Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Jubileum i PG 25.gang Funkenschlag
Da var det endelig mandag igjen. Alle som ikke hadde klart å møte opp hos Peter og Vegard på henholdsvis onsdag og søndag, fikk nye sjanser i kveld hjemme hos hollender. Skilz og Kim kom allerede 1930 og Skilz overrasket med en hjemmebakt fruktkake. Ja, det lønner seg å komme tidlig (eller i funken-sjargong; å lede). Raskt etter kaken kom det første spillet på bordet, nemlig Samurai. Verken Kim eller Skilz hadde spilt dette enkle og raske Knizia-spillet. Kort spilletid, men taktisk krevende. Omringe hjelmer, buddaer og rismarker og utøve mest mulig innflytelse på disse. Vinneren er den som klarer å få to majoriteter. Hvis ikke dette kriteriet blir oppfylt, vinner den som i hvert fall har en majoritet, men får poeng for de andre brikkene. Kort sagt, men trenger egentlig alt. Dekoret er Japan i Samuraitiden, selv om det temaet
ikke kommer helt fram. Mekanismen er enkel og spilletiden kort. Hollender lot de tilreisende mest møte hverandre og stakk av med billige hjelmer. Kim måtte betale dyrt for å brikkene sine og slet med motstanden han møtte. Mens Hollender allerede kunne telle for seieren, klarte Skilz i siste trekk å kapre majoritet i rismarker og buddaer og vant det hele. Kim hadde litt av alt, men desverre for ham ingen majoriteter.
Sveinmain hadde samlet en stor gjeng rundt seg og de spilte Heckmeck. Den vanlige latteren når folk mister brikker eller ikke klarer å kaste poeng overhersket det store spillkjøkkenet. I dette bråket klarte Kim likevel å forklare de korte reglene til kortspillet Kunterbunt. Dette spillet ligner på Set. Finne par, mens øynene blir blendet av mange nesten likheter. Feil svar førte til diskvalifikasjon i den aktuelle runden. Dette overkom alle tre, slik at ingen ville ta noen risikoer. Kim og Hollender tok revansj for det forrige spillet og slo Skilz med ett poeng.
Heckmeck fikk dette resultatet:
1. Peter 5 2.Saulius/Vegard 3 4. Oscar 2 5.Main 1 6.Ant 0
Så ble det kveldens høydepunkt for noen, og grunn til å finne et annet bord for andre (les main).
Funkenschlag skulle også finne sin vei til PG-bordet i 2012. Saulius, Peter, Hollender og Black Ant fant fram Frankrike-kartet. Deilig å kunne spillet spill uten forklaring. Tips fra det andre bordet om at det ikke lønner seg å lede, ble raskt neglisert og spillet startet. Hollender startet i Paris, Peter og Saulius nord og vest for hovedstaden, mens Black Ant oppsøkte soveputen i øst. Råvarer bøe lagret i stor grad, slik at prisen økte kraftig. Hollender forsøkte å stikke av med det første urankraftverket, men Peter stoppet denne plannen på elegant måte. Peter bygget ut til 3 og klarte å få inn en del penger for disse. Resten valgte å ikke bygge, for å få tak i billigere råvarer på markedet. Peter hadde hellet med seg at ingen lukrative sentraler dukket opp. Noen runder med pass og lite utbygging gav Peter fordeler. Da de
større sentralene kom, klarte Hollender med dyre investeringer å komme seg ut av Paris. Samtidig hadde Peter jernkontroll på kullet. Hollender fikk en staig tregere progresjon. Dessuten ble nå Saulius den som stakk av med gode sentraler. Black Ant spilte i et rolig tempo (som vanlig) og bygget opp sine kraftverk gradvis og forsiktig. Hollender forserte stufe2, og spillet fikk nå fart. Hver runde ble det bygget 3-4 hus og dyre sentraler forsvant fort. Peter hadde kontroll, men slet med kull
som ledende spiller. Hollender måtte kapitulere og prøvde nå å stanse Peter og tok en kamikaze på en sentral Peter ville ha, men like etterpå fikk Peter en god og billig uransentral og kunne lett avgjøre den runden med Funkenschlag. Mens Black Ant og Saulius bygget, ble vinnerbildet tatt. Ikke ofte at forskjellen er så stor i dette jevne spillet.
1. Peter 18 2. Saulius 16 3. Black Ant 15 4. Hollender 13
En rask titt i det rikholdige arkivet til PG, viser at dette var den 25.spillsesjonen med Funkenschlag. Et ekte jubiluem med andre ord! Her er en liten oversikt over seiersherrene så langt:
| Hollender | 8 |
| Black Ant | 7 |
| Peter | 3 |
| Pift | 2 |
| Vegard | 1 |
| Aart | 1 |
| Øyvind | 1 |
| Kim | 1 |
| Sveinmain | 1 |
Peter var strålende fornøyd med sin tredje seier og er klar til å bli utfordret allerede de neste ukene.
Etter to timer med full konsetrasjon og mye kalkulering hvor man ofte har akkurat 1E for lite, var det nå tid for noe mer avslappende, 7 wonders. Denne gangen var det Black Ant, som nesten satte ny PG-rekord, som vant.
1. Black Ant 64 2. Hollender 54 3. Peter 51 4. Saulius 51
Funkennicht-gutta klumpet seg sammen på den ene kanten av bordet, men hva skulle vi andre spille?!? Et dykk i Hollenders rikholdige arkiv strandet på Serenissima. Kim kunne reglene godt, og Sveinmain hadde spilt det før. Vegard og Skillz fikk være førstereisgutter. Middelhavet skal utforskes ressurser i havnene rundt skal bringes hjem til sin egen opprinnelsesby. Skillz og Kim fikk hver sin opprinnelsesby i vest, mens Vegard fikk Venezia og Sveinmain Istanbul. Skillz og Kim ble fort perlevenner, og hjalp hverandre med penger og varer. Sveinmain og Vegard prøvde på det samme, men avstanden mellom
havnene gjorde at alt gikk litt tregere. Skillz satset meget hardt i tur-rekkefølge-fasen, da det er auskjon om hvem som skal gå først og sist. Han fikk monopol på edelsteinhavnen, mens Sveinmain fikk monopol på de grønne havnene. Kim tok vel alle gull-havnene, helt til Sveinmain ble litt lei av disse kameratslige greiene mellom Skillz og Kim, og gikk i land i Tunisia og Kims gullhavn og hev han ut derfra. Dermed kom det et nytt element i spillet, som til nå hadde vært fredelig: KRIG! Kim lot seg ikke tråkke på 2 ganger og satte så alle 
sine båter inn i Tunisia for å rydde main unna. Og etterhvert ble alle meget finetlige. Vegard brente mange tropper i kamper rundt adriaterhavet, mens Skillz stort sett fikk være i fred takket være Kim som var mer opptatt av andre ting. Enden på visa var at Skillz som den eneste fikk alle sine varer hjem til moderbyen, selv om Sveinmain og Kim prøvde å innta byen på slutten for å stjele fra han 20 poeng, dog uten å lykkes. Et siste sjøslag ble det da alle båtene klumpet seg sammen på midten i siste runde.
Sveinmain var meget godt fornøyd med at Vegard tok turen mot midten istedet for å prøve å frarøve Sveinmains svake bastioner øst i middelhavet. Dermed fikk de stå i fred og gi han viktige poeng. Skillz hadde 20 poeng i lomma, og fikk tilsammen 30 med sine byer. Dette var det ingen som kunne hamle opp med. Kim fikk 22 poeng og dermed var de allerede ut døra for å rekke ferga til byen. Vegard telte opp og sluttstillingen ble følgende: 1. Skillz 30, 2. Sveinmain 25, 3. Kim 22, 4. Vegard 18.
Serenissima er et meget flott spill. Dog litt lang spilletid, men likevel både en intelektuell og visuell opplevelse å spille. Kanskje litt få poeng å spille om, men det gjør også at kampen om poengene blir tettere og mer intens.
Midtuke spilling hos Peter
Innen en time hadde PG-gjengen klart å samle 4 spillere til en spontan spilling midt i uken. Saulius hadde nettopp kommet hjem før han kjørte til Jørpeland. En moderne brettspiller i PG trenger visst nok en del fleksibilitet. Hollender hadde tatt med seg en del spill til kveldens vert Peter. Pift måtte jobbe til 21, slik at tre spillere startet med byggespillet Medina. Peter prøvde å manovrere seg i en underdog-rolle ved å si at han aldri har vunnet dette spillet, men en mestertaktiker snakker seg ikke så lett ut av rollen. Saulius hadde også spilt det før, slik at vi startet etter en kort regeloppfriskning. Hver tur kan man sette ut to trebrikkerGul= Peter Blå= Hollender Grønn= Saulius
(palassdeler, staller, torgboder, murdeler eller palasstak). Målet er å innta de mest verdifulle palassene. Det er bonuspoeng for den som har størst palass per farge og til den som forbinder sitt palass til en bestemt mur. Peter overrasket alle ved å innta to 2-palasser ganske tidlig i spillet. Målet var å omringe disse med torgboder, men det gikk ikke Hollender og Saulius med på. Palassene som noen torgpoeng, men ikke så mye som Peter hadde håpt på. Saulius og Hollender
satset derimot på større palasser. Noen ganger lønner det seg å ha is i magen. Hollender inntok en brun palass med mange tilgrensende murdeler, mens Peter satte det siste brune palasset et sted hvor den ikke kunne utvides. Det samme gjaldt foret annet palass, slik at Saulius ble stoppet brutalt. Til slutt var det kun Hollender som kunne bygge et kjempestort sort palass, men Peter tvang Hollender til å plassere ett tak hver runde, og uten noe drahjelp ble ikke dette svarte palasset særlig stort. Peter klarte å stjele 4 poeng for en siste palassmur, men innså at han ville
havne langt bak på skåringslisten. Hollender hadde nesten mest i alt og tok en enkelt seier.
1. Hollender 55 2.Saulius 43 3. Peter 31
Medina er en eske fult med
trebrikker. Vanskelige taktiske valg, vakre komponenter og forholdsvis kort spilletid gir spillerne en god spillopplevelse!
Mens vi ventet på Pift tok vi fram Tiki Topplesom pausespill. Saulius hadde merkelig nok ikke spilt før. Tiki Topple er et enkelt spill hvor det blir en del tautrekking og bløffing av å få de stammebrikkene på topp som gir deg mest poeng. Underveis blir noen stammer ofret, mens andre blir flyttet opp og ned på listen. Det er ikke tvil om at man skal være litt heldig og ha noen gode hjelpere. samtidig lønner det seg å ikke vise hvilke brikker en er mest interessert i. Etter tre runder ble dette resultatet:1.Hollender 25 2.Saulius 9 3. Peter 5
Så kom Pift som ønsker å bli å god turneringsspiller før han reiser til Midtwinter. Siden det er ingen i PG som vet hvilke spill skal bli med i tureneringene der, vil PIft prøve (les trene) mange, slik at han ikke blir rundspilt av tenåringer i år. Pifts øye falt på St petersburg og det kom ingen veto. Peter er nok PGs tittelforsvarer i dette spillet. Hjemmebanefordel tatt med i betraktning,Mesteren tenker og slår til…..kunne det bli en tøff kveld for motstanderne. Peter og Pift satset på observatoriums kraft og de første aristokrater ble trukket og kjøpt. Hollender fikk tidlig noen sterke aristokrater
(18+16) som han fikk på bordet. I kombinasjon med noen bygninger fikk han nå poeng og penger i de første tre fasene. Peter valgte bevisst å ikke kjøpe blå bygninger, slik at han ble stående på null flere runder. Penger hadde han imidlertid nok av og etter hvert fikk han også mest arbeidsfolk. Saulius hadde litt av alt, men hadde også mange kort på hånd til en hver tid. Generelt er det kanskje ikke så lønnsomt å ha grønne kort på hånd?! Hollender hadde tatt ledelsen og utvidet den hver runde. Peter skjønte at han måtte gjøre noe og begynte også å kjøpe blå bygninger. Pift hadde store forventninger til eget spill, men slet med mange kort på hånd, lite penger og mest tempoet rundt bordet som han mente var drepende (tregt). Kortene forsvant rask og den siste runde startet. Peter prøvde desperat å komme noe tilbake og kjøpte poeng i den blåfasen. Samtidig klarte han å få 8 forskjellige aristokrater på bordet. Det samme gjorde Hollender, som ofte trives
godt i Peters borg. Peter passerte både Pift og Saulius, men klarte ikke å komme nærmere Hollender som hadde mye medvind i kveldens omgang.
1. Hollender 106 2. Peter 72 3. Saulius 61 4. Pift 53
Så kom 7 wonders på bordet. Etter en stormende entre i PG de første månedene i fjor har spillet blitt liggende mer i hyllene. Pift startet som ofte med militærene, Peter samlet på grønne kort, og Hollender og Saulius fikk mange blå på bordet. Tempoet kan være så høyt at vi noen ganger måtte stoppe opp for å sjekke om alle fortsatt var i den samme runden. Tre runder går raskt og så kunne tellingen starte. Ingen visste helt hvem som hadde vunnet, men alle var klar over at Pift ikke hadde nok poeng. Resultatet viste seg at vinneren var den som spilte med Manneken Pis, og det var Saulius.
1. Saulius 61 2.Hollender 57 3.Peter 54 (38 grønne poeng) 4. Pift 30
Ingen rører kongen på haugen
Kim måtte melde pass denne kvelden pga reise neste dag og fikk følge av flere med sykdom hos seg selv eller I familien. Men Skillz tok turen fra Stavanger og ankom i god tid før halv åtte. Da kom Ant, som har som nyttårsforsett å gjøre enda mere ut av 40-års-krisa, rett fra skogstur med hodelykt og de gjøv på en aperitiff før de andre kom. Skillz hadde gått til innkjøp av Dominion og hva er en bedre måte å lære spillet på enn å spille det med noen som kan det. 12 tilfeldige bunker fra grunnspillet ble valgt og lagt ut. Pga 2 spillere tok vi vekk 3 kort fra 6 poengs bunken og sa at spillet var ferdig ved to tomme bunker. Deretter satte vi i gang. Skillz satset stort på Village, Smithy og Witch. Dette gjorde at han fikk mange handlinger og generøst overøste Ant med curse. Ant satset litt bredere men litt forskjellig, men gikk etter hvert en del for gardens. Etter hvert besto Ant sin stokk av omtrent like mange curse som resten av kortene (ikke så ille, men til slutt var det 24 curse av totalt 67 kort) så det ble noe vanskelig å ha en hånd som kunne gjøre de gode kjøpene. Skillz derimot fosset fra og kjøpte både gardens og 6-poengere. Oppsummert fikk Skillz 49 poeng og knuste dermed Ant som endte på fattige 26 poeng og «forbannet» hekser for all fremtid.
De andre hadde da ankommet og perfekte 8 deltakere skulle gjøre kvelden til en festkveld. Joan tok initiativet og dekket opp det ene bordet med Puerto Rico. Metallurgen og dama heiv seg med mens det andre bordet disket opp med Nexus Ops. Saulius, Peter, Skillz og
Sveinmain benket seg her – klar for fantacy-fighting. Men så var det Black ant og Puerto Rico da. De går ikke i hop og som den gode kompis Main er så ofret han seg og konverterte til det andre bordet. Dermed var det duket for en god runde Nexus Ops.
Saulius ble startspiller. Han begynte dermed med lite penger med med masse uutforsket land og fikk derfor fort friske tropper inn på brettet. Peter og Skillz fulgte samme oppskrift med Ant ut som sistemann med mere penger men trangere brett. Alle utforsket og kjøpte folk og flyttet nærmere monolitten, men av en eller annen grunn gikk hverken Spiller 1, 2, eller 3 opp. Dermed fikk spiller nr 4 innta tronen med to Striders og der fikk han stå i fred (bare etter hvert styrket av en flygende øyenstikker) absolutt hele spillet uten så mye som et angrep. Saulius utvidet sitt
territorie og gikk så i strupen på Peter med tap og seiere på begge sider. Peter på sin side gikk mot Skillz som i sin tur slo tilbake med det han kunne mønstre slik at disse to tynte hverandre. Skillz presset også Ant noe tilbake, men sto pal da Ant sin tropper var utryddet. Saulius gikk da også mot Ant, men med utallige spesialkort etter å ha stått på monolitten i fred kunne Ant slå kraftig tilbake. I en siste finale ga Ant alt han hadde, oppfylte flere oppdrag i samme turn og vant med 13 poeng. Neste mann var Peter med 5 og Skillz med 4. Saulius sin poengsum ble ikke notert så hvor han havnet på lista er uvisst. Uansett hadde deltakerne det morsomt, men lærdommen som kan trekkes ut av dette er at en mann ikke bør få stå i fred på monolitten. Der får en meske seg i spesialkort som gjør det vanskelig for de andre å kunne kjempe om seieren.
