Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Borger og kulde, med sivilisasjonsbygging i god varme
Bare én dag fra forrige samling, og det var klar for den ukentlige spillingen. Igjen ble det hos Peter. Saulius, Kim, Peter og Vegard satt klare med Qorridor Kid, men da Takras kom, tett etterfulgt av Hollender, så måtte de finne frem et annet spill. Kim hadde nylig anskaffet seg Bluff fra spillsamler Hollender, og dette kom selvsagt frem som en oppvarmer.
Hollender viste sine gode terningegenskaper og røk ut først og mistet mange terninger på én gang. Et par-tre runder senere prøvde Kim å ta Saulius i en bløff, men dessverre så var det ingen bløff til stede. Vegard røk ut på Peters vrede. Bare Saulius, Peter og Takras var igjen, men med bare 1 terning hver på Takras og Saulius, var det opp til Peter å avgjøre det hele. Han stod for siste initielle bud, med 4 4-ere ut av 6 terninger. Takras trodde ikke noe på det, og løftet koppen sin. Men sannelig var det ikke nettopp det, og det ble kollektivstraff. Peter vant med en god latter.
1. Peter 4, 2. Takras og Saulius, 4. Vegard, 5. Kim, 6. Hollender
Godværet holdt seg stabilt, og det ble åpnet for spilling på terrassen til Peter. Etter hvert som man falt ut av Bluff, trakk man ut til terrassen, hvor spillet Im Schutze der Burg fant veien. Eller på engelsk: A Castle for All Seasons. Spillet trakk til seg Vegard, Kim, Hollender og Main, mens de som ble igjen innendørs famt frem Sid Meiers Civilization.
Im Schutze der Burg som den tyske tittelen lyder, handler om byggeaktivitet i en middelaldersk by. Det hele startet på en solrik terasse. Det var noen fare for at brikkene ville forsvinne mellom bordene, men spillets eske ble banken er dermed var faren rimelig avverget. Hollender forklarte reglene og spillet kom rask i gang. Hver runde skal man spille ut kort, som aktiveres i en fast rekkefølge. Det er viktig å samle nok ressurser som kan omsette (i form av bygging) for penger (maurer) eller poeng (steinmetz). I tillegg er det noen arbeidere som gir både varer og mulighter til å bygge, selv om de bare får halvparten av poengene. For å kunne bygge må man bruke minst tre ulike varer som alle har en egen valør. Det eksakste byggetallet skal oppnås for å kunne få uttelling. Man trenger både poeng og penger. De siste bruker man til å innta attraktive plasser i byen som gir poeng på slutten. Når noen bygger, får andre som har spilt ut en byggmester også poeng. Samtidig henter en byggmester alle tidligere utspilte kort på hånd igjen.
Allerede fort oppstod det vanskelige valg. Sveinmain hadde spilt ut en byggmester i den første runde og denne gav ham 20 poeng. Hver runde skal man altså spille ut to kort hemmelig, men mange av disse kortene berører andres utspilte kort. Sveinmain var den første som plasserte ut en mann i byen og snart fulgte flere. Flere runder ville ingen bygge for å unngå at andre ville få lette poeng. Hollender hadde samlet en del sølv, som kan brukes som jokervare. I tillegg hadde han satt ut en mann i sølvsmeden. Vegard fulgte dette eksemplet, mens Kim satset på tårnbygging som ville gi ham 2 poeng per bygget tårn.
Etter en kort stund forsvant sola bak fjellet og de middelalderske omstendigheter la satdig mer preg på omstendigheten rundt brettet. Først måtte Hollender låne Sveinmains jakke, da det ble kaldere og kaldere. Rett etter på kom det mange mygg, før det ble mørkere. Tenketiden når det gjaldt valg av kort ble innkortet da Vegard tok fram PGs irriterende – men effektive – tempoklokke. Lidende under ytre omstendigheter gikk spillet fortere og fortere. Sveinmain mistet to menn fra kjerrene og litt senere jaget Vegard Hollender vekk fra disse. I den tiende runde bygget Vegard det siste bygget og dermed var byen ferdig. Sveinmain så at en mann i byen ble verdiløs og i tillegg kunne både han og Kim ikke gjøre noe fornuftig de siste rundene. Mørket, kulden og myggene gjorde at ingen kunne/ville lese om spillets alternative slutt. Hollender hentet varer for 24 poeng og Vegard fikk 8 penger, mens andre måtte nesten passe. Men finlesingen i etterkant viste at spillet var slutt runden da Vegard fullførte byggeaktiviteten i byen. Med tilbakevendende kraft ble Hollender (24 poeng) og Vegard (4) trukket, slik at den riktige slutttellingen blir sånn:
1. Hollender 137-24= 113, 2. Main 107 3. Vegard 109-4=105, 4. Kim 97
Spillet ble svært tematisk også utenfor byen. Når man tar vekk de siste to rundene som vi spilte for mye, har spillet mange utfordringer. Det er viktig å passe på rekkefølgen av kortene og av spillerne. Sparer man for lenge, er det fare for at man ikke får poeng/penger. Sveinmain nektet å bygge da det var for mange byggmestere rundt bordet. Men når andre får poeng, kan du likevel få mest. Flott spill med interessante valg.
Dominion Intrigue fortsatte med samme besetningen, men nå inne hvor det var lyst og mye varmere. Sveinmain ville ha Intrigue med Intrigue. Det fikk han, for omgangen ble en slagmark. Tidlig i spillet ble Vegard og Sveinmain hemmet kraftig av utspilte Swindler. Cursekort fikk plass i bunken, mens kopper forsvant. Kim var den første som begynte å kjøpe poeng, mens Hollender bygget opp pengemaskinen. Kim plaget alle kraftig med sine Saboteur. Gode kort røk i høyt tempo. Secret Chambers ble forsøkt som løsning, men kom for de fleste på feil tidspunkt. Vegard sukket over alle lilla kort han fikk, mens Main mistet noen kostbare poeng. Hollender klarte å følge Kim rimelig, men måtte også se seg slått av Kims godt fungerende bunke.
1. Kim 19, 2. Hollender 16, 3. Main 9, 4. Vegard 3
The Enigma of Leonardo var neste spill, mens Civ-gjengen ikke hadde kommet halvveis en gang. Vegard tok kvelden og Takras forklarte reglene raskt. Her skal man spille ut kort og samle like symboler. Utspilte kort berører også naboen til venstre, slik at det ble en del interaksjon i dette spillet. Main forsøkte å sabotere i kjent stil Hollenders kombinasjoner, men spillets utviklere har tenkt på dette og hvert kort viser to symboler, slik at det er mulig å få andre kombinasjoner. Main ledet lenge før Hollender klarte to symboler på rappen, slik at han var den første med 7 symboler. Kort spill med et svært høyt tempo. Temaet med oppfinnelser og referansen til leonardo forsvinner i dette tempoet, men kortene er flotte og tydelige.
1. Hollender 7, 2. Main 6, 3. Kim 5
Bluff ble tatt fram, da Sveinmain oppdaget at han ikke ennå hadde vunnet et spill i kveld. Kims nye spill (som snart blir sikkert en del av Skiens brettspillmesterskap?!) ble lagt på bordet og trillingen startet. Med tre spillere kommer turen raskt tilbake og her gjelder det å både bløffe og nettopp ikke det. Hollender hadde mange like tall, slik at han slapp å bløffe. Først røk Main og så Kim, mens Hollender hadde utrolige 5 terninger igjen. Et sjeldent vinnerbilde ble tatt! 1. Hollender, 2. Main, 3. Kim
Kim og Main ville ha omkamp. Hollender forsatte med like tall og hadde kontroll noen ganger. Tre ganger kollektiv straff, svekket Kim og Main, slik at Hollender også denne gangen satt igjen med 5 terninger mot Main to. Main hadde ikke gitt opp håpet i ett spill hvor han er desidert PGs beste bløffer, men flaksen stoppet ham.
1. Hollender, 2. Kim, 3. Main
Kim dro for å rekke fergen, mens Hollender og Main var fornøyd med å ha valgt riktig bord denne kvelden. Det var mørkt da de kom hjem, men ved frokost var det fortsatt usikkert om Civ-spillet hadde blitt ferdig………eller ble det ikke ferdig. God fornøyelse med Civ-referat!
Mange spill ble altså spilt før Civilization tok ende. Men dette spillet tar lang tid, og det vet man. Saulius, Peter og Takras hadde i tillegg alle spilt det fra før, så det var liten tid som gikk til regelforklaring, kun litt oppfriskning i turens gang. Men oppsettet tar selvsagt litt tid, med ymse poser og komponenter som skal sorteres og legges på plass. Saulius ble tildelt Tyskland, Peter Romerriket og Takras Egypt. Vi hjalp hverandre med å minne på om hver nasjons spesielle egenskap, for det er veldig kjedelig å glemme dette, og det er hyggelig å få en påminnelse om man glemmer det selv, og det var alle flinke på, etter et par runder i hvertfall, siden alle glemte det da.
Utforskningen finner sted ganske enkelt, men Saulius hadde problemer med å forstå hvordan man hadde lov til å flytte, hvordan man sanket ressurser med karavanen og annet. Siden Peter og Takras begge hadde lov til å bygge by med militæret sitt pga å være republikanere, skjønte ikke Saulius dette før han fant ut at det kun gjaldt politikk. Han var selv despot, og hadde ingen egenskaper. Peter og Takras ble fort uvenner i spillet, og Saulius fikk omtrent fritt spillerom. Han fikk stadig sterkere militær og mange militærkort, så hverken Peter eller Takras turte å røre ham av den grunn. Men hverandre hadde de ingen problemer med, og utslettet bygg og karavaner fra hverandre som om det var plagsomme mygg.
Flere ganger kom spillere fra det andre bordet og spurte hvor langt vi hadde kommet, og vi måtte stadig svare ikke halvveis, noe som var sant. Men plutselig fant Peter ut en løsning, nemlig å samle på gull. Han kunne få to gull hver runde, og han hadde allerede spart seg opp 5 stk. Et par runder senere hadde han kommet godt i ledelsen. Takras satset på kultur, og klarte å snike seg opp mot den tredje perioden. Det var også kun Takras som hadde noen undre, og kunne skilte med å få kultur hver runde, samt å se på hele hæren til sine motstandere. Saulius hadde ikke en klar strategi om veien til seier, men plutselig hadde han fått tak i veldig mange forskningskort, og kunne fullføre pyramiden til nivå 5 på 4-5 runder. Takras hadde samme taktikken i tillegg til kultur, og hadde 5-6 runder til nivå 5. Men Peter hadde bare 3 runder til gullet var på 15.
Plutselig fant han ut en kombinasjon som gjorde at han kunne få hele 7 gull på en runde. Det hørtes litt for godt ut til å være sant, så regelheftet ble funnet frem og lest nøye. Men ingen ting kunne tilsi at det var en ulovlig handling. Så da fant vi fram Errata fra FFG sine nettsider, hvor det ikke stod noe konkret. Men det stod noe som støttet handlingen hans indirekte. Så vi måtte bare godta handlingen, og han ble ferdig 2 runder før vi andre fikk sukk for oss.
Klokken var halv to neste dag, og endelig hadde vi en seierherre. Civilization er et meget flott og vakkert spill, som nødvendigvis ikke trenger å ta lang tid. Selv om vi hadde spilt det før, var det en stund siden sist, så det blir en del tankevirksomhet selv om man har planlagt turen sin. For de andres handlinger kan påvirke deg i stor grad. Konklusjon: må spilles oftere!
Civilization
Peter
Evolusjonsteorien på boks. Eller i ei eske.
Russland kommer med nye spill til vesten, og spillselskapet RightGames (http://www.russianboardgames.com/) starter det hele med fire kortspill som visstnok er meget populære i landet sitt. Jeg har testet alle fire, og dette er Evolution: The Origin of Species.
Tittelen til spillet er meget tro til mekanismen. I spillet skal man velge seg et dyr. Dyret kan være alt du kan forestille deg, men det er bare et dyr. Med mindre du utvikler dyret ditt, kan løven din være en vegetarianer, på bunnen av næringskjeden. Navnet hjelper ikke med mindre du bruker opptjente kort på å gjøre dyret bedre.
Hver spiller begynner med 6 kort. Kortet kan brukes som et dyr ved at det legges med bildesiden ned, og viser firfirslen opp. Hver runde spiller du bare ett kort, og det må enten være et nytt dyr eller en ny egenskap. På bildesiden av kortet har du nemlig flere ting å velge blant. Noen kort har to egenskaper, hvor du må velge én av dem.
Egenskapene hjelper til overlevelse. Dyret kan være ekstra stort. Det kan være et vanndyr. Ha ekstra god fart. Grave seg ned i dvale. Være kamuflerende. Ja, mange ting. I tillegg kan det være et rovdyr. Men for å kunne spise de andre dyrene, må du blant annet være like stort eller større enn byttet. Samtidig må du ha ekstra godt syn dersom dyret er kamuflert.
Slike ting spiller stor rolle, og etter hvert som man legger ned egenskapene, er det til slutt foringstid. Terninger bestemmer hvor mye mat som er tilgjengelig, og man trekker én og én matbrikke fra fellesmaten. Men kanskje du har egenskaper som gjør det ekstra flink til å sanke mat, eller så grådig at noe mat rett og slett går til spille?
Når maten er spist opp og rovdyrene har prøvd å spise andre dyr, er runden over. De dyrene som ikke er mette, blir utdødd. Jo større dyr, jo sultnere er det. Men man får poeng for store dyr med mange egenskaper i sluttspillet. Det lønner seg å sikre overlevelse, men det må gjøres med tanke på alle andre.
Spillet er utfordrende, men kan minne en del om Munchkin, spesielt med tanke på flaks. Men dette spillet drar ikke ut i evigheten, og er veldig tematisk riktig. Jeg syns en runde med Evolution er en fornøyelig opplevelse.
Hvis du har tenkt deg til Essen i år, så har RightGames stand der. De kommer til å demonstrer spillene sine i Hall nr 7, bod 7-05. Det virker lovende med hva de har å tilby, så det kan absolutt være verd å sjekke ut.
På grunn av innholdet i videoen så er jeg usikker på om YouTube tillater at den ligger der. Jeg har lånt et klipp fra kanalen FOX i god tro, men de er ofte nådeløse, selv om det går under fair use.
The Main sale – Sveinmain selger spill:-)
Sveinmains grotte bugner over av spill, derfor benyttes anledningen til å rydde litt i samlingen. Spillene selges til angitt pris, og hvis du er interessert skriv i kommentarfeltet nederst, eller send en mail til preikestolengamers@hotmail.com eller kom med bytteforslag:-)
Spillene kan leveres i hele Rogaland:-) Ellers leveres på SpillOrama/Midwinter etc. De eller sendes for kjøpers regning. Alle spill leveres med norske eller engelske regler!
Citadels kr. 100,-
Guatemala cafe kr. 100,-
Helt texas(i plast) kr. 150,-
Adel Verplicht kr. 100,-
Auf achse.
Dansk utgave som mangler sedler men leveres med egen pengeskala istedet kr. 75
Neuland kr. 100,-
Skyrunner kr. 100,-
Shanghai kr. 50,-
We will rock you! Kr. 75
Family business kr. 75
Mytteriet på little blue kr. 75
Carcassonne the castle kr. 100
Alexandros kr. 75
San fransisco kr. 150
Sykdommen sprer seg som H1N1. Det er pandemi!
Verden er full av sykdommer, og av og til så skalerer det ut litt for mye. Det finnes krisemaksimering, men i dette spillet er det slettes ingen overdrivelse. De 4 sykdommene man kommer over her er så dødelige at hele verdens befolknings liv står i spill. Sykdommene har ingen navn, men man trenger ikke vite det for å spille det. Du og dine kolleger / spillepartnere må sammen bekjempe sykdommen, men tiden går imot dere, og sykdommene sprer seg fortere enn vinden.
Hver spiller er en forskningsmann som kan reise rundt i verden og kurere små grupper med sykdommer. Men sykdommen vil spre seg fortere enn man klarer å kurere, og den enste måten å beseire dem på er å finne en vaksine, og stanse utbredelsen før det blir for sent. En runde består av 4 handlinger, og på dem kan man reise rundt, gi forskning til andre spillere, bygge forskningsstasjoner, kurere pasienter og til slutt – hvis man er heldig – finne en vaksine.
Et dystert tema, men det er et tema som de fleste kan godta, for det er virkelig. Handlingene man kan foreta seg er logiske, og det mangler ikke på løsninger etter hvert som man spiller. Men det å finne den riktige løsningen, det er problemet. Man må samarbeide for å vinne, ellers går det rett vest. Og samarbeidet består av å snakke litt vagt om hvilke kort man har på hånd, og forflytte seg der man tror det er lurest at man befinner seg.
Spillet er vanskelig, det skal jeg ikke legge skjul på. Det finnes flere nivåer med vanskelighetsgrader, men selv det enkleste kan være en utfordring hvis man spiller med nye grupper mennesker.
En reise gjennom tid i svenske omgivelser
Dagen før vår vanlige spillkveld så var det flere i PG hvis fingre klødde etter å spille brettspill. Peter åpnet for spilling i sitt hjem, og dermed var det satt til svensk aften. Ville det bli Svea Rike, eller ville det bli noe annet? Hollender, Takras, Pift og Vegard stilte opp til å prøve helt nye spill i PGs sammenheng. En stor eske med Dungeons & Dragons lå på bordet, og alle bortsett fra Hollender hadde store ønsker om å prøve dette ut. Et samarbeidsspill fra 1-5 spillere, og det heter Castle Ravenloft. Men Hollender setter selvsagt ingen stopper for ønsker, så første spill på bordet ville handle om helter og monstre.
Reglene er relativt enkle å forklare, men uansett hvor godt man kjenner reglene, så vil spillet gjøre alt det kan for å stanse heltene. Kortene bestemmer hva som skjer, og monstrene som dukker opp er helt tilfeldig. Det kan være rotter, ulver eller fæle gargoyler, samt mange andre monstre. Og selvsagt er det en d20-terning involvert. Men terningen var slettes ikke i vår favør. Når monstrene og feller skulle angripe, så traff det alltid. Vi mistet helse i store mengder, og vi hadde bare en dårlig cleric med oss for å helbrede. Men når han ikke treffer, så blir det ingen helbreding. Vi bommet som regel når vi skulle angripe eller fjerne feller, så vi hadde virkelig uflaks. Spillet kunne ta kortere tid enn regellesingen.
Men vi overlevde noen runder. Likevel var det helt umulig for oss å vinne, da vi ikke hadde kommet halvveis i utforskningen av hulen engang. Castle Ravenloft er et morsomt spill for de som liker dungeon crawlers, og gir en nådeløs utfordring hver runde. Neste gang kan vi prøve et annet scenario.
Neste på menyen var et spill fra Russland, nemlig Evolution. Dette er et kortspill hvor alle spillerne skal lage seg et dyr, og legge på egenskaper til dyret etter hvert som det utvikler seg. Dyrene kan være hva som helst i fantasien din, men egenskapene de får blir ikke påvirket av den grunn. Hva med en elefant som lever i vann, kan kamuflere seg og spiser kjøtt? Eller en hvit kanin med supergodt syn og ekstra fettlager som spiser mer enn hva det trenger og ødelegger mat for resten? Mange mulige kombinasjoner.
Takras’ dyr samarbeidet og fikk derfor mat hele tiden, mens Vegard stjal ekstra mat fra forrådet. Hollender stjal mat fra andre spillere, og spiste gjerne opp et av dyrene til resten. Peter mistet alt, og fikk litt «spisehjelp» i en runde så han fikk trekke flere kort neste runde. Og det neste dyret var voldsomt stort. Det svømte, spiste kjøtt, hadde ekstra fettlager og var ekstra stort, kunne stjele mat fra andre og hadde parasiter på seg. Med andre ord: det var et meget sultent dyr! Men da han skulle spise Pifts elg, så klarte elgen å stikke av etter å ha mistet halen sin til Hollender. Dermed fikk ikke Peter mat denne siste runden, og mistet alt.
