Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Luke nr. 6 – Descent: Journeys in the Dark
Ikke langt fra Alhambra finner vi PGs 19. beste spill 2013! Men det er et godt stykke fra Alhambra, for vi befinner oss i en helt annen verden hvor verden er en helt annen enn virkelighet.
Verden er i fare. En ond overherre prøver å kjøre over kongeriket med sine onde planer. Det er opp til heltene å stoppe dette, ved å gå dypt ned i mørke, farefulle grotter, hjelpe lokalbefolkning, stoppe overherrens undersåtter og møte drager og andre kjempemonstre! Men det er ikke bare samarbeid, for en av dere må ta rollen som overherren! Det er alle mot én i dette eventyrspillet, men ikke tro det er lett for heltene bare fordi de er mange. Å nei, du!
Dette spillet er noe av det nærmeste du kommer tradisjonelt rollespill, bare med fokus på kamp. Det tar mye kortere tid og er enkelt å sette seg inn i, tross et av de tyngre regelheftene i årets kalender. Men har du en fast gjeng med samme smak så vil dette spillet tilby timesvis med moro, med en kampanje som lover over 20 timer i én gjennomspilling, men som har rom for å prøves på nytt. Og hvis du liker komponenter, så vil dette spille glede deg godt, med haugevis av plastikkminiatyrer, tokens og kort.
Hvis du lurer på hva min vurdering av spillet er, så er det et ringende klart «Løp og kjøp!» Liker du ikke terninger og drager og sånt, så stay tuned – det kommer andre ting i lista! I morgen går turen tilbake til den virkelige verden. Klarer du å finne India på kartet?
Kan kjøpes i Norge på: Outland, Brettspill.no, Spillskrinet.no og Spillsjefen.no
Luke nr 5 – Alhambra
Den beleste leser fra gårsdagens luke ville vel raskt gjette seg fram til at dagens spill er en god gammel klassiker nemlig Alhambra. Alhambra er et ganske lett og greit spill som krever lite regelforklaring og er kjapt å sette opp. Du begynner rundt en fontene å bygge din egen vakre utgave av Alhambra.
Dette gjør du ved å hente kort i fire forskjellige farger som du igjen kan kjøpe bygninger for. Kan du betale eksakt får du nok en handling, betaler du for mye er du ferdig med din tur. Kan du ikke betale for noe – 
vel – da kan du alltids trekke kort. Bygningen plasserer du rundt fontenen din – flate mot flate. Noen av delene har bymurer rundt seg på opptil tre flater. Sammenhengende ytre bymur gir poeng ved spillets tre poengtellinger og er derfor en fordel. Problemet er at en ikke kan bygge nye brikker utenpå siden av brikker som har bymur så dermed risikerer en å bygge seg inne. Poeng får en ved å ha dominans eller være nr 2 i å ha flest bygninger i 6 forskjellige farger. Altså er spillet en kombinasjon mellom bygging av brikker, valg av bygninger som gir dominans i farger eller å prioritere å trekke kort som øker sjansene for suksess i neste runde. Spillet har mange gode utvidelser og det spesielle er at alle utvidelsene kan spilles sammen slik at en kan få mange forskjellige spillsesjoner alt etter kombinasjonen av utvidelser.
Alhambra er et kjapt spill med middels til lett vanskelighetsgrad men med stor underholdningsverdi. Løp og spill ! Eller besøk den vakre byen slik Hollender og kona gjorde i år (se bildene).
Hva kommer så i morgen ??? Jo – da skal vi på en reise, en vanskelig farefull og ikke minst mørk reise….. One against all – all against one
10års jubileum i naboklubben Alea jacta est
Det er ikke hver dag at en brettspillklubb fyller 10 år. For spillklubben som holder til på Sola, var dette nå tilfelle. De åpnet opp for så mange som mulig å komme, og det ville være mat, premier og ja, faktisk spilling! Holldender + 2 og Takras besøkte eventen og hadde en flott tid.
