Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Peters borg: nye spill og en ny spiller!
PG-intrige allerede før dagens brettspillkveld. Saulius hadde annonsert spilling muntlig hjemme hos han, mens Peters bedre halvdel skulle ut og han måtte sitte barnevakt, og gå glipp av livsnødvendig spilling. Derfor kuppet han hele spillkvelden og sendte ut skriftlig invitasjon først, og dermed ble det i Peters Burg denne mandagen. Saulius dukket heldigvis opp, sammen med Hollender, Sveinmain og et hyggelig nytt bekjentskap: Håkon! Alle 5 mannsspill som var mulig å spille ble plukket frem, men heldigvis ikke satt igang da Karoleena også ville være med.På grunn av regnet hadde Hollender kommet uten spill, men årets nykommer i PG Kaoleena hadde spillbagen sin med seg. Den var overfult av mange goddiser. Valget falt på Strassbourg og kjøkkenbordet i Peters Borg. Rett ved siden av en nybakt eplekake kom den første smakbiten på bordet. Hardcore gamer Kaoleena hadde spilt Strassbourg flere ganger på Spillorama, men gode spill blir man ikke lett lei av. Så satte hun i gang med en god regelforklaring av dette auksjonsspillet. Budrundene består av utspilte kort for den aktuelle runden. Med disse kan man vinne plasser i slottet, samt kjøpe poengplasser i byen. Som byens herre kan man plassere ett bygg som genererer poeng på slutten. Alle startet med noen egne oppgaver som også kunne gi poeng på slutten. Hver runde ble det auksjonert innflytelse i ulike lauger. Her gjelder å få mest mulig ut av de utspilte kortene hver runde. Noen ganger er det mulig å selge de samlete varer for penger som man trenger senere når en skal kjøpe plasser i byen. Mye sammenhneg i spillet som Hollender og nykommer Håkon ikke klarte å se med en gang. Men Kaoleena forsøkte å berolige mennene at hun hadde slitt tidligere med Strassbourg. Den første runden bar preg av forsiktige bud og alle fikk noe. Varene ble solgt og de første plassene i byen ble inntatt. Hollender hadde sikret seg noen viktige poeng rundt et 3-er bygg. Kaoleena hadde fått sving på spillet og klarte å vinne den siste pengesekk-auksjonen hver runde, slik at hun hadde nok penger til den neste runden. Fordelen med dette er at man kan finsikte hvilke områder man vil vinne. I ett tremannspill får også nummer to og tre varer og/eller mulighet til å kjøpe plasser i byen, slik at alle kunne få noe, men spørsmålet var mer for hvilken pris. Hollender satset på å vinne auksjonen om byfogden i runde 3, noe han klarte slik at han kunne sikre to oppgavekort denne runden. Håkon hadde noe uheldige kombinasjoner med kort, slik at han fikk lite for mye denne runden. Kaoleena hadde samlet nok penger igjen og satte inn en farlig sluttspurt. Håkon og Hollender gav henne god konkurranse, slik at ingenting ble delt ut billig. Kaoleena kuppet nesten hele byen og noen kostbare 5-poeng i sluttrunden. Hollender fikk endelig penger som han desverre ikke kunne bruke. Håkon hadde en mager siste runde og hadde dermed liten innflytelse på områdene. Dessuten mistet han 2x-3 poeng for ikke fullførte oppgavekort. Kaoleena og Hollender kjørte om kappp, med en liten forsprang til Kaoleena. Så kom de fullførte oppgavekortene. Kaoleena hadde 2 kort, men Hollender kunne vise hele 3 fullførte kort og klarte å passere Kaoleena rett før målstreken. Alltid godt å kunne slå regelforklareren i PG! Strassbourg var et interessant auksjonsspill med en del planlegging og satsingsområder. Samtidig en del interaksjon om de mest verdifulle plassene i byen. Godt forklart og godt spilt! Håkon slet noe med planleggingen, men overrasket oss alle positivt med sitt kjappe spill. Når mestertenker Peter introduserer nye spillere, blir det ofte fryktet lange spillsesjoner, men Håkon beviste det motsatte. Så takk til Peter den store for en ny spiller. Snart blir brettspill tatt med i bedriftsidrettslaget på Stålverket?
1.Hollender 62 2.Kaoleena 59 3. Håkon 30
Håkon var ikke skremt ennå (om han hadde snakket med Skien Brettspillklubb) og var klar for et spill til. Kaoleena fant fram Takras’ absolutte favorittspill, nemlig Vikings. Hollender hadde spilt det bare en gang, slik at Kaoleena forklarte reglene igjen på en oversiktlig måte. Håkon skjønte mekanismen nå fra starten av (som ekte viking) og begynte å samle menn og landområder. Kaoleena hadde samlet et helt fiskevær, før hun begynte med andre farger. Hollender passet mer på øyformene og fikk noen krigere som beskyttet mot vikingskipene. Det ble en jevn affære hvor alle fikk cirka like mye poeng og penger. Rundene gikk fort og det ble mangel på noen menn (blå og svarte).
Hollender hadde klart å ta et lite luke til Kaoleena, men hun hadde samlet mange røde (poeng)menn. Håkon klarte ikke mette alle magene og mistet noen kostbare poeng. Hollender hadde sikret både grå menn og den største øya og klarte å rykke fra. Bak ham klarte Kaoleena å ta sølv, mens nykommer Håkon sikret seg igjen en medalje, nemlig bronse.
1.Hollender 70 2.Kaoleena 62 3. Håkon 51
Klokken tikket videre, men et siste spill kom på bordet. Trans Europa. Denne gangen var det Hollender som forklarte (og tok med den siste Skienoppdatering, takk!). Hva bygger du selv og hvor skal andre. Den smarteste (og den mest heldige hånden) vinner som regel. Kaoleena mistet hele 9 poeng da Hollender som hadde haiket med Håkon, fullførte sine byer. Runden 2 ble mer spennende, for nå klarte Håkon å forutse hvor Hollender skulle. Kaoleena håpet at de andre ville bygge alt ferdig i vest før hun ville avgjøre spillet. Men Håkon bygget mot øst, slik at Hollender igjen tok det siste steget og Kaoleena kjørte av sporet… Håkon holdt skaden minimal i Trans Europa og vil nok komme sterkt tilbake neste gang.
1. Hollender 0 2.Håkon 8 3. Kaoleena DNF
Sveinmain, Peter og Saulius satte igang med Carson City. Agricola med dueller synes jeg er en god beskrivelse av spillet. Her gjelder det å skaffe tomter, bygge hus og få inntekter som en igjen kan omsette i seierspoeng.
Så enkelt men likevel så vanskelig, spesielt når en kan bli utfordret av en annen cowboy som også vil bygge på samme plass, ha de samme fordelene etc. Da er det nemlig duket for DUELL! 2 sykt store terninger blir kastet og de blir lagt til antall pistoler som en råder over, og vinneren får bygge/gjøre handlingen mens taperen får bruke sin mann i neste runde slik at tapet ikke blir så stort(bortsett fra i siste runde da…) Peter yppet som vanlig til strid, men tapte duell etter duell. Peter og Saulius kjørte inn litt seierspoeng i 1. runde, mens Sveinmain sparte til et stort oppkjøp av poeng i 2. runde. Alle satset tidlig på miner og Sveinmain kjøpte seg opp på kombinasjonen Ranch/Drugstore. Peter satset på hoteller og banker, mens Saulius satset litt på alt. 3. og 4. runde ble jevnere bortsett fra Peters stadige tapte dueller. Byen ble etterhvert tett befolket av mange Cowboyer og til slutt ble ikke byen stor nok for oss alle. Sveinmain red inn i solnedgangen som konge i Carson city, mens Peter og Saulius ble dyppet tjære og fjær. 1. Sveinmain 56, 2. Saulius 44 3. Peter 35.
Kvelden var ennå ung, så hvorfor ikke teste ut Sveinmains nye Math-trade spill: Ice Flow. I Ice Flow skal Beringsstredet krysses. Isflak går med havstrømmene i ulike retninger og det gjelder å komme seg fra flak til flak, bruke tau til å komme seg over skruis, spise fisk for å svømme ala Børge Ausland, eller kjempe mot isbjørner, og sende de ut av stredet, eller gjerne til en motspiller.
Til og begynne med er det mange ressurser på brettet og det er lett å bevege seg rundt. Men det blir stadig mindre fisk og mindre tau som stadig gjør det værre. Peter sendte en Isbjørn på Sveinmain tidlig i spillet. Sveinmain matet bjørnen med sin siste fisk og sendte den videre til Peters 2. figur. Da isbjørnen ankom var Peter tom for fisk og vedkommende måtte reddes med helikopter og flys til fastlandet til stor latter rundt bordet. Saulius kjempet seg frem med alle 3 menn i isen, mens Peter og Sveinmain gikk med en og en over stredet. Sveinmain fikk over 1. mann og de andre var ikke sene med å følge etter. Så fikk plustelig Sveinmain 2 mann som var klare til å gå i land på den andre siden.
