Stående ovasjon til et siderisk sammenløp

Grahams tar ansvar og Gather troppene til sitt lune hjem i Grahams Gathering. Hele fem spillere melder seg opp denne gang med tidligere start enn vanlig. Sveinmain, Takras og Kjell Henrik var parat og klare.

Denne natten hadde ikke Takras klart å sove, og lå og grublet i senga. En idé plantet seg inn i hodet, og en ny brettspillidé fikk spire. Frisbeegolf the board game! Reglene ble skrevet ned i full hast og situasjoner ble tenkt på i full fart. Ingen matematikk ble skadet under denne prosessen. Man kan ikke skade noe som ikke blir brukt.

Sveinmain ble bedt om å ta med seg Powerboats for brettets skyld, med flott rutenett og allerede en del «trær» på brettet.

Konseptet er enkelt; du velger en disk, og en disk består av et sett med terninger. Trill dem, flytt disken. Hvis du har mer enn én terning igjen, så er disken fortsatt i lufta. Fjern en av de brukte terningene, trill på ny, og fly videre. Men da må disken begynne å svinge. For å treffe kurva må disken lande der. Går du gjennom trær, er det mulighet for å krasje, og da vil disken gå i en eller annen retning.

Sveinmain har forvillet seg nær Out of Bounds, mens resten legger opp til putt.

Det ble oppdaget flere ting som må endres på, men selve grunnprinsippet virker lovende, og aldeles ikke dumt førsteutkast. Noe å byggere videre på. Sveinmain er best på frisbeegolfbanen, men verst på brettspillvarianten. Så da er det helt klart noe som må fikses på.

Det ble par på Graham og Kjell Henrik, +1 på Takras og triple bogey på Sveinmain.

Peter var snart på vei, så vi dro i gang en annen filler: Reef. Et spill hvor Graham rett og slett begynte å forklare hva handlinger vi kunne ta, uten å engang nevne temaet. Vi skal tydeligvis lage flotte korallrev og få poeng ut fra formasjonene. Men spillet er såpass abstrakt at temaet ikke betyr noe. Lag formasjoner av farger, få mest poeng.

Jeg kan spille kort og legge ut to grønne eller to gule brikker, samt få poeng for nedre del av kortet.

Litt som i Ticket to Ride, kan man gjøre én ting på turen sin: trekk kort eller spill kort. Brikkene var veldig flotte og har farger som minner om Lego. De kan stables oppå hverandre i forsøk på å lage de riktige formasjonene. Når en av fargene er tomme, er det over.

Det var ikke veldig spennende å se hva de andre trakk fra menyen, men Sveinmain var aldeles ikke fornøyd med at Kjell Henrik «bestandig» tok akkurat det kortet han skulle ha.

Spillet Reef var kjapt nok, hadde lav kompleksitet og veldig tydelige farger. Det eneste som kunne være litt utydelig var hvor mange ganger man kunne få poeng for enkelte kort, men med et par runder rundt bordeet så begynte den regelen å sitte også.

1. Graham 76, 2. Takras 64, 3. Kjell Henrik 58, 4. Sveinmain 57

Alle sitter godt plantet i stolene sine. Det kommer til å forandre seg!

I spillet Sidereal Confluence representerer spillerne ulike alien-rasers samfunn som prøver å samarbeide og inngå byttehandler for å øke sin økonomiske, diplomatiske, militære og kulturelle makt. Spillerne samhandler med hverandre gjennom å handle og utveksle ressurser og teknologier, samt å delta i konflikter og politiske forhandlinger. Målet er å skaffe seg så mange poeng som mulig gjennom å fullføre oppgaver og å realisere prosjekter. Spillet krever en del planlegging og en mengde kommunikasjon med andre spillere, samt evnen til å tilpasse seg endringer i spillets dynamikk.

Så gjør vi så når vi står rundt et bord.

For et forenklet eksempel kan vi ta Catan, hvor handel er nødvendig for å få det til bra, men når en spiller nærmer seg å vinne, stopper handelen opp. Hvis handelen stopper opp i Sidereal Confluence, stopper alt sammen. De fleste rasene trenger ting de ikke har, og produserer ting de ikke har bruk for. De andre spillerne har gjerne det du trenger og vil ha det du lager. Men hvis du ikke har noe å bytte med, så blir det full stopp for enkelte.

Hver spiller har i tillegg svært forskjellig utgangspunkt og forskjellige krefter for å gjøre ting. Graham kan ikke kolonisere, Takras kunne kolonisere ofte, Kjell Henrik kunne kolonisere uendelig, men ikke ofte, og så videre.

For å få til ting, må man forhandle med de andre spillerne. Og det byttes mellom små kuber, store kuber, sylinder-brikker, skip, poeng og planeter. Hva er alt sammen verd? Spillet er såpass smart at det kommer med et skjema som viser omtrentlig hvor mye ting er verd. Tre små kuber er omtrentlig verd det samme som to store, f.eks.

Etter seks runder er spillet ferdig, og man teller til slutt poeng. Man får i tillegg poeng for ressurser til overs, men de er bare verd halvparten nå enn under spillets gang, når de faktisk kan brukes til noe.

1. Peter 41, 2. Sveinmain 36, 3. Graham 33, 4. Kjell Henrik 32, 5. Takras 30

Dette spillet har en av de aller kjedeligste eskene og i tillegg et navn som ikke høres veldig spennende ut. Alle ble overrasket over hvor mye gøyere spillet var enn esken skulle tilsi. Og nei, det er ikke den esken som er i ratingen her på siden, men bare en blå eske med noen stjernetegn på.

Det var faktisk tid til en dessert, av alle ting. Pictures ble spillet, og alle kunne sette seg ned igjen. I Pictures finnes det et rutenett av bilder. Du får et hemmelig koordinat som indikerer «ditt» bilde. Ved hjelp av noen verktøy, skal du arrangere disse slik at de andre spillerne klarer å gjette hvilket av de 16 bildene som er «ditt». Samtidig skal alle andre gjøre det samme med sitt hemmelige koordinat og verktøy. Alle gjør samtidig, men det er ingen hastverk om å være først eller noe.

Verktøyene er det som gjør spillet interessant. Du har kanskje to skolisser. En kort og en lang. Begge sorte. Det er alt du har, og en brikke som viser hvilken retning som er «ned». Du skal lage en form som får de andre til å gjette riktig kort.

Et annet verktøy er fire pinner og noen glattpolerte steiner. Ja, faktisk steiner. Eller noen byggeklosser, alle med forskjellig form. Hva med noen kuber i forskjellige farger, som må ligger i et 3×3 rutenett?

Man må bli kreativ. Spillet er kjapt, enkelt og passer for hele familien, men kanskje ikke på en spillekveld hvor vi allerede er ganske trette av å forhandle med hverandre fra Sidereal Confluence?

1. Graham 32, 2. Sveinmain 30, 3. Peter 27, 4. Kjell Henrik 26, 5. Takras 23

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: