Preikestolen Gamers

Orlogskaptein Kim har begynt en tradisjon, og målet er et edelt mål: smitte ungdommen med flotte brettspill, og håp om at smitten sprer seg videre. Og sannelig slår det ikke an, med alle typer spill for alle typer personligheter. Og tradisjon tro, så har vi med et flott knipsespill som alltid slår godt an, og Black Ant stilte lett opp som dommer i dette spillet.

Første heat i PitchCar gikk forsiktig ut med mye rar knipsing og krøp cm for cm ut på banen… Det var 8 deltakere og dermed svært trangt så det hele gikk heller trått. Imidlertid fikk en del dreisen på det etter hvert og ting tok mere av. En stund var det fare for at noen skulle bli tatt igjen (vi kjørte to runder) men det berget med et nødskrik. Andre runde kjørte vi dessuten uten røde kanter i midten av banedelene så da fikk bilene fart. To biler gikk i mål så det sang i banen og de to første finalistene var kåret. Heat to og tre hadde 6/5 deltakere og her kom bilene bedre i gang fra starten av. Det var mye kniving i teten og slutten og en av deltakerne (fra Haugesund) hadde tidenes knips da han som sistemann knipset over en obstruksjon, sklei på vantet i en høyresving, tøtsjet banen så vidt og sklei videre på vantet i en venstresving før han parkerte foran førstemann i perfekt posisjon til å ta tunellen. En prestasjon som fortjente premie alene !

Finaleheatet gikk med 5 stk da en faket ut for å spille 7 wonders i stedet. Nå var deltakerne varme i trøya og knipset med mye skill. Da runde en var passert og halve toeren var det to som lå pent i tet og det ble en tett duell mellom Haugesund og Sørlandet. Mye nervøs stemning og nervene var til å ta og føle på. Siste del var over hoppet og rett på sving. Bilene suste nesten samlet mot hoppet med Sørlandet hakket foran. Han holdt hodet (så vidt) kaldt og suste inn til en knapp seier over araberen som hadde mye mindre hår å rive seg i. Det er bare å gratulere og konstatere at også sørlendinger kan være spontane bare de får tenkt seg om litt først  🙂

Noen var ekstra ivrige og sjekket stabelen vi hadde med oss. «Har dere med Risk?» var spørsmålet. Takras var da kjapp til å finne frem Small World, et spill som også handler om å overta områder og beseire hverandre. Det som er vittig med det spillet her, er kombinasjonen av raser og egenskaper. Disse vil alltid variere, og gir spillet en flott smak med snedige kombinasjoner og uventede handlinger. Det var ingen tvil om at dette var litt voldsomt for de fire som ble med. Det er en del smådetaljer å sette seg inn i, spesielt om man ikke er vant med brettspill. Den første runden handlet først og fremst om å lese seg frem til egenskapene, og forstå hvor mye det kostet å sette inn nye folk. Men etter en runde, så var de i gang. De koste seg med spillet, og syns det var gøy. Han ene kunne absolutt tenkt seg å spille dette hver dag og storkose seg hver dag. Etter et par timer så var de nær slutten, og de hadde virkelig fått gangen i spillet. Hvem som vant vites ikke, fordi ferja gikk før de ble ferdige. Men orker, troll og vannmenn er essensielt for ethvert lands forsvar å ha kunnskap om, spesielt hvordan de fungerer i strid.

Ubongo – spillet for de som elsker Tetris. Tett kamp, mye nerver, litt taktikk og mye panisk frustrasjon. Først den lette siden og så den vanskelig. Og det rare var at rekkefølgen var stikk motsatt de to gangene. Kjekt spill med mye innsats og god stemning !

Hollender hadde med seg det populære spillet Word Fight, som bare blir gøyere jo flere spillere man er. Og når en nederlender skal kjempe mot det norske vokabularet, så vet man jo allerede at han har en utfordring, spesielt når norske og nederlandske ord går i surr mot hverandre.

