Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
14.06.2005
Joan inviterte til spillkveld. På menyen sto Goa, ett strategisk spill hvor en måtte bruke kløkt for å satse slik at en kunne høste flest mulige poeng…
Vi kom tidlig i gang med auksjonene. Joan, som hadde spilt dette før fikk seg noen gode kjøp, og kunne gjrøe noen strategiske valg, Sveinmain og Black Ant prøvde å henge seg på så godt de kunne. Joan slet etter hvert i auksjonsfasen, hvor Sveinmain hadde høstet inn en del penger, men som seg hør og bør er ble delt ut til de andre gjennom auksjon. Black Ant gjorde det han kunne for å sikre seg en ekstra handling, ved å by i første runde. Han klarte med dette å omtrent få monopol på dette kortet siden han hver runde kunne avslutte auksjonen om denne ekstra handlingen, og kunne by over oss andre. (en svakhet i spillet?). Alle kom ganske jevnt avgårde, og det var helt åpent får siste runde hvem som kunne stikke av med seieren. Sveinmain tapte en auksjon med en mynt når han bød 8, til Joan som kun hadde 9 mynter på hånda og svidde av disse. Det gjorde at Sveinmain tapte 3 viktige poeng på en plantasje han ikke fikk bygd, samtidig som Joan fikk bygd en plantasje og håvet inn 4 poeng ekstra. Etter plantasje poeng og ressurspoeng var alle helt likt, med 28 poeng. Joan hadde 2 avslutningspoeng, Black Ant hedde mest penger og fikk 3 poeng, i tillegg ble sjansekort poengene fordelt med 4 til Joan og 3 til Black Ant, Sveinmain hadde svidd av sine i jakten på en plantasje som han ikke klarte, og dermed delte Joan og Black Ant seieren, med 34 poeng, og Sveinmain endte på 30. Sahara winn og bluffklubben går nå over på sommermodus, og ønsker alle som følger klubben tett, en riktig god og forhåpentlig varm spill-sommer, med eller uten solbriller…
SPILLKVELD 7. JUNI 2005
Etter en lynrask på dagen innkallelse, samlet 4 spillhungrige seg klar til å innta spillbrettet. Noen spill måtte tidlig forlate spillbrettet etter at reglene var glemt igjen hjemme. Valget falt derfor på det nyåpnede spillet Charlemagne, eller Krieg und Frieden som det heter på tysk.
Det runde spillbrettet kom på bordet, og hver valgte seg hver sin landbit som skulle håndteres etter beste evne, samt at en måtte sette av midler til å bygge Kongens katedral, slik at Kongen til slutt var mest fornøyd med akkurat din innsats. Som alltid med nye spill er det litt forvirring i starten, og Tore fikk æren av å innlede år 999, med den første av i alt 14 lidelser som skulle ramme riket, som varierte mellom de 4 lidelsene Krig, Økte skatter til Kongen, brann og hungersnød.. Vi begynte kjapt å kjempe om hvem av oss som skulle få den ære av å bli kongens overhode i ett helt år, fordelt på 4 sesonger med ulike valg. Black Ant og Tore satset begge på å bygge opp hus til sine byggmestere som skulle jobbe på katedralen, mens Sveinmain og Ole Andre satset på bønder som gav ressurser. Det ble en del privilegie- utdeling av kongen de første rundene til det endelig kom en lidelse, hvor det krevdes at katedralen også skulle startes på. Black Ant brente i vei det han hadde av kort for å sikre seg 5 kjappe poeng, (poeng er mangelvare i spillet). Vi andre satt der med 2, 2 og 0. I og med at Black Ant ikke lengre hadde kort, men mange hus, benyttet Ole Andre sjansen til å svi av noen av Black Ants hus og få 2 kjappe ressurser. Tore og Sveinmain hev seg på, og til slutt satt Black ant der med 5 poeng, uten kort og uten hus. Kongen som bruker å lyse sin velsignelse over de som får lite avkastning hadde ingen nåde for de som var rike på poeng. Dermed ble det en 4, 5 sparerunder på Black ant hvor han ikke fikk utrettet stort. Klok av skade prøvde Tore den samme taktikken 3 runder senere, og dermed ble han kongens overhode, men uten kort, og med hus klar til sviing. Ole Andre hadde veelldiig lyst til å bli kongens overhode, og satset alt ett par ganger på å klare det, men han tapte stort i 2 jevne dueller. Det ble på slutten av spillet mest Frieden etter hvert som katedralbitene økte i verdi ettersom den ble mer og mer ferdigstilt, og kortene ble spart på til auksjonsbiten. Før siste runde var det meget jevnt, og Sveinmain og Ole Andre hadde hånda så full av ressurser at de begge måtte donere ett par ressurser hver til kirka. Så var det bare å tømme hånda for kort, for å prøve å sikre seg æren av å bygge den siste katredralbiten til Kongen. Tore var ute av dansen med sine 5 kort, mens Black Ant kjørte opp verdien, Ole Andre økte enda mer, mens Sveinmain fikk kloa i siste biten, og stakk av med 7 avgjørende poeng, og vant med 17. Foran Black ant og Tore med 9 poeng, mens Ole Andre endte på 8. Altså en meget jevn runde hvor siste byggesten ble avgjørende.
Dagens sitat: Spillet minner om stigespillet!???? Noe som ble dementert noen timer senere……
SPILLKVELD 1.6.2005
Endelig spillkveld igjen i Rogalands morsomste og kjekkeste spillklubb.