Her fant du folk i alle slags aldre og kjønn, og det var veldig lett å finne på noe å spille. Det skortet litt på de lengre spillene for meg denne gang, for jeg visste jeg ikke kom til å bli hele kvelden. Men med 8 spillere til å begynne med, åpnet Geir Harald med spillet One Night Ultimate Werewolf! Dette er altså vanlig Werewolf, men alt foregår over én enkelt natt. Det er ingen som blir eliminert fra spillet, så alle er med hele tiden. Det er bare én natt, hvor alle lukker øynene. For å gi ledetråder, er det flere roller i spill. I løpet av natten skal disse rollene – etter tur og orden – gjøre forskjellige ting med andres roller mens resten lukker øynene. Noen roller byttes om på, noen blir kikket på og mer til. Når dagen er over, er det ikke sikkert du er den samme rollen du var før natten. Og du får ikke lov til å sjekke! Så begynner anklagene, og rollene må spille sin rolle ordenlig for å ikke tape. Samme som før: varulver taper om en av de dør, mens resten taper om en landsbybeboer dør. Det tok et par-tre runder før dette spillet satt, for det er viktig å kjenne rollenes egenskaper og finne ut hvordan de kan brukes. Tøft spill, men må altså spilles noen ganger.
Så kom Hollender sammen med Oscar og Alfred. Space Cadets: Dice Duel fant fort veien til bordet, og Andreas og Geir Harald slo seg med til en 3 vs 3 kamp. Med mye aktivitet og distraksjoner rundt bordet ble det litt så-som-så med reglene, men de kommer fort inn når spillet først er i gang. Andreas viste stor dyktighet med bruk av tractor beam, og satte mitt lag i fare flere ganger. Men det er ofte uttrykk av lettelse og skuffelse når noen roper «FIRE!» og de har glemt å låse det andre skipet. Dette er og blir et hektisk spill, og det fungerte utmerket med 3 spillere på hvert lag. Kapteinen i midten har nok med å trille energi og følge med på brettet, mens de andre gjør sitt så godt de kan. Ganske tøff simulasjon av et skip. Ingen bilder denne gang, for det er det jo ikke tid til. Men utrolig artig spill.
Etterpå hadde jeg lyst å prøve et nytt team-spill med Tash-Kalar, men vi ble bare 3. Jeg forklarte reglene slik jeg husket dem fra Spill-o-Rama, men det viste seg at vi fulgte litt andre regler når det gjelder poeng. Som vanlig når det er et enkelt spill med tusser og troll så trenger Hollender litt ekstra tid for å komme inn i det. Det tok en hel del lengre tid slik vi spilte det, men det var likevel en kjekk opplevelse. Siden det tok så lang tid, så gikk spillopplevelsen betraktelig ned. Foreløpig inntrykk er at spillet er best med team-varianten, men så spilte vi jo helt feil poengstyring denne gang.
Andreas ville gjerne være med på noe han allerede kunne. Glen More passet da fint, sist spilt i meget dunkel belysning. Dette er et kjekt spill, hvor det er viktig med god ressursbehandling og å ikke være for grådig med å ta mange brikker. Jeg tok en hel del brikker, mens Hollender slet med å få inn ressurser. Ikke hadde han særlig med brikker heller, noe som kostet med 12 minuspoeng i sluttellingen. Andreas stakk av med seieren med meg like etter, og Hollender hadde slitt hele veien og kunne ikke fremvise særlig mange poeng.
Etterpå ble det deilig Taco-mat hvor alle pauset spillene og satt seg sammen og spiste. Taco + brettspill = ulovlig, så det var bare å finne seg til rette. Det var deilig mat og fin stemning, spesielt når de unge fikk tak i blåseleker som bråkte som bittesmå vuvuzelaer.
Så var det tid for premieutdeling og tale-tid. Artig å få høre hvordan en spillklubb kan starte opp på veldig tynt grunnlag. Ikke minst er det fint av kulturhuset å være disponibelt i så mange år etter hverandre uten at det koster klubben noe. Jeg vil takke vertskapet for en flott kveld med stor variasjon av spill og ikke minst spillere. Her var det barn i alle slags aldre som spilte med mange forskjellige. Alle endte opp med premier til slutt, og det var virkelig et godt premiebord! Oscar kom hjem med Tide of Iron og Genoa, og kunne ikke vært mer fornøyd. Dette var hans store spill-dag!
Kveldens siste spill her ble Trains. Hollender ville vise det til yngstemann og finne ut om dette falt i smak eller ei. Spillet ble fort forklart, og Alfred tok det kjempelett. Det eneste problemet han hadde var at både jeg og Hollender gjorde turen vår mens vi ventet på at Alfred skulle gjøre sitt. Vi var allerede i god Dominion-fart når det gjaldt turen vår, spesielt når det eneste vi kunne gjøre var å kjøpe ett eneste kort, eller kvitte oss med Waste-kort. Artig mekanisme som absolutt ikke bør undervurderes. Jeg satset stort på å gå inn i byene og sette opp stasjoner, mens Alfred hadde kjøpt mange Tower-kort som gir poeng. Hollender hadde prøvd litt av hvert, men begynte å ta inn poengkort mot slutten, der jeg aller sist satt ut min siste brikke i Alfreds storby som sikret meg 8 poeng – og seieren. Jeg syns igrunnen Trains er like tørt som Dominion, men her er det et kulere tema og et brett som faktisk viser at vi bygger ut noe.
På tide å kjøre om Lauvik og hjem. Vi kom 20 minutt før ferja gikk. Oscar fant frem Tide of Iron for å spille på i bilen. Jepp, spille på. Det fungerte utmerket som et spillebord, og Sushizock im Gockelwok passet også veldig bra til å spilles oppå dette lille bordet. Vi ble ferdige rett før ferja kom. På ferja spilte vi en tredjedels runde med Dungeon Roll – uten helter for å unngå forvirring.
Nok en flott spillekveld, og nok en takk til Alea Jacta Est og sponsorene!
Luke nr 4 – Fresco
Bak luke 4 skjuler det seg et spill for de kreative. Slå av TVen, la advent være advent og finn fram inspirasjonen til å male de store kunstverkene. Fresco er altså det 20. beste spillet i PG i 2013. Ikke så ofte spilt men godt likt når det kommer på bordet. Man skal altså male de store mesterverk men det er ikke slik at en kan gå på europris og kjøpe billig maling og kjøre i vei. Nei – først så må en velge hvilke håndlangere eller lærlinger som skal utføre forskjellige handlinger den dagen. Skal de gå på torget for å handle farger, skal de blande de slik at en får flere farger enn basisfargene, skal de male portretter for å få penger i kassa, skal de male de store kunstverkene inne i kirken eller skal en rett og slett sende de i teateret for å muntre de litt opp i en travel hverdag ? Så må en ta et hardt valg – nemlig bestemme når de skal stå opp. Jo tidligere de står opp jo mere valgfrihet, men jo surere blir de og dyrere er handlingene. Som i en del andre spill er rekkefølgen en vesentlig del av strategien (som for eksempel i Funkenslag) b
åde når det gjelder å stå opp og når en teller poeng. Sist spillet ble spilt i PG havnet 3 av 4 spillere omtrent oppe på hverandre i sluttellingen og rekkefølgen det ble telt i ble utslagsgivende. Mange valg – et utrolig vakkert spill – tett i teten – dette er et veldig bra spill med en bra utvidelse som er vel verdt å prøve !
For mere info – se Takras sin glitrende gjennomgang av spillet her http://www.youtube.com/watch?v=HPqrv5e3Jm4
I morgen – spillet foregår på et av verdens vakreste steder, med fantastiske bygninger. Det har vært i hendene på folkeslag med forskjellige religioner men det er vel muslimene og deres byggeskikk som har gjort stedets bygninger berømte. Det hele begynner rundt en fontene… Vet du hvilket spill vi snakker om ???