1. Hollender 18, 2. Pift 17, 3. Takras 6, 4. Vegard 5, 5. Peter 0
Men reglene var ikke helt i boks, for det var fryktelig mange smådetaljer som måtte sjekkes ut, og reglene satt ikke helt før i siste runde. Men alle var enige om at det var et fornøyelig spill som må prøves igjen, og med reglene fullt forstått.
Så reiste vi noen millioner av år frem i tid, og Kiesling/Kramer-duoen presenterte spillet Maharaja. Her skal vi bygge palasser og hus rundt om i India. Og i typisk K/K-stil så har vi et gitt antall handlinger å utføre hver runde, med mulighet for å opptjene ekstra handlinger gjennom spillet. Men alle handlingene bestemmes på forhånd på en skive, som så legges opp-ned foran hver spiller. Rekkefølgen endres også fra runde til runde, avhengig av hvilken rolle spillerne har valgt seg. Og den rollen kan virkelig gjøre det spesielt vanskelig om planen din inneholder dens egenskaper, men så mister du den.
Alle reiste til den første byen hvor formannen var. Hvis man bygger palasser og bygg i den byen, får man nemlig dusør i form av penger. Men det er ikke gratis å bygge, og penger er en mangelvare i spillet. Reising koster penger, og bygging koster. Om man ikke har mulighet til å utføre handlingen sin, blir alle andre spillerne belønnet med penger, så det er viktig å ha en god strategi. Hvilken by som blir den neste i rekkefølgen er synlig på siden av brettet, men også den kan endres på. Og en runde hadde både Takras og Vegard en plan om å flytte formannen til den sorte byen, så de bygde opp mange palass og hus i byen. Men Peter hadde andre planer, og snudde helt rundt på situasjonen. Nå reise formannen til en by på andre siden av brettet, og alt ble ødelagt for Vegard og Takras. Pift hadde problemer med å gjøre det han ville, og vi andre fikk en del penger ut fra dette. Hollender hadde full kontroll på situasjonen og bygget palass i hver runde, og tjente penger hver runde. I en runde hadde han bare 1 palass igjen, og fikk full pott i en by som ingen konkurrerte i. Dermed fikk han nok av penger og kunne lett bygge et palass neste runde, som gjorde han til seierherre.
1. Hollender, 2. Takras, 3. Peter, 4. Vegard, 5. Pift
Det eneste som gjaldt nå var å sikre seg 2.-plass, og bare Takras hadde penger nok og riktig handling til å få ut et palass til. 3-5 plass ble bestemt med antall penger igjen. Spillet var over, og Hollender tok nok en seier i kveld. Vegard sa takk for seg, men vi andre hadde tid til et kjapt spill til.
Nå som dyrene var ferdig utviklet og hypotesen om darwinismen var komplett, var det på tide å bygge en verden som disse dyrene kunne trives i. I Mondo skal man nemlig bygge en jordklode ut fra brikker. Hver spiller får utdelt et brett med en klode på, hvor det er plass til flere brikker. Brikkene ligger i midten på bordet, og hver brikke har to sider med forskjellig innhold. I løpet av 5 minutter skal vi trekke en og en brikke, for så å plassere den på kloden vår. Men det er viktig at mønsteret stemmer overens og at grensene fra den ene brikken til den andre ikke kolliderer. Man kan grave og snu så lenge man tør, men har man tatt en brikke må man beholde den. Og det er kun lov å bruke én arm, slik at det tar litt tid, noe som slettes ikke er en luksus i spillet.
Når den medfølgende eggtimeren plinger, er det for sent å gjøre mer. Da skal man telle antall dyr man har, antall hele områder som ikke kolliderer, antall vulkaner og mye mer. Bonusbrikker endres fra runde til runde og viser deg hva du bør samle på. Etter 3 runder blir poengsummene samlet opp, og vinneren er den med mest poeng. Hollender hadde virkelig øye for brikker i dette spillet, og har nok øvd litt på dette tidligere. Pift slet med å få til områder som passet, og fikk mange minuspoeng, mens Hollender fikk samlet seg mange bonusbrikker. Men også han slet med å få et feilfritt brett, hvor bare én brikke kan utgjøre forskjellen. I første og andre runde var det ikke alle som ble ferdige med kloden sin før tiden var ute, men Pift fikk akkurat gjort ferdig sin klode bare for å ikke få hull. Men minuspoengene pga grensene utlignet poenget hans og vel så det.
1. Hollender 82, 2. Peter 40, 3. Takras 32, 4. Pift 17
Mondo er kjappspilt og spilles på 15-20 minutter uavhengig av antall spillere. Det finnes en lett og en vanskelig side på brettet, slik at man kan spille med yngre om man vil, eller med voksne for en litt større utfordring. Eller blande sidene avhengig av spilleren, noe som er godt tenkt.
Trhwah! Troyes er navnet, terninger er gagnet
Jeg liker worker placement-spill, og jeg liker at det kan være litt flaks med i spillet. Jeg er ikke den som leser altfor langt frem per spill, så hvis det er litt sjansespill involvert så er det mulighet for at jeg vinner et spill, også. Og i Troyes har man begge deler, nemlig Worker Placement med Terningkast. Men det handler om langt mer enn flaksen, det handler om å bruke det man har fått utdelt på en fornuftig måte.