De andre holdt på med Puerto Rico ennå. Det var lenge til ferga til Stavanger skulle gå så dermed gikk en for desserten og klassikeren Ave Cæsar. Sjelden skaper et spill mere latter og stemning i PG enn dette spillet (kanskje bortsett fra Bluff). Skillz skulle kjøre for første gang mens vi andre hadde hyllet en keiser før. Som alltid i dette spillet er det vel så moro å ødelegge for andre som å lede selv. Pressing og blokkeringer og styr ga mye latter og stemning. Som alltid er det mye frafall på slutten og første heat tok Black Ant hjem med fattige ett flytt over målstreken. Neste runde gikk som den første og her var det Peter som dro det lengste strået etter at Skillz stoppet rett før målstreken – laaaangt foran – med bare en 6er på hånd.
På Puerto Rico bordet hadde Hollender en god regelforklaring før vi alle satte i gang. Plantasjer skal dyrkes og noen krever fabrikker som kan kjøpes, før varene skipes ut i den store verden til seierspoeng. Rollevelging må til for å få dette til noe som er vesentlig i dette spillet, og alle roller gir stort sett en fordel til den som velger den.
Penger derimot er mangelvare og ble det også denne gangen. Metallurgen og Metallinnen satset begge på Hazienda hvor en kan få 2 plantasjer istedet for en i plantasjerunden. Hollender satset på Verft, mens Sveinmain brukte lang tid på å skaffe seg et office for å tjene masse penger ved salg, helt til han oppdaget at han kun fikk selge en vare av et slag om gangen likevel. Ikke alltid like lett å få med seg alt. Men Hollender fikk stor glede av verftet sitt med et valgfritt ekstra skip, slet metallurgen med å stadig måtte hive varer på sjøen. Helt til han fikk en fantastisk runde hvor han valgte kaptein og fikk levert det meste, før vi midt i neste runde oppdaget at Metallurgen hadde valgt 2 roller denne runden.
Vi bare fortsatte da det var umulig å spole tilbake og med ett var det tomt for seierspoeng og klart for telling. Hollender var skeptisk på forhånd, men klarte likevel å dra seieren i land snaue 3 poeng foran Magny. 1. Hollender 53 2. Metallinnen 3. Metallurgen 37 4. Sveinmain 30
Puerto Rico var et hyggelig gjensyn, og spillet er bra, selv om jeg fortsatt synes at potensialet i spillet og rollevelgelsen nok var en større nyhet for snart 20 år enn i dag. Men i dag gikk det såpass at jeg tror vi ser Puerto Rico på bordet igjen om noen måneder i PG, og det må være en tillitserklæring, spesielt når det kommer fra Sveinmain
Sveinmain ville avslutte tidlig denne mandagen og derfor ble et nytt raskt spill presentert, Megastar. Her er det 7 band som har gitt ut plate og som beveger seg opp og ned på hitlista. En skal samle kort på de ulike bandene, og poeng blir delt ut pr. kort etter hvor bandet som er på kortene dine ligger på lista ved spillets slutt. Spillmekanikken som er litt annerledes alle andre kortspill jeg har spilt, satt ganske fort uten at noen klarte å legge noen form for strategi av den grunn. Tellinger kom støtt og stadig og bandene beveget seg opp og ned med unntak av 1. plassen som det svarte bandet til stadighet hadde. Samtlige, bortsett fra Hollender prøvde å få andre band til å innta førsteplassen på lista, men uten å lykkes og når spillet var ferdig hadde Hollender hele 8 av 11 kort av 1. plassen.
Dermed vant han overlegent med 56 poeng. 1. Hollender. 2. Metallurgen 39 3. Sveinmain 36 4. Metallinnen 27
Megastar var kaotisk, men likevel et kjapt kortspill. De annonserte 45 minuttene på eska klarte vi å få unna på 15, noe som er akseptabelt av et kortspill som ikke skal gå på bekostning av andre gode brettspill pga. lengden. Derfor vil det nok bli prøvd igjen!
Puerto Rico-bordet forlot åstedet i løpet av heat 2 i Ave Ceasar, bortsett fra Hollender som lot seg fange av den gode stemningen. Han ble med på det avsluttende 3. heatet. Til stor latter måtte Hollender miste en masse flytt i løpet av den første runden. Deretter var det masse hinder på kryss og tvers. Ant valgte å stå over hyllesten av Cæsar i runde 1 og strøk forbi i fin fart samtidig som han stadig vekk saboterte for Saulius. Hollender derimot ødela for alle men mest for Peter. Da siste runde kom hindret han også Ant i å hylle Cæsar. Han ga da F i hele keiseren, viste han fingeren istedenfor mynten og strøk forbi for andre gang. Hollender fortsatte sitt infame løp og tok til slutt den siste triumfen med akkurat nok flytt. Ingen andre fullførte da de enten hadde brukt opp energien, hadde kommet i unåde hos Cæsar eller gjerne begge deler. Igjen beviser dette spillet sin fortreffelighet som et utrolig festlig spill !
En artig kveld var over og det er max en uke til neste gang for Ryfylkes spillklubb nr 1
Fredagsspilling med romere, romvesner og utenomjordisk snacks
En ekstra fin start på helgen er selvsagt spillekveld med PG-gutta. Og Takras inviterte denne gangen til sin arena på Tau. Skillz kom akkurat i etterkant og så invitasjonen for sent for deltakelse, og etterlot derfor vinnersjansene til andre som dukket opp. Black Ant plukket med seg Pift, og Main skulle komme senere. Ant forventet noe episk og science-fiction i kveld, men Eclipse fikk vente for denne gang. Et spill som har samlet støv lenge var The End of the Triumvirate. Er dette en skjult perle?
Det har blitt prøvd tidligere i PG, for et helt år siden, men den gang ble det selvsagt spilt litt feil. Våpenkubene i posen ble ikke brukt slik de var ment. Men spillet er så full av små nyanser og regelhusk, at det er vanskelig å få med seg alt. Derfor ble ting forklart – og husket – underveis av Takras, som absolutt burde lest før han fant det frem. «Forresten…» er aldri gøy å høre, spesielt ikke helt frem til siste runde. Mulig reglene bare er litt kompliserte, men spillet er langt fra vanskelig. Vi er romerske keisere som slåss om Romerriket etter det har nådd sitt største, fordi vi har lyst på det helt selv. Hver runde skal vi flytte oss rundt omkring og ta med oss legionærer og føre krig, og samle inn fortjeneste fra regionene. For å vinne må man enten ha 9 regioner, ha blitt stemt på av folket 2 ganger, eller ha maks peiling på krig og politikk og sånn før de andre. Enkelt og greit.
Takras startet opp som selveste Julius Cæsar og tok med seg hele hæren av sin mest inntektsgivende by, og mistet mye i krigen. Og etterpå kom tanken «hvorfor gjorde jeg det?» i hodet. Han hadde halvert styrken sin og gjort startstedet sitt åpent for inntrengere. Klok av andres skade så tok det ikke lang tid før området var overtatt av Pompeius Pift, etter Black «Crassus» Ant hadde gjort sitt der han startet. Takras og Ant var i tottene på hverandre ofte, mens Pift fikk beholde sinne regioner som ikke produserte penger, bare legionærer. Og plutselig gikk det opp for knoll og tott at Pift hadde en formidabel hær i vest. Det skulle vanskelig gjøres å gjøre ende på den, men det ble forsøkt. Takras gjorde et hardt angrep mot Pifts ene region og vant såvidt det var. Men den regionen betydde lite for krigsherren Pift. Før runde to var over, pløyde Pift gjennom Black Ants regioner i sør som varm kniv i lunket smør. Plutselig hadde Pift 9 regioner, og ble kåret som seierherre.
1. Pompeius Pift. Tapere: Black «Crassus» Ant og Julius Takras
Spillet hadde en spesiell grafikk og litt enkle brikker, noe som gjorde det hele veldig abstrakt. Og litt «bordsnakking» blir det selvsagt når 3 spillere går én mot én. Men det tok veldig lang tid før det ble din tur til å handle igjen. Mye venting, med andre ord. Vi kortet ned dødtiden litt ved å la den inaktive parten i en krig trekke våpen fra posen. Et greit krigsspill (som tok 2 timer og ikke 1), men kommer neppe frem igjen med det første, kanskje nettopp pga tiden.
Pift hadde vært innom Asiabutikken før han kom, og hadde fått kastet på seg både det ene og det andre av snacks. Det ene var en beholder med store granuler av noe, og ettersmaken satt bestemt på tunga, og kunne godt bli kjølt ned litt med vann etterpå. Sveinmain fant da frem sin God Jul-Sørlandschips i stedet. Men tro ikke at det stoppet med det, for Pift hadde med seg noe mer. Noe grønt. Tang og tare eller sjøgress. Og det var også navnet på delikatessen. Også denne hadde en spesiell ettersmak av nettopp litt tang, og satt ikke godt blant gjengen.