Peter og Saulius mobiliserte det de kunne og Peter ødela det han var mann for og forsinket Sveinmain. Sveinmain prøvde å skaffe seg en åpning, til et avgjørende trekk, men i mellomtiden klarte Saulius og smette igjenom Sveinmains åpning og gå i land med sin 3. oppdager og ble dermed Olifant i Sibir, mens vi andre måtte mate isbjørnene i Beringsstredet.
1. Saulius 3. Peter og Sveinmain
En meget hyggelig kveld var over, og servicen i St. Peters burg var meget god. Høysesongen for spill nærmer seg, og med mange nye spill i kikkerten ser høsten lovende ut!
Men hvor var Takras? Ikke mange spillkvelder uten han i det siste. Var han for utmattet etter Spill-O-rama? Satte han seg på første fly til tyskland for å kjøpe de brettspillene han manglet?? Har han forlatt PG og meld overgang til Haugaland Brettspillklubb??? Eller var han for nedbrutt etter å ha tapt Napoleons Triumph???? Spekulasjonene var mange denne kvelden, men vi ble litt bekymret for mannen da dette bildet dukket opp….
Verdensherredømme og slag på åpent hav
Hele 9 spillere hadde tatt turen til Marog og Karolena denne mandagen, og Saulius hadde reist tidligere hjem fra ferie kun for å rekke en kveld med Gutta i PG. Sammen med Kim som også hadde reist langt fikk disse dermed velge spill. Saulius hadde forberedt Imperial 2030, mens Kim ønsket seg Serenissima. Hollender og Ant hadde veldig lyst på Imperial 2030, og Sveinmain hev seg også på selv om han aldri hadde mestret vanlig Imperial. Men denne gangen kom det spontant at han skulle gjøre det bedre siden Peter ikke var representert ved bordet, da han satt på Serenissimabordet. Men vips så dukket Peter opp til stor latter fra alle etter en utmerket timing fra Peter, og han var også klar for Imperial 2030 til Sveinmains store skrekk og de andres glede.
Så bar det i gang. Saulius var Kina, Peter Adolf var selvsagt EU, Hollender India, Ant Brasil og Sveinmain Russland. Alle gikk vi i gang med å utvikle landene og håve inn litt utbytte slik at en igjen kunne investere. Noen prøvde å kuppe andres land (les: Peter) men de ble kjapt kjøpt tilbake med de nye investeringsreglene som 2030 avviker fra vanlig Imperial. Ant så sitt snitt i å kuppe Usa, og satt på 2 nasjoner som selvsagt var perlevenner. Main og Peter investerte i EU og Russland og hadde begge en fredsinteresse i området. Hollender som satt på India uten særlig ambisjoner for det landet så at Russland som egentlig ligger inneklemt og uten særlig utvidelsesmulighet hadde lukrative aksjer. Ant satset på Saulius’ Kina uten å ta over landet som hadde ekspandert voldsomt. Dermed ble det en kamp mellom Kina og Russland om å komme seg opp på investeringsskalaen og avslutte spillet.
I mellomtiden hadde Brasil skiftet eier et par ganger, og Peter Adolf hadde raidet USA ned i støvlene så bare cowboystøvet var igjen av landet. Indisk krigsindustri var jevnet med jorden i Kashmir og Kinas flåte bredte seg utover, men stoppet på 24 før russland avsluttet og kom seg på 25 på skalaen. Aksjene til Russland ble dermed x med 5, Kina 4, Europa 3 og de resterende kom seg på x2 nivå. Peter, Hollender og Main hadde alle mange Russiske aksjer, samt satt på en del i Europa også. Hollender hadde også litt kinesisk innflytelse og dermed innkasserte han seieren, med Main som en god nr. 2!
1. Hollender 149 2. Sveinmain 133 3. Peter Adolf 129 4. Saulius 108 5. Black ant 92.
Imperial 2030 var en stor forbedring fra vanlig Imperial, selv om mye er likt. Kartet er rundt og dermed åpner det for angrep/utvidelser fra begge sider og ingen land er «trygge». I tillegg kan en tvinge andre til å skaffe seg penger når en ikke lengre styrer et land. Investeringsmulighetene blir da større og spillet blir derfor mye bedre. Gleder oss allerede til neste omgang…
Så ble det det optimale spillerantallet for Serenissima. Kim var forkjemper for dette spillet fremfor andre spill som også fristet. Marog, Kaoleena og Takras hadde ikke spilt dette før, og måtte lære seg reglene. Det var en del å ta inn, og etter hvert så begynte vi bare å spille og ta noen regler underveis. Vi var inneforstått med at spillet var et handelsspill, men at det også var et krigsspill, spesielt mot slutten. Kim var Genoa, Kaoleena Venesia, Marog Valencia og Takras Istanbul. De første 5 rundene var det fred og bare gode intensjoner. Vi lot alle seile forbi våre farvann uten noen megling. Avtaler ble gjort og avtaler ble holdt. Kaoleena og Kim holdt det gående med avtaler etter avtaler, og de fikk fort nye varer i byene sine. Marog og Takras så sitt og måtte lage avtaler seg imellom for å forhindre altfor stor vekst i vest. Kim var kjapp til å sikre seg monopol på orange varer som jeg ikke husker i farten hva var, og Kaoleena hadde gull. Etter hvert fikk Takras monopol på krydder, og det var det eneste Kaoleena manglet i byen sin.
Så i runde 6 hadde Kim et nytt skip fullastet med menn. Intensjonen? Jo, bare å seile langt. Han ble ikke trodd, og både Marog og Takras rustet opp med nye skip fulle av mannskap. Kim angrep en av Marogs øyer og tok den over. Men hans to skip bestod av litt færre mannskap neste runde, og der kom Marog og Takras og gikk på hvert sitt skip. Takras tok over Kims ene skip mens Marog sank det andre. Plutselig var Kim sterkt redusert, og planen hans gikk ikke som forventet. Serenissima er nemlig et langt dypere spill enn man skulle tro. Forhandlinger skjer hele tiden. Avtaler opprettes og avtaler brytes fortere enn man klarer å ta hverandre i hånda. Marog sendte avgårde hele 3 skip fullastet med menn for å ta over Kims orange varer. Men så begynte det: nye regler! Man kunne bare angripe med ett skip av gangen. Hvis man mister hovedstaden sin så mister man 10 poeng. Og Marog hadde ikke kjøpt inn mannskap der fordi han ikke tenkte stort over byen sin som bare hadde 3 varer i seg. Rett ved siden av lå Takras med et krigshandelsskip med 5 menn, og hadde ingen planer om å angripe byen til Marog. Marog stolte ikke på dette, og fikk lov til å ruste opp selv om det ikke var hans tur. Så ny regel: man får 1 poeng for hvert skip man eier. Den kom etter litt ville angrep med skip hvor det var vinn eller forsvinn, uten å være klar over risikoen.
|
|
|
Aller siste runde, og så begynte fintellingen. Takras fikk ikke lov til å seile sin siste sorte ressurs til en av hans byer som manglet kun sort. Marog stilte seg opp for store angrep. Takras ble blokkert fra hans handlinger på to steder, og måtte gjøre en avtale med Kaoleena. Han lovte å levere krydder til hennes hovedstad for å passere et sted. Og han flyttet dermed skipet sitt bort dit. Men så begynte Kim å plassere skipene sine på gunstige steder for ham, og alt ble snudd på hodet. Etter krigen så var det lett å finne ut hvem som vant. Takras bestemte mellom to seierherrer. Hvis han holdt avtalen sin og leverte krydderet til Kaoleena, ville hun vunnet med 27 poeng, men da ville Takras kommet på 3. plass. Hvis han lot være å levere krydderet ville Marog vinne, men da ville Takras komme på 2. plass. Dette spillet er ikke for å skape vennskap, men snarere å knuse dem. Resultatet taler for seg selv:
1. Marog 25, 2. Takras 21, 3. Kaoleena 17, 4. Kim 12
Det er meget interessant å se hvor viktig rekkefølgen er i spillet og hvem man skal stole på og ikke. Selv om Kim hadde erfaring med spillet, så ble han sønderknust av de som allierte seg mot ham. Serenissima ser kanskje barnslig ut, men det er full av dybde.
Saulius måtte takke for seg, og Black Ant tok også kvelden. Kim måtte rekke ferja, så han dro også. Da var det 6 igjen, og med 6 spillere er det rom for en god eller dårlig avslutter. Figaro, Figaro, Figaro! I Figaro skal man som hoffnarrer gjøre sitt beste for å gjøre kongen glad. Men alle andre vil at du skal gjøre det fryktelig dårlig, og gir deg kort med poeng som gjør at du gjør dårlig inntrykk på kongen. Høy sabotasjefaktor, og derfor spilt hele 7 ganger tidligere i PG. Etter første runde hadde alle fått en veibit unntatt Takras. Derfor ble han målet for neste runde, og fikk dermed den lengste veien i runde 2. Men i runde 3 slapp han billig unna igjen, og kunne bytte sin lengste vei med den korteste i midten.