Luke nr 3 – Qwirkle
Qwirkle er et taktisk og morsomt spill med symoboler og farger, som utfordrer både unge og gamle spillere. Spillet ble utgitt dførst i 2006, men vant 5 år senere en av de viktigste priser i brettspillverden, das Spiel des 
Jahres 2011.
Spillet består av 108 trebrikker med 6 forskjellige symboler i seks forskjellige farger. Spillerne prøver med disse brikkene å få mest mulig poeng når de bygger rad og rekker som har en fellesnevner (enten farge eller symbol). Qwirkle er lett å lære, men man vil oppdage raskt at man er nødt til å tenke strategisk for å score mest mulig poeng.
Vanligvis blir spill som Qwirkle spilt noen få ganger i Preikestolen Gamers før de blir lagret i hyllene, men Qwirkle kommer fortsatt på bordet! Det ble spilt flere ganger i år og ble dessuten godt mottatt. Derfor finner vi Qwirkle tilbake på plass nr.22.
Høy grad av mestring, kort spilletid og lett å lære er spillets kjennetegn. Brikkene er solide og godt synlige. Eneste som mangler i Qwirkle er et scorespor (vi bruker selv ofte scorebrettet fra for eksempel carcassonne). Kan anbefales!
2-4 spillere
30 minutter
Luke nr 2. Spartacus – A Game of Blood and Treachery
Da har vi kommet til luke nr 2 og bak denne finner vi Spartacus.
Vi er i det gamle Romerrike og er blitt utpekt til å lede vår egen gladiatorskole til heder og ære. Veien til dette er langt fra lett da dine motspillere vil gjøre det de kan for å ødelegge for deg på alle mulige måter. Spillet har 2 forskjellige deler, i den ene delen så spiller man kort og handler inn slaver og gladiatorer mens i den andre delen så slåss man i arenaen med sine gladiatorer. Kordene man spiller vil man i noen tilfeller trenge hjelp fra dine motspillere og man kan love gull og grønne skoger, men når hjelpen først er gitt så kan man plutselig bestemme seg for at de får pest og kolera da kortet de ga hjelp til akkurat tok knekken på en av sine egne gladiatorer. Man blir nemlig oppfordret til å love og ljuge for å komme seg til toppen, akkurat som i det gamle romerrike. Når man først har kommet til arenaen så kan alle plassere veddemål om hva de tror kommer til å skje, kommer noen til å miste hodet eller vinner den andre, her er det mye gull å hente. selve kampen foregår ved hjelp av terningkast, og dette gir akkurat nok uberegnelighet som en kan forvente fra arenaen.
Alt i alt er dette et bra spill og kan spilles med alt fra 3-6 spillere, men det bør kun spilles med 4 spillere da det enten tar for lang tid med flere eller for liteconteraksjon med færre. Spillet anbefales dog på det varmeste! Spilletid 150 minutter+. Kan kjøpes I Norge på Spillsjefen.no.
Luke nr. 1 – London
PGs julekalender ruller igjen, denne gangen uten video. Men hvorfor ikke gjøre en ny vri?!? Det 24. beste spillet i PG i 2013 heter LONDON!
Året er 1666 og London skal gjenoppbygges etter den store bybrannen. Epoken strekker seg til år 1900, alt tidsriktig ut i fra hva som kom først og sist i byen, noe som gjør spillet fascinerende. Du har 3 valg hver runde. Enten bygge byen din, utvikle den/utarme den, eller kjøpe en bydel. Utrolig mange interessante valg, samt en skjør økonomi som en hele veien må følge med på. I tillegg må en holde et årvåkent øye med sine motspillere da fattigdom kan loppe deg for seieren. Du må også kjøpe bydeler som koster, men gir kort og seierspoeng, ja for det er seierspoeng det hele handler om også her. Martin Wallace har aldri vært inne på PGs topp 24 noen sinne, men med London så klarer han det, så vidt. Spilletid på 90 minutter, mye å tenke på hele veien selv om det ikke er din tur gjør at spillet lett blir godt likt. Mekanikken er enkel å forstå, selv om regelheftet er ok, men litt vanskelig å bla fort opp i. I PG får London stadig nye 
tilhengere, og er verdig en topp 24 plass, og enkelte har det til og med på topp 4. Men PG er et demokrati og med Takras store ratingsystem som ingen kan lure blir det kun en 24 plass i år. Hvem vet til neste år. Det som er sikkert er i allefall at London er og blir ingen døgnflue, men et godt kvalitetsspill som vil glede oss i årene fremover. Hvis noen spør: «Noen som er med på London», er svaret JA, uten tvil i min sjel.