Sveinmain hadde fått med seg nesten halve spillet som tilskuer og var endelig klar for å bli med han og! Det kom ingen forslag fra bordet, her ble det bare snakk om Ryfast, så da tok Takras frem noe som Black Ant hadde forventet seg: nemlig science-fiction. Alien Frontiers. Sveinmain hadde kikket på dette ei stund og ville gledelig prøve det. Reglene er lette å forstå, og ikonografien taler for seg selv. Alien tech-kortene er det litt verre med, da man faktisk må lese tekster på forskjellige kort (sorry, Saulius). Skipene ble kastet, og Black Ant fikk begynne helt uten ressurser, og Takras med både drivstoff og malm. De første rundene gikk raskt, og alle hadde planene klare. Sveinmain føk opp på poengskalaen, og regnet med han hadde seieren om et par-tre runder. Men lite tenkte han over at «hit the leader» er en sterk faktor i dette spillet. Han hadde samlet seg opp alle 6 skipene sine, og ofret det ene for å lage koloni. Takras tok like etterpå og kastet ut et av hans skip fra brettet ved alien tech, og reduserte ham til 4.
Hevnen stod hardt i Sveinmain, og han kom til å gå inn for å knuse den «sterkeste», nemlig han som hadde spilt det før. Takras hadde sikret seg midten og hadde et ekstra skip derfra. Men main ville ikke ha noe av det, og gjorde som han pleier og «ofrer» seg for spillet ved å stanse Takras. Men plutselig var det Black Ant som lå med mange poeng, og da kom klagingen om at ingen stoppet ham! Sånn er det i Alien Frontiers, her blir man brukt som kasteball, og spesielt om man er i tet så er det mange som ser kun på deg. Takras «ofret» seg han også, og reduserte Black Ant med 3 poeng på én runde.
Pift hadde kommet sent i gang, og ble ikke sett på som en umiddelbar trussel. Men han fikk kavet seg opp mot slutten. Siste runde så fikk Black Ant satt ut sin siste koloni. Det var ingen utvei. Han brukte god tid på å optimalisere planen sin, og reduserte Sveinmain og Takras i stedet for å få poeng selv, foruten sin ekstra koloni. Plutselig lå alle andre på 6, og spillet var over. Da var det for sent for mr. Alien Tech Takras å komme med tie-breaker at den som har flest kort vinner. Delt andreplass!
1. Black Ant 9, 2. Takras, Pift, Sveinmain 6
Alien Frontiers er et flott spill, men det kan drøye litt med 4 spillere. I begynnelsen går alt radig unna, men mot slutten når valgene blir så mange, så stopper alt helt opp. Du trodde gjerne du skulle vært ferdig for 5 runder siden, men ingen lar deg vinne uten kamp. 3 spillere er nok den beste gruppen tidsmessig, men med 4 så er det mye morsommere kamp om plassen på planeten. Utvidelsen som kommer i mars tillater 5 spillere! Det er jo galskap! Men så spiller jo folk fremdeles Monopol med 6 spillere, så hvorfor ikke?
Vikinger og tog-tokter i helt ny arena
En ny arena sto for tur for å innvies i PG, nemlig Corporals cage. De som ikke hadde dratt ut av familien hadde blitt tvangslagt i god tid før kl. 20.00 så Corporalen kunne innvie sin cage i stille og rolige omgivelser. Og arenaen viste seg fra sin beste side. Carnapeer og frukt sto klart og Takras hadde med kake. Bedre kan det ikke bli! Sveinmain ivret etter å vise frem sitt siste spill, hentet inn helt fra Karmøy, nemlig Saboteur. 6 mann var klare til å bli med og med max 2 saboteur
er rundt bordet ble det denne gangen rimelig strømlinjeformet bygging, og alle kom frem til målet og fikk gull. Mest gull fikk Takras og Skills som sammen la de siste to kortene.
Peter hadde kommet med og dermed var vi 7 spillere. Denne gangen med 3 potensielle saboteurer, og bygginge
n fra starten til målet ble deretter. Den ene blindveien etter den andre dukket opp og ras ødela mye for de stakkarene som prøvde å bygge i riktig retning. Til slutt så det nesten ut som om alle var saboteurer, men det var noen hederlige mennesker rundt bordet, cirka 4 som syntes at mot 3 saboteurer ble de alt for svake. 1. Skillz 7, 2. Main og Corporalen 4, 4. Takras 3, 5. Peter, Saulius og Kim. Saboteur var et kjekt bekjentskap som var engasjerende. Om en ikke spiller alle de 3 anbefalte rundene, så var det likevel en positiv opplevelse. En kjekk starter denne kvelden.
Corporalen hadde finlest reglene til sitt nyinnkjøpte spill: Fire and Axe: A Viking Saga. Et godt forarbeid var gjort og Saga-kortene oversatt til engelsk. Mye å sette seg inn i i dette spillet, men Europa skulle inntas av vikingene. Noen byer hadde festninger og disse hadde hemmelige poeng under seg. I tillegg skulle en innta landsbyer eller handle med landsbyene, noe som også gav poeng. 3 Oppdragskort, fra Norge, Danmark eller Sverige lå alltid fremme og den som klarte å fullføre oppdraget fikk kortet og av og til poeng. Samt at den som hadde flest kort med Sverige, Danmark og Norge fikk 10 poeng pr. kort når spillet var ferdig. Så var det bare å lesse båten med vikinger og handelsvarer og seile
avgårde, men en måtte passe vinden, da en ikke kunne seile lengre enn vinden bar uten å ofre en mann eller to. Festningene ble tatt først. Skulle en innta en slik en måtte en kaste terning og få over et visst tall.
Sannsynlighetsberegning virker ikke alltid fant Corporalen ut da alle hans 5 menn druknet i forsøket på å innta en by som krevde 4 eller mer på terningen. Dermed bars det tilbake til valhall og for å fylle opp skipet med nye menn og varer. Det ble mye kniving om å fullføre oppdragene, og av og til ble oppdrag liggende fordi ingen ville servere de andre kortet. Takras hadde noen nesten forsøk, mens Skillz og Corporalen var de beste til å fullføre disse. Det ble en del kniving på bordet og tiden fløy avgårde. Tempoet økte på slutten da det nærmet seg skillz av
reise, uten at det preget spillet voldsomt. (Takras hadde kanskje scoret 15 poeng mer uten at det hadde påvirket resultatet). Dermed var det telling og ingen visste hvem som hadde vunnet. Etter en omfattende telling var det Skillz som igjen hadde vunnet og kunne fornøyd reise til byen, mens vi andre også var meget fornøyd med å ha spilt et meget vakkert spill som nermest kunne minne om Age of Empires 3 uten at likheten er slående. 1. Skillz 164, 2. Corporalen 153, 3. Sveinmain 146, 4. Takras 112
På det andre bordet kom Steam på bordet. Kim hadde med spillet og forklarte reglene og spilte med de enkleste av disse. Peter spilte tidlig strategisk og fikk poeng for korte strekningen samtidig som han forsøkte å blokkere Kim og Saulius muligheter på brettet. Kim og Saulius satset begge litt langsiktig strategisk og seg etterhvert innpå og forbi Peter som kom til kort. Tiden for fergeavg
ang nærmet seg og tempoet økte, og 2 minutter før avreise kunne Kim heve armene som vinner 2 poeng foran Saulius med Peter et godt stykke bak. Byassene satte rekord i nedpakking av brettspill, og navnet Steam fikk kjapt en betydning i dobbel forstand. Steam fikk meget god mottakelse i PG, og vil garantert komme på bordet igjen:-)
Tror gutta rakk det, og mens de andre stresset ut døra, satte vi 4 som var igjen og tok en runde Clans. I Clans får alle sin hemmelige farge, og en skal prøve å få brikker i 5 forskjellige farger som er spredt ut på hvert sitt felt på brettet til å danne klaner. Så snart en klan ikke har noen naboer, er det scoring. Det er totalt 13 scoringer som fordeler seg på 5 faser hvor noen
områder (5 i alt) blir mer verdifulle og gir ekstrapoeng(f.eks. skog) mens et tilsvarende ikke gir poeng(f.eks. fjell). E
n satte i gang og fargene fulgte hverandre med rød som ledet an i tet. Da ingen visste hvem rød var ble det hele litt mer synlig da Peter med en supermanøver satte alle de andre sine brikker i et dødt område til scoring og null poeng. Rød begynte dermed å lide på brettet og Sveinmain som alle etterhvert mistenkte var blå, fikk inn noen scoringer uten at rød var til stede. Grønn, Svart og Gul hadde også tatt litt innpå, og til slutt valgte Sveinmain å la Grønn score alene til 6 poeng inkludert bonus, og grønn skjøt forbi rød, men ikke blå på poengskalaen. Dermed var det klart for avsløringen. Peter var avslørt, og Sveinmain også. Saulius var fornøyd den grønne, mens Corporalen måtte innse at han til og med hadde blitt slått av mr. X.
1. Sveinmain, 2. Saulius, 3. Peter, 4. Nøytral farge, 5. Corporalen….
Clans funket igjen greit, også denne gangen med nye spillere. Reglene læres kjapt og handlingen er enkelt: flytt en eller flere brikker fra et felt til et annet. Thats it! Og med en spilletid på under en halv time havner det på bordet med jevne mellomrom. Kanskje Leo Colovinis beste spill?!?
Vikingekveld for 2
Sveinmain hadde sendt ut spontaninvitasjon og Peter dukket opp til avtalt tid, i en travel førjulskveld. Så da var det bare å finne frem te, julekake og noen gode 2 mannsspill. Sveinmain hadde fått Hnefatafl i bursdagsgave av Peter under the Main event og prøvespilt det litt med barna sine, men nå skulle det bli litt skikkelig motstand fra en ekte Gamer. En kjapp regelinnføring så var vi i gang i dette vikingespillet som er laget på vikingegrunn i Danmark, skært ut med hender på ei trefjøl – vakkert! Peter fikk den ære av å jage Sveinmain, mens han skulle styre kongen ut av borgen og i sikkerhet. Peter la opp en skikkelig sperrestrategi, og i motsetning til når Sveinmain spilte med barna sine så forsvant det ingen brikker. Peter voktet seg vel og det var vanskelig å slå ut hans brikker som forøvrig er i flertall i dette spillet. Men Sveinmain hadde spilt spillet før og satte opp en sperre som Peter ikke så, og dermed klarte han å flykte fra borgen og ut av brettet som i dette spillet er å nå et hjørne. 1-0 til Sveinmain. Peter ville umiddelbart ha revansje og det ble det. Denne gangen klarte ikke Sveinmain å flykte så lett og det hele ender fort i Hnefatafl, da Sveinmain overså en av Peters brikker og dermed ble Kongen til Sveinmain tatt og dermed var det 1-1. Da var det på tide å bytte roller. Peter skulle prøve å finne seg et sikkert flukthjørne, mens Sveinmain skulle styre den beleirirende hæren. Ikke alltid like lett å styre kongen, noe Peter fikk oppleve, og dermed var det 2-1 til Main. Men hvorfor ikke prøve enda en gang i samme roller, og denne gangen gikk det mye bedre og Peter klarte å flykte fra Sveinmains jagende styrker. 2-2 og begge var såpass fornøyde at en kunne prøve et nytt spill! Men Hnefatafl var så absolutt et kjekt spill å spille, og en kunne føle vikingeblodet i seg i dette historiske spillet som har blitt spilt i generasjoner.
Neste spill ut var Odins Table fra Mindwarrior Games. Å riste på boksen var som å riste på en nesten tom kakeboks. Mye luft og lite innhold, så litt skeptisk bladde vi ut brettet og satte i gang. Her gjaldt det å styre sine 6 brikker fra den ene siden i et 6×6 stort område inn i motspillerens område, uten å bli slått ut. Kort av ulike styrker har en i de 6 radene og slåss mot motspilleren som også har kort i sine 6 rader. Den sterkeste står, mens den svakeste blir slått ut og må begynne fra start igjen. Første mann til 3 brikker i motspillerens headquarters vinner. Odins Table bød til tross for sin enkelhet på en del taktiske valg. Skal en slå, stå eller flytte sin brikke inn i en ra
d hvor en har et sterkere kort(kort fra 0-9 med Odin som den sterkeste). I tillegg må en passe seg for Loke, som er nesten unyttig som angrepskort, men blir Loke angrepet så skiftet han plass med angriperen, noe som kan være en stor fordel, og som gav spillet en ekstra twist! Det ble mange raske harde kamper i dette spillet som tok cirka 15 -20minutter å spille, og vi rakk 4 runder hvor Sveinmain stakk av med 3 av 4 seire.
2 vikingespill av og med vikinger, og begge besto 2 manns-spill-testen. 2 kjekke spill over middels, med rask spilletid og en tydelig bare en gang til faktor en kveld du ikke vil spille Le Havre for 2 men heller vil ha noe raskere og lettere mens en drikker te og spiser julebrød med krydderbrunost…
Julespilling hos Sveinmain
Sveinmain innkalte til Romjulsspilling på en times varsel, og pluselig sto det 4 stk. på døra og ville inn 4. juledag! Pift kom riktig nok litt sent, men Saulius, Hollender og Peter ville alle teste PGs nr. 3 på kalenderen dette året, nemlig London. Peter ble startspiller og han begynte umiddelbart å kjøpe en bydel i London, dermed fikk han for mange kort, og dermed dilemmaet, hvilke skal jeg velge bort. Når en ikke har spilt før er det ikke lett å vite, og dermed ble det litt tenking før vi andre kunne komme i gang. Med 4 spillere ble det litt tenking på oss alle, da det var en stund siden sist, og da Pift ankom hadde vi vel snaut kommet halveis i bunken. Sveinmain og Hollender tok ansvar og trakk kort fra bunken det de var gode for. Sveinmain var såpass ivrig at han glemte at hvis han trakk det siste kortet så var hans siste runde kommet, og dermed måtte han gjøre om sånn i farten på slutten og utestte det hele en runde.
Dermed fikk alle kjørt sine byer på slutten og Peter som hele veien hadde presset oss andre på fattigdom klarte igjen å få få fattigdomsmarkører. Saulius klarte å henge på, mens Sveinmain og Hollender slet med fattigdommen hele veien, men ble derimot litt rikere på poeng. Men fattigdommen var det lite å gjøre med, og Sveinmain og Hollender fikk over 20 straffepoeng hver, i motsetning til Peter som ikke fikk noen ting. Dermed sto seieren mellom Peter og Saulius, og Peter vant med 35 mot 32. Sveinmain slo Hollender i egen klasse lengre bak med 22 mot 21 poeng.
London ble litt tregt denne gangen og fungerer kanskje enda bedre med 3 enn med 4?!? Tror hverken Peter eller Hollender var overbevist om at det var verd seierspallen i PGs topp 212 kåring, men og London vil nok slite med å komme inn på topp 24 til neste år, hvis ikke neste sesjon med London overbeviser igjen…
Neste spill ut ble Australia, et Kramer og Kieslingspill fra nittitallet.
Her skal en fly rundt i Australia og sette ut Rangers og utbygge landets strømnett mens en tar vare på miljøet. Australia er delt inn i stater og deler som en prøver å score poeng der en klarer, helst flest mulig her gang det er din tur. Her er det poengoptimalisering som gjelder. Så når det er din tur blir et litt SET-spill- følelse. En må da se hvor det er mulig å samle inn mest mulig poeng med de ressursene en har tilgjengelig. En har kun et begrenset antall Rangers og har en satt ut alle må en bruke dyrebare trekk på å ta de inn igjen. Vakkert spill og mange avgjørelser å ta. Peter hadde en lei tendens til å klare å sette ut sine rangers der vi andre scoret poeng, samtidig som han fikk noen fantastiske scoringer underveis og seilte avgårde i egen klasse. Vi andre måtte konsentrere oss om 2. plassen. Hollender som lenge lå sist, fikk plutselig inn noen gode vindmøllescoringer og dermed inntok han 2.plassen før Sveinmain i siste trekk klarte å
snike seg foran med et nødskrik. 1. Peter 121, 2. Sveinmain 102, 3. Hollender 99, 4. Saulius 5. Pift.
Australia var igjen en god opplevelse å spille. Eneste aberet er et reglene er forskjellig fra tysk til engelsk, så vi må gjette litt på startoppsettet. Skal en spille med skjulte eller åpne kort når en skal velge? Skal få dette klart en gang for alle til neste gang, kanskje allerede i 2012…
Hollender hadde tatt med Name The Game premien til Sveinmains 2. plass, spillet Ouga Bouga. Spillet minner litt om huskeleken hvor alle legger til et ord hver og den en peker på skal huske alle ordene under, pluss sitt nye og utfordre en til. Forskjellen her er at ordene er på Ouga Bouga-språket og dermed vanskelig og uttale, og ikke minst vanskelig å huske. Pift slet voldsomt og ble fikk stadig ordet HU slengt mot seg, som betyr feil. Dermed fikk han flere og flere kort. Noen falske anklager var det også og mye moro og latter ble det. Tilleggseffekter med jeiping, klapping og slå i bordet krydrer dette spillet. Etter endt kortstokk var det Sveinmain som tok en velfortjent seier i dette meget strategiske spillet. 1. Sveinmain 2. Peter og Hollender 4. Pift.