1. Takras, 2. Kaoleena, 3. Sveinmain, 4. Hollender, 5. Marog, 6. Peter
To store og flotte spill ble spilt denne aftenen, og det er flott å se at så mange stiller opp. Det er tydelig at sommeren er over! Til slutt en helt tøysete video om Figaro. Det ble ikke som forventet, så du får se på eget ansvar 🙂
Sushisjokk og andre tilfeldigeter
Loftet var stille. Helt stille. Mørkt var det også. På bordet lå det skumle matteoppgaver om symmetri. Hadde Takras blitt lurt? Var dette en intervensjon? Men så kom Peter luskende opp trappen. Det var spillekveld likevel! Med Black Ant ute og skitnet til hendene i hagen, så ble det Sushizock im Gockelwok for de tidlig møtte. Peter, Takras og Main varmet opp med en kjapp runde sushi. Hollender stakk hodet opp trappen etter en runde, og slang seg like gjerne med. Kjapt å lære seg og veldig kjapt å stjele fra andre. Minusene gikk fra person til person mens alle hadde sikret seg en god del plusser. Helt til slutt prøvde Takras å skaffe seg tre røde spisepinner, men fikk ingenting matnyttig, og måtte ta det siste minuspoenget og dermet avslutte spillet. Alle hadde 4 poeng bortsett fra Takras med 1. Så var det å lese reglene etter en tie-breaker, noe det ikke var. Felles-sjokk for PG!
1. Alle 4. Takras
Det er høytid i Preikestolen Gamers hver gang plasten blir sprettet av et spill. Denne gangen var det Sveinmain som skulle ta ned et av sine nye spill, San Francisco. Et flott brett åpenbarer seg for spillerne som alle sitrer etter å komme i gang. Oi, de har til og med tenkt på muligheten til å variere brettet, kommer det spontant fra Black ant. Dette lover bra! Året er 1906 og et stort jordskjelv har rammet San Francisco. 5 rike investorer skulle bygge opp byen ved hjelp av penger og ikke minst innflytelse. Alle får like mange innflytelsespoeng på forhånd, og så gjelder det å bruke kløkt og mot og bygge opp byens over 40 distrikter som har rast sammen som alle gir poeng fra 4-10. For å klare det må selskapet som du styrer ha flertall av byggingsbrikker rundt bydelen, slik at viktige poeng kan hentes.
Det ble mange harde dueller hvor Black Ant kjørte hardest, og bød høyest. Men hvor lenge ville pengene rekke, og hvor lenge ville en ha nok innflytelsespoeng til å kunne vinne viktige dueller? Peter hadde noe på gang da han ble sabotert av Sveinmain og Takras og havnet i bakleksa, og den var det lett å havne i hvis en ikke vinner auksjonene, tør by høyt nok men ikke alt for mye. Mye psykologi og utpsyking, samt god timing var viktig. Enten var det et viktig distrikt som skulle bygges med en byggetilatelse, andre ganger var det et kantområde som skulle bygges og da fikk alle 5 bygge, hvis en ikke valgte samme innflytelsesperson som noen andre, da måtte en se at byggingen gikk i vasken. Altså mye å ta hensyn til og konstant kamp om tomtene og bli den beste til å gjenreise byen. De som klarer det får snu opp hendelseskort som kan gi litt nødvendige penger, og ikke minst verdifulle innflytelsespoeng. Hendelseskortene får årene til å gå, og etter hvert aksellerer det og det gjelder å sikre seg viktige poeng. Takras gjør noen kloke valg, bygger ut idrettsplassene og håver inn de nødvendige 5 poengene og blir til slutt byggekongen av San Fransisco. Vi andre måtte kapitulere denne gangen, men det er ikke rart da Takras´ selskap heter Steelers som en bauta over Jørpelands stålindustri. Den kunne ingen slå denne kvelden.
1. Takras 39 2. Main 37 3. Black Ant 34 4. Hollender 28 5. Peter 10
Full forrvirring i PG da plustelig Black ant hadde forlatt området, hvor ble han av og hvor lenge ble han borte. Gode 5 mannsspill ble valgt bort, og Sveinmain tok frem Atlantis i panikk, et 4 personers spill hvor en skal komme seg helst fortest mulig fra Atlantis til fastlandet med å plukke opp brikken bak der du står. 3 mann fra hver spiller skal gjennom denne løypa, og en må spille fargekort og gå så langt en kan til en havner på en brikke i samme farge. Men etterhvert som brikkene med poeng forsvinner så kommer vannet til syne og det koster poeng å komme seg over. Derfor er det en fordel å ligge foran, og alle kjempet om dette untatt Hollender, som slet med de 3 reglene nevnt over. Med 4 spillere tok spillet litt lengre tid enn beregnet, samtidig som Ant plutselig var tilbake omtrent før vi var igjang. Det ble derfor lagspill med Ant/main mens de andre kjempet hver for seg. Poengoptimalisering er vel stikkordet i Atlantis, og det gjelder å bruke kortene sine best mulig, uten særlig mulighet til å planlegge på forhånd da spilleren foran gjerne har forplundret sjansene dine i mellomtiden. Takras kjørte enormt tempo mot mål, Peter hang seg på mens Ant/main slet med nok poeng til å komme seg over vannområdene. Takras avsluttet spillet til Hollenders store glede, og dermed måtte vi andre kommer oss over vannet og betale de poengene det krevde før det ble slutt-telling. 1. Peter 4, 2. Takras 3 3. Ant/main -4 4. Hollender -6
Takras skulle rekke bussen og derfor tok vi noen runder 6 nimmt i mellomtiden. Hollender fikk den glimrende ideen og inkludere en 6. spiller som spilte kort ingen ante hva var. Sveinmain savnet Pifts åsyn og dermed ble pluselig Pift med i spillet som den 6 spiller til stor stemning rundt bordet. Pift spilte bedre enn de fleste, og unngikk det ene inntrekket etter det andre. Det kan ikke sies om Peter som i 1. runde fikk hele 37 poeng. 2. runde var Hollenders som tok inn hele 30 poeng men i siste runde ble først ting som forventet da Pift omtrent fikk hele bunken og 24 poeng. 1. Sveinmain 14 2. Black ant 17 3. Takras 43 4. Hollender 49 5. Peter og Pift begge 51
Hollender og Takras forlot Spill-loftet denne kvelden og da tok vi andre en runde Dominion Alchemy. Vi valgte å spille med 5 alchemykort og 5 vanlige kort fra Dominion, og det ble en herlig mix hvor du selvsagt måtte ha en krukke for å kjøpe de fleste Alchemy-kortene. Alle satset tidlig på disse og Alchemykortene som gav Curse ble tidlig kjøpt. Dermed opplevde vi utover i spillet å gå tom for Curse-kort. Det var en del morsomme kort, noen som kunne bla igjennom bunken, og Sveinmain var den eneste som hadde kortet som kunne spille det spilleren til venstre hadde på hånda, uten at det gav særlig uttelling for han desverre. Ant var selvsagt en ringrev også her og håvet inn poeng og penger i kjent stil. Peter hadde lange rekker med kort som vanlig uten å score særlige poeng, mens Sveinmain slet med mye curse. Som vanlig i Dominion gjelder det å sikre 2. plassen etter at Black ant hadde vunnet, så også denne gangen. 1. Black ant 30 2. Sveinmain 24 3. Peter 10. Black ant er PGs ubestridte ener i Dominion, men desverre blir han frahverende i NM dette året. Tipper han ville gjort det bra der hadde han stilt!!!
En litt kaotisk spillkveld var over, om den ikke blir husket for alt for gode spill, vil den garantert bli husket:-)
Til slutt en liten bonus til dere som leser bloggen vår. Takras har nemlig laget en musikkvideo for anledningen brettspill. Sært? Teit? Jepp, men slik skal det jo være!
