Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Barrage Obama
4 spillere møttes til dyst i Grotten denne mandagen for å gjøre som Barrack Obama – prøve å redde verden, denne gangen gjennom vannkraft. Og lenge hadde vi savnet Kjell Henrik og hans rikholdige skattekammer med brettspill. Opp av hatten denne mandagen tok han opp Barrage – Kickstarterutgaven med alt av stasj. Kjell Henrik var godt forberedt, og 1 time og 14 minutter etterpå kunne vi endelig starte å spille selve spillet når regelforklaringen og oppsettet var klart.
Her skulle vi alle bygge kraftverk i alpene. Værvarselet var meldt på forhånd, og ut i fra det skulle vi samle opp vann, sende det gjennom turbiner og ned til kraftverket vårt. Noen nøytrale dammer var der på forhånd, men eide du en dam kunne ikke andre utvinne vannet der med sine turbiner. Med nøytrale var det annerledes.
Derfor klarte selvsagt Sveinmain og gi Peter en flying start da han bygde en turbin hvor Peter hadde kraftverk i en nøytral dam. Han sendte dermed vannet gjennom Sveinmain sin turbin og tjente gode poeng på dette, og i tillegg til bonuspoeng på slutten av runden. Sveinmain derimot fikk et poeng og en penge i trøstegevinst. Dette var vel det eneste aberet med spillet slik jeg ser det. Turbiner ble mangelvare på brettet og kun når du hadde både dam og kraftverk bygde du din egen turbin mellom.
Ellers var det mange gode sabotasjemuligheter ved at det var mulig å demme opp over eksisterende dam. Ta vannet og sende det vekk fra anlegget under som motspilleren hadde. Alle hadde 12 arbeidere hver runde som kunne gjøre jobbene, og spillet hadde en Macao-mekanisme hvor utstyret som krevdes for å bygge damanlegg ikke kom tilbake til eieren før etter 6 runder eller at en hadde ofret penger og arbeidere for å få disse tilbake tidligere. Dam-verdenen skulle spilles over 5 runder og etterhvert ble det tettere og tettere på brettet og flere vannkonflikter. Alle hadde ulike unike egenskaper, og noens(Peter) virket sterkere enn andre.
3,5 time etter spillstart var det kun 7 poeng skilte Peter fra Sveinmain om kampen om 1. plassen og bare 2 poeng skilte Kjell Henrik fra Afro i kampen om å unngå sisteplassen.
Barrage var en skikkelig tungvekter av et spill, med 2 spillesker uten luft i boksen. Vakkert og scoret 8/10 på skalaen hos alle. Utseendemessig var det upper class, og kostet nok skjorta da Kjell Henrik kun stilte i genser denne gangen.
Krigen i takras taverna
Begrepet «Takras-spill» ble tidlig etablert i Preikestolen Gamers. Dette var spill som vanligvis ikke ble å finne i Grotten, Loftet eller Hollender House, gjerne med tematikk som involverte tusser, troll og orker. Denne gang er det virkelig et Takras-spill som står på menyen, nemlig War of the Ring.
War of the Ring er for to spillere, hvor den ene tar rollen som Sauron, mot den andre som styrer det frie folket i Midgard. Målet for Sauron er enkelt: dominer Midgard ved å ta over nøkkelpunkter. Hvis han klarer det, er det for sent å gjøre motstand.
Det frie folk kan ikke konkurrere på samme måte, men har to måter å sikre en seier på: ta over nok viktige baser til fienden for å sikre en god motstand fremover, og forhindre at Sauron overtar alt. Den andre måten er å sende en hobbit ved navn Frodo, til hjertet av Saurons domene, og kaste en magisk ring ned i vulkanen, og svekke Sauron for kreftene hans, da han er avhengig av denne ringen for å eksistere.
Fargo hadde tatt turen fra Stavanger for å styre de mørke maktene og fikk en kjapp gjennomgang av reglene. Spillet har en haug av regler, og det hjelper betydelig på at en spiller kjenner spillet godt, for å avdekke mange av de spørsmålene som vil dukke opp.
Hvis du kjenner historien om Ringenes Herre, vil det være mange avvik her, for historien fra bøkene, vil ikke være identisk med det som skjer i spillet. Det kan faktisk gjøres likt, men i War of the Ring, skaper vi vår egen Ringenes Herre-historie.
Sauron får hjelp av mennesker i øst til å prøve å beseire alvene i skogen. 
Spillets gang er basert på terninger. Hver runde trilles alle terninger én gang, og resultatet er hva hver spiller har å rutte med. Deretter må planene tilrettelegges hva man får tildelt. Heldigvis har spillet hauger av valg per terning, så det er sjeldent stor krise, men planer kan forstyrres om man venter på et spesifikt utfall.