Ouga Bouga var et kjapt og kjekt partyspill. Blir nok aldri en slager i PG, men et morsomt innslag som var mye, mye bedre enn We Will Rock You som kommer fra samme forlag og har samme format. Kan ikke sammenlignes:-)
Som en avslutning på en god kveld tok vi en runde Trans Europa. Pift husket reglene litt dårlig, og da Peter avsluttet første runde føk han 8 felter ned på brettet, mens Sveinmain og Hollender tok 4 steg mot avgrunnen. Runde 2 hadde Pift forstått det hele, og var førstemann
ferdig. Peter måtte 8 frem, mens Sveinmain og Hollender flyttet 2 hver. Siste og avgjørende runde vant Sveinmain og dermed føk både Pift og Peter i avgrunnen, og dermed vant Sveinmain.
TransEuropa er alltid en kjekk avslutter. Enkle regler, kjapt og spennende etterhvert som alle nærmer seg destinajonene sine der ute i Europa…
En hyggelig romjulskveld var over for denne gang. 4 varierte spill varmet de 5 spillerne som deltok denne gang:-)
Romnyttårsspilling i PG
Takras hadde ankommet tidlig på spill-loftet for å sette opp sin nye koseklump, spillet Eclipse. Men i påvente av spillere tok Sveinmain frem Ouga Bouga. Kim og Corporalen kom også og fikk en kjapp innføring i spillet. Så var vi i gang med å si rare lyder og huske de som lå under. Ant fikk litt noija da spillet lignet på PGs værste spill i 2011, men lot seg likevel rive med. Etter en 4-5 kort oppå hverandre ble det standard inntrekk, enten av Kim eller av Black ant. Takras fikk også noen kort, men ble nesten kvitt de igjen, da en kan gi et kort hvis en anklager at andre har sagt feil. Dermed ble det delt seier på Corporalen og Sveinmain, med Takras på 3. Black ant på 4. og Kim på en desidert sisteplass.
Ouga Bouga fikk en blandet mottakelse i PG, men til et partyspill å være, så er det definitivt et godt et, synes iallefall jeg:-)
Fra Uggabugga til noe mer alvorlig, så var Eclipse allerede ferdig lagt ut på hovedbordet. Vis av erfaring fra forrige gang, så hadde Takras bestemt seg for å spille som en av de tilgjengelige romvesenrasene. Gul var ledig, så hvorfor ikke gul rase? Black Ant fant også ut at den sorte romvesenversjonen var mye mer apellerende enn menneskene, og skiftet side han også. Corporalen bestemte seg for å holde seg til menneskene.
Takras fant fort ut at han ikke helt skjønte hvordan han skulle bruke rasen sin. De kunne ikke krige mot ancients, og de begynte med særs lite ressurser i startområdet sitt. Lite hjalp det da utforskingen bare viste frem områder som var verd et lite poeng, og ikke hadde planeter. Ant derimot, kunne fra starten av storme inn mot ancients og overta området som om det ikke var noen hindring. Ekstra energi på skipene og vanskeligere å treffe. Første krigen ble en ping pong av en terningrunde. Ett kast fra Ant. To fra Ancients. Ett fra Ant, to fra Ancients. Slik gikk no dagane. Ingen treff? Ant hadde til og med fordelen av å treffe på både 5 og 6. Utpiningskrig etter første runde. Corporalen fikk kjapt utvidet sine grenser, men fikk igjen for det med at mange av hans innflytelsesdisker lå ute på brettet i starten av hver runde.
Utforskingen av verdensrommet fortsatte like dårlig for Takras, og stadig ble det gjort oppdagelser av flere tomme områder, av og til med en liten planet ved siden av seg. Ant snek seg nærmere og nærmere Takras som så ut som et lett bytte med sin underlegenhet i krigsstyrke og produksjonsegenskaper på 2. Takras følte seg truet og oppgraderte snarlig til Starbase med påfølgende konstruksjon av Starbase. Men Ant så ikke på dette som en trussel og sendte inn sine skip fullastede med skjold og ekstra tykkelse på skroget. Seieren var uunngåelig. Takras måtte trekke tilbake, og fant meget fort ut at han hadde utforsket seg inn i et hjørne. Eneste forbindelsen mellom Corporalen og Takras var nå gjennom Black Ant og det galaktiske midtpunktet.
|
|
|
|
| Joda, vi spilte feil. Men rent tematisk, så kan det fungere å ofre kritiske systemer som warp-motoren for å kunne slåss bare med impulse, om man tenker Star Trek. |
||
Corporalen fikk et lengre opphold uten konflikt, og kunne utvide seg slik han selv ønsket. Som en nykommer i PG så var dette en lettelse, da dette spillet langt overgår spill som Ticket to Ride i kompleksitet. Det kan vel neppe overgå ilddåpen hans hvor allsang på grenseland var det første han fikk bli med på. Men uten konflikt kom det flere tryglinger fra Takras’ side om hjelp. Men det var ikke nødvendig. Black Ant så at det var en trussel fra hans høyre side, og trakk seg tilbake. Samtidig så var det galaktiske midtpunkt et meget fristende område å ta over – litt mer fordi det var fristende å se om det gikk greit. Med hans skip og terninger, klarte han å påføre 7 skade etter første terningkast. Basen gjorde helbom, og Ant satt inn nådestøtet og pulveriserte forsvaret. I mellomtiden fikk Corporalen sjans til å oppgradere sine skip i forberedelse mot Ant.
Rundene gikk saktere og saktere, og tenketanken slo ofte til. Nysgjerrige fra nabobordet kom ofte bort for å se på krigen, og det var stadig endringer fra gang til gang. I midten ble det krig mellom alle kreftene, Takras mest for å få seg innflytelsespoeng, da han bare hadde to fra før. Ett svakt skip mot mange sterke, utfallet var forutsigbart. Og Takras fikk ikke sjans til å skyte på Corporalen før kampen var over. Til slutt var det kjempe mot kjempe, og terningene gikk frem og tilbake. Var det ingen som skulle sette inn nådestøtet? Etter mye om og men, så ble det Ant som ble seierherren i midten.
Poengtellingen var i gang, og noen hadde mer skjulte poeng enn andre. Kampen sto om 2.-plassen. Seierherren var det ingen tvil om, og han sprengte den provisoriske poengskalaen. Men hvem skulle vinne mellom Corporalen og Takras? Takras sine to siste desperate krigsdeltakelse sørget for at han fikk trekke innflytelsesmarkører. En 4-er etter første kamp og en 3-er etter andre, selv om han trakk sist. Det var akkurat nok til å vinne over Corporalen, som fikk seg litt mindre poeng fra posen.
Eclipse slo godt an, og tar mye lengre tid enn det står på esken. Der står det 30 minutt per spiller. Er det i tillegg til 2 timer spilletid? Hele kvelden gikk med på dette forrykende krigsspillet, men tiden forsvant så fort at det ikke lot seg merke engang. Men det må absolutt prøves med 4 spillere, og teste ut hvordan diplomati passer inn i systemet.
Under det forrykende fyrverkeriet på det andre bordet i outerspace trakk Kim, Peter, Hollender og Sveinmain seg rolig tilbake for å spille en runde av Sveinmains uspilte hyllespill Palais Royal. Tjenerne skal spinge rundt på palasset for deg og gå innom de rette kontorene slik at du kan kjøpe deg noen noble folk som gir seierspoeng og fordeler. Kim ble startspiller og klagde kjapt på ulempene med å starte først da alle andre fikk penger til å begynne med utenom han. Reglene var enkle på de 9 feltene tjenerne skulle springe på. De som var på oppstillingsplassen bestemte hvor mange nye tjenere du fikk i palasset. Antall i trappa hvor mange flytt du fikk. Så var det om å gjøre å flytte tjenerne til dronningens kammer, kongens kammer, bakdøra, pengepressa, og kardinalen. For ikke å glemme kjøpetillatelsene.
Til å begynne med sprang tjenerne fint rundt men etterhvert begynte det å bli knapphet på de. Da gjaldt det å spille klokt og prøve å gjøre det beste ut av hvert trekk. Sveinmain klarte å lure Peter til å kjøpe en brikke slik at Sveinmain fikk noen noble poeng, Hollender slet med å få poeng på brettet, mens Peter og Kim hadde mange fordeler hver. Derfor ble det spennende når det ble telling til slutt. Kim kunne heve Palasset over hode som vinner. 1. Kim 57 2. Peter 54 3. Sveinmain 53 4. Hollender 45.
Palais Royal var ulikt alt annet vi har spilt, og det ringte ingen bjeller om at dette ligner på ditt, og dette på datt. Det var bare helt unikt. Med 4 spillere ble det litt venting på neste trekk, fordi du kunne ikke alltid finne ut på forhånd hva en skulle satse på. Med 3 spillere blir det nok mindre dødtid, og kanskje ennå bedre, det gjenstår å finne ut, men et bra spill var det, så absolutt!
Hollender ville avslutte tidlig denne kvelden, så hvorfor ikke ta en dessert, eller Through the desert som det også heter. Knizias kamelspill, som ikke er skapt for fargesvake. Pastellkameler åpenbarer seg i dette ørkenspillet som nesten tok like lang tid å sette opp med regelforklaringer, som å spille. Sett ut to kameler, når din karavane en oase får du 5 poeng. Peter prøvde raskt å gjerde inne et gedigent område som ville gi over 30 poeng. Sveinmain prøvde samme taktikk men et mye mindre område. Hollender og Kim forsynte seg av vannhull og oasepoeng. Sveinmain så sitt snitt i å hindre Peter å ta sitt område, bare alle de andre også la ut hvite kameler ville spille stoppe før Peters område var ferdig bygd. Men splitt og herk taktikken falt kjapt til stor moro for de andre. Kim avsluttet spillet med siste brikke i en av fargene så var det telling. Alle var sikker på at Peter skulle vinne, men da Sveinmain fikk et poeng mer var saken klar, Hollender hadde vunnet med 2 poeng mer enn Sveinmain. 1. Hollender 72, 2. Sveinmain 70, 3.Peter 69, 4. Kim 57.
Vi hadde forsatt tid til en runde Einfach Tierish før Kim måtte returnere til Stavanger. I dette fantastiske auksjonsspillet blir stemningen alltid stor. Prisene presses høyt uansett og ingenting blir gitt vekk billig. Så ble det også denne gangen. Mange harde valg hele tiden. Hollender slapp best i fra det og ledet da siste kort lå på bordet. Peter hadde 2 valg, enten by for delt seier og håpe han ikke hadde minst penger, eller la vær. Selvsagt bød han, alle andre sa pass og … Ja selvsagt hadde han minst penger og kom sist. 1. Hollender 17 2. Kim og Sveinmain begge 10, 4. DNF Peter.
Da vi dro hjem satt fortsatt det andre bordet og spilte OuterSpace. Håper de unngikk Dart Wader og at Bobbafeit ikke kverket de alle før det ble seint på natt…
Spillnisser over loft og hei
Siste mandag før julaften ble det spesialinvitasjon hvorpå det ble oppfordret å ta med seg snacks. Og ikke snacks i form av kjappe spill, men ost eller kjeks til vinølsmaking. En øl du ikke får i butikken, med hele 19% godsaker og en spesiell smak. Viktigere ble jo tilbehøret, med en myriade av valgmuligheter. De som ikke kjørte i kveld fikk mesket i seg mange gode smaker i kveld. Men tiden strakk seg til, og det gikk over til hovedretten: brettspill!
|
|
|
|
|
|
|
|
Når øl gis ut gratis er det klart et godt oppmøte, med 10 mannssterke spillystne, og det åpner for 5 på hvert bord. Carson City er en rett som stadig finner veien til bordet, og med 5 spisere skal det vise seg å være trangt om plassen og kamp de gode bitene. Kartet er plutselig mye mindre, og handlingsstigen oppfordrer virkelig til duell. Skillz fikk en hard innføring i dette spillet, og tok første runde med 3 tapte dueller av 3 mulige handlinger. Handlingslammet, kan man også kalle det. Resten av spillet skulle han være sikker på å vinne dueller, og tok sheriffen og sikret seg 3 ekstra pistoler hver runde. Ingen skulle messe med Skillz. Utenom Saulius, Takras, Sveinmain og Kim, selvsagt. Det vil si: alle! Skillz skulle likevel finne ut at det å ha mange pistoler og i tillegg flaks med terning er en gunstig greie. Sveinmain hadde spilt dette før, og visste nøyaktig hvilken strategi han skulle bruke. Men når alle er klar over dette, får han ikke lov uten kamp. Kulene fyker og cowboyene faller. Heldigvis er det slik at når man taper en duell, får man en ekstra handling neste runde. En flott måte for de som ligger bak til å innhente seg på.
Men det store kartet ble definitivt lite når hele fem klaner med cowboyer skulle gjøre sitt inntog på skjøtene. Ogsåmher ble det kuler og krutt, og selvsagt penger til banken. Banken ble stående uten å bli ranet gjennom hele spillet, til glede for dens eier, men det var ingen attraktiv bank. Men det ble liten tvil om hvem som ble seierherren, det var størst tvil om hvem som ble taperen av Takras og Skillz, for her lå det jevnt. Kim fikk beholde en drøss med penger gjennom siste etappe som han kunne bruke til sluttscoring, og Main hadde mange sterke områder. Saulius var ofte like tøff som Skillz med mange pistoler og vant derfor mange dueller. Ville en slik offensiv taktikk slå til?
Carson City er et av de beste western-spillene som er på markedet i dag. Kanskje det er for lite av dem ute? Deadwood strakk ikke helt til, men det var mye kjappere. Cavum er ikke mye western, her handler de om minegraving. Kommer det noensinne en utfordrer til Carson City?
Etter en liten gjennomgang av det beskjedne utvalget av spill hjemme hos Black ant falt valget denne gang på spillet Small World. Som navnet indikerer blir det fort trangt på kontinentet spesielt når en er hele 5 spillere, og de enkelte rasene må kjapt kjempe om plassen før de desimeres og erstattes av andre mer fremadstormende raser. Mye av spillet går ut på å velge rett kombinasjon av raser og spesialegenskaper samt å time når en skal forlate en rase og heller velge en ny. Black ant startet ballet ved å velge en rase som kunne spre seg tynt samtidig som at hvis de befestet seg i fjellene skulle det mye til for å bli kvitt dem. Ut fra dette gikk de andre for andre deler av brettet som var lettere å innta. Det ble bygget territorialsperrer, påtvungne fredsavtaler og beskyttelse mot krig. Ingen gikk imot Black ant, noe som gjorde at han kjapt forlot sin rase og valgte en ny. Plutselig tok hans nye rase og forhekset motstandere slik at de tok over personligheten til de og rasen ble stor. Dette førte til at alle angrep hans trollmenn og rasen ble fort veeeeeldig tynn. Imidlertid var det slik at hans opprinnelige rase fremdeles fikk stå uberørt og sanke poeng etter poeng. Det rare var da at alle de andre kjempet mot hverandre og skiftet ut raser i samme takt bortsett fra ant som skiftet først og så sto løpet helt ut med samme mannskap. Peter hadde dog en god plan og skiftet litt mer enn de andre og lyktes tilsynelatende godt med det. Metallurgen og Corporalen kriget jevnt og trutt mot alle og rasene deres ble i tur og orden sakte redusert til en skygge av sin tidligere storhet. Hollender derimot hadde et jevnt grep og scoret dobbelt i mange området. Timing er viktig, også ift hvor mange runder spillet varer. Ant satset på å akkurat klare å beholde ledelsen til mål hvilken han med et nødskrik klarte. Hollender var hakk i hel og med en runde til hadde han vunnet klart. Peter hadde en god plan men det kom likevel ikke så mye poeng ut av den når det kom til stykket. Ant trakk til slutt det lengste strået med 88 poeng mens Hollender endte noen fattige poeng bak. Resten plasserte seg i hovedfeltet og var skjønt enige i at spillet – med 5 spillere, fortjente det navnet det hadde gitt seg selv.
Takras gikk hjem passe fornøyd med innsatsen etter mange tapte dueller i Carson City, mens vi andre cowboyene tok turen til Einfach Tierish, et auksjonsspill av Reiner Knizia. Skillz fikk en kjapp innføring i reglene, så var vi i gang. Det ene budet overbød det andre og skillz hadde noen smarte inntrekk med de negative auksjonene, hvor alle byr for å ikke trekke inn kort, og den som trekker seg får kortet og slipper å betale, mens de andre selvsagt må betale dyrt. Saulius toppet det hele med å ikke ha vekslepenger og måtte ut med hele 10 over bydd beløp, og lå derfor dårlig an. En vet aldri når spillet slutter, da det slutter automatisk når det 4. kortet kommer opp, og med 3 kort igjen kom nok et svart kort som betyr negativ auksjon. Skillz byr 15, Sveinmain regner kjapt ut at han må by 16 hvis han skal ha noen sjanse på seier, mens Kim tar inntrekket og Saulius puster lettet ut da han slapp å betale i det hele tatt. Så kommer Knizias spesialregel: Den med minst penger får sisteplass uansett. Pengene blir offentliggjort og Sveinmain hadde minst(igjen i dette spillet), og Saulius kan fortjent heve hendende over hodet som en verdig vinner.
1. Saulius 2. Skillz 3. Kim 4. Sveinmain
Einfach er et utrolig stemmingsskapende spill, med kjappe brutale auksjoner og spenning til siste slutt. Ingen ønsker å sitte igjen med minst penger, mens alle ønsker mest mulig poeng. En umulig kobling, men som i lotto, er det alltid en som vil klare det…
Ost og Øl var ikke nok denne kvelden så kake fristet som dessert, derfor kom Sahne på bordet som siste spill ut. Her skal en dele 5 kaler på antall spillere, ulempen er at det er 11 kakestykker og den som deler får velge sist. De 2 første kakene gikk som vanlig temmelig greit av gårde, men så begynner delingen å bli vanskeligere og mer taktisk for hver gang. Sveinmain fikk den æren av å dele det siste kakestykket, og da både Kim og Saulius begge måtte ha sjokoladekake for å få 11 viktige poeng, delte han likegodt kaken i et stykke på 1, et på 2, et på 3 og et på 5 stykker. Saulius og Kim som fikk velge som en og to tok dermed de to minste stykkene for å sikre sin sjokolade til stor glede for Skillz og Sveinmain. Etter litt fintelling ble det Skillz som gikk av med seieren denne gangen. 1. Skillz 32, 2. Kim 30, 3. Sveinmain 28 4. Saulius 19
Sahne er også et veldig kjekt og raskt spill, som tok 15 minutter denne gangen og er en perfekt forrett, eller dessert til en god spillkveld. Genialt med at den som deler skal velge sist, og oppdelingen med 11 kakestykker gjør at det blir mange brutale valg. Skal jeg samle på kaken, eller skal jeg spise den…
MOW! ble også spilt, men uten referat. Fluemannen for kuene finner du til venstre.
Byassene Kim og Skillz strøk på dør og kunne sikkert igjen glede seg over 40 minutters fergespilling på sin ferd mot Stavanger, mens vi andre kunne fornøyd vandre ut i vinternatten med et ønske om god jul og harde pakker under juletreet:-)
Formørkelse senket seg over Takras Arena
2. juledag og det var stille rundt oppmøte. Var det ingen som kunne møte opp når det endelig var en siste fridag før den hektiske hverdag? Svaret er at fruene regjerte denne kvelden. Men et par klarte likevel å møte opp, et par som ikke er tøffel eller rett og slett ikke har en herskerinne bedre halvdel. Hollender og Vegard stilte stutt opp i Takras Arena. Der ventet et stort og tungt spill. I kilogram, ikke mtp kompleksitet.
Men først en liten oppvarmer. Steve Jackson Games er ikke kjent for å lage dype og gode spill, men bare små, ubetydelige og av og til morsomme spill. Zombie Dice skulle testes. Ville dette falle inn under samme kategori? Spillet er en liten beholder med terninger. Noen røde, noen gule og flest grønne. Vi er zombier som skal spise hjernene til menneskene, og for å spise dem så triller man 3 terninger. Om man får hjerne på terningen samler man seg poeng. Men, noen slåss for livet, og skyter deg med hagle. Så det vil du ikke ha. Hjerner samles på, og så triller du opptil 3 nye terninger. Du velger selv når du vil stoppe å samle poeng. Men får du 3 halgerskudd så er du død, og mister hjernene du samlet den runden. Og slik går det, helt til noen har skaffet 13 hjerner totalt. Enkel underholdning, men spillet er lynkjapt. Takras viste seg å være den flinkeste til å unngå å bli skutt, og ble god og mett på hjerner.
1. Takras 14, 2. Vegard 11, 3. Hollender 7
Takras hadde vært så heldig å få tak i Eclipse som en liten gave til seg selv. Og nei, det er ikke Twilight Saga-spillene, men noe som ligner på Twilight Imperium, bare mye, mye lettere. Nå ble det mange assosiasjoner på én gang, så da går vi rett på sak. Galaksen skal utforskes og erobres, og det er din jobb å gjøre nettopp det. I glaksens midtpunkt finner vi et forlatt og gammelt forsvarsnett som bare de sterkeste tør gå inn mot. Ellers er det åpent rom i alle retninger, og du aner ikke hva som befinner seg bak ormehullene. Den som i løpet av 9 runder har fått flest seierspoeng, har vunnet.
Spillet kommer med hundrevis av komponenter. Komponenter for oppgradering av skip, og veldig mange av hver type oppgradering da man kan bruke flere av samme oppgradering på samme skip! Skip er det også mange av, med støtte for hele 6 spillere. Og så er det store spillebrett som har hundrevis av områder ting kan plasseres på, blant annet en drøss av små kuber, disker og forskning. Det hele virker så overveldende til å begynne med, men det er likevel så enkelt å komme inn i og få oversikten. Og det er like enkelt å miste en liten detalj som forandrer hele spillopplevelsen og vinnersjansen i spillet.
|
|
|
Vi begynte så forsiktig å utforske rommet rundt oss i hver vår kant. Det var langt til nærmeste motstander, og ting gikk sakte. Det er ikke rom for mange handlinger i begynnelsen, for det er dyrt å gjøre handlinger. Du kan gjøre mange hvis du vil, men i slutten av hver runde må du betale dine arbeidere, og jo flere handlinger du har gjort, jo dyrere blir det. Så derfor ble det treg utvikling for alle sammen. Vegard slet mye med økonomien, og vi andre skjønte ikke hvorfor. Vi hadde like mye på brettet, men Vegard måtte trekke tilbake noen kolonier for å holde tritt. Midt i runde 4 fant vi ut av feilen. Vegard hadde summert utgiften fra handlingene sine i stedet for å ta den dyreste, så han endte opp med å betale dobbelt så mye som oss andre. En liten detalj som førte til et stort tilbakesteg for Vegard. Han fikk derfor tilbake litt penger for å prøve å balansere det resten av spillet.
«Dette er det beste science fiction-spillet jeg har prøvd»
– Hollender
Det tok ikke lange tiden før Hollender så nytten i forskning og utvikling. Han satset null på oppgradering av skip, der han så trygt holdt sitt eget område av galaksen. Takras og Vegard hadde derimot større planer om å gå i angrep, og begynte så smått å gå i krig. Men en stjernebase i veien førte til mye kaos, spesielt når begge hadde skjold og ikke sterke nok våpen til å penetrere det. Takras gikk i storangrep mot Vegard, men tapte alt på terningkastene. Hollender kunne fokusere på å utforske sin ende av galaksen og bare hente inn poeng. Men når man har kommet over runde 5 er det plutselig mye mer å gjøre, men likevel så begrenset. Vi gikk hver vår vei til seier, men det var liten tvil om hvem som skulle bli galaksens hersker.
1. Hollender 45, 2. Takras 30, 3. Vegard 26
Eclipse er et flott science fiction-spill med et meget stort potensiale. Når man har lært det å kjenne så er det på tide å begynne med romvesenrasene som har helt andre kriterier enn det menneskene har. I tillegg, hvis man er 4 spillere, introduseres ambassadører og diplomati. Virker meget lovende, spesielt når det er straff for å bryte allianser.
Mot midnatt måtte vi ha en avslutter. Valgene er mange, men viljene er er mer varierte. Det endte opp med det abstrakte spillet med et tungt tema, nemlig Beowulf. Spillet er ganske greit om man ser bort fra at temaet har absolutt ingen ting med spillet å gjøre, og behandler det abstrakt. Tur etter tur skal man enten legge ned en ny brikke eller en figur som gir poeng på et rutenett, med enten minus eller pluss. Når brettet er fullt, er runden over, og poengene telles. Da telles poeng fra horisontal og vertikal rekke fra figurene, og tallet ganges opp med antall stjerner på figuren. Etter tre runder fordelt over tre forskjellige brett er spillet over, og vinneren er den som har mest poeng. Vegard viste seg å være en skikkelig kløpper i dette området, med mye taktisk tenking og plageri. Takras slet med minuspoeng siden han var altfor ivrig med å sette inn dyre figurer, og det er en skummel affære for man blir lett et offer. Hollender gjorde det fint, men i tredje runde satte Vegard inn nådestøtet, og Hollender gikk drastisk ned i poeng.
|
|
|
|
1. Vegard 235, 2. Takras 152, 3. Hollender 138
Beowulf er en ny utgave av spillet Kingdoms, med noen små forbedringer. Absolutt et greit spill om man ser bort fra temaet.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 