Preikestolen Gamers

Sveinmain hadde invitert til spilling i sin kjeller denne gangen da Grotten var vinterstengt pga strøm og kulde. Peter og Kjell Henrik tok turen og sistnevnte fikk beskjed om å ta med spill, og spill hadde han, nyheter for oss andre denne gangen og et nytt 2022 spill.

Først ute var Ethnos, fra 2017 og et BGG topp 250 spill. Vi trakk ut 6 klaner av 12 som skulle fylle brettet, og dermed så har dette spillet stor variasjon da hver klan har sine fordeler. Ikke ulikt Ticket to ride(TTR) var reglene rimelig enkle. Trekk ett kort eller legg ned et band of Brothers(BOB). 6 områder på brettet skulle besettes, og de gav fra 0 til 10 poeng alt etter hva brikken på området sier.

Med 3 spillere så skulle vi spille kun 2 runder. En får poeng på brettet og også for lengden på sitt BOB(heller ikke ulikt TTR. Eneste forskjell var at her var det ikke rutebygging. Men enkle regler til tross, litt kniving ble det uansett. Når en la ned en BOB så måtte en enten ha like klan eller like farger for å få legge ned. Etterhvert som spillet gikk måtte en bygge høyrer på brettet og sine BOB måtte da bestå av flere kort.

Peter tok en klar ledelse etter første runde, men slet med høyden og inflytelsen på brettet.i runde 2. Sveinmain hadde satset lavt i første runde, men kom i siget og seg forbi samtlige i på slutten. 1. Sveinmain, 2. Peter, 3. Kjell Henrik.

Ethnos var godt likt av samtlige og fikk 8/10 på skalaen. Relativt kjapt og kjekt.

Så til en av årets nykommere – Verdant. Her skal vi dyrke planter og få rom som gir de riktig lys. Rom og lys skal legges i et bestemt mønster, og har du rom og planter som er samme sort, og gjerne et møbel i rommet samtidig får du godt med poeng. Kjell Henrik og Peter klarte dette godt, mens Sveinmain fikk aldri opp rom som passet til plantene sine. Spillet var krydret med gjødsel, tomler opp, spader og river. Men det var mye logistikk. Nye kort opp, nye tomler på brikker og nye brikker opp av sekken. Men vi klarte å holde kontrollen og når alt var ferdigspilt så hadde ingen kontroll på hvem som hadde vunnet. Utregningsarket var langt, men etter hard regning av Kjell Henrik, så var det Peter som vant med 85 poeng, foran Kjell Henrik 79 og Sveinmain med 75.

Verdant er nok like kjekt for blomsterelskere som Wingspan er for fugleelskere. Mye detaljer og ekte planter, flott bladfigurer var ikke nok til å overbevise alle. Hakke svakere enn Ethnos til 7,7 i snitt av 10 viser likevel at spillet har kvalitet og fungerer godt.

Klokka begynte å sige på, men Sveinmain tok frem en kjapp dessert – Drop it. Spillet som skaper tidvis like god stemning som Camel Up. Like uforutsigbart når en dropper brikker ned plastrenna. Ikke lov å ha like farger mot hverandre og like former, da blir det null poeng. Og det ble det, til stor latter rundt bordet. Sveinmain ble den beste dropperen denne gangen. Mens Kjell Henrik to 2, og Peter 3. plassen.

Drop it, meget kort spilletid og 7,7 på skalaen den også. Men mye latterfaktor, og kjapt og både sette opp og ta ned. Må prøves!!!

En kjekk mandag var igjen over. Alltid kjekt med nye spill på bordet, familievennlige denne gangen, selv i PG med stor konkurranse. Gleder meg til neste samling.

Det gikk vamt denne mandagen i PG, da Takras arena måtte skalke lukene rett før spillstart. Men Graham åpnet biblioteket sitt og dermed var kvelden reddet. Sveinmain og Peter tok turen og blant en bunke spill falt valget denne gangen på Yellow & Yangtze – Reiner Knizias oppdaterte verson av Eufrat og Tigris. Men hadde spillet blitt bedre? Det måtte vi finne ut.

Til å begynne med gikk alt fredelig for seg. Alle bygde hver sin by og alle var glade. Brettet ble trangere, men ikke så trangt at vi måtte plage hverandre. Men hvorfor ikke bare starte en konflikt? Du hadde her også små og store konflikter.

Vi hadde hver ledere i 5 forskjellige farger som kunne hente brikker fra de fargene lederne representerte og få poeng for disse. I tillegg hadde du «monumenter» som gav en ekstra poeng i den fargen monumentet var i til den som kontrollerte det. Og som alltid med Knizia – den fargen du har minst i er den poengsummen du ender opp med.

Det ble både små og store konflikter og mye ledere som føyk ut og inn av brettet. I tillegg ble kongedømmer slått sammen og kriger ble utkjempet, som igjen gjorde at ledere måtte forlate brettet. Ikke lenge etterpå var de igjen tilstede og klare til nye kamper. Nytt var også at en kunne fjerne brikker for å splitte opp kongedømmer, noe som krydret spillet.

Etter en drøy time var trekkeposen tom og vi skulle avsløre poengene vi hadde bak forhenget vårt. Graham fikk 9 poeng i sin dårligste farge, Sveinmain 8 og Peter 6. Dermed tok Graham en fortjent seier.

Yellow and Yangtze var et meget godt spill som fikk to 8ere og en 9er av de som spilte det. De to 8erne savnet en handout, som sikkert kan lastes ned fra BGG. Men alt i alt et utmerket spill som Sveinmain setter på Wantedlista si.

