Krydder og stående kjemper i småbyer

Fem kjemper meldte seg denne kvelden. Root ble brukt som lokkemat og dermed falt en av lasset. Men, det var visst på grunn av eksterne faktorer og ingen ting med Root å gjøre. Så da sparer vi det til en annen gang. Med fire kjemper falt valget på Dune: Imperium i stedet.

Dune i solnedgang

Knut tok rollen som Paul Atreides, og siden Sveinmain vant så fint forrige gang, måtte vel bare Knut vinne. Men dette var hans jomfrutur, mens resten har pløyet over dette spillet tidligere. Afro ble den onde Baron Harkonnen mens Peter og Takras spilte de to gjenverende (og ukjent for oss) husene.

Peter fikk veldig tidlig mye innflytelse og kjøpte seg Lady Jessica-kortet. Det dukker opp tre-fire ganger på rad på hånden hans og han hadde mye å rutte med, både på brett og i kjøps-fasen.

Takras var tidligst ute med en ekstra arbeider, men hadde ofret mye for å få det til, og fikk dermed motoren veldig sent i gang. Knut slet også med motoren, mens Afro var irritert på konstant dårlig hånd. Det til tross, var det Afro og Peter som viste klar ledelse. Det var en kamp om førsteplass og ellers en kamp om tredjeplass.

King-making-trekket til Takras

Peters velsmurte maskin og veldig tidlig dyre kort hadde store fordeler. Han fikk poeng for tidlig innflytelse på alle fire husene, bonus for å komme høyt opp og stadig ressurser å bruke. I konflikten var eneste stedet vi hadde å stoppe ham på, med de begrensede armeene vi hadde.

Det første 3-er konfliktkortet dukket opp, og samme runde klarte Peter å klatre til 10 poeng. Afro hadde en plan. En plan innad en plan. Det skulle Takras sette en stopper for!

Da Takras spilte Reverend Mother Mohiam-kortet var det stønning over hele linja. Vel, Peter hadde et hurra-rop da han innså at Afro ble så fortvilet. Afro hadde en sjanse til å forlenge spillet og ta seieren, men Takras hadde ingen sjanse, og godtet seg med handlingen sin.

Endelig kom 3-er konfliktkortene i spill og Knut og Takras hadde mest styrker. Knut trakk det lengste strået og sikret seg en 3. plass, mens Peter kunne kose seg med seieren. Og bildet taler mer enn noe annet; dette var en runde som ga stor glede. Og takk til Lady Jessica som hjalp ham veldig godt på veien.

1. Peter 10, 2. Afro 8, 3. Knut 8, 4. Takras 6

Dune var enda bedre når alle kunne det og kjene til triks og underliggende hemmeligheter. Knut slet naturligvis mot veteranene, og undertegnedes unnskyldning var at han prøvde på en Bene Gesserit-kombo med kortene, som aldri slo til til riktig tid. Alltid godt med unnskyldning. Men selv om man ligger bak i Dune, føler man alltid at man gjør noe fornuftig på turen sin.

Tidligere spilte vi Tiny Towns, et spill der man samler inn kuber, leverer dem inn, og setter bygninger på brettet. Denne gangen spiller vi Little Town, et spill er man samler inn kuber, leverer dem inn, og setter bygninger på… brettet. Mistenkelig likt!

Likheten stopper der, dog. Tross likhet i navn og overordnet handlingsmønster, er det vesentlige forskjeller på spillene. Blant annet er esken 1/4 av størrelsen til Tiny Towns.

I Little Town har man arbeidere og bygninger. Arbeiderne setter du enten ut for å høste ressurser, eller for å bygge noe. Med tre spillere hadde vi fire arbeidere hver og seks hus vi kunne bygge. Vi må sette ut en arbeider hver tur, enten for innhøsting eller bygge et hus.

Et hus kan være så mangt, og er forskjellig fra spill til spill. Det kan være et jorde, en kirke, en skole, en gruve og mye mer. Alle bygningene har en funksjon (unntatt statuen) som gagner den som høster fra den. Hvis du høster fra en motspillers bygning, kan du det, men da må du betale penger.

Etter alle har satt ut sine arbeidere er runden ferdig, og alle må mate sine arbeidere. Så i dette tilfellet må alle betale fire mat, enten fisk eller hvete. Ressursene er forøvrig fisk, hvete, stein, tømmer og til slutt penger, som brukes som betaling av bygningers funksjon og til motspillere.

I tillegg har spillerne fått delt ut kort med hemmelige måter å sanke inn bonuspoeng på. Takras var heldig og hadde to kort som begge handlet om å bygge mange hus, og det viste seg å ha eierskap til mange hus var nyttig. Da Takras hadde ute fem hus, hadde Afro og Peter ute kun to hus hver.

Når Peter reiser seg – da vet du det er alvor!

1. Takras 50, 2. Peter 43, 3. Afro 36

Little Town var langt mer lettfattelig å komme inn i, hadde helt fin struktur og utseende, men mange interessante valg underveis. Likevel var totalopplevelsen det kjedelige «helt ok» spill, som sikkert ikke finner veien til bordet med det første.

Litt av problemet er at Little Town tok en hel time å spille, mens Dune, som gir en mer berikende opplevelse, bare tok to timer. Så halvparten av tiden på mye mindre opplevelse.

Helt greit, med andre ord, mens sisteplassen syns spillet var mindre enn greit. Hvordan var det, sammenlignet med Tiny Towns? Peter hadde en dårlig opplevelse første gang og ratet deretter, men var veldig klar for en ny runde. Ellers ganske likt, men bedre tidsopplevelse på TT kontra LT.

En kommentar til «Krydder og stående kjemper i småbyer»

  1. Tilbaketråkk: Sanddyner og hestevogn – Preikestolen Gamers

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: