Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Krigen i takras taverna
Begrepet «Takras-spill» ble tidlig etablert i Preikestolen Gamers. Dette var spill som vanligvis ikke ble å finne i Grotten, Loftet eller Hollender House, gjerne med tematikk som involverte tusser, troll og orker. Denne gang er det virkelig et Takras-spill som står på menyen, nemlig War of the Ring.
War of the Ring er for to spillere, hvor den ene tar rollen som Sauron, mot den andre som styrer det frie folket i Midgard. Målet for Sauron er enkelt: dominer Midgard ved å ta over nøkkelpunkter. Hvis han klarer det, er det for sent å gjøre motstand.
Det frie folk kan ikke konkurrere på samme måte, men har to måter å sikre en seier på: ta over nok viktige baser til fienden for å sikre en god motstand fremover, og forhindre at Sauron overtar alt. Den andre måten er å sende en hobbit ved navn Frodo, til hjertet av Saurons domene, og kaste en magisk ring ned i vulkanen, og svekke Sauron for kreftene hans, da han er avhengig av denne ringen for å eksistere.
Fargo hadde tatt turen fra Stavanger for å styre de mørke maktene og fikk en kjapp gjennomgang av reglene. Spillet har en haug av regler, og det hjelper betydelig på at en spiller kjenner spillet godt, for å avdekke mange av de spørsmålene som vil dukke opp.
Hvis du kjenner historien om Ringenes Herre, vil det være mange avvik her, for historien fra bøkene, vil ikke være identisk med det som skjer i spillet. Det kan faktisk gjøres likt, men i War of the Ring, skaper vi vår egen Ringenes Herre-historie.
Sauron får hjelp av mennesker i øst til å prøve å beseire alvene i skogen. 
Spillets gang er basert på terninger. Hver runde trilles alle terninger én gang, og resultatet er hva hver spiller har å rutte med. Deretter må planene tilrettelegges hva man får tildelt. Heldigvis har spillet hauger av valg per terning, så det er sjeldent stor krise, men planer kan forstyrres om man venter på et spesifikt utfall.
Krigen begynner
Frodo ble tidlig oppdaget av Sauron, faktisk fra øyeblikket han forlot Kløvendal. Fra da av bestemte Sauron seg for å være på ekstra god utkikk etter Fellesskapet, og delegerte mange terninger til formålet, oftest litt mer enn planlagt. Dette gjør ferden ekstra skummel for Fellesskapet, men frarøver samtidig Sauron fra å gjøre flere handlinger.
Minas Tirith stod klar for å stå imot horden av orker fra Mordor, men det kom aldri noe angrep derfra. I stedet for kom Uruk-haier fra Orthanc og herjet innenlands. Rohan stod passivt og fulgte med på det som skjedde, men følte ingen trussel, da hæren til Saruman dro nordover.
Folket fra øst hadde blitt overtalt av Sauron og slåss for ham, og de tok kampen til Nord og forsøkte beleire folket der over lengre tid, men møtte meget sterk motstand og måtte trekke seg tilbake, og virke som en trussel i stedet for.
Dvergene helt i nord gjorde ingen ting og følte ikke synd på de andre som var i krig. Dette var ikke deres kamp, tenkte de, og stod og kikket på sidelinjen med popcorn i hånd.
Det frie folk tok over Mount Gundabag og ville ta viktige poeng i krigen mot Sauron, men Heksekongen var på vei med en liten hær, som plutselig ble en stor her, med hjelp fra litt magi. Senere klarte det Frie Folk å kapre Moria – for en stund – og veien til seier virket oppnåelig.
Sauron ville ikke ha noe av dette og begynte å beleire by etter by etter by. Kløvendal. Grey Havens. Lorien. Alvene fikk gjennomgå. Snart ville han ha nok strategiske punkter for å sikre seieren.
I mellomtiden hadde Gandalf den Grå forsvunnet og kommet tilbake som Gandalf den Hvite. Ved hjelp av Etter fra Fangorn, knuste de Saruman og eliminerte hans innflytelse på hærene.
Desperat begynte Frodo å øke farten, og klarte å dukke unna de verste kildene til korrupsjon. Fellesskapet var for lengst brutt opp, men Legolas førte Frodo og Sam så langt han maktet, frem til de neste nådde Mordor. Der måtte han bøte med livet for å redde skinnet til sine to små venner. Gollum lot ikke vente på seg, og tok rollen som guide fra da.
Men! Grey Havens ble tatt over av Uruk-hai, og ga Sauron akkurat nok til å kunne sikre seieren. Hvis runden ble over slik det var nå, var spillet også ferdig. Gimli dro til Erebor og fortalte historien hvordan Legolas hadde ofret sitt eget liv for å redde en annen rase.
Den flotte historien spredde seg fort og dvergene i vest sendte sine beste for å ta tilbake Grey Havens. Med siste handling, kun ett terningkast, tre terninger, og to 6-ere som måtte til, var dette et aller siste håp for å fortsette kampen. Og hva skjer? Jo, det utenkelige: det gikk! Det frie folk får prøve en runde til.
Frodo var kommet til begynnelsen av Mount Doom!
Sauron tok over mer og mer og satte det frie folk i sjakk. Kun Frodo stod igjen som siste håp. Gollum var en fantastisk guide og klarte å holde dem skjult mer enn normalt. Korrupsjonen i Frodos hjerte økte og økte og ringen ble tyngre og tyngre.
Sauron visste at noe var på ferde og sendte tre av sine Ringskrømter til fjellet for å undersøke. Trusselen var altfor stor til å ignorere.
Med den upålitelige Gollum var Frodo og Sam godt på vei til toppen. Sauron kunne bare ikke finne ut hva som var trusselen, bare at den var på fjellet et sted.
Hele fokuset ble nå på fjellet. Hærene på kartet ble nå uvesentlig, det var kun fjellet som betydde noe.
Og så skjedde det… Takras brukte en terning for å forsøke å klatre nok en gang. Fargo trekker en brikke ut fra posen og holder den godt i knyttneven sin. Tar hånden frem og åpner den sakte. Brikken viser: baksiden! Fortsatt ukjent hva det er. Spenningen er til å ta og følge på.
Hvis dette er en brikke som avslører Frodo og får ham til å stoppe, vil Sauron definitivt ta det siste poenget han trenger for å vinne. Hvis tallet er for stort, blir Frodo korrumpert og forlater oppdraget sitt. Ellers vil dette gå bra. Ringen faller ned i lavaen. Sauron er beseiret.
Konklusjon
Det er første gang undertegnede har opplevd at Minas Tirith ikke er med i spill i det hele tatt. Aragorn fikk stå fredelig og passe på, og gi det frie folk en ektra terning stort sett hele spillet, uten trussel.
Takras sin plan var å prøve på militær seier denne gangen som det frie folk. Det gikk nesten, men Sauron hadde altfor mange terninger med troppeforlytninger og karakterflytt, og det å danne en hær, for så å flytte hæren over halve kartet, var ikke store utfordringen.
Det er mange kort som man må/bør lære seg at motstanderen sitter med, for å kunne gjøre de beste valgene. Eksempel: Takras flyttet seg fort gjennom Moria og annonserte at det var gjort, så snart som mulig, for han visste at Sauron kunne ha Balrog på hånd. Balrogen ville gjort dette mye vanskeligere.
Uansett: dette er et soleklart 10/10 spill. En episk opplevelse, mange spennende valg, uvisst fremtid i form av hva slags terninger man får, men også da er det mange valg å tilpasse seg til.
Men 10/10 kommer med en stor fotnote: Dette egner seg nok ikke for alle og enhvert, må vite. Ringenes Herre-kjennskap er nok et must, og det er fryktelig mange små-regler og grafikk på kartet man må kjenne til. I tillegg er det vanskelig å se forskjell på figurene, med mindre man har malt/markert dem med farger som differensierer dem.
Vi spilte i 3 timer og 40 minutt, pluss 40 minutt med regler i forkant. Og tiden bare fløy.
Nettbutikker
Brettspillanmeldelser
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
- Nemesis – Før du kjøper: la oss snakke om utvidelser
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 1
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 2
- 10 spill for de minste barna sammen med voksne
Preikestolen Gamers 