Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Endelig nytt år og nye muligheter for at Preikestolen Gamers kan game litt pappbrikker igjen. Grahams Gathering var åpent for i kveld og Kjell Henrik, Peter og Takras meldte seg til tjeneste.
På bordet stod det flere hovedretter klar til servering, og valget landet på den aller største esken: Suburbia, collectors edition. Denne får kanskje plass i en Kallax for seg selv.
Suburbia er faktisk 10 år gammelt nå og vi har spilt det tidligere, men ikke denne utgaven. Forskjellen er for det første grafisk, med penere tegninger på brikkene og små figurer som viser hvor mange flyplasser, restauranter og annet, som er i spill for bedre oversikt. Og en vanvittig mengde av brett i forskjellige farger, som gjør kun det: farger.
Målet er å bygge ut den mest tiltrekkende forstaden og det gjør man ved å legge brikker inntil andre brikker, som gir mening. Eksempelvis er det ikke populært å ha flyplass nær der folk bor, ei heller fabrikker. Kjell Henrik gikk på en bommert helt fra starten her, og ga søppelfyllingen en sentral posisjon med vann rundt seg, synlig fra alle kanter. Ingen ville bo der. Og ingen ville betale for å legge søpla der heller.
I mellomtiden holdt Graham og Takras på med en flyplasskamp, hvor sistnevnte var heldigere med timingen. Når det kom en ny flyplass på menyen, hadde ofte Graham ikke råd til den, så Takras kunne kjøpe etterpå. Og flyplasser lønte seg meget, meget godt denne omgangen.
Alle glemte at det fantes generiske brikker ved siden av menyen, og det hadde noen endret en hel del, for det var ofte ikke av interesse å velge en brikke fra menyen, og da tok man heller en øy.
Vi har ofte et kjennetegn på et bra spill, når Peter må stå for å spille. Det er ikke alltid det strekker til, og alle sammen må reise seg i honnør.
Suburbia er et kjekt lite (nei, ganske stor eske, faktisk) spill og smakte godt, og det er stadig rom for å tilpasse krydder på toppen. Samlerutgaven kom med en fantastisk liten sak som gjorde det lett å oppdatere prisene på brikkene, da de bare skled rundt. Før måtte man flytte på brikker hele tiden.
Til dessert ble det NMBR 9, hvor man skal legge brikker med de særeste formene oppå hverandre, og det er absolutt ikke lov å snu en brikke på hodet. Frustrasjon er halve poenget med dette spillet, for du får aldri til det du har lyst til. Heldigvis gjelder dette for alle andre rundt bordet også.
De 5 eller 6 første trekkene gjorde Graham, Takras og Peter fullstendig likt, mens Kjell Henning gikk sin egen vei tidlig. Allerede da var det gjerne avgjort hvem som kom til å vinne.
Godt å komme i gang på nyåret med flotte spill! Satser på ny matrett neste mandag.