Hver runde får man inntekt i form av penger og terninger. Terningene man får bestemmes av hvor man har plassert arbeiderne sine, om man har plassert noen i det hele tatt. Så kastes terningene og legges i sitt området på midten av brettet. Når det er din tur har du mulighet for å bruke, kaste om, eller snu på dine egne, og/eller kjøpe av andre spillere. Terningene kan så brukes til å gjøre handlinger som gir deg belønninger av bonus i senere runder, poeng eller penger.
Spillet omhandler byen Troyes, og grafikken passer godt med hva man kan forvente av den tidsalderen. Handlingene stemmer godt med den kategorien de er innenfor, og alt slikt virker logisk. I tillegg er det krig i sør, og dersom ingen hjelper til mot krigen, så får alle spillerne føle konsekvensene av det.
Troyes spilles på 90-120 minutt med 3 eller 4 spillere, og er en fornøyelse å spille. Det nytter ikke å vente på neste tur for å gjøre en terningkombinasjon, for de terningene er høyst sannsynlig forsvunnet før den tid. Anbefales.
Rallye Attic Ant
Black Ant gjør stadige tilbakekomster i PG, og inviterer selvsagt til spilling i hva som har blitt det nye Loftet – stue og kjøkken og toalettfasiliteter. I tillegg har vi et magisk lys fra IKEA, som når som helst, velger å skru seg av. Det blir like morsomt hver gang.
Denne kvelden var det mange som hadde andre ting i gjære, og dermed ble det bare Peter og Takras som dukket opp. Men Takras hadde med seg to helt nye spill i PG, nemlig Rallyman og Tʁwa. Eller Troyes, som det står på eska. Og 3 spillere er ofte optimalt i spill. Da får man riktig tempo og riktig mengde konkurranse.
I Troyes skal man forsvare byen med samme navn, samtidig som vi skal hjelpe til med å bygge den ut. Selve utbyggingen skjer automatisk ved at vi har arbeidere i byggene, og hvert bygg har alltid fullt med arbeidere, enten det er fra spillere eller fra den nøytrale fargen. I første runde av rundt 5 (avhengig av antall spillere) har man begrenset med handlinger. 3 handlinger på byggene, krig og markedet. Etter hver runde kommer det til syne 3 nye handlinger, og deretter ytterligere 3. Så de siste rundene har mange muligheter, og da begynner det å bli vanskelig å vite hva man skal gjøre.
|
|
|
|
Takras forklarte reglene etter beste evne, og viste hvordan man bruker terninger for å kjøpe til seg handlinger, og viste også hvordan man kan kjøpe terninger av andre. Peter og Ant forstod dette greit, og vi begynte å spille. Terningene rullet og Peter ble misfornøyd. Med alle øyne under 3, så fikk han lite igjen for sine terninger. Det måtte kjøpes av andre. Takras begynte med hele 5 terninger første runde, men endte til slutt opp med bare 3. Black Ant hadde god kontroll over sine terninger og hvordan han skulle sørge for å beholde antallet. Takras viste hvordan man kan bruke kuber fra tidligere kort til å påvirke en handling, noe som medførte 8 poeng. Ant tok lærdom av dette, og skjøt til med en 10-poengs handling neste runde.
Krigen i sør var det ingen som tok hensyn til, det var lite å tape på det. Men med mange sorte terninger og mange nøytrale brikker i katedral og bygg, så hadde det betydning likevel. Det var tydelig at ingen hadde poengkortet hvor det handlet om å samle på krigskort. Men det var poeng å hente her. Poengene ble dessverre ikke notert, det ble 1. Takras, 2. Black Ant, 3. Peter. Et spill som absolutt må prøves igjen.
Etter litt gammeldags krigføring og arbeid er det på tide med moderne maskineri. Rallyman tilbyr på nettopp dette. Akkurat som i vanlig rally må man gire veldig mye opp og ned, og bruke giret optimalt i svingene, og gjerne holde giret for akselerasjon. I Rallyman har man 5 terninger for gir fra 1 til 5, og 2 hvite for akselerasjon – altså holde på samme gir. Men man trenger ikke forklare altfor mye, når man kan se video av hvordan spillet fungerer! Takras lagde i går en video for Rallyman. Så sjekk den ut for å finne ut hvordan det fungerer.
Takras gikk først for å demonstrere hvordan man kunne bruke terningene. Og siden startspiller går to ganger på rad, fikk han også demonstrert hvordan girkortene fungerer. Black Ant tok dette kjapt, og kjørte inn med hodet høyt hevet, og litt skeptisk til dette «Sveinmain-spillet» som det ble kategorisert som. Men overraskelsen tok både Peter og Black Ant, da de fikk se hvor mye taktikk som egentlig ligger bak dette spillet, og hvordan man har følelsen av kontroll over løpet. For med terninger er det sjeldent kontroll. Takras gjorde et par dårlige valg mellom noen svinger, og Black Ant nærmet seg forbikjøring, men dessverre ble det utforkjøring. Peter skjønte kjapt hvordan han skulle optimalisere ruten, og lå like bak. Etter første runde var det ganske jevnt, med Black Ant på 3:30, Peter på 2:20 og Takras på 2:40.