Feriestemning i Marogs rike
Selv om ferien nærmer seg med stormskritt, og 3 faste brettspillere uteble, var vi likevel 7 spillere som skulle utfolde oss hos Marog og Kaoleena denne kvelden. Sveinmain var som vanlig litt sent ute, men hev seg raskt ned rundt det ene bordet. Der var det nemlig et spill han hadde store ønsker om å teste ut, et av de vakreste spillene som finnes der ute, nemlig Serenissima. Spillet er en klassiker fra 1996, den gangen de ikke sparte på konfekten når det gjalt brettspillkomponenter. Kim og Peter satt klar og dermed var vi 3 som skulle kappes i å seile rundt i middelhavet og bringe nødvendige varer til egne og andres byer, samt krige litt også selvsagt. Sveinmain begynte i Genova og Kim i Valencia mens Peter måtte starte for seg selv i Venezia. Istanbul ble liggende brakk siden vi kun var 3. Sveinmain og Kim ble enige om å skipe varer til hverandres havner, noe som er meget lukrativt i starten i form av penger. Mens Peter kunne i fjorden inn til Venezia legge byen omtrent tom for tropper med et slagskip som buffer noe han sparte penger på i forhold til de andre 2 havnene som måtte befestes skikkelig siden de lå meget åpent til. Sveinmain startet tidlig med en strategi om å befeste havner. Dette gir poeng til slutt i spillet hvis han klarer å holde havna, men lite penger da det å levere varer til egen havn ikke gir penger. Etter noen runder og en del befestede havner samt investering i et ekstra skip tok pengene til Sveinmain slutt. Kim og Peter derimot
kjørte ut soldater og skip som en full skjømann på byen, og der var ikke før Kim nesten var blakk at han kom på at vi alle skulle få 300 penger, hver runde:-) Slik ble det fra runde 5, og for Sveinmain var det en lettelse. Kim tok kontroll på begge gullhavnene i Afrika og kunne selge gull dyrt. Sveinmain hadde den eneste edelstenhavnen og kunne med dette seile edelstener tilbake til egen by. Peter hadde kontroll på krydderet, men både Sveinmain og Kim trengte dette i sin by for å score full pott. Det ble rene krydderkrigen der ute på brettet. Heldigvis for Sveinmain var det Kims superflåte som fikk unngjelde. Og etter et par sjøslag var det få skip og soldater igjen på brettet, bortsett fra Sveinmain sine selvsagt. Sveinmain hadde planer om å prøve seg på Kims hovedstad, men konsentrerte seg heller om å sikre egne verdier. Men med Peter på brettet kan en aldri være helt sikker. I nest siste og siste runde gjøv Peter løs på 2 av Sveinmains 5 poengs kolonier først på Antioch og deretter på Secilia, men dårlige terningkast i en meget finurlig terning+soldater/3 mekanikk gjorde at han ikke lyktes. Dermed kunne Sveinmain la sitt flagg vaie og ble denne gangen konge over Middelhavet mens Peter og Kim måtte legge på svøm for å oppdage Amerika.
1. Sveinmain 31 2. Peter 27 3. Kim 23
På det andre bordet kom Genoa på bordet, dette er et spill der man er en handelsmann i Genoa og skal prøve å skaffe seg den største formuen ved spillets slutt. Dette kan gjøre på forskjellige måter, man kan skaffe seg store eller små kontrakter på å levere varer til de forskjellige bygninger, eller man kan lever beskjeder fra en bygning til en annen og til slutt kan man inngå avtale med bygninger om å ta kontroll over nabobygningene. Spillet foregår ved at spillerene blir «kremmere» etter tur, man har en stabel på 5 brikker og man ruller terning for å se hvor man starter også bestemmer kremmeren hvor denne stabelen skal gå, totalt 5 felt innkludert startfeltet. De andre spillere kan da «bestikke» kremmeren for å gå innom bestemte bygninger og få lov til å utføre handlingen der.
Pift og Saulius aldri spillt dett før mens Marog og Kaoleena hadde spillt det kun en gang før, så det ble vidt sprikende taktikker på hvordan man skulle øke formuen sin. Kaoleena og Pift prøvde å øke formuen sin ved prøve få til kontrakter, mens Saulius prøvde litt av kvart mendet virket ikke som om han gikk for noe spesielt, Marog satset alt på å få kontraktene på å ta kontroll over nabolagene. Hvem som vant, husker vel egentlig ingen, bortsett fra Marog som skulle legge inn bilder og skrive litt, men i mellomtiden må ikke denne kvelden bli glemt, og ikke minst slaget om Serenissima:-)
2-mannsshow denne onsdagen
Hvis det er én ting som PG er kjent for, så er det å gi kort varsel på spilling. Mandagsinformasjonen blir som oftest sendt ut før kl 14 på nettopp mandag. Og når Takras sender ut invitasjon midt i en ukedag på samme tidspunkt da folk har andre planer, er det nesten et mirakel at noen dukker opp. Men Hollender stilte opp, og han hadde meg seg førstegangsspill til PG.
Men først var det duket for litt sterk hjemmelaget snacks. Takras hadde nemlig fått tak i spillet Eruption som Print-n-Play, hvor han laget spillet selv. Dette har mange likheter med Survive!, med tanke på tilfeldighetene rundt brikkene man snur og terningkastet. Men valget faller likevel på spilleren selv, som velger hvordan han best skal bruke det han har fått tildelt I Eruption brukes terninger til å se om man overleves lavastrømmen, og brikkene legges for å sabotere andre eller gjøre det vanskeligere for andre å nærme seg deg.
Begynnelsen er veldig treg, for lavaen har bare nettopp begynt å strømme. For å få nye handlingskort må man nemlig legge lavabrikker inntil en annen landsby, men det går jo ikke når ingen er nær lavaen. Men når lavaen er inntil landsbyen, begynner temperaturen å stige. Jo varmere landsbyen din er, jo flere handlinger får du. Takras var flink til å gjøre Hollenders landsby litt for varm, så varm at Hollender kunne plassere ut nye mini-vulkaner helt inntil Takras’ landsby – hele 3 ganger! Litt for flink, med andre ord. Og noe helt utrolig skjedde denne kvelden: Hollender hadde flaks med terningene! Han fikk beholde mange av veggene sine over flere runder. Den eneste måten for Takras å stoppe dette på var å bruke handlingskort som fjernet veggene fra spill. Det ble plutselig veldig fort varmt i begge landsbyene, og det var like før de begge ble oppbrent. Men plutselig havnet Hollender på flammesymbolet, og han hadde ingen måte å komme tilbake på.
1. Takras 280°C, 2. Hollender nedbrent
Eruption er en enkel hovedrett som oppfordrer til matkrig. Men jo flere spillere, jo mer tid tar det, men da blir det også gøyere og mer krangling rundt bordet. Vi brukte 45 minutt med regelforklaring samt servering og rydding.
Så var det dags for introduksjonen av nok en utenlandsk hovedrett. De Ontembare Stad, som det heter. Tittelen blir noe sånt som Den ukulige byen. Spillebrettet er rundt, noe man ikke ser ofte i disse dager, og delt opp i et rutenett. Hver rute har plass til et kort som representerer et bygg, og i tillegg får man bonuser avhengig av hvor feltet ligger i forhold til byen. Byggene får man i fire smaker, hvor størrelsen er fra enkle grisehus til rådhus. Hver runde trekkes et kort fra en stokket bunke inndelt i 4 perioder. Om et grønt kort vises frem, vil alle som har grønne bygg med ridder på få inntekt i form av byggestener. Stenene brukes til å bygge flere bygg. Men det finnes også mange hendelser som kan ta fra eller gi deg byggestener pluss mye annet. Det er viktig å komme nær byen, men noen bygg kan ikke bygges der, så man må tenke over hva man vil og hva man skal bruke det til. Noen bygg kan ikke bygges på vei, og andre ikke på sjø. Hollender hadde stålkontroll på handlingene i spillet, og sikret seg poeng slik at han fikk tak i hendelseskort på hendelseskort. Man har bare lov til å ha 2 på hånd, så han kastet kort noen ganger. Takras glemte å se på poengskalaen flere ganger, og fikk poeng som gjorde at han ikke fikk hendelseskort. Det er også lett å gå tom for kort på hånd, noe som virkelig begrenser mulighetene dine. Helt til slutt sanket Hollender inn mange poeng, men måtte samtidig fjerne mange poeng fra Takras ved å brenne ned dyrebare hus.
1. Hollender 50, 2. Takras 37
Byen bare økte og økte i størrelse, og kan vel dermed sies å være ukuelig. Dette er en rett som passer for familier om man bruker de enkle reglene, eller spillere med litt flere matretter på sitt renommé.
Men vi var fortsatt sultne, og vi var klare for noe man spiste for veldig lenge siden. Pergamon oppfyller dette, hvor man skal lete etter mange gamle skatter fra før år 0, for så å stille dem ut og få flest besøkende til å komme. Hver runde starter med et felles budsjett, men ingen vet nøyaktig hvor mye det blir, bare hva som er minste- og størstebeløpet. Så skal man velge handlinger, men jo større handlinger man velger som også gir mye inntekt, jo større er sjansen for at du får mindre penger. Jo mindre man krever, jo større er sjansen for å få det oppfylt. Man kan ende opp med å ikke få penger i det hele tatt.