London: 2-4 spillere, på cirka 90 minutter. Passer like godt med 2, 3 og 4 spillere, men er fantastisk med 3!
Kan kjøpes i Norge på: Utvalgte bokhandlere, Brettspill.no og Spillsjefen.no
I morgen blir det Gladiatorkamp, klikk deg inn og se hva som er PGs spill nr. 23 i luke nr. 2:-)
Saab, Volvo og Bjørn Borg (en glemt kveld fra oktober 2013)
Peter inviterte til spilling i sin Peters Patriark, og 4 spillere meldte seg øyeblikkelig………. Det ble spilt flere spill. Saulius triumferte i Qwirkle. Resten av spillsesjoner finner man i vedlagte bilder.
Sveinmain kom meget sent, men når han ankom sto en av hans favoritter å ventet: Automobile. Peter og Saulius skulle produsere alt annet enn Lada og Saab denne kvelden. Her begynner en med t-ford og jobber seg oppover bilskalaen. Først spesialbiler, så masseproduserte biler og så luxusbiler. Alle blir bare produsert i et visst antall hver runde og det gjelder å ikke produsere mer enn en klarer å selge. De som ikke blir solgt vrakes og
det er ingen vrakpant på bilene, bare en pengestraff. For å selge lettere og minske straffen kan en hver runde velge roller. 6 genier fra amerikansk bilindustri kan en velge mellom og alle har sine fordeler, som f. eks å redusere vrakpantstraffen. 4 runder skulle en kjempe seg igjennom og da var det bare å sette i gang produksjonen. Sveinmain hadde 2 forskjellige bilfabrikker, og produserte mest i 1. runde, noe som kan lønne seg, men også koste en del penger. Han brukte alt for mye og måtte ta opp dyre lån. Saulius måtte som vanlig vrake mange produserte biler som ikke lot seg selge og havnet bakpå. Peter seilte i fra, men etter
hvert måtte han også ta en del tap for usolgte biler, selv om han tjente godt på luxusbilsegmentet. Arkitekten bak spillet Wallace har tenkt godt på at ingen vet nøyaktig hvor mange biler som selges, og dermed er det vanskelig å beregne produksjonen. De fleste produserte som vanlig alt for mye, for å få mest mulig profitt selvsagt. Men da kan det fort gå som med Saab og Lada, noe Peter og Saulius ble straffet hardt for. For stor produksjon og dertil lite salg ble deres bane. Sveinmain seilte i fra på slutten uten å vrake alt for mange biler. Tenk han vant – Think…. 1. Sveinmain 4620 2. Peter 4300, 3. Saulius 2760.
Automobile var igjen veldig kjekt å spille. Lite dødtid og mye planlegging mellom trekkene + flott tema og grafikk gjør dette til et flott spill for 3 spillere og ennå flere:-)
What does the ant say?
Som små maur vrimlet det inn en deltaker etter en annen i Kims kasserne denne mandagen. Skillz hadde forberedt spillet Myrmes som handler om maur, så til og med Nappeto hadde blitt lokket fra Broen (i hvertfall sendetiden). Ellers var arbeider Takras og soldat Skillz på plass, mens pleier Kim hadde satt frem godis og kaffe.
What does the ant say? Krrrf-krrrf-krrrf-krrrf! Kr-kr-kr-krrrrf! Maurkoloniene er satt opp i konkurranse mot hverandre. Hvem styrer den beste kolonien? I Myrmes må vi styre mange ting som kan føre til seier. Produsere larver, trene soldater og arbeidere, utforske hagen, drepe insekter, finne ressurser og spre feremoner, pluss litt til. Men det er et lite problem: alle arbeidere og soldater som sendes ut i hagen – de dør etter å ha gjort det de skulle!
