Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Riddick og dusørjegeren ombord nemesis
Aiai, romskipet hvis navn også er Nemesis er på vei til jorda, og nok en gang så skjer det noe merkelig på den lange turen hjem, ombord på Nemesis. Kanskje på tide å slutte å døpe skipene med dette navnet?
Noen av kapslene (og deres beboere) er ødelagt, men tre sjeler våkner opp til et forferdelig syn på bakken: et lik, drept på en grusom måte. En dusørjeger ved navn Takras, piloten Sveindame (les på engelsk så ligner det på Sveinmain) og fangen Afro, er i live og har våknet opp til hendelsen. Hva har skjedd?
Piloten Sveinmain setter kurs mot cocpiten for å sjekke at alt er i orden. Høres ut som en god plan å sende ut den mest kvalifiserte til akkurat den jobben. Takras tar en annen vei, og fangen hans Afro, følger etter. De krangler så mye om håndjernene og følger ikke med på hva som skjer rundt dem. Og plutselig…
Dusørjeger Takras har oppdrag om å levere Afro levende til myndighetene, og setter seg selv i fare mot fronten for å drepe den grusomme skapningen og samtidig beskytte fangen sin. Pang! pang! og skapningen faller død på bakken.
Sveinmain har kommet frem til cockpiten, men mens han plotter inn data, sniker det seg en skapning mot ham. Joda, han spiller ei dame, men det er han som er dukkemesteren, så da blir det «han». Han tråkker på den med metallskoen sin og jobber videre.
Hvor er vi på vei? Sveinmain deler ikke kunnskapen sin, forlater cocpiten og stenger døren bak seg! Veldig mistenkelig.
Skapningen er død. I rommet sjekker både Afro og Takras at alle motorene fungerer som de skal. 2 av 3 er gode, og det er godt nok for å komme hjem.
Takras har skjønt at vi trenger all hjelp vi kan få, og gir håndjern-nøklene til Afro, som slipper seg fri. Derfra går de hver sin vei for å være så effektive som mulig.
Men Afro drar til de fungerende motorene og begynner å tukle med dem. «Motorene er i orden» sier han etterpå. Sveinmain og Takras vet at dette ikke kan være tilfellet. Vi har en forræder blant oss.
Sveinmain er nysgjerrig på skapningene, men husker ikke hvor laboratoriet er, og drar på leting.
Piloten er ikke like dyktig på drap som dusørjegeren er, og sliter med dette monsteret. Han ender opp med å løpe fra beistet, men får seg et kraftig hugg i beinet som straff.
Afro har sabotert den ene motoren, og prøver å snike seg gjennom ventilasjonen for å ta en snarvei.
Fangen Afro har lagd mye bråk og trøbbel rundt seg, og hvis det er noe som liker trøbbel, så er det tydeligvis skapningene vi møter på. Afro møter på skapning etter skapning, og bruker sin mekaniske arm på å komme seg unna uskadd, flere ganger.
Med en larve i magen, er det enklere å lukte fangens nærvær, og flere inntrengere er på jakt etter ham.
Takras innser at han trenger ekstra hjelp for å bekjempe monstrene, og sender bikkja Laika på leting etter kirurgirommet. Når bikkja går inn, stenger døren bak henne, og separerer dem begge.
Nå er det ingen nåde for monstrene. Takras er her! Allerede 4 monstre tatt hånd om, uten problem. Piloten Sveinmain er ved motorene for å fikse det Afro hadde «fikset», men møter straks på en ny skapning.
Mens Takras og Sveinmain skyter seg bane til fri sikt, har Afro sneket seg til generator-rommet og igangsatt overladingen, som vil resultere at skipet kommer til å eksplodere.
Takras skynder seg bort for å forhindre at det går for langt, men Afro står der og venter på ham. Det blir kamp om kontrollene, og rett før det blir for sent, klarer Takras å stoppe prosessen.
Men Afro har full kontroll, setter i gang prosessen igjen og knuser kontrollpanelet med et metallrør, og gjør det ekstra vanskelig å fikse igjen.
I tillegg er det brann overalt og mye av skipet er skadet. Mens Afro og Takras slåss, prøver Sveinmain å legge seg inn til hypersøvn før det blir for sent for ham, med sine alvorlige skader og nær-døden tilstand.
Akkurat da sprekker det lekkasje i et rør, som setter blust på flammene som allerede er i skipet, og får hele Nemesis til å eksplodere.
Ingen vinnere av Nemesis i kveld heller. Sveinmain visste at dette ikke var et spill for ham, men var veldig villig til å prøve ut nye spill. Han prøvde hardt å leve seg inn i spillet og gjøre det ytterste for å prøve å vinne, men all motstanden var vanskelig å svelge.
Som vanlig ble det en spennende historie ut av det hele, og alle var veldig nær ved å vinne. Men at Afro hadde akkurat motsatt oppdrag av Sveinmain og Takras var ikke gunstig, og all tiden ble brukt på drakampen i stedet for å holde styr på flammene.
Det var uansett en veldig kjekk kveld med kjelle PG-ere, som vanlig. Og Nemesis – vi møtes nok igjen.
Preikestolen Gamers 