Med to spillere kommer det inn en gravplyndrer som setter seg på besteme plasser i handlingsfeltet og som alltid skaffer seg det dyreste han har lov til å skaffe. Feltet han står på er ofte et optimalt felt for budsjettkortene, og han får alltid valgt først. Takras hadde spilt dette en gang før, men syns spillet føltes helt annerledes ut nå enn med 4 spillere. Det var mer penger hver runde, og det var lettere å få store utstillinger. Takras fikk ofte store utstillinger, mens Hollender slet med å gjøre det samme. Han hadde noen små, men de gikk ut etter første evaluering. En evaluering skjer 4 ganger i løpet av 12 runder, og da får man poeng for utstillinger man har, pluss ekstrapoeng for en gammel gjenstand. Hollender hadde den eldste 3 av 4 ganger, og ingen fikk bonus den ene gangen. Hollender hadde ikke mange billetter, og tenkte at han kom til å ligge langt bak. Men så var det dags for den 12. og siste evalueringen. Takras fikk mange poeng ut fra sine utstillinger, særlig siden han sikret seg 4 skatter på den siste runden som han kunne sette sammen med mange andre skatter, noe Hollender ikke kunne forhindre. Men så var det bonustid! Den som har den eldste utstillingen får 3 poeng. Vi har enda ikke helst skjønt hva som utgjør denne bonusen, men sist gang ble vi enige om at det var den ene eldste gjenstanden som utgjorde det. Hollender hadde den eldste. Den nest eldste. Og den tredje eldste! Dermed fikk han 6 poeng. En fintelling senere, og Takras vant med 1 poeng. Men bare for å være sikker, så telte Hollender på nytt, og hadde faktisk 1 poeng mer enn Takras!
1. Hollender 29, 2. Takras 28
Pergamon er en liten rett i en liten eske, og hver runde er kjappspilt, for det er ikke mange valg man trenger å gjøre. Det viktigste med Pergamon er budsjettfasen, hvor satsing er en vesentlig del og et valg som påvirker resten av runden. Gode og mette tok vi en tidlig kveld, og har fått 2 nye spill i PGs rekker.
Båter, kunst og terninger
Takras´ moped begynner å bli av samme kvalitet som spillet the Enigma of Leonardo, og dermed måtte Kaoleena ut og hente han inn, og i mellomtiden var vi andre 5 meget sulten på brettspill. Såpass sulten at vi satte igang med Sahne, eller Piece of Cake som det heter i Unaiten. 5 kaker var klar til å deles og det gjelder å sikre seg flest stykker av hver av de 7 ulike kakeslagene. Hvis du ikke ligger an til å få flest, så er det bedre å spise kaka med en gang for å sikre verdifulle poeng. Det ble mye psykologisk deling da deleren får velge sist. Vegard var meget generøs med oss andre i delingen av sin kake og satt igjen med et usselt stykke selv, en skikkelig gentleman, men i brettspillsammenheng går det normalt dårlig da, og dermed var han ute av spillet. Vi andre 4 derimot spiste og delte med hard presisjon og det måtte fintelling til for å kåre en vinner. Marog var den mest sultne før vi begynte og var også den som klarte flest poeng denne kvelden, såvidt.
1. Marog 28, 2. Peter 27, 3. Main 25, 4. Kim 25, 5. Vegard 16
Kim var inspirert av fergeturen over fjorden helt fra Tjensvoll i Stavanger og dermed ønsket han å ta en tur i det maritime miljøet med det berømte Tsunami-brettet av Navegador (les: http://spiltespill.blogspot.com/2011/02/kaffeslaberas-110210.html for detaljer). Tsunamien hadde lagt seg og ble holdt langt unna brettet denne kvelden, men Sveinmain, Peter og Kim skulle erobre sjøveien til Japan. Vet ikke hva som skjedde tidlig i spillet, men etter noen runder rundt roundellen hadde Kim 3 fabrikker, 3 råstoff-kolonier, mens både Sveinmain og Peter kun hadde 2 kolonier hver. Dermed gjaldt det å sette inn giret for å redusere forpranget. Kim var en luring og hadde spilt det før. Han satset på kombinajonen kirke-arbeider og Sveinmain tok opp kampen med han, men lå hele veien ett hakk bak. Peter derimot kunne kjøre Seilbåt- skipsverft taktikken, men slet med å få tilstrekkelig inntekt.
Mens Sveinmain og Kim håvet inn 400 penger i markedet klarte Peter kun 140-180. Etterhvert steg også hans inntekt, og skipene hans begynte å runde kapp det gode håp. Pengene rant inn i spillet på slutten da både Sveinmain og Kim hadde full pott på arbeidere og kunne kjøpe 4 og 5 arbeidere for 50 og så å selge de for 200 pund stykket. Dermed gikk det unna både med fabrikker og verft og plutselig var det tomt for bygninger og klart for slutt-telling. Privilegier teller mye i dette spillet da det genererer poeng, og Peter og Kim hadde 4 hver mot Sveinmains 3. Kim var det igjen ingenting å gjøre noe med selv om Sveinmain prøvde det han kunne for å ødelegge Kims taktikk. Han fikk dermed kun 5 kirker da Sveinmain klarte å kuppe de 4 siste. Likevel hadde han såpass erfaring fra Tauferga at han mestret Navigador såpass bra at han vant konfortabelt. Sveinmain og Peter kjempet om den berømte 2. plassen, hvor Peter klarte det med 2 små poeng.
1. Kim 112 2. Peter 98 3. Sveinmain 96
Navegador fristet flere, og på det andre bordet var Pergamon lagt opp. Men Takras hadde glemt de engelske reglene hjemme, og da fristet det ikke så godt likevel, siden det var helt nytt. Men heldigvis hadde han også med seg Troyes, som lokker til seg både Kaoleena og Marog. Vegard slang seg på, som eneste nye i spillet. Helt først kom Resistance-kortet i krigen mot oss, som krever røde/6 pr. kube. Og som den røde handlingen var den kun nyttig dersom man hadde røde terninger TIL OVERS. Så det ble en vanskelig krig, spesielt når vi i tillegg mistet 2 innflytelse pr. runde. Terningene viste lave verdier, og det var god spredning på fargene. Takras slet med å få tak i penger, mens alle andre hadde god inntekt, med over 20 gull hver nesten hver runde. Vegard slang seg tidlig på krigen og tok krigskort etter krigskort. Marog og Takras var sikre på at Vegard hadde krigsbonusen som skjult sluttscoring, og gjorde også sitt for å krige. Takras ofret seg for laget, og brukte en sår handling på å kvitte seg med Resistance-kortet. Herfra var det enklere å krige. Kaoleena var fredelig, og tok seg inntekter, men lite som ga poeng. Det var ingen direkte gode kort denne omgangen, og det var motstand fra alle hele veien. Til slutt viste det seg at Vegard ikke hadde krigskortet, men pengekortet! Han hadde selvsagt 18 penger, mens ingen andre kunne skilte med så mange.
1. Marog 42, 2. Takras og Vegard 33, 4. Kaoleena 31
Kim, Peter og Sveinmain valgte å holde seg i det våte element med båter og skip da Sveinmain dro frem sin nyanskaffelse: Strozzi. Her gjelder det for hver spiller å manøvrere 3 båte inn til Venezia, Napoli eller Roma, og kanskje samle på noen båter som også gir deg innflytelse i Firenze. Det gjelder å satse på de gode båtene og la de båtene som ikke er til å samle på gå til motspillerne. Spillet er lagt opp etter auksjonsmetoden hvor en må satse eller la hver og håpe det kommer en enda bedre båt senere i bunken. Slike spill gir alltid en del spenning så også i dette spillet. 3 spillere er litt knapt i auksjonsspill, men fungerte mer enn godt nok i Strozzi. Det ble hard kamp om båtene da en kun hadde lov å ha en båt i hver havn. Så var det scoring for mest innflytelse og raskest båt. Slik går spillet 3 ganger og så er det slutt-telling hvor båtene som har med seg kunst også teller og her klarte Peter og Score hele 90 poeng, 40 mer enn Sveinmain, og 70 mer enn Kim. Kunstbåtene var som regel litt svakere enn de andre båtene men etter litt fintelling klarte Peter å få nok poeng i siste telling til å bli dagens Strozzi!
1. Peter 285, 2. Main 280, 3. Kim 235
Troyes var en fin oppvarming for gjengen. Selv om den var slitsom, så fristet Pergamon likevel. Marog trodde det var en Potion Making, men det skulle vise seg å være noe helt annet. I Pergamon får alle spillerne tildelt et felles budsjett. Men man vet ikke nøyaktig hvor mye som ligger i potten. Man vet bare hva minstebeløp og maksbeløpet er. Så skal alle spillerne velge en handling som gir inntekt og mulig kjøp av utgravinger. Jo grådigere man er, jo større er sjansen for å ikke få penger. Penger man må bruke til å grave, beholde skatter eller pusse på dem for utstilling. Utstilling er det siste, og også her er det en snedig mekanisme som gjør at utstillingene mister publikums interesse for hver ting som skjer. Ingen visste helt hva de skulle satse på eller hva som var lurest å gjøre, siden ingen hadde spilt det. Etter 4-5 runder av 12, så var mekanismen i boks, og vi skjønte hva som var god taktikk. Sjansetakingen ble større, og skattene flere. Men Vegard hadde en god strategi på dette, sammen med Marog som også fikk gode utstillinger. Takras og Kaoleena satt på mindre verdier, og måtte bare få ut utstillingene lenge før de ville. Det var ikke stor tvil om at det enten var Marog eller Vegard som ville gå av med seieren.
