Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Krydderet må flyte. Plott som lever i plott som lever i plott. Sulten på ekstra smak i maten er Sveinmain, Afro og Peter. Dune: Imperium var det store nye spillet som fikk mye blest, ikke bare med filmen (som ennå ikke har kommet), men også fordi mange anmeldere roser det opp.
Med skepsis til sci-fi tematikken hopper Sveinmain nølende etter, med et lite håp om at det kom en femte spiller, så vi måtte spille noe annet. Den gang ei. Paulmain Atreides satt seg ned til den ferdig dekkede hovedretten.
Peter og Afro var dog mer optimistiske men kjenner også til kildematerialet. Reglene ble forklart og vi var klare til å begynne, med viten om at flere regler kunne dukke opp underveis, bare vi kom i gang.
Det ble fort tydelig hvem som hadde kontroll her. Sveinmain fikk 2 poeng mens resten hadde 0. Han var også eneste med den 3. arbeideren, og det i runde 2! Penger er fint å ha. Worker placement? Skaff deg flere arbeidere.
Peter var tidlig å ofre soldater i kamp, men Sveinmain ville vinne kampene enda mer og ofret således enda mer.
Kwisatz Haderach-kortet som gir en gratis arbeidsplassering kom frem og Takras siklet over det. Han kunne kjøpe det, men var ikke villig til å ofre en arbeiderhandling. Dermed kjøpte Peter det sporenstreks etterpå til Takras’ overraskelse.
Sveinmain og Afro hadde best kontroll over poengene og lå på 5 og 6 poeng, mens Peter og Takras slet med å komme forbi 1-tallet. En viktig kamp var tilstede, og det var hele to poeng å tjene, hvor verken Afro eller Sveinmain hadde noen tilstedeværelse.
Takras sendte inn hele 7 tropper og tenkte seieren var god, men Peter med sine 3 tropper, kom langt forbi ved hjelp av Reveal-fasen og en drøss med sverd på sine Joker Nord-kort, som Sveinmain kaller dem. Peter var startspiller, og slo til med enda et kort som tok ham 1 kampstyrke foran Takras. Takras på sin side spilte et kort som ga ham 2 kampstyrker og tok dermed seieren denne kampen. Spennende utvikling for Afro og Sveinmain som kunne godte seg over ressursbruken de ikke var med i.
En senere kamp var alle med i ringen, og Sveinmain var på 8 poeng. Kampen ville gi et seierspoeng og hvis det ble Sveinmain, var seierherren klar. 8 på Afro og Peter, 6 på Sveinmain og Takras. Og Sveinmain sikret seg et seierspoeng ved hjelp av innflytelse og kom til 9. Nå var det svært nært en avslutning. Men Joker Nord-Takras byttet ut en av Sveinmains soldater med hans egne, og sendte Sveinmain til bare 4 og Takras til 8.
Skuffelsen var enorm for Sveinmain, med stor jubel fra resten. Deretter dro Takras en Joker-Nord-manøver og trakk seg fra kampen med sine krigere. Sveinmain ga ikke opp, men klarte ikke seire over Afros hemmelige Joker Nord-kort.
Det ble en spennende avslutning mellom Afro og Sveinmain, da Afro kjøpte seg poeng her og der på mange måter. Takras og Peter slåss om sisteplassen, men en Highliner-handling fra Takras sikret ham en tredjeplass.
Dune overrasket positivt for Sveinmain og var en kjekk opplevelse denne kvelden.
Så nær seiersstreken og uten seier, takket Afro for seg. Resten av oss var klar for litt multiplikasjon. Kaniner, selvsagt. Fordi kaniner… du skjønner tegninga.
I Bunny Kingdoms setter vi ut kaniner i områder bestemt av kort vi velger et par stykk fra, og sender resten av kortene videre til neste spiller. Til slutt vil du ha et sammenhengende området bestående av byer med tårn og produksjon av tømmer/fisk/sopp/diamant/gulrøtter/malm og kanskje et par ting til.
Over fire runder teller vi tårn og teller antall forskjellige produksjoner vi gjør i et sammenhengende område av vår egen farge, og multipliserer disse to med hverandre. Vipps, så har du poeng.
Etter første runde var et helt enormt med poeng! Sveinmain hadde 4 og peter hadde 5. Det tok seg skikkelig opp i runde to, med hhv 15 og 13 poeng. Ikke mye å skryte av, når vi ser at poengskalaen har plass til 200+ poeng.
Brettet er veldig fargerikt og kaninene tar helt overånd. Det tar litt tid å telle, for å se sammenheng mellom områdene, tårn som forbinder noen, og lava som skiller andre. Det vanskeligste var å holde styr på antall forskjellige ressurser man hadde samlet for poeng.
Tre, tre, tre, fisk, gulrot, gulrot, fisk, tre, fisk, nei ikke fisk den hang ikke sammen, gulrot, diamant, tre, her borte er det en malm, skal være, fisk, gulrot. Hvor mange forskjellige var det?
Peter sa det best om spillet. Man har en illusjon av kontroll her. I virkeligheten har du mange kort å velge blant, men må låse deg til to av dem. Og så får du nye kort du ikke aner hva er, i starten, og må låse deg. Og så videre.
Men spillet var kjekt og relativt raskt å spille. Et større brett hadde Takras anskaffet, og det er tydelig det var behov for det. Mye mer oversiktlig nå.
1. Sveinmain 180, 2. Takras 128, 3. Peter 106.
5 og 6 på ❤ i bildet til høyre er spillopplevelsen. Ikke fantastisk, men helt greit.
Tilbaketråkk: Tiny ruins of Arnak – Preikestolen Gamers
Tilbaketråkk: Krydder og stående kjemper i småbyer – Preikestolen Gamers