Etterpå kunne Graham lokke med et kaotisk Pick up and deliver spill. Sveinmain elsker slike og var meget klar for å ta turen «On the Underground», og Peter ble med. Vi måtte velge mellom Berlin og London og da ble det London, der vi var litt kjent.
Kartet stemte overraskende bra, og vi skulle styre 3 t-baneselskaper hver som skulle bygge ruter og frakte verdens mest late passasjer rundt til severdigheter i byen.

Han var så lat at han satt heller på T-banen over halve byen for å gå ett stopp, enn å gå 2 stopp til severdigheten rett på siden av der han var. Brukte han dine bane fikk du poeng. Du fikk også poeng om du klarte å sirkle inn t-banestopp med ruten din. Peter gikk for det og holdt på å sikre seg 9 poeng som var ganske mye da Sveinmain og Graham samarbeidet med å fylle t-bane nettet såpass at han ikke klarte det. Det gikk med et nødskrik, men kostet litt. Vi fulgte hverandre tett, men Graham fikk mange poeng på severdighetene som måtte ta hans baner vest i byen hvor hverken Peter eller Sveinmain var. Likevel øynet Sveinmain muligheten på slutten til å dele seieren med Graham. Han trengte 7 poeng i siste runde, og med litt kløkt, klarte han det med nød og neppe, og var kjempehappy. Men Sveinmain glemte at passasjeren måtte innom Grahams t-banestrekk for at han skulle få disse 7 poengene og dermed vant Graham med et knepent poeng til stor latter rundt bordet.

On the underground var et fantastisk spill – mye bedre enn f.eks. Bus. God stemning og meget kjekk mekanikk. Gleder meg til neste gang det kommer på bordet. To 8ere og 9er fra Sveinmain, gjør dette til et «must buy».

En meget kjekk kveld var over. Avsluttet med å titte på Grahams rikholdige bibliotek. Heldigvis for Sveinmain var spillene litt mindre fantasypreget enn bøkene der inne, og vi kunne avslutte kl. 23 denne gangen – noe som hjeper på formen utover uka. Bare å glede seg til neste mandag!

Ikke fordi spillerne var gamle, eller at vi spilte en gammel starter – Battle sheep. Men likevel 4 spillere denne mandagen i PG, og godt med KW holdt Grotten på en god temperatur. Sveinmain, Kjell Henrik, Graham og Peter hadde tatt turen. Samme forrett som sist, nå med 4 spillere. Kan si mye om å begynne med et lite fillespill, men det setter faktisk stemningen for resten av kvelden.

Battle sheep er passe kort, passe dumt og passe brutalt for en slik setting. Mye latter og sukk og stønn. Kan det bli bedre? Alle var livredde for å få sauene sine sperret inne på enga, og Kjell Henrik var den som hadde mest kontroll på saueflokken med å få alle sine ut. 1. Kjell Henrik 16, 2. Peter 15, 3. Graham 15, 4. Sveinmain 15, men sisteplass.

Så til hovedretten – Antikken eller rett og slett Antiquity. Spillet som strekker seg over 600 år eller noe sånt, og foregår både på egne brett og på hovedbrettet. Graham forklarte igjen reglene utmerket, og svarte på mange spørsmål før underveis og også etterpå. Her skal vi alle utvikle vårt tetrislignende brett, og en bør fylle opp med bare bygninger en trenger. En skal så hente ut arbeidere for å betjene disse og også til å utvikle ens rike på brettet. En må høste skog, fiske, og dyrke jorda for å få mat og luksusvarer som en igjen kan bytte inn i nye bygninger, arbeidere eller skaffe seg en ny by på brettet. Så sagt så enkelt. Men underveis i spillet kommer det forurensning og død, med graver som tar plass på brettet ditt. Kombinerer du dette med sinnsykt vanskelige «goals» eller seieirskriterier som det kalles på norsk, så har du spillet i et nøtteskall.

Hadde nok vært lurt med litt erfaring før spilling, for det var noen bygninger som var bedre å ha enn andre på sitt personlige brett. Sveinmain savnet et marked, og fikk dermed ikke vekslet varer i det hele tatt, Kjell Henrik savnet lager og oppdaget dette for sent når det personlige brettet hans var fullt. Du kunne få nytt brett, men da måtte du bygge ny by som krevde enda flere varer. Peter bygde ny by først, og Sveinmain var like bak, og fikk seg nytt tetrisbrett og fylle.

Kjell Henrik drømte om det, men kom i limbo, mens Graham hadde som mål å bygge inn en spiller(satset på Peter) og klarte det nesten, helt til Peter bygde ut riket sitt når han oppdaget dette. Da hadde det gått 3 timer effetiv spilletid og selv om Graham var nær, klarte han det ikke. Sveinmain var kun halvveis, og Kjell Henrik enda kortere, mens Peter trodde han luktet seier en gang etter midnatt – kanskje. Så vanskelig var seierskriteriene. Når i tillegg verden ble mer og mer forurenset og kartet trangere og trangere og vanskeligere og vanskeligere å hente ut ressurser på, så fant vi det best å avslutte mens leken var god og klokken fortsatt ikke midnatt. Graham ble utnevnt til kveldens vinner – ja han hadde både marked og lager på startbrettet sitt, mens her var det ingen poeng for 2. plass.

Moroa var selvsagt aftermatchen. Digger det når en sitter igjen og diskuterer spillet etterpå med pro og cons og ikke minst hva en skal gjøre neste gang. De fleste av oss ville spille en gang til, mens Sveinmain var litt skeptisk. Men alt i alt fikk Antiquity en god score:-)

Ingen dessert denne gangen heller. Nå blir det høstferie, og hvem vet, plutselig er det spilling i eller annen arena somewhere på Jørpeland. Time Will Show!