1. Marog 26, 2. Vegard 25, 3. Takras 18, 4. Kaoleena 16
10 minutter til Kim måtte rekke ferga hjem. Har vi noe spill på 10 minutter spør Kim desperat. Packeis am pol blir lagt på bordet, brikkene laget til ei øy i en fei og startpingviner plassert. Fisk blir fortært fortere enn på et Skretting-anlegg og det hele går såpass fort at halveis finner Kim ut at en kan flytte pingvinene mer en ett felt av gangen. Dermed er han akterutseilt og med et par dårlige trekk fra hans side er han ute av dansen. Sveinmain sikrer seg en middels øy, og kan ikke gjøre mer, men håper det holder. Men Peter the Pingvin hadde vært ute på fisketur en dag før og kunne fornøyd stille opp i kjole og hvitt som vinner. 1. Peter 40 2. Sveinmain 36 3. Kim 22
Helt til slutt, når det var 6 spillere, tok også Marog kvelden, selv om Ave Caesar skulle frem. Et spill som ikke krever mye tankevirksomhet. Men med 5 spillere er det likevel meget morsomt, og mye som kan stå i veien for seier. Vi spilte på siden med rundkjøring. Og selv om vi spiller med feil regel (kan ikke si pass om man kan flytte minst ett steg) så er dette definitivt den regelen PG kommer til å bruke fremover. Takras var tidlig ute og først i rekken etter første runde, og prøvde å stå i veien for å komme inn til Caesar. Men han hadde ikke de riktige kortene, og måtte gi vei til Vegard. Main og Peter suste forbi i full fart, uten å gå innom for å avgi mynten sin. Kaoleena lå litt bak, og tok seg god tid. Neste runde var det Vegard som lå i tet, og la seg i yttersvingen før inngangen til Caesar. Main og Peter lå fortsatt bak, og Peter la seg pent bak Vegard. Men Vegard var slu, og flyttet seg kun ett hakk frem. Peter hadde bare en 2-er som laveste, og ble tvungen ut av banen. Han fikk ingen sjans til å avgi sin mynt til Caesar, og kapitulerte like greit. Main kom inn like bak, kjørte inn til Caesar, og holdt nesten må å glemme å gi mynten. Tredje runde var Takras og Main i tet, men Main kjørte forbi Takras. Men som leder kan man ikke spille 6-ere. I siste sving før mål, la Main seg ytterst, og Takras kom inn innerst. Men reglene sier at om man leder, kan man ikke spille 6-er. Både Takras og Main ledet, og Main måtte spille en 3-er, noe som gjorde at Takras kunne spille sin 6-er og kjøre rett forbi målstreken. Kaoleena hadde 7 trinn til overs, og Takras såvel. Vegard kom akkurat inn over målstreken med sitt siste kort.
Som vanlig en fantastisk avslutning på kvelden med Ave Caesar, og det er alltid gøy når noen ikke kommer i mål.
1. Takras, 2. Main, 3. Kaoleena, 4. Vegard, 5. Peter DNF!
Gåten da Vinci
Spill som The Enigma of Leonardo har automatisk meget flott grafikk. Tegningene fra Leonardo da Vinci kan brukes fritt siden det er ingen som eier rettigheten på dem, og tegningene er meget flotte. Leonardo refereres ofte til både når det gjelder kunst, ideer og oppfinnelser, pluss mye annet. Spillet har altså tatt på seg tittelen «Gåten Leonardo»
Men dette er ikke da Vinci verdig, jeg må si det rett ut. Spillet handler om å samle 3 like symboler enten horisontalt eller vertikalt, ut fra 5 kort som ligger som et plusstegn foran deg. Hvert kort har 2 symboler, og hvert av disse kan brukes for samlingen. Det eneste som gjør spillet interessant, er at når du bytter ut ett av dine 5 kort, så må spilleren til venstre for deg også bytte ut det samme kortet, med det kortet du kastet. Den spilleren må så kaste det kort han hadde i kastebunken. På den måten må du planlegge litt hva slags kort du kaster. Du vil jo helst ikke hjelpe motstanderne dine.
Når du har fått 3 like symboler, får du en nøkkel med det symbolet på. Spillet har totalt 12 symbolnøkler, og første mann som får 7 forskjellige nøkler, vinner.
Ellers så er spillet veldig pent, men det er jo takket være tematikken og «gratis» tegninger. Men spillet er – for å si det mildt – kjedelig. Man kan holde på lenge og sabotere hverandre, og samme kortet kan flere ganger gå på rundgang rundt bordet. Men det finnes et par lyspunkt fra RightGames: Evolution og Potion-making. Så det kan være en idé å sjekke dem ut om du skal på Essen. Da finner du dem i hall 7, bod 7-05.
Jeg skal arrangere arbeiderne for deg, Overherre!
Kim er trofast gjest i PG, og tar til og med turen over dammen for å være i vårt eminente selskap hvor brettspill dyrkes på en sunn og god måte. Men av og til så sniker det seg inn et spill hvor formålet med spillet tar plass i undergrunnen hvor en slem mester venter skuffende på sine undersåtter. Undersåttene har nemlig – nok en gang – feilet i sitt oppdrag. Marog representerte den Mørke Overherren, og Main, Takras, Kim og Kaoleena tok rollen som en undersått som hadde kommet tilbake fra oppdraget – uten bytte.
Mester Marog hadde bedt oss ta med en fantastisk god øl ifra en taverna i den sumpinfesterte landsbyen hvor verdens styggeste ølbrygger jobbet. Men ølet var godt. Men tomhendt tilbake, hvem hadde skylden? Marog anklaget Takras, men Takras var klar med en unnskyldning, som innebærte en utrolig skjønnhet som distraherte fra oppdraget, men det var Main som var skylden i dette, påstod Takras. Main var selvsagt også uskyldig, og anklaget Kim, siden Main var opptatt med å bekjempe den gode ridderen. Slik gikk spillet til Marog ikke trodde på unnskyldningen, eller til noen var tom for nyttige kort på hånd. Aye, Dark Overlord var spillet, og det er mer som et rollespill med hint enn noe spill. Det kan sikkert være gøy i noen sammenhenger, men egner seg dårlig som en oppvarmer til en brettspillkveld. Ellers hadde spillet fullt av morsomme illustrasjoner, men regelheftet kunne vært skrevet mye enklere.
Undersåttene skulle så slå seg sammen med mesteren sin og prøve å være mindre udugelige i Lancaster. Dette pene spillet av Matthias Cramer har nok en gang kommet på bordet, og skal vise ytterligere medlemmer av PG hva det er lagd av. Main var ikke vanskelig av seg til å prøve dette spillet, snarere tvert imot, da han lenge har hatt lyst å prøve det. Selv med 5 spillere rundt bordet så var det veldig lite kniving i det sentrale området i spillet. Vi prøvde i stedet å sette riddere i borgen. Men nok en gang så var Marog samleren av væpnere. Takras begynte såvidt med denne taktikken i begynnelsen, men klarte ikke å holde den ved like.
I et kritisk øyeblikk da vi skulle stemme over lovene, var det en lov som bare Main alene ville tjene på, nemlig å endre en nivå 3-ridder til nivå 4. Bare han hadde nivå 3 ute. Han ble nedstemt, men Kim hadde dessverre ikke fått med seg dette helt, og stemte for lovendringen, og den gikk gjennom på uavgjort. Dermed fikk Main ene og alene en 4-er på brettet tidlig i spillet, mens andre bare satt med 2-ere. I neste lovendring var det en lov som ville gi Marog eller Kaoleena 8 poeng og en fordel senere. Men i frykt for at Marog skulle ta seieren nok en gang i Lancaster, ble det gjort litt lobbyvirksomhet og Kaoleena fikk endte opp med trumfen.
Det var en liten spredning på poengene, men det var lett å se at Main ville vinne, spesielt da han hadde 10 av 12 adelsmenn i borden sin. Dette gjorde at han raste avgårde. Takras og Marog hadde begge fått ut samtlige riddere, men på grunn av væpnere var det Marog som fikk 8 poeng og Takras bare 4. Denne runden med Lancaster viste viktigheten rundt lovene og hvor stor påvirkning de faktisk har i spillet.
1. Sveinmain 50, 2. Marog 46, 3. Kaoleena 40, 4. Takras 36, 5. Kim 25
En interessant mekanisme hvor man hele tiden dytter ut hverandres arbeidere. Undersåttene i dette spillet ble alle andre utenom Main, som tok rollen rom ridderherre. Nyt video med stemning fra spillets slutt:
Lang-caster tar lang tid med 5 spillere, og Kim har ikke lang tid før siste ferja går. Hva skulle vi så spille? Marog måtte slutte av på grunn av dårlig rygg etter mye kriging, så da var det plutselig mange mulige titler. 4 mann, 60 minutt og mange spill. Egizia ble det endelige valget, selv om enkelte var sikre på at det ikke kunne bli spilt ferdig på tida. Spillet er lett å forklare, men det er ikke alltid like greit å få med seg hvordan arbeiderne henger sammen med murstein og handlinger, noe Main slet med flere ganger. Kim hadde masse steinproduksjon, men hadde ingen sphinx-kort, og masse matproblemer. Heldigvis kunne han bytte murstein med mat.