Krigen begynner
Frodo ble tidlig oppdaget av Sauron, faktisk fra øyeblikket han forlot Kløvendal. Fra da av bestemte Sauron seg for å være på ekstra god utkikk etter Fellesskapet, og delegerte mange terninger til formålet, oftest litt mer enn planlagt. Dette gjør ferden ekstra skummel for Fellesskapet, men frarøver samtidig Sauron fra å gjøre flere handlinger.
Minas Tirith stod klar for å stå imot horden av orker fra Mordor, men det kom aldri noe angrep derfra. I stedet for kom Uruk-haier fra Orthanc og herjet innenlands. Rohan stod passivt og fulgte med på det som skjedde, men følte ingen trussel, da hæren til Saruman dro nordover.
Folket fra øst hadde blitt overtalt av Sauron og slåss for ham, og de tok kampen til Nord og forsøkte beleire folket der over lengre tid, men møtte meget sterk motstand og måtte trekke seg tilbake, og virke som en trussel i stedet for.
Dvergene helt i nord gjorde ingen ting og følte ikke synd på de andre som var i krig. Dette var ikke deres kamp, tenkte de, og stod og kikket på sidelinjen med popcorn i hånd.
Det frie folk tok over Mount Gundabag og ville ta viktige poeng i krigen mot Sauron, men Heksekongen var på vei med en liten hær, som plutselig ble en stor her, med hjelp fra litt magi. Senere klarte det Frie Folk å kapre Moria – for en stund – og veien til seier virket oppnåelig.
Sauron ville ikke ha noe av dette og begynte å beleire by etter by etter by. Kløvendal. Grey Havens. Lorien. Alvene fikk gjennomgå. Snart ville han ha nok strategiske punkter for å sikre seieren.
I mellomtiden hadde Gandalf den Grå forsvunnet og kommet tilbake som Gandalf den Hvite. Ved hjelp av Etter fra Fangorn, knuste de Saruman og eliminerte hans innflytelse på hærene.
Desperat begynte Frodo å øke farten, og klarte å dukke unna de verste kildene til korrupsjon. Fellesskapet var for lengst brutt opp, men Legolas førte Frodo og Sam så langt han maktet, frem til de neste nådde Mordor. Der måtte han bøte med livet for å redde skinnet til sine to små venner. Gollum lot ikke vente på seg, og tok rollen som guide fra da.
Men! Grey Havens ble tatt over av Uruk-hai, og ga Sauron akkurat nok til å kunne sikre seieren. Hvis runden ble over slik det var nå, var spillet også ferdig. Gimli dro til Erebor og fortalte historien hvordan Legolas hadde ofret sitt eget liv for å redde en annen rase.
Den flotte historien spredde seg fort og dvergene i vest sendte sine beste for å ta tilbake Grey Havens. Med siste handling, kun ett terningkast, tre terninger, og to 6-ere som måtte til, var dette et aller siste håp for å fortsette kampen. Og hva skjer? Jo, det utenkelige: det gikk! Det frie folk får prøve en runde til.
Frodo var kommet til begynnelsen av Mount Doom!
Sauron tok over mer og mer og satte det frie folk i sjakk. Kun Frodo stod igjen som siste håp. Gollum var en fantastisk guide og klarte å holde dem skjult mer enn normalt. Korrupsjonen i Frodos hjerte økte og økte og ringen ble tyngre og tyngre.
Sauron visste at noe var på ferde og sendte tre av sine Ringskrømter til fjellet for å undersøke. Trusselen var altfor stor til å ignorere.
Med den upålitelige Gollum var Frodo og Sam godt på vei til toppen. Sauron kunne bare ikke finne ut hva som var trusselen, bare at den var på fjellet et sted.
Hele fokuset ble nå på fjellet. Hærene på kartet ble nå uvesentlig, det var kun fjellet som betydde noe.
Og så skjedde det… Takras brukte en terning for å forsøke å klatre nok en gang. Fargo trekker en brikke ut fra posen og holder den godt i knyttneven sin. Tar hånden frem og åpner den sakte. Brikken viser: baksiden! Fortsatt ukjent hva det er. Spenningen er til å ta og følge på.
Hvis dette er en brikke som avslører Frodo og får ham til å stoppe, vil Sauron definitivt ta det siste poenget han trenger for å vinne. Hvis tallet er for stort, blir Frodo korrumpert og forlater oppdraget sitt. Ellers vil dette gå bra. Ringen faller ned i lavaen. Sauron er beseiret.
Konklusjon
Det er første gang undertegnede har opplevd at Minas Tirith ikke er med i spill i det hele tatt. Aragorn fikk stå fredelig og passe på, og gi det frie folk en ektra terning stort sett hele spillet, uten trussel.
Takras sin plan var å prøve på militær seier denne gangen som det frie folk. Det gikk nesten, men Sauron hadde altfor mange terninger med troppeforlytninger og karakterflytt, og det å danne en hær, for så å flytte hæren over halve kartet, var ikke store utfordringen.
Det er mange kort som man må/bør lære seg at motstanderen sitter med, for å kunne gjøre de beste valgene. Eksempel: Takras flyttet seg fort gjennom Moria og annonserte at det var gjort, så snart som mulig, for han visste at Sauron kunne ha Balrog på hånd. Balrogen ville gjort dette mye vanskeligere.
Uansett: dette er et soleklart 10/10 spill. En episk opplevelse, mange spennende valg, uvisst fremtid i form av hva slags terninger man får, men også da er det mange valg å tilpasse seg til.
Men 10/10 kommer med en stor fotnote: Dette egner seg nok ikke for alle og enhvert, må vite. Ringenes Herre-kjennskap er nok et must, og det er fryktelig mange små-regler og grafikk på kartet man må kjenne til. I tillegg er det vanskelig å se forskjell på figurene, med mindre man har malt/markert dem med farger som differensierer dem.
Vi spilte i 3 timer og 40 minutt, pluss 40 minutt med regler i forkant. Og tiden bare fløy.
Smarte offshore-avtaler
Endelig mandag! Ingen tid å miste, markedet lar ikke vente på seg fordi det har vært helg. Telefoner skal produseres, telefoner skal distribueres og telefoner skal selges – over hele verden!
Smartphone Inc. er kveldens første spill, et spill som handler om nettopp å produsere og selge telefoner rundt om i hele verden. Alle kjøper billig, men da får man lite igjen for det. Men hvis du selger billig, selger du også først. Selger du dyrt, er markedet kanskje allerede mettet når det er din tur.
Over 5 år skal vi gjenta det samme: sette pris, produsere, forbedre produksjon, forske på ny teknologi, ekspandere og til slutt selge. Det viktigste av alt er å sette pris, for det bestemmer rekkefølge, men også hvor stor uttelling du får. For å bestemme prisen, har hver spiller to papp-brikker med mange ikoner på seg. Du kan snu og vende på dem omtrent som du vil, men valgets kval er vanskelig. Alle gjør dette skjult bak en skjerm, og ingen vet hva andre har gjort før alle har bestemt seg.
Gjennom hele året bestemmes rekkefølgen av dette valget. Hvis flere velger samme pris, er det den som ligger bakerst på poeng som går først. En fin ketsjup-mekanikk.
Peter var den eneste som satset på 4G-teknologi, som gjorde at han garantert fikk solgt ut alle varene sine, og kunne nesten bestemme prisen helt selv. Oss andre måtte kjempe med nebb og klør om de dyrebare og begrensede kjøperne.
1. Peter 215, 2. Takras 193, 4. Sveinmain / Afro 183
Det siste året var det ekstremt viktig å ikke selge sist, for alle produserte så mye, men markedet øker ikke fordeom. Peter hadde esset med 4G-teknologien fortsatt og kunne godte seg med goe poeng.
Smartphone Inc. satt mersmak blant de fleste, med enkle regler å følge og mange valg som må tas. Spillet er nesten fullstendig tematisk likegyldig, men det ser flott ut og spilles på 90 minutt.
Så zoomer vi inn på vesle Norge (og kysten, aller helst) og de rike ressursene som er under havoverflaten. Afro hadde god kjennskap til norske plattformer og hadde derfor en stor fordel (egentlig ikke) i dette spillet som handler om å bygge ut nye plattformer og prøve lykken når drillingen starter. Men vi skal ikke kaste bort tiden med noe du allerede har lest.
Peter hadde uten tvil spilt dette før, og kjente til hvor viktig det var å være attraktiv blant andre spillere, i form av å ha teknologier tilgjengelig. Sveinmain prøvde sin lobbyvirksomhet mot Afro, som stod sterkest som partner, men Afro fant ut at Sveinmains løsning ikke ga uttelling for ham selv, og kingmaket til slutt Peter.
Offshore var et enkelt og fint familiespill, med litt venting mens andre spillere gjør sitt og skal push your luck under boringen.
- Peter 70, 2/3. Sveinmain/Takras 55, 4. Afro 46.
Kjemileksjonen 101
Det var labert med oppmøte i PG denne gang og mange meldte frafall. Afro hadde lyst og anledning, men visste nok ikke at han skulle opp i eksamen denne kveld.
Takras hadde flere 2-manns spill klar til å sprettes, men Alchemists med sine flotte farger virket mest forlokkende på Afro. Med to spillere er det fint med tanke på spilletid og førstegangs-eksamen.
Hva får du ved å mikser følgende?
Og hva med følgende?
Fire farger, pluss og minus, og så den aller verste: den nøytrale.
Ikke nok med det, men du må lære deg hva slags drikker heltene vil ha, hva slags teorier du kan publisere, hvordan du kan tjene penger og hvordan du kan snike inn smaksprøver på den stakkars studenten.
Litt av moroa med spillet er at ja, vi er alkymister, og nei, vi vet ikke hva vi gjør. Vi vet ingen ting før vi prøver ut ting.
Alt dette virket å bli ganske meget for Afro, som slet med formularer, krysskjema, molekyler av store og små i tre farger og pluss og minus. Takras begynte bli bekymret for å skremme brettet ut av Afro med denne kompleksiteten.
Men, vi hadde det gøy. I alle fall Takras. Og stole på at Afro ikke kvakksalvet seg til en bløff med å like spillet. Men neste gang skulle han sjekke en video først. Neste gang! Aha!
Knusende resultat, 43 poeng til Takras og 15 til Afro.
Alchemists er er kjempeflott spill. Det krever ganske mye av deg første gang, men når det sier klikk, og bitene faller på plass, da er dette en ordentlig lekkerbisken av hovedrett.
Roten til god Haggis
Sveinmain varsler om sitt fravær på kommende mandagsspilling og inviterer til fredagskveldsspilling. Folk er nok for opptatt med gullrekka på NRK (fins det lenger? #outoftouch) og prioriterte ikke PG, så med tilkalling til Stavanger fikk vi med oss gjest Fargo.
Mens noen var hyttefast med Loopin’ Loouie eller hjemmefast med selskap og spilte digital implementasjon av Root, kunne Sveinmain, Takras og Fargo nyte en fysisk utgave av spillet.
Sveinmain har en gang prøvd spillet som Riverfolk, og denne gang ble det kattene. Takras prøvde seg på de ferske Muldvarpene og Fargo de rykende ferske Ravnene.
Tidlig ute fikk Sveinmain en kraftig ledelse. Overflod av tømmer på brettet og fikk seg 13 poeng mens de andre satt med skarve 1 og 2 poeng. Men en bombe fra Fargo sendte Sveinmains planer i feil retning, og det markerte starten på en dårlig trend for kattene.
Takras sine muldvarper begynte å sprette opp rundt omkring på brettet, og hans lojale embetsmenn gjorde at det ble mange handlinger å gjøre. I tillegg prøvde vi en ny kortstokk med mange andre muligheter, og han craftet som en helt, som ga mange muligheter.
Sakte men sikkert, og plutselig helt brått, hadde kattene mistet alt fotfeste. Så skjedde noe ingen av oss har opplevd: kattene mistet Fortet sitt! etterpå gjorde Sveinmain et desperat angrep som resulterte i sin egen eliminasjon. Vi hadde aldri tenkt oss muligheten engang.
Fargo hadde gjennom hele spillet markert seg som en trøbbelmaker, men han fikk aldri sjansen til å utagere planene sine og endte på skarve 6 poeng, mens Takras, uten kattene, enkelt kunne kuppe seieren.
Sveinmain satset på å få poeng fremfor å bygge opp styrkene sine, og hadde veldig lite å rutte med når kampene begynte. Sterk ledelse men svak sluttspill. Neste gang må man nok balansere litt mer.
Haggis og Whisky
Kvelden var ikke lenger ung og vi så etter en liten dessert. Valget falt på Glen More II, og vi brukte selvsagt fjellet, og også den femte krøniken: Haggis!
Sveinmain forklarte reglene i superfart, under prestasjonsangst på tid, siden det var så sent. Og Takras prøvde på det samme med den nye haggis-modulen og glippet kraftig på en viktig regel rundt poengene.
Glen More II er et flott abstrakt spill med akkurat passe kompleksitet og spilletid. Grafikken er gjerne litt for mørk for å kunne nyte den flotte kunsten der, men alle symboler kommer godt og tydelig frem.
Men den tidlige blemmen var riktignok straffbar for alle, mest Sveinmain, og likevel ble han rikelig belønner på slutten da terningene kom i hans favør. Oddsen var derimot ikke tilstede for Fargo, som hadde seks eller syv omkast og klarte ikke lande en eneste 2-er, med 33% sannsynlighet per kast.
Wisting, maur, sau og elv.
6 spillere skulle ta turen til Grotten denne mandagen, og Nappeto tok turen under fjorden fra Stavanger. Mens vi ventet på flere spillere tok vi en tur til roll & writespillet Trail of Tucana. Etter en kjapp regelforklaring var vi i gang. Litt for kjapp forklaring denne gangen da ingen husket å ta bonuspoengkortene som lå godt synlig for alle spillerne.
Når Sveinmain sa at han hadde A til A, så hadde plutselig alle oversett bonuskortene og de forsvant i en fei, da ingen visste når de hadde klart bonusene. Men heldigvis var det ikke NM denne gangen så det ble en god politisk avgjørelse – alle skal få! Afro, som foreløbig var ubeseiret i Trails, vant også denne gangen med et mesterverk av et edderkoppnett på kartet sitt.
Trails går til hele 8 spillere og er en flott oppvarmer til en innholdsrik kveld. 7/10.
Med 6 spillere delte vi oss i 2. Både Nappeto og Ant hadde tatt med Myrmes, og Tone ble med og spilte maur som skulle lage sin beste tue. De skulle formere seg og selvsagt ha nok ressurser til å sanke nok poeng på brettet. Litt forsiktig med poengene denne kvelden, men Black ant forsvarte navnet sitt og æren og klarte å slå ringreven Nappeto, mens Tone som eneste dronningmaur kjempet tappert men måtte se seg slått knepent av gutta denne gangen. 1. Black ant, 2. Nappeto, 3. Tone.
På det andre bordet ville vi alle oppklare gamle saker i spillet Cold Cases – kalde spor. Temaet er rundt etterforsker Wisting av Jørn Lier Horst, som skal på et slagskipaktig brett finne tyvene som gjemmer seg på andre siden av brettet. Tyvene har etterlatt seg spor, og disse skal de fjerne(5 stk) for å kunne vinne spillet. Wisting derimot skal fange tyvene fra 3 til 7 ganger tilsammen alt etter antall spillere.
Litt skeptiske startet vi, Sveinmain som etterforsker Wisting, mens Afro og Peter tok rollene som tyver. En fiffig forflytningsmekanisme hvor Wisting kan få tilleggsflytt og tyvene måtte vurdere når de skulle gi han en ekstra handling gjorde spillet ekstra interessant. Wisting klarte med hjelp av noen spesialkort å fange tyvene 4 ganger tilsammen og kunne feire med kake på politikammeret, mens Afro og Peter måtte klare seg på vann og brød i karsjotten.
Cold Cases – en battleshiputgave av Scotland yard, bare bedre og overraskende bra. 8/10
Peter måtte gå tidlig, men vi hadde en liten time igjen. Så hvorfor ikke spille det kjappeste WP spillet på markedet – The River? Spillet satt opp på 3 minutter og regler forklart på 5 til Afro som ikke hadde spilt før.
Her skal vi utvikle tomtene på brettet vårt som alle grenser til elva. Vi skal hente landskapsbrikker, 3 sorter råstoff eller bruke disse til å score poeng på oppdragskort. Ikke veldig avansert, men likevel nok til at vi får nok valg til at det blir vanskelig nok + at en kan ødelegge for hverandre. Etter ca 45 minutter så er spillet ferdig. Ingen vet hvem som ville vinne, og derfor er tellingen ekstra spennende. Peter scoret 40 poeng, Sveinmain 43, mens Afro kunne hoppe i elva av glede med hele 44 poeng.
The River er et av de mest undervurderte spill der ute. Spilletiden i forhold til hva du sitter igjen med gir mye value for money. 9 av 10 på skalaen – minst!
Som en avslutter tok vi en runde Battle sheep. Her skal vi sette 16 sauer ut på en begrenset eng. Du skal så spre disse ut på enga. Gå den retningen du vil, med så mange du vil, men kun en kriterie – du må gå så langt du kan. Etterhert blir du sperret inne av de andre spillerne, sperrer andre inne og vips så er spillet over. Sveinmain og Peter hadde spilt før og kjempet godt mot hverandre. Afro fikk spre sine sauer i fred, men likevel klarte Peter å spre alle sine sauer ut på enga og vant fortjent. 1. Peter 16 poeng, 2. Afro 14 poeng, 3. Sveinmain 12 poeng.
Battle sheep – tatt over tronen fra Hey, thats my fish! som er nesten likt, men tar mye lengre tid å sette opp. Veldig kjapt og veldig kjekt. Gir det 8,5 av 10. Afro likte det så godt at han lånte med seg spillet hjem:-)
6 spillere – endelig spilling igjen på 2 bord i Grotten. Håper det skjer ofte når høst og brettspillsesongen går en mørk og lun fremtid i møte.
Hvem får ligge med Henrik?
Spørsmålet kan henge i lufta inntil videre – men 3 spillere hadde benket seg i Grotten, og mens en ventet på spiller nr. 4, så hadde en med svenske aner tatt med spillet – Slottets Nycklar.
Her skal en lukke å låse dører med kort og prøve å komme seg fra den ene siden av brettet til det andre med å spille kort som passer med dørene en skal igjennom. De andre spillerne kan selvsagt låse dører du har åpnet og sabotere. Men sjelden lønner sabotasje seg i spill. Sveinmain tok ansvar gang på gang og ødela både for Peter og Afro, som begge hadde muligheten til å vinne. Sveinmain kom selvsagt langt bak, mens Peter fant gullkista, en ekstra handling og vant relativt konfertabelt.
Slottets nycklar, var ikke helt venn med PG denne mandagen. 6/10.
Robert hadde ankommet, og endelig skulle vi få et norskprodusert spill på bordet i PG. Offshore hadde lenge pirret oppmerskomheten. Når Afro hadde vært de fleste plassene på spillet, så måtte det selvsagt prøves. Her var det 3 enkle handlingsvalg ala Ticket to ride – Kjøp en teknologi, åpne et oljefelt + borr etter olje, eller selg olje på markedet.
Men bortsett fra det hadde spillene ingen likheter. I Offshore bør spillerne samarbeide litt. Hvor mye er opp til hver enkelt. Men hvert oljefelt kan åpnes av 2 spillere og begge får alle fordeler av å gjøre dette, så hvorfor ikke. Før og etterpå er begge sin egen lykkes smed selvsagt. Når et felt åpnes skal det borres. Det er selvsagt med en viss risiko(blow-out) som i det virkelige liv, så også i Offshore. Det er lagt inn en puch your luck mekanisme som fikk stemningen i grotten i taket. De som ikke var med på moroa prøvde det de kunne for å presse de som borret etter olje til å borre litt dypere, for å øke sjansen for at alt kollapser og gevinsten ble derretter. Det hele ble en jevn affære, men Robert tok Afro med et simplet poeng, mens Peter sikret 3. plassen 5 poeng bak med ett poeng på Sveinmain.
Offshore – et kinderegg av et spill – Push your luck, samarbeid og sin egen lykkes smed. 9/10 på terningen.
Så skulle vi ta turen til Henrik, nærmere bestemt den 8 i spillet Tudor. Henriks i PGs tilfelle 4 tidligere hustruer skulle kappes om å nå hans gunst, og ha nok flinkhet, klokskap, vakkerhet +++. 
Konkurransen var hard, og underveis så dukket det opp god karma, dårlig karma, og ikke minst rykter. Ryktekortene var utrolig morsomme, og spesielt når Afro og Peter leste de opp med overdreven kvinnelig engelsk aksant. Disse gav minus på egenskapene til en av de andre hustruene, og endte til slutt med at Robert havnet på minus på vakkerskalen, og var ute av spillet. Henrik ville ikke ligge med en styggass. 
Men heldigvis for Robert klarte Peter i samme runde å være den vakreste, flinkeste og den med mest sjarm. Han kom seg akkurat bort til Henrik og fikk kongens gunst mot en liten tjeneste – selvsagt, mens vi andre så vekk.
Tudor – morsomt, kjekt, spesielt med innlevelse. 7,5 av 10.
Som en avslutter tok vi en tur til Roll & writespillet Trails of Tucana – også oppfunnet av de kreative nordmennene bak forløperen Doodle City. Ikke ulikt Doodle city skal en lage streker på et kart og forbinde bygninger med hverandre. Men isteden for terninger så var det kort denne gangen som bestemte hvor strekene skulle gå. 
Ingen hadde oversikt over hva de andre hadde/gjorde, og kampen om bonuskort, de som først forbinder ulike deler var hard. Afro trakk inn det ene etter det andre. Hvordan han fikk det til må bli en godt bevart hemmelighet, men han vant overlegent med 91 poeng. Sveinmain fikk 71 og de andre fikk også poeng.
Trail of Tucana – et av de bedre Roll and Write-spillene der ute. 8/10.
En utrolig kjekk kveld var over. Lenge siden stemningen i Grotten hadde vært så høy, enten det var sladrekort i Tudor eller når det runger BLOW, BLOW, BLOW i Grotten. Peter trekker nølende en ny puch your luck brikke fra posen, med dertil jubel når brønnen går i BLOW – litt av en JOB… Kanskje en dobbel en!
Jump Drive og en sjelden reprise…
Grottesamling – småskummelt etter siste dagers nyhetsoppslag. Likevel godt med oksygen og god temperatur gjorde at Peter og Afro tok turen til Sveinmains Grotte. Her ventet en nykommer i PG på folket – Jump Drive.
Spillet som er en remake av The City – er et spill hvor en skal bruke kort som penger og få inn nye kort og etterhvert omdanne disse til seierspoeng. Førstemann til 50 poeng vinner. Spillet har hentet inpirasjon fra Race for the Galaxy serien, men selv for folk som ikke er inni den verdenen så satt ikonografien lett og spillet var lett å forstå. Såpass at kun 4 poeng skilte vinneren fra taperen. 1. Afro som fikk sin første PG-seier og 56 poeng. 2. Sveinmain 53 og 3. Peter 52 poeng.
Robert tok også turen, og han var meget klar for å spille ukens snakkis i PG, nemlig forrige mandags suksess – Riverboat. Sjelden spilles samme spill 2 mandager på rad. Men i dag var alle var klare for en ny runde, og denne gangen skulle spillet faktisk bli enda bedre. Med 4 spillere blir grønnsaksmarkedet trangere og det ble hardere kamp om båtene varene skulle sendes med og ikke minst duellen om å vinne både New Orleans og Havneoppsynsmannen. Det var vanskelig å få det en skulle ha, men likevel klarte alle å følge hverandre poengmessig alle rundene.