Men det er ikke kun bokstaver som kan tvinge frem fantasien når det gjelder å finne ord. Kaleidos gjør akkurat det samme, og kun ved hjelp av bilder. Det blir stadig oppdaget nye «opplagte» ord i dette spillet, og det er spennende å finne ut hvilke ord de andre har kontra dine egne. Får du 3 poeng eller bare 1? Eller er det kanskje nok et utenlandsk ord?

På nabobordet til Small World begynte de med Discworld: Ankh-Morpork. Takras var ikke vanskelig å be om hjelp til opplæring, da gutta med Small World klarte seg selv fremover. De hadde ikke kjennskap til universet, men de hadde valgt det frem, sikkert på grunn av den store skilpadden, hvem vet. Spillet er lett å lære seg, den største utfordringen er å huske hvordan man egentlig vinner og forhindrer andre i å vinne. Men de trengte ikke mye opplæring, og klarte seg fint. I løpet av kort tid var de ferdige med en runde, og et magikerkort sa at spillet var slutt dersom det var 8 trøbbelmarkører på brettet. Og det var det. Han ene hadde egentlig vunnet for to turer siden, men var ikke klar over det selv, før dette kortet kom. En ny runde ble spilt, og det slo tydeligvis godt an.

Peter lokket med seg piratjentene og piratgutten fra Riff Raff til en runde med bløffing. Bluff sier seg selv: ikke snakk sant. Nødvendigvis. Dette spillet trekker virkelig frem personlige egenskaper, hvem som lar seg overkjøre/overtale, og hvem som tar en slags lederrolle og hvem som klarer seg best. Noen tok råsjanse og mistet alle 5 terninger på første veddemål, men likte å se hvordan spillet gikk videre. Det er artig når det nærmer seg grensen til hva som er sannsynlig, og noen setter seg på 3 stjerner, når snittet er mye lavere. Skal man høyne eller se? Tricky, tricky. Takras hadde en anledning til å se 5 stjerner, eller høyne til 10 av noe. Han høynet til 10 enere, som skapte mye debatt. Nestemann lot seg overtale, og måtte se om det stemte. Og sannelig var det ikke kollektiv straff, med 10 1-ere på terningene. Spenennde spill, som måtte prøves to ganger. Orlogskaptein Kim hoppet inn da Takras hoppet ut, og spillet gikk videre.

Det satt noen ledige og dillet med Loopin’ Louie, men uten å faktisk spille det. Takras så en mulighet til å prøve Escape: The curse of the temple. Og med en medbrakt høyttaler, skapte dette oppmerksomhet. Gruppen var veldig glade i konkurranse, og var skeptisk til at det var et samarbeidsspill. Men etter en kjapp innføring og en intenst økt med trilling av terninger, så var alle veldig klare for en gang til. Å spille mot spillet med tidspress var noe alle likte. Men midt i andre omgang, så begynte Black Ant å kle på seg, og alle Tau-farere måtte avgårde i full fart.

Vi i PG syns det var kjempegøy å være med på dette nok en gang, tross at vi ikke får spilt noen spill selv. Men for oss er det en glede å dele vår fantastiske hobby med andre, og vi håper virkelig dette blir med videre, spesielt det at det finnes så mange gode spill der ute, ikke bare Risk, Ludo og Monopol. Game on!

Vi rakk ferja med 10 sekunders margin, og skyndte oss opp til nærmeste bord. Kingdom Builder ble foreslått av Hollender, og det ble lagt opp og kjappe regler blir gitt. Black Ant koste seg ikke med spillet, og ble fanget i midten av brettet med en enorm samling av hus. Det ene kortet ville gi 1 poeng per 2. hus, så det var i hans favør. Men de andre poengkortene ga ham lite. Peter brukte som vanlig god tid på sine trekk tross dårlig tid på ferja. Men plutselig fikk Peter ut sine siste hus, og siste runde ble trigget. Poengtelling viste at Peter vant over Takras med bare ett poeng. Black Ant og Hollender lå lengre bak, fordi Hollender hadde glemt at ham måtte ha hus i alle sektorer for å få poeng i den sektoren med færrest i. Vi pakket sammen, løp ned til bilen, og kjørte hjem. Perfekt ferjespill mtp tidsforbruk, og for 4 stk.