Kaoleena har spilt dette masse på nett, og har derfor god trening. Det var ikke overraskende at hun sanket inn poeng etter poeng og fikk alltid ledelsen på poengskalaen. Nest siste runde var ferdig, men så måtte Kim kapitulere. Ferjen venter ikke, selv ikke på brettspillere. Marog hadde fått hvile ryggen litt og tok over for siste runde. Det var lite han kunne gjøre for å rette opp i det, men han gjorde et tappert forsøk.
Som normalt i Egizia er det misforståelser når det gjelder sluttscoring av sphinx-kortene. Takras så ikke at gruvene var en del av det ene kortet, og trodde at templet var i orden for det andre. Main hadde tilsvarende misforståelser, og fikk ikke poeng for sine kort, mens Kaoleena sanket inn bonuser etter bonuser.
1. Kaoleena 106, 2. Takras 84, 3. Kim 79, 4. Sveinmain 78
Det lønner seg definitivt å ha spilt dette før, men det er kjappspilt og morsomt, og man må hele tiden lære seg å prioritere handlingene sine, spesielt når det gjelder mat i henhold til arbeidere.
Marog kapitulerte til sengen, men Main, Kaoleena og Takras var klare for en litt kaotisk avslutning på kvelden. Sushizock im Gockelwok – ja, les det et par ganger til – fra Dr. Knizia ble kveldens avslutter. Heckmeck har ofte fått sin innfart i PG, men Gockelwok er en litt mer avansert utgave med færre terninger og mer stjeling. Og i vanlig Knizia-stil så handler det om minuspoeng. Du får ikke pluss uten minus! Her er det litt mer taktiske valg å gjøre, og spillet er mer spennende. Det er mye mindre push-your-luck her, for det er ofte en eller annen utvei å gå om man kaster dårlig.
1. Kaoleena 3, 2. Sveinmain og Takras
Gode og mette på sushi i variabel kvalitet, så var Main klar for køyesengen. Men Takras hadde en sekk full av kortspill. San Juan var godt nok for Kaoleena, så det ble en ekstra avslutter for kvelden. Merkelig nok så er dette spillet for første gang spilt i PG-sammenheng, selv om flere av oss har det. Spillet påstår å være en forenklet versjon av Puerto Rico, og det stemmer. Man har de samme valgene, med bygging, produsering, selling osv., og det føles som en lett versjon av Puerto Rico. Det fungerer godt, og er – siden det er et kortspill – mye kjappere og enklere å forklare. Men det er ikke nødvendigvis et lett spill. Mange valg må tas avhengig av hva dine motstandere gjør. Du vil selvsagt ikke gi de andre noen fordeler, selv om du også trenger det der og da.
Det ble spilt veldig ulikt. Kaoleena hadde mange lilla bygg mens Takras hele tiden hadde en god produksjon av varer. Likevel var det Kaoleena som fikk flest kort på hånden, og måtte utvide med et tårn, slik at hun hadde plass til flere enn 7 kort på hånd.
Sluttscoringen er også spennende her. Det er sjeldent man tenker over hvor mange poeng man har liggende til enhver tid. Men så snart det 12. bygget er lagt, er spillet over. Takras kom på 33 poeng. Og Kaoleena på 34! Meget tett avslutning på kvelden, og hat-trick på Kaoleena.
Borger og kulde, med sivilisasjonsbygging i god varme
Bare én dag fra forrige samling, og det var klar for den ukentlige spillingen. Igjen ble det hos Peter. Saulius, Kim, Peter og Vegard satt klare med Qorridor Kid, men da Takras kom, tett etterfulgt av Hollender, så måtte de finne frem et annet spill. Kim hadde nylig anskaffet seg Bluff fra spillsamler Hollender, og dette kom selvsagt frem som en oppvarmer.
Hollender viste sine gode terningegenskaper og røk ut først og mistet mange terninger på én gang. Et par-tre runder senere prøvde Kim å ta Saulius i en bløff, men dessverre så var det ingen bløff til stede. Vegard røk ut på Peters vrede. Bare Saulius, Peter og Takras var igjen, men med bare 1 terning hver på Takras og Saulius, var det opp til Peter å avgjøre det hele. Han stod for siste initielle bud, med 4 4-ere ut av 6 terninger. Takras trodde ikke noe på det, og løftet koppen sin. Men sannelig var det ikke nettopp det, og det ble kollektivstraff. Peter vant med en god latter.
1. Peter 4, 2. Takras og Saulius, 4. Vegard, 5. Kim, 6. Hollender
Godværet holdt seg stabilt, og det ble åpnet for spilling på terrassen til Peter. Etter hvert som man falt ut av Bluff, trakk man ut til terrassen, hvor spillet Im Schutze der Burg fant veien. Eller på engelsk: A Castle for All Seasons. Spillet trakk til seg Vegard, Kim, Hollender og Main, mens de som ble igjen innendørs famt frem Sid Meiers Civilization.
Im Schutze der Burg som den tyske tittelen lyder, handler om byggeaktivitet i en middelaldersk by. Det hele startet på en solrik terasse. Det var noen fare for at brikkene ville forsvinne mellom bordene, men spillets eske ble banken er dermed var faren rimelig avverget. Hollender forklarte reglene og spillet kom rask i gang. Hver runde skal man spille ut kort, som aktiveres i en fast rekkefølge. Det er viktig å samle nok ressurser som kan omsette (i form av bygging) for penger (maurer) eller poeng (steinmetz). I tillegg er det noen arbeidere som gir både varer og mulighter til å bygge, selv om de bare får halvparten av poengene. For å kunne bygge må man bruke minst tre ulike varer som alle har en egen valør. Det eksakste byggetallet skal oppnås for å kunne få uttelling. Man trenger både poeng og penger. De siste bruker man til å innta attraktive plasser i byen som gir poeng på slutten. Når noen bygger, får andre som har spilt ut en byggmester også poeng. Samtidig henter en byggmester alle tidligere utspilte kort på hånd igjen.
Allerede fort oppstod det vanskelige valg. Sveinmain hadde spilt ut en byggmester i den første runde og denne gav ham 20 poeng. Hver runde skal man altså spille ut to kort hemmelig, men mange av disse kortene berører andres utspilte kort. Sveinmain var den første som plasserte ut en mann i byen og snart fulgte flere. Flere runder ville ingen bygge for å unngå at andre ville få lette poeng. Hollender hadde samlet en del sølv, som kan brukes som jokervare. I tillegg hadde han satt ut en mann i sølvsmeden. Vegard fulgte dette eksemplet, mens Kim satset på tårnbygging som ville gi ham 2 poeng per bygget tårn.
Etter en kort stund forsvant sola bak fjellet og de middelalderske omstendigheter la satdig mer preg på omstendigheten rundt brettet. Først måtte Hollender låne Sveinmains jakke, da det ble kaldere og kaldere. Rett etter på kom det mange mygg, før det ble mørkere. Tenketiden når det gjaldt valg av kort ble innkortet da Vegard tok fram PGs irriterende – men effektive – tempoklokke. Lidende under ytre omstendigheter gikk spillet fortere og fortere. Sveinmain mistet to menn fra kjerrene og litt senere jaget Vegard Hollender vekk fra disse. I den tiende runde bygget Vegard det siste bygget og dermed var byen ferdig. Sveinmain så at en mann i byen ble verdiløs og i tillegg kunne både han og Kim ikke gjøre noe fornuftig de siste rundene. Mørket, kulden og myggene gjorde at ingen kunne/ville lese om spillets alternative slutt. Hollender hentet varer for 24 poeng og Vegard fikk 8 penger, mens andre måtte nesten passe. Men finlesingen i etterkant viste at spillet var slutt runden da Vegard fullførte byggeaktiviteten i byen. Med tilbakevendende kraft ble Hollender (24 poeng) og Vegard (4) trukket, slik at den riktige slutttellingen blir sånn:
1. Hollender 137-24= 113, 2. Main 107 3. Vegard 109-4=105, 4. Kim 97
Spillet ble svært tematisk også utenfor byen. Når man tar vekk de siste to rundene som vi spilte for mye, har spillet mange utfordringer. Det er viktig å passe på rekkefølgen av kortene og av spillerne. Sparer man for lenge, er det fare for at man ikke får poeng/penger. Sveinmain nektet å bygge da det var for mange byggmestere rundt bordet. Men når andre får poeng, kan du likevel få mest. Flott spill med interessante valg.
