Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Vi er veldig glad i engine builders. Nei, vi bygger ikke motorer som brukes i kjøretøy i bokstavelig forstand, men konseptet bak det, er at vi begynner med lite, og etter hvert som vi får ting, begynner maskineriet å hjelpe oss, og gir oss mer og mer å gjøre for hver tur.
Og det er jo stas, å føle at du gjør fremskritt og får tilganger til nye og flere muligheter enn du hadde før. Og til slutt finner vi ut hvem som bygde den beste motoren denne gangen.
City of Gears er et slikt spill. Du begynner uten noe som helst, omtrent. Kun tre terninger til rådighet, og med det du triller, skal du prøve å få tilgang til forbedringer og nye områder på brettet.
Målet er poeng, tror det eller ei. Hvordan får vi poeng? Gjennom områdekontroll til slutten av spillet, og gjennom forskjellige aktiveringer av områdene underveis.
Vi har roboter som vi sender rundt i byen, og kobler sammen områder ved hjelp av tannhjul. Det kan gi ytterligere bonuser ved aktivering.
Etter hvert som spillet gikk, økte også mulighetene. Mange unike egenskaper fikk vi alle, og flere områder å aktivere. Men reglene hadde en, kanskje litt merkelig, men også forståelig, rutine rundt terningene.
Når du triller terningene, kan du av og til velge mellom to ikoner på terningene og ellers bare få en ressurs. Reglene sier tydelig at du ikke skal ta ressursene og legge bort terningene, for det kan være du får lov å trille om terninger, og da blir det vanskelig å holde styr på hva du har brukt og ikke.
Greit nok.
Men så, i aktiveringsfasen, kan du få ressurser som bonus av aktiveringene, men du kan ikke bruke disse til andre aktiveringer i samme fase, så du må legge dem «til side». Og så har du terninger foran deg.
Noen utviklinger gir deg dobbelt, noen lar deg brukke begge ikoner på en terning, og mer. Siden du ikke «har lov» å bare ta ressursene, må du holde styr på alt dette i hodet, og passe på du ikke blander det du startet med, det du trillet, og det du får i bonus.
Vi får i gang litt mer ressurser fra tur til tur, men regelen om å ikke bare kunne ta ressurser og legge foran deg, og så bruke det, medførte mye ekstratid. Man må tenke seg dobbelt om, gjerne trippelt, for å være sikker på at terningene, nei, var det ressurser? Eller fikk jeg bonus? Har jeg brukt denne terningen? Doblet jeg en verdi? Nei, vent, vi er ennå i aktiveringsfase, jeg kan ikke det. Eller kan jeg?
Spillet i seg selv var kjekt nok, og med en spilletid på 60 minutt kunne det vært en fornøyelig opplevelse. Og i starten gikk det ganske radig, for vi hadde ikke altfor mye å kunne gjøre. Men etter hvert så satt man og ventet og ventet og ventet på turen sin. Ikke nødvendigvis analyse-paralyse, men bare for å få oversikt.
Peter fikk smertelig erfare som fersking til spillet, at hvis du ikke vet hva du gjør, er det lite innhentingsmuligheter å finne underveis.
Kvelden var plutselig mye senere enn vi hadde forventet, så da sluttet vi av med et relativt kort spill; Cascadia. Ta en brikke og et dyr og legg dem begge i området ditt. Området består av forskjellige terreng og dyr som brikken tillater, og du bestemmer ganske fritt hvordan du vil legge ting.
For å vinne spillet, derimot, trenger du å oppfylle ønskene til dyrene, som varierer fra spill til spill. Fuglene ønsker å ha avstand til hverandre, men å kunne ha oversikt over forskjellige dyr/bytte mellom dem.
Revene ønsker bare å ikke være alene, og jo mer mangfold jo bedre. Bjørnene liker seg i grupper, men ikke større enn tre, mens laksen ønsker å svømme i strømmer og hjortene vil holde seg i formasjon.
Takras glemte å lese den lille biten med laksen som sa at de måtte være minst tre på rad for å gi poeng.
Et flott lite spill med fine farger og komponenter.