Her er det veldig mye du har lyst å gjøre på en runde, men alltid bare én ting til, én til soldat eller én pleier til overs. Men slik går det ikke. Og til slutten av hvert år så må du ha nok mat i forrådet til alle maurene dine – det er nemlig vinter. Alle unntatt Takras hadde testet spillet en runde fra Spill-o-rama, men ingen visste egentlig hva som var lurt. Skillz og Kim kjørte nesten identisk løp helt i starten, mens Nappeto og Takras gjorde hvert sitt.
Skillz var tidlig ute med å spre feremonene sine langt, mens alle andre begynte forsiktig rundt sin egen koloni. Foreløpig var det ingen problem for noen av oss, men alle følte de kunne gjort det litt bedre neste gang. Kanskje ikke optimal strategi, men det er kanskje sånn spillet skal være, for slik var det hele tiden.
Etter mye om og men så var det tid for slutten. Det er ikke noe sluttelling i dette spillet, det er bare å se hvem som har mest poeng når alt er gjort. Takras snek seg til seier med eneste fullførte 12-poenger. Han hadde ligget bakerst hele første halvdel av spillet. Det var et meget tett løp hele tiden og det var ikke rom for feilgrep.
1. Takras 73, 2. Kim 69, 3/4. Skillz/Nappeto 59 – ingen tie-breaker.
What does the ant say? Ååååårh… Neeeeei…. Uuuuggh….. Men dette var et godt spill med mange ting å tenke på. Flotte komponenter, lett å få med seg reglene og fin flyt i spillet. Men ellers var det en del nedetid i planleggingsfasen, hvor Skillz og Nappeto fikk tildelt Tenkerne-kortet fra PG-letter. Kan anbefales.
Nappeto + Broen = sant, så da var vi bare 3 igjen. Kings of Air and Steam var neste på bordet. Kim hadde svært vansker med å godta premisset for spillet. Fabrikkene var langt inne i skogen og jernbanene gikk ikke i nærtheten. For å få fraktet gods fra fabrikkene til byene, så bruker vi selvsagt luftskip.
Vi spilte med cut-throat utgaven og spesialegenskapene som finnes. Takras fikk et lavt nummer og kontroll på etterspørselen etter en by hadde fått sitt opprinnelige. Skillz kunne ofte spille ut et ekstra kort i turen sin, men det kostet ham sin normale handling. Kim kunne levere forskjellige varer, men det fikk han aldri brukt.
Det var lite kamp om ressursene første halvdel. Alle holdt seg til hver sin krok. Utover spillet ble det litt mer kamp mens skipene ble sterkere og jernbanene kunne frakte lengre. Men vi ble oppmerksom på et problem: ubalanserte egenskaper. Egenskapene som folk hadde var ikke særlig balanserte. Takras fikk brukt sin én gang, Kim ingen, mens Skillz et par ganger. Men Skillz brukte sine kun fordi Takras hadde en annen fordel: alltid først! Så lenge det var uavgjort på handlingskortene, så var det Takras som vant tie-breaker. Skillz nummer to og Kim tre, noe som virkelig satte ham i bakevjen. Dette preget spillet sterkt og det var ingen problem for Takras å alltid bli først, spesielt ikke når skipet hans ble tidlig oppgradert og kunne utføre mange spesialmanøvre.
Dette er ikke et dumt spill, men når spesialegenskapene til de forskjellige er såpass ubalanserte som de kom frem denne kvelden, så er det heller ikke gøy, selv ikke for Takras som vant. Kim kom riktignok på andreplass, tross hans ulempe med å alltid være sist. Neste gang blir det uten spesialegenskaper og alle stiller likt, med en startspillermarkør som bestemmer rekkefølgen.
