En reise gjennom tid i svenske omgivelser

Dagen før vår vanlige spillkveld så var det flere i PG hvis fingre klødde etter å spille brettspill. Peter åpnet for spilling i sitt hjem, og dermed var det satt til svensk aften. Ville det bli Svea Rike, eller ville det bli noe annet? Hollender, Takras, Pift og Vegard stilte opp til å prøve helt nye spill i PGs sammenheng. En stor eske med Dungeons & Dragons lå på bordet, og alle bortsett fra Hollender hadde store ønsker om å prøve dette ut. Et samarbeidsspill fra 1-5 spillere, og det heter Castle Ravenloft. Men Hollender setter selvsagt ingen stopper for ønsker, så første spill på bordet ville handle om helter og monstre.

Reglene er relativt enkle å forklare, men uansett hvor godt man kjenner reglene, så vil spillet gjøre alt det kan for å stanse heltene. Kortene bestemmer hva som skjer, og monstrene som dukker opp er helt tilfeldig. Det kan være rotter, ulver eller fæle gargoyler, samt mange andre monstre. Og selvsagt er det en d20-terning involvert. Men terningen var slettes ikke i vår favør. Når monstrene og feller skulle angripe, så traff det alltid. Vi mistet helse i store mengder, og vi hadde bare en dårlig cleric med oss for å helbrede. Men når han ikke treffer, så blir det ingen helbreding. Vi bommet som regel når vi skulle angripe eller fjerne feller, så vi hadde virkelig uflaks. Spillet kunne ta kortere tid enn regellesingen.

Men vi overlevde noen runder. Likevel var det helt umulig for oss å vinne, da vi ikke hadde kommet halvveis i utforskningen av hulen engang. Castle Ravenloft er et morsomt spill for de som liker dungeon crawlers, og gir en nådeløs utfordring hver runde. Neste gang kan vi prøve et annet scenario.

Neste på menyen var et spill fra Russland, nemlig Evolution. Dette er et kortspill hvor alle spillerne skal lage seg et dyr, og legge på egenskaper til dyret etter hvert som det utvikler seg. Dyrene kan være hva som helst i fantasien din, men egenskapene de får blir ikke påvirket av den grunn. Hva med en elefant som lever i vann, kan kamuflere seg og spiser kjøtt? Eller en hvit kanin med supergodt syn og ekstra fettlager som spiser mer enn hva det trenger og ødelegger mat for resten? Mange mulige kombinasjoner.

Takras’ dyr samarbeidet og fikk derfor mat hele tiden, mens Vegard stjal ekstra mat fra forrådet. Hollender stjal mat fra andre spillere, og spiste gjerne opp et av dyrene til resten. Peter mistet alt, og fikk litt «spisehjelp» i en runde så han fikk trekke flere kort neste runde. Og det neste dyret var voldsomt stort. Det svømte, spiste kjøtt, hadde ekstra fettlager og var ekstra stort, kunne stjele mat fra andre og hadde parasiter på seg. Med andre ord: det var et meget sultent dyr! Men da han skulle spise Pifts elg, så klarte elgen å stikke av etter å ha mistet halen sin til Hollender. Dermed fikk ikke Peter mat denne siste runden, og mistet alt.

1. Hollender 18, 2. Pift 17, 3. Takras 6, 4. Vegard 5, 5. Peter 0

Men reglene var ikke helt i boks, for det var fryktelig mange smådetaljer som måtte sjekkes ut, og reglene satt ikke helt før i siste runde. Men alle var enige om at det var et fornøyelig spill som må prøves igjen, og med reglene fullt forstått.

Så reiste vi noen millioner av år frem i tid, og Kiesling/Kramer-duoen presenterte spillet Maharaja. Her skal vi bygge palasser og hus rundt om i India. Og i typisk K/K-stil så har vi et gitt antall handlinger å utføre hver runde, med mulighet for å opptjene ekstra handlinger gjennom spillet. Men alle handlingene bestemmes på forhånd på en skive, som så legges opp-ned foran hver spiller. Rekkefølgen endres også fra runde til runde, avhengig av hvilken rolle spillerne har valgt seg. Og den rollen kan virkelig gjøre det spesielt vanskelig om planen din inneholder dens egenskaper, men så mister du den.