Neste runde var mye jevnere, men også mye kortere. Takras fikk en god runde denne gangen, og kjørte nesten helt optimalt på 1:20. Peter gjorde likeså, men ikke fullt så godt som Takras. Black Ant fikk samme tid som Peter, nemlig 1:50. Men det både Ant og Peter ikke visste, var at man fra girkortet kunne gå ned, og så gå opp på terningene. De trodde de måtte velge en retning med en gang, altså gå fra kortgiret og enten øke eller senke. Med denne nye viten, så var de klar for neste runde. Og smekk på fingeren til Takras som ikke hadde forklart dette godt nok.
Siste runde ble en tanke lengre, og på snø på siste halvdel! Black Ant og Takras valgte vinterdekk, mens Peter mente at sommerdekk var best. Men allerede første runde gikk det galt for Peter med sine sommerdekk på sommerføre. Han mistet kontrollen og havnet i grøfta, men det gikk greit. Men like etterpå skjedde det igjen, og han fikk en mindre skade på bilen. Takras og Black Ant suste avgårde inn på vinterføret og var klare til kamp. Peter klarte nok en gang å miste kontroll, og det var slettes ingen god start på runden. Black Ant hadde en god runde denne gangen, og kom i mål 20 sekunder før Takras.
1. Takras 8:40, 2. Black Ant 9:40, 3. Peter 10:40
Rallyman var et originalt spill med en oppløftende mekanisme. Må prøves igjen, og se om Main kommer til å like det, ettersom vi hadde kategorisert det som et Main-spill før vi begynte.
Kjør gjørma ut på veien i Rallyman
Hver gang det er snakk om bilspill, så er det som regel PitchCar eller Formula D(e) som nevnes. PitchCar er morsomt nok, hvor man knipser avgårde brikker for å vinne. Det er en morsom mekanisme som ikke er for ofte i brettspill. Formula D er en annen sak. Spillet fyrer opp til konkurranse, men det tar mye lengre tid enn nødvendig, og favoriserer den eller de som leder.
Rallyman tar en ny vri på det. Hver spiller kjører for seg selv, med to turer mellomrom fra spillerne. Spiller 1 går først, og går så igjen. Deretter spiller 2. Så 1, 2 og deretter 3. Dette skaper luft mellom kjørerne, akkurat som i virkelig rally, der bilene kjører med 1 minutts mellomrom fra start.
For her handler det ikke om å komme først i mål, men å gjøre det på kortest mulig tid. Hver gang du slutter turen din, er det det siste giret du brukte som bestemmer hvor lang tid du har brukt den turen. 5. gir er 10 sekund, mens 1. gir er hele 50 sekund. I slutten av spillet, er det den som har kortest tid som vinner. Men det skal kjøres 3 baner før vinneren avgjøres.
Banene fins det hundre, om ikke tusenvis av kombinasjoner av. 4 deler kan snus og vendes på, og man må ikke lage en loop, for det skjer jo ikke i rallykjøring. Der er det start og slutt. Banene er veldig varierte og inneholder kjøring gjennom bebygde strøk, fjell, skog, slette og mer.
Hvert terningkast er giring, og tillater flytting på brettet. Men du må bestemme om du vil gire opp eller ned, for giret du slutter med, bestemmer hvordan du kan starte neste runde. Har du for høy fart i en sving, går det galt. På terningene er det også varselsymboler. Hvis du får 3 varsler i løpet av turen din, kan det gå galt, og du kan få skade – som gjør at du får bruke færre terninger per runde.
Mekanismen er virkelig unik, og den åpner for taktikk og sjansespill. Når man først får 2 varsler, skal man trosse farene for å få den optimale kjøringen, eller skal man stoppe? Jeg liker dette spillet veldig godt, og kan varmt anbefale det om du har lyst på et flott bilbrettspill.
PS! Ikke glem at Hollender selger noen av sine spill! Sjekk ut!
Marogs Rike og de egyptiske gudene
Sist vi prøvde Lancaster var det med 3 mann. Hvordan ville det bli i full besetning? Peter, Hollender, Kaoleena, Marog og Takras møtte opp til å finne ut. Det ble satset på å spille det under en time, for da kom nemlig Saulius. Men det er ganske optimistisk, i og med at regelforklaringen tar 15-20 minutt alene. Men alle var villige, og Lancaster ble spilt. Det er adskillig mer spennende med 5 spillere, for det er fryktelig trangt på brettet. Runde etter runde så blir man utkonkurrert, og squires får virkelig ben å gå på. Marog var tidlig ute og fikset seg ekstra squires, og på den måten fikk han tak i en ekstra handling helt i begynnelsen av spillet. Det setter virkelig preg på spillet å være tidlig ute med handlinger, og Kaoleena fikk absolutt ikke flere sjanser til å gjøre mer per runde, spesielt ikke når hennes tredje ridder var ute i krig fra forrige runde.