Før hver runde skal alle velge hvilken fase en vil starte, som alle gir sine fordeler. Og skal jeg sende varen ut på hvilken båt? Det var skikkelig tett og temperaturen i Grotten steg. Siste runde var hard, og mye kalkulering og tenking. Robert lå an til å vinne både New Orleans og Havnemannen, men Sveinmain satte inn alt på å vinne havnen, og klarte det med ett flytt.
Robert vant bare New Orleans, men likevel nok til at Afro og Peter dermed ikke klarte å henge med poengmessig i siste runde. 1. Robert 133, 2. Sveinmain 128, 3. Afro 118 og 4. Peter 115 poeng.
Riverboat, enda bedre med 4 spillere. Gir det en av mine sjeldne 10ere!
Afro ville hjem, men erfarne gutter i PG kan trikset – hva med en runde med et spill han liker og som ikke tar for lang tid? Jump Drive kom igjen på bordet og Robert fikk en litt for kjapp introduksjon. Vi alle trodde denne runden også var like jevn som den forrige, når Afro plutselig sier at spillet er over. Han hadde 51 poeng og vant overlegent, foran Peter med 36 og Sveinmain med 35. Robert gikk også i pluss – såvidt på en klar sisteplass.
Nok en herlig mandag var over – nye sjanser neste mandag for gamle og nye spillere:-)
Riverboat – Kieslings glemte skatt
Azul kom ut i 2017 av Michael Kiesling sammen med 2 andre spill – Heaven & Ale og det ennå mer ukjente Riverboat. De 2 siste druknet i at Azul ble Spiele Des Jahres og fikk masse buzz. Men en spurv hadde hvisket Sveinmain i øret at Riverboat var ennå bedre. Og denne kvelden, når høsten hadde kommet til Jørpeland, skulle det endelig testes ut – skikkelig!
Afro og Peter hadde ankommet Grotten og var alle klare for en regelforklaring. Riverboat er ikke ekstremt vanskelig – over 4 runder a kun 5 faser hvor en skal dyrke jorda, plante, høste og levere på opptil 2 båter(3 i siste runde), skaffe oppdragskort, og sette ut max 2 eventyrere(grønne menn, opptil 3 i siste runde) som scorer poeng for deg.
Hørt det før? Ja, mange andre spill har kanskje spill med samme tema, men Kiesling har klart å gjøre det hele med en twist. En velger selv hvilken fase en skal starte, og den som starter en av de 5 fasene får en fordel de andre ikke får. En kan sette menn i New Orleans – byråkrater som kan gi hele 20 poeng på slutten, og ikke minst havnefogden(gul brikke) som går langs kaien, og henter poeng til slutt for alle båtene han passerer, eller halvparten om du ikke kommer lengst med denne. 
Reglene satt som støpt og alle skjønte det kjapt. Her var det ikke så komplisert at misforståelser ødela spillopplevelsen. Men litt å tenke på var det. En måtte passe på å ha nok bønder til å dyrke de 8 jordbrikkene som kom opp i begynnelsen på fase en. Dyrker du færre får du levert mindre. Peter satset hardt på dette og startet vel alle disse fasene, med dertil fordel(en ekstra brikke). Peter var også sjefsdyrker. Han hadde tatt alle potetene og scoret 12 poeng tidlig på en låve i potetenga. Ingen andre var i nærheten. Afro satset på byråkratene i New Orleans, mens Sveinmain satset på havnefogden. Peter tok opp kampen med Afro, men helt overraskende på slutten så gav Peter Afro majoriteten i New Orleans. Han hadde aldri gjort det om det var Sveinmain kampen sto mot. Men han så noen andre poeng hverken oss andre eller Peter kunne finne på slutten. Det hele ble dermed en meget jevn batalje. Afro fikk sine 20 New Orleans-poeng, mens Peter måtte nøye seg med 10. Sveinmain fikk hele 29 poeng på havnefogden som han fikk til enden på skalaen og poeng for alle båtene sine. Mens Peter og Afro fikk 1/2 parten av sine båter. De 29 poengene var vanskelige å ta igjen, og Sveinmain vant med 4 poeng på Peter og 6 på Afro. Vi fikk straks en aftermatch – ikke ulikt sjakkspillere som diskuterer spillet etter kampen. Hva kunne Peter gjort annerledes, og hvor glapp det for Afro. Elsker slike aftermatcher – og alle hadde vel sine muligheter til å vinne! Men vant gjorde spillet.
Riverboat: 9,5 av 10 på skalaen – blir spennende om karakteren går opp eller ned etter flere gjennomspillinger. 