Alle reiste til den første byen hvor formannen var. Hvis man bygger palasser og bygg i den byen, får man nemlig dusør i form av penger. Men det er ikke gratis å bygge, og penger er en mangelvare i spillet. Reising koster penger, og bygging koster. Om man ikke har mulighet til å utføre handlingen sin, blir alle andre spillerne belønnet med penger, så det er viktig å ha en god strategi. Hvilken by som blir den neste i rekkefølgen er synlig på siden av brettet, men også den kan endres på. Og en runde hadde både Takras og Vegard en plan om å flytte formannen til den sorte byen, så de bygde opp mange palass og hus i byen. Men Peter hadde andre planer, og snudde helt rundt på situasjonen. Nå reise formannen til en by på andre siden av brettet, og alt ble ødelagt for Vegard og Takras. Pift hadde problemer med å gjøre det han ville, og vi andre fikk en del penger ut fra dette. Hollender hadde full kontroll på situasjonen og bygget palass i hver runde, og tjente penger hver runde. I en runde hadde han bare 1 palass igjen, og fikk full pott i en by som ingen konkurrerte i. Dermed fikk han nok av penger og kunne lett bygge et palass neste runde, som gjorde han til seierherre.

1. Hollender, 2. Takras, 3. Peter, 4. Vegard, 5. Pift

Det eneste som gjaldt nå var å sikre seg 2.-plass, og bare Takras hadde penger nok og riktig handling til å få ut et palass til. 3-5 plass ble bestemt med antall penger igjen. Spillet var over, og Hollender tok nok en seier i kveld. Vegard sa takk for seg, men vi andre hadde tid til et kjapt spill til.

Nå som dyrene var ferdig utviklet og hypotesen om darwinismen var komplett, var det på tide å bygge en verden som disse dyrene kunne trives i. I Mondo skal man nemlig bygge en jordklode ut fra brikker. Hver spiller får utdelt et brett med en klode på, hvor det er plass til flere brikker. Brikkene ligger i midten på bordet, og hver brikke har to sider med forskjellig innhold. I løpet av 5 minutter skal vi trekke en og en brikke, for så å plassere den på kloden vår. Men det er viktig at mønsteret stemmer overens og at grensene fra den ene brikken til den andre ikke kolliderer. Man kan grave og snu så lenge man tør, men har man tatt en brikke må man beholde den. Og det er kun lov å bruke én arm, slik at det tar litt tid, noe som slettes ikke er en luksus i spillet.

Når den medfølgende eggtimeren plinger, er det for sent å gjøre mer. Da skal man telle antall dyr man har, antall hele områder som ikke kolliderer, antall vulkaner og mye mer. Bonusbrikker endres fra runde til runde og viser deg hva du bør samle på. Etter 3 runder blir poengsummene samlet opp, og vinneren er den med mest poeng. Hollender hadde virkelig øye for brikker i dette spillet, og har nok øvd litt på dette tidligere. Pift slet med å få til områder som passet, og fikk mange minuspoeng, mens Hollender fikk samlet seg mange bonusbrikker. Men også han slet med å få et feilfritt brett, hvor bare én brikke kan utgjøre forskjellen. I første og andre runde var det ikke alle som ble ferdige med kloden sin før tiden var ute, men Pift fikk akkurat gjort ferdig sin klode bare for å ikke få hull. Men minuspoengene pga grensene utlignet poenget hans og vel så det.

1. Hollender 82, 2. Peter 40, 3. Takras 32, 4. Pift 17

Mondo er kjappspilt og spilles på 15-20 minutter uavhengig av antall spillere. Det finnes en lett og en vanskelig side på brettet, slik at man kan spille med yngre om man vil, eller med voksne for en litt større utfordring. Eller blande sidene avhengig av spilleren, noe som er godt tenkt.

2 kommentarer til «En reise gjennom tid i svenske omgivelser»

1. Bra og kjemperask-på-plass referat fra en underholdende kveld hos Peter. Nye sjanser allerede i kveld!

2. Takk, men det gikk så fort at jeg glemt å legge inn score. Lagt inn nå 🙂

Legg igjen en kommentar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (påkrevet) (Adressen vises aldri offentlig)

Navn (påkrevet)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Δ

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..