Det er mye vanskeligere å se for seg hvordan ting kan utspille seg med 5 spillere, spesielt i lovstemmingsfasen. Det meste var usikkert, og med alle sine riddere ute på brettet var det bare å håpe at ingen ville velge en av dine områder til å strides om, for da måtte du gjøre noe annet. Midtveis i spillet kom Saulius, og han prøvde ved observasjon å se hvordan spillet fungerte, men det klarte han ikke så godt. Hver spiller har i tillegg hvert sitt slott som skjuler ressursene penger og squires. Og så kommer det fra Saulius høylydt til Takras: «Du ingen flere menn ha». Takras ble avslørt, han hadde ingen squires igjen. Saulius skjønte plutselig hva han hadde gjort, men det ble selvsagt ingen sure miner, bare litt morsomt å få en slik avsløring i den siste og avgjørende runden i spillet.
1. Marog 56
2. Takras 54
3. Peter 51
4. Hollender 39
5. Kaoleena 33
Lancaster skuffer absolutt ikke. Peter likte spillet veldig godt, og det kom en del Peter-stunder hvor det var 1 poeng her og der som utgjorde en forskjell. Analyse-paralyse er det også kjent som. Det var et tett løp, men Kaoleena fikk aldri mer enn 3 handlinger gjennom hele spillet, og hadde dermed ingen sjans på seier i denne omgang.
Endelig fikk Saulius være med på et spill. Valget lå mellom Egizia og Amun-Re. Hollender hadde gledet seg lenge til å prøve ut denne perlen, og Peter ønsket også å spille det. Så Marog, Takras og Saulius fant frem et fryktelig rotete Amun-Re. På tide å få litt orden i esken her, for kortene lå strødd ut over det hele i esken.
|
|
|
Amun-Re er et auksjonsspill av Reiner Knizia, og til alles forbauselse så passer tematikken med mekanismen! Veldig ulikt Knizia. Spillet består av to tidsepoker, og hver epoke har fire runder. Først spiller vi i den gamle tiden, og de første pyramidene finner sted. Vi må by penger om områdene, og når det til slutt ikke er mer penger igjen å by med, så har alle fått tildelt et område hver, og neste fase går igang. Da har man sjans til å bygge pyramider, kjøpe slaver og power-kort som kan brukes i forskjellige deler av spillet. Deretter skal man ofre til Amun-Re, og avhengig av hvor godt offeret er, så får man god eller dårlig høst fra åkrene sine. Ny runde, nye muligheter. Når tre runder er over, skal poeng fordeles, og den nye tiden er i gang. Da skal de samme områdene auksjoneres om igjen, og her gjorde vi en feil. Kortene ble stokket med alle de andre kortene, så noen områder var helt blanke i begynnelsen, mens andre hadde både to og tre pyramider.
Morsomt spill, men med fryktelig mye å tenke på. Hodene ble slitne, spesielt etter en 5-manns-runde med Lancaster. Må absolutt spilles igjen, gjerne med 4 eller 5 spillere, for det vil nok presse prisene opp litt og gjøre områdene litt mer varierte.
Dessverre litt mangelfull informasjon fra Egizia-bordet, og poengene til Amun-Re har forduftet. Men Marog vant, uten tvil. Så var det Takras og Saulius i en eller annen rekkefølge.
Opplev mytologien i Ringenes Herre i kortspillet med samme navn
Litt spesielt av FFG å lage et samarbeidsspill i LOTR-verdenen, spesielt med tanke på tidligere LOTR-kortspill der ute som har vært enormt gode, helt til produsentene mistet lisensen. Nå er det FFG som står for tur, og de har altså et LCG-spill. LCG er Living Card Game, som betyr at du slipper å kjøpe booster-packs for å få kortene du vil ha. Hver expansion-kopi er prikk lik den alle andre kjøper, så du vet hva du får, og det er et nytt eventyr til spillet.
Kjernesettet inneholder ting for to spillere, og du må kjøpe enda et kjernesett for å spille tre eller fire spillere, ellers så kan du mekke dine egne threat counters som hovedsaklig er det eneste som gjør forskjellen. Med en eller to spillere skal man slåss mot spillet, og det trekkes fiender og lokasjoner som øker trusselen for eventyrerne. For å beseire utfordringene må man bestemme seg for hvor mange av heltene sine man ønsker å dedikere til arbeidet. For har man først dedikert en helt til oppdraget, kan ikke denne helten hjelpe i forsvar eller motangrep denne runden.
Spillet er kjempevanskelig, og det legger opp til at spillerne skal optimalisere trekkbunken sin før spillet startes. Noen scenarier er enklere, men de siste er helt spesielle og krever godt samarbeid og gode kort på hånd. Det er fort gjort å miste helter, og da mister man også ressurser, som igjen gjør at man mister muligheter til å spille kort fra hånd, samtidig som trusselen øker.
Jeg savner at kortene ikke er av vevd materiale men bare plastikk, det er litt ulikt FFG, spesielt i sin prisklasse. Og innmaten i boksen er som vanlig i FFG: papp med en kløft i midten. Totalt uegnet for innholdet. Kast pappen og lag ditt eget, type Dominion-stil hadde vært nyttig. Men boksen bestemmer ikke om spillet er bra, for dette er et førsteklasses spill, og det vil komme mange utvidelser til det. Jeg er glad jeg fikk tak i spillet så tidlig som jeg gjorde, for det var slettes ikke lett å oppdrive.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