Dominion Intrigue fortsatte med samme besetningen, men nå inne hvor det var lyst og mye varmere. Sveinmain ville ha Intrigue med Intrigue. Det fikk han, for omgangen ble en slagmark. Tidlig i spillet ble Vegard og Sveinmain hemmet kraftig av utspilte Swindler. Cursekort fikk plass i bunken, mens kopper forsvant. Kim var den første som begynte å kjøpe poeng, mens Hollender bygget opp pengemaskinen. Kim plaget alle kraftig med sine Saboteur. Gode kort røk i høyt tempo. Secret Chambers ble forsøkt som løsning, men kom for de fleste på feil tidspunkt. Vegard sukket over alle lilla kort han fikk, mens Main mistet noen kostbare poeng. Hollender klarte å følge Kim rimelig, men måtte også se seg slått av Kims godt fungerende bunke.
1. Kim 19, 2. Hollender 16, 3. Main 9, 4. Vegard 3
The Enigma of Leonardo var neste spill, mens Civ-gjengen ikke hadde kommet halvveis en gang. Vegard tok kvelden og Takras forklarte reglene raskt. Her skal man spille ut kort og samle like symboler. Utspilte kort berører også naboen til venstre, slik at det ble en del interaksjon i dette spillet. Main forsøkte å sabotere i kjent stil Hollenders kombinasjoner, men spillets utviklere har tenkt på dette og hvert kort viser to symboler, slik at det er mulig å få andre kombinasjoner. Main ledet lenge før Hollender klarte to symboler på rappen, slik at han var den første med 7 symboler. Kort spill med et svært høyt tempo. Temaet med oppfinnelser og referansen til leonardo forsvinner i dette tempoet, men kortene er flotte og tydelige.
1. Hollender 7, 2. Main 6, 3. Kim 5
Bluff ble tatt fram, da Sveinmain oppdaget at han ikke ennå hadde vunnet et spill i kveld. Kims nye spill (som snart blir sikkert en del av Skiens brettspillmesterskap?!) ble lagt på bordet og trillingen startet. Med tre spillere kommer turen raskt tilbake og her gjelder det å både bløffe og nettopp ikke det. Hollender hadde mange like tall, slik at han slapp å bløffe. Først røk Main og så Kim, mens Hollender hadde utrolige 5 terninger igjen. Et sjeldent vinnerbilde ble tatt! 1. Hollender, 2. Main, 3. Kim
Kim og Main ville ha omkamp. Hollender forsatte med like tall og hadde kontroll noen ganger. Tre ganger kollektiv straff, svekket Kim og Main, slik at Hollender også denne gangen satt igjen med 5 terninger mot Main to. Main hadde ikke gitt opp håpet i ett spill hvor han er desidert PGs beste bløffer, men flaksen stoppet ham.
1. Hollender, 2. Kim, 3. Main
Kim dro for å rekke fergen, mens Hollender og Main var fornøyd med å ha valgt riktig bord denne kvelden. Det var mørkt da de kom hjem, men ved frokost var det fortsatt usikkert om Civ-spillet hadde blitt ferdig………eller ble det ikke ferdig. God fornøyelse med Civ-referat!
Mange spill ble altså spilt før Civilization tok ende. Men dette spillet tar lang tid, og det vet man. Saulius, Peter og Takras hadde i tillegg alle spilt det fra før, så det var liten tid som gikk til regelforklaring, kun litt oppfriskning i turens gang. Men oppsettet tar selvsagt litt tid, med ymse poser og komponenter som skal sorteres og legges på plass. Saulius ble tildelt Tyskland, Peter Romerriket og Takras Egypt. Vi hjalp hverandre med å minne på om hver nasjons spesielle egenskap, for det er veldig kjedelig å glemme dette, og det er hyggelig å få en påminnelse om man glemmer det selv, og det var alle flinke på, etter et par runder i hvertfall, siden alle glemte det da.
Utforskningen finner sted ganske enkelt, men Saulius hadde problemer med å forstå hvordan man hadde lov til å flytte, hvordan man sanket ressurser med karavanen og annet. Siden Peter og Takras begge hadde lov til å bygge by med militæret sitt pga å være republikanere, skjønte ikke Saulius dette før han fant ut at det kun gjaldt politikk. Han var selv despot, og hadde ingen egenskaper. Peter og Takras ble fort uvenner i spillet, og Saulius fikk omtrent fritt spillerom. Han fikk stadig sterkere militær og mange militærkort, så hverken Peter eller Takras turte å røre ham av den grunn. Men hverandre hadde de ingen problemer med, og utslettet bygg og karavaner fra hverandre som om det var plagsomme mygg.
Flere ganger kom spillere fra det andre bordet og spurte hvor langt vi hadde kommet, og vi måtte stadig svare ikke halvveis, noe som var sant. Men plutselig fant Peter ut en løsning, nemlig å samle på gull. Han kunne få to gull hver runde, og han hadde allerede spart seg opp 5 stk. Et par runder senere hadde han kommet godt i ledelsen. Takras satset på kultur, og klarte å snike seg opp mot den tredje perioden. Det var også kun Takras som hadde noen undre, og kunne skilte med å få kultur hver runde, samt å se på hele hæren til sine motstandere. Saulius hadde ikke en klar strategi om veien til seier, men plutselig hadde han fått tak i veldig mange forskningskort, og kunne fullføre pyramiden til nivå 5 på 4-5 runder. Takras hadde samme taktikken i tillegg til kultur, og hadde 5-6 runder til nivå 5. Men Peter hadde bare 3 runder til gullet var på 15.
Plutselig fant han ut en kombinasjon som gjorde at han kunne få hele 7 gull på en runde. Det hørtes litt for godt ut til å være sant, så regelheftet ble funnet frem og lest nøye. Men ingen ting kunne tilsi at det var en ulovlig handling. Så da fant vi fram Errata fra FFG sine nettsider, hvor det ikke stod noe konkret. Men det stod noe som støttet handlingen hans indirekte. Så vi måtte bare godta handlingen, og han ble ferdig 2 runder før vi andre fikk sukk for oss.
Klokken var halv to neste dag, og endelig hadde vi en seierherre. Civilization er et meget flott og vakkert spill, som nødvendigvis ikke trenger å ta lang tid. Selv om vi hadde spilt det før, var det en stund siden sist, så det blir en del tankevirksomhet selv om man har planlagt turen sin. For de andres handlinger kan påvirke deg i stor grad. Konklusjon: må spilles oftere!
Civilization
Peter
Evolusjonsteorien på boks. Eller i ei eske.
Russland kommer med nye spill til vesten, og spillselskapet RightGames (http://www.russianboardgames.com/) starter det hele med fire kortspill som visstnok er meget populære i landet sitt. Jeg har testet alle fire, og dette er Evolution: The Origin of Species.
Tittelen til spillet er meget tro til mekanismen. I spillet skal man velge seg et dyr. Dyret kan være alt du kan forestille deg, men det er bare et dyr. Med mindre du utvikler dyret ditt, kan løven din være en vegetarianer, på bunnen av næringskjeden. Navnet hjelper ikke med mindre du bruker opptjente kort på å gjøre dyret bedre.
Hver spiller begynner med 6 kort. Kortet kan brukes som et dyr ved at det legges med bildesiden ned, og viser firfirslen opp. Hver runde spiller du bare ett kort, og det må enten være et nytt dyr eller en ny egenskap. På bildesiden av kortet har du nemlig flere ting å velge blant. Noen kort har to egenskaper, hvor du må velge én av dem.
Egenskapene hjelper til overlevelse. Dyret kan være ekstra stort. Det kan være et vanndyr. Ha ekstra god fart. Grave seg ned i dvale. Være kamuflerende. Ja, mange ting. I tillegg kan det være et rovdyr. Men for å kunne spise de andre dyrene, må du blant annet være like stort eller større enn byttet. Samtidig må du ha ekstra godt syn dersom dyret er kamuflert.
Slike ting spiller stor rolle, og etter hvert som man legger ned egenskapene, er det til slutt foringstid. Terninger bestemmer hvor mye mat som er tilgjengelig, og man trekker én og én matbrikke fra fellesmaten. Men kanskje du har egenskaper som gjør det ekstra flink til å sanke mat, eller så grådig at noe mat rett og slett går til spille?
Når maten er spist opp og rovdyrene har prøvd å spise andre dyr, er runden over. De dyrene som ikke er mette, blir utdødd. Jo større dyr, jo sultnere er det. Men man får poeng for store dyr med mange egenskaper i sluttspillet. Det lønner seg å sikre overlevelse, men det må gjøres med tanke på alle andre.
Spillet er utfordrende, men kan minne en del om Munchkin, spesielt med tanke på flaks. Men dette spillet drar ikke ut i evigheten, og er veldig tematisk riktig. Jeg syns en runde med Evolution er en fornøyelig opplevelse.
Hvis du har tenkt deg til Essen i år, så har RightGames stand der. De kommer til å demonstrer spillene sine i Hall nr 7, bod 7-05. Det virker lovende med hva de har å tilby, så det kan absolutt være verd å sjekke ut.
På grunn av innholdet i videoen så er jeg usikker på om YouTube tillater at den ligger der. Jeg har lånt et klipp fra kanalen FOX i god tro, men de er ofte nådeløse, selv om det går under fair use.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 