Ingen spillkveld uten dessert. Peter ville introdusere Einfach Tierish til Afro. Det mest spilte auksjonsspillet i PG. Her gjelder det å få mest poeng på auksjonene, men ikke å sitte igjen med minst penger når spillet er slutt. Gjør du det taper du uansett om du leder med en hel hest. Lettere forklart enn gjort av Peter. Han hadde nettopp svidd av gode penger på en fet auksjon når spillet sluttet. Dermed vant Sveinmain med 7 poeng, foran Afros 2×0. 
Alltid kaffe etter desserten – denne gangen med No Thanks på menyen. Peter en real revansje. Han beholdt de gode harde pakkene og sendte mykpakkene til Sveinmain og Afro som bare tok i mot, og i mot. Dermed 2 tapere og en vinner som kunne gå ut i en herlig kald høstkveld å tenke: Nå begynner brettspillsesongen!
Sees neste mandag kl. 1930 i Grotten! Be there:-)
Bare rot i Taverna
Kort varsel denne mandagen for Takras Taverna, men Afro, Oscar og Hollender var alle parate. Tross Tavernaens rykte for fantasy, var det lite å finne blant kveldens meny, men valget falt på Root, som er så nært man kanskje kommer.
Root handler om en skog som for lenge siden var regjert av Rovfuglreirdynastiet Takras, inntil skogen ble invadert av katteherskerinnen Marquies de Cat eu Hollender og hennes styrker med katter. Marquies vil benytte seg av ressursene skogen har å tilby og gjøre noe nyttig med det. Skogens innbyggere ledet av Afro ser ikke slikt på det, og opplever at kattene plyndrer skogens ressurser og industrialiserer det vakre landet deres. Samtidig har rovfuglene bygget seg opp og skal ta tilbake sin arverett på skogen. Krig er uunngåelig.
Omstreifer Oscar var ikke enig i at fuglene skulle komme tilbake igjen og begynte å krige tidlig mot dem. Det ble en meget saktegående invasjon fra fuglene. I mellomtiden økte sympatien for skogens mindre raser, og sympatien spredte til nærliggende åpne områder.
Det var en skitten seier!
Hollender
Afro sparte langt og lenge på kortene sine før eventuell opprør tro til, men sympatien ble stadig spredt til mange skogsåpninger, så han tviholdt ikke på kortene. Ferdamann-omstreifer Oscar ignorerte viktige oppdrag som å jage bort bjørner, og tok en interessant tilnærming på oppdraget om å jage bort skurker. Han var skurken selv, og ved å dra bort, fikk han ære for å ha fjernet skurken. Logikk!
Hollenders katter tok en tidlig omgruppering og styrket seg nærmere hovedkvarteret sitt, i forberedelse på innkommende fuglekre. Ingen følte seg trygge mot Afros allianse, med unntak av Oscar, som hadde en forkjærlighet til de undertallige, og ikke noe som helst elsk til fuglene eller kattene. De fikk smake hans vrede. Til fleres overraskelse valgte Oscar å inngå en koalisjon med Skogsalliansen, og ga opp sin sedvanlige måte å vinne spillet på via poeng.
Poengene krøp seg opp mot 30 for alle tre lag. Oscar var ikke lenger representert og måtte ri på ryggen til Afro for å kunne ta seier. Etter mye Sveinmain-manipulering fra Takras, klarte han å få fokus mot Hollenders styrker i stedet for seg selv, og Oscar fjernet Hollenders mulighet å vinne denne runden. Takras var skeptisk til å få inn en seier, men så en åpning ved å angripe Hollender i et hjørne hvor han var dårlig representert. Etter første angrep var det lite forandring, men angrep nummer to gjorde utslaget. Da var det bare å håve inn poeng fra sine reir, og klatre til 30 poeng.
Hollender var forbløffet over at Sveinmain også var her denne kvelden, uten å være fysisk tilstede. Det var en skitten seier! utbrøt kattemesteren. Oscar mente at det var han som vant, selve Max Manus i Root, men Takras kontret dette med å si «Max Manus hvem?», fordi vinneren er den som skriver historien.
1. Takras 30, 2. Hollender 26, 3. Afro 23 (med Oscar på slep)
Root er et kjekt spill med relativt enkle regler, tydelige kort med artig grafikk, men med mye variasjon og lureri underveis.
Det ble nesten kun Root. Vi avsluttet med en runde Trails of Tucana fra norske Kristian Østby og Eilif Svensson. Dette er en slags «oppfølger» til Avenue, i den grad at man flipper opp kort, og skal tegne streker på et ark. Turene går fort, men valgene er likevel ikke enkle. Noen er mer heldig enn andre, og Hollender-gjengen viste seg sterkest her i gården.
1. Oscar 85, 2. Hollender 74, 3. Takras 67, 4. Afro 58.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 