Alle veier fører til Rom/Grotten
Styrmann dukket opp på en sjelden visit i Grotten. Såpass sjelden at han måtte ha loshjelp via telefon for å finne veien. Men godt fremme, og mens vi ventet på andre spillere tok vi en runde Packeis am pol eller Hey! Thats my Fish som det også heter. Med 2 spillere fikk vi 4 pingviner hver og da gjaldt det å fange fisk med pingvinene og selvsagt prøve å stenge den andre spilleren ute fra gode fiskerike områder. Pingvinsjakk er vel et dekkende begrep, og det ble mange tette dueller hvor ingen fikk noe gratis til siste fisk. Etter tellingen kom vi det nærmeste en kan komme Remis med 2 spillere: 51 mot 49 i favør Sveinmain.
Packeis svikter aldri, ei heller denne gangen…
Sveinmain hadde byttet til seg Via Romana og var giret på å teste det ut. Styrmann hadde et usprettet eksemplar i skapet hjemme av samme spill og dermed var det bare å finne veien til Rom. Hollender og nykommer Bård the Bishop hadde også ankommet, sammen med te, chips og sjokolade og alt lå til rette for en flott kveld i plussgrader. Med regler så fint på en ferdigtrykt handout som fulgte med var det bare å sette i gang. Her skulle vi bygge slott og veimerker mellom slottene. Den som hadde mest innflytelse på veistrekningen fikk opptil 4 seierspoeng, mens de andre som hadde vært med å bygget, mottok kort om kompensasjon.
En meget fiffig kompensasjonsregel faktisk. Så ble den ene veien etter den andre bygd. Jarle var sjefsbygger, mens Sveinmain slet med å få majoritet og poeng på de fleste strekninger. Etter hvert så var alle 20 veiene som kunne føre til Rom ferdig bygd og Hollender avsluttet det hele. 1. Styrmann 35, 2. Hollender 32, 3. Bishop 31, 4. Sveinmain 19
Via Romana var dypere enn første øyekast. Mange taktiske valg underveis gjør at dette må prøves igjen om ikke lenge!
Mens vi var i Rom, så hvorfor ikke grave litt i området i samme slengen? Thebes, med sin utsøkte tidsmagi var klar til å underholde oss den neste timen. Her skulle vi hente god kunnskap i Nord-Europa, og når en hadde innhentet «nok» av det, og helst før noen andre tenkte samme tanke skulle en stikke til Egypt og området rundt å grave det en orket etter skatter. Jo før, jo større sjanse til å finne annet enn sand. Bishop gjorde som biskoper flest og holdt taler i forsamlinger i stedet for å tilegne seg kunnskap, mens vi andre kunnskapsløse hentet det vi kunne før avreise sørover. Hollender startet showet og fikk napp på 8 av 10 spadetak. Sveinmain var
ikke dårligere, mens Styrmann og Bishop slet mer med å finne annet enn sand i posene. Da gikk det som det måtte gå med de to, mens Sveinmain og Hollender knivet om de siste poengene før 2 år var gått og spillet var over. Hollender kunne endelig smykke seg med en seier i dette spillet. 1. Hollender 70, 2. Sveinmain 62, 3. Bishop 36, 4. Styrmann 31.
Thebes er utrolig behagelig å spille.
Et koselig spill også med en del taktikk, og den fantastiske tidsberegningen som mange har hermet etter siden det ble intodusert i Thebes.
Styrmann styrte seg hjem mens vi andre 3 tok en tur på Bishops hjemmebane, nemlig David mot Goliat. Under regelforklaringen påpekte allerede Bishop en logisk svikt med spillet. David kan selvsagt ta Goliat, men Goliat tok aldri resten, slik som i dette spillet. Sveinmain kom dårligst ut, mens de andre lå godt an. Men det snur fort i dette spillet da forskjellen mellom 2 og 3 inntrukne kort i en serie er minst 10 poeng minus fra kort 2 til 3. Det fikk både Bishop og Hollender oppleve på slutten og dermed var det Sveinmain som fikk siste stikk denne kvelden og kunne være David til neste samling:-)
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 