Vi skulle reise til Vesuvs fot for å innta byen Pompeji som ble forlatt av 20 000 innbyggere etter ett jordskjelv i år 63. Vi var klar til å innta byen, og spesielt Tore, som var skikkelig imponert over ett spill som var bygd i høyden! Ole Andre og Tore var begge gode til å få inn sine brikker med tilhørende slektninger. Det ble noen store familiegjenforeninger i ekte Somalia stil. Sveinmain og Joan derimot slet med å få inn svigermor til byen , men prøvde så godt en kunne men dog. Forskjelvene kom, og tok livet jevnt av ca. en av oss hver, før det skikkelige utbruddet kom. Sveinmain satt med 13 av 25 slektninger innenfor bymurene. Joan fikk inn 14, Tore 16 og Ole Andre fikk 20 innenfor før jordskjelvet rystet byen i år 79. Vi ble paralysert en stund mens lavaen begynte å renne inn i byen. Så bredte panikken seg. Lavaen strømmet på fra alle kanter, og som de andre gangene vi har spilt spillet hadde lavaen en lei tendens til å renne langs bymuren, slik at den ene utgangen etter den andre ble stengt. Sveinmain fikk ut de få som var igjen av slektnignene sine, og måtte etter dette kun konsentrere seg om å legge lavaen slik at den stengte mest mulig. De andre prøvde fortvilt å redde de som kunne gjennom en trang lang korridor som enda ikke var dekket av lava. For å ikke dekke denne nødutgangen ble det ofret ett par mann, for å kanskje redde en i nøden. Joan og Tore klarte å lure ut en hver. Til slutt fikk Sveinmain stengt den siste fluktruten og de resterende gikk i Vesuv. Ole Andre var i ferd med å få ut sin siste mann da siste lavabrikke falt, og hans siste mohikaner også måtte ta den tunge veien i Vesuv. En hard vei til frihet var over. Tore klarte å redde kun 6 av sine slektninger. Ole Andre greide 7, Sveinmain greide 8, mens Joan klarte å redde 9. Resten ble det en kan kalle en het potet….. Dagens sitat: Hvem skal jeg redde? (Joan).
Så tok vi frem spillet Diamant, som er en slager hos vår broderspillklubb på Sola. Etter en kjapp regelgjennomgang så var vi igang med 4 kjappe runder av 5 gruver.. Ole Andre vant første spillrunde, med hele 59 diamanter. Før Sveinmain som kom på sisteplass i runde en tok seieren i runde 2 med 29 diamanter, mens Ole Andre(les: Jan Teigen) greide kunststykket å ende opp med 0. Jan Teigen greide også null poeng i runde 3. Hvor Tore tok seieren med 21 diamanter. Det ble en tett og intens siste runde hvor ingen tok poeng i de 3 første gruvene. Jan Teigen klarte kunststykket å kapre 4 poeng i gruve 4. (Fikk han de av Sverige?). Det ble en tett kamp om gruve 5. Hvor Sveinmain trakk seg ut meget tidlig for å tangere Jan Teigen sine 4 diamanter. Jan Teigen fikk også 7 poeng av Danmark, og greide til slutt 11 poeng tilsammen, mens Tore og Joan fortsatt var i gruva. Den ene ulykken etter den andre kom, men aldri 2 like. Til slutt ble Tore for redd for å bli kalt Jan Teigen at han trakk seg ut av gruva med 13 diamanter, mens Joan var igjen, og fikk lønn for strevet. Han kunne innkassere 7 diamanter til, og trakk seg ut i siste liten. Hadde han ventet en runde til hadde gruva kollapset. Men han kom unna med en seier og 19 diamanter.
SPILLKVELD 11. MAI 2005
Med kort spillvarsel stilte 4 forventningsfulle spillere opp. Denne gangen for å erobre, for så å evakuere fra der Untergang von Pompeji.
Siden vi alle skulle besøke Vesuv for 1. gang måtte vi ta en rask gjennomgang av reglene, som var konkrete og enkle. Så var det bare å begynne å flytte inn i byen etter at ett jordskjelv hadde skremt alle ut av byen i år 67 etter kristus. Sven var sikker på at det var en ulempe å starte siden han ikke kunne få med seg noen slektninger inn i byen denne 1.runden. Det ene huset etter det andre ble flyttet inn i, med en stor majoritet midt på brettet, lengst unna lavaen, men også lengst unna utgangene. Etter endt innflytting, så ledet Black ant med 20 innbyggere, Sveinmain hadde 19, Idar hadde 16 og Sven hadde 12. Etter ett par småskjelv hvor det bare var Sveinmain sine brikker som døde, så kom vulkanutbruddet i år 79 e.kr. Lavaen rant sakte inn i byen første 6 trekk, så begynte panikken å bre seg i byen. Black Ant skulle prøve å redde alle sine brikker og småflyttet litt rundt i byen. Sven hadde kun sine 12 brikker så han klarte å holde hodet mer kaldt. Idar prøvde å konsentrere sine brikker på små flater som etter hvert ble spist av lavaen. Desverre for en småflyttende Black ant hadde lavaen en tendens til å renne fort langs bymurene, slik at det ble en del brikker som ble stengt inne, eller måtte gå laaaannnggge omveier for så å bli tatt av lavaen. Og desto færre brikker det var igjen, desto saaktere gikk det å komme seg ut. Sven gjorde en flott taktisk manøver hjulpet av Sveinmain, hvor han ofret seg selv slik at hovedutgangen hvor alle trodde at lavaen ikke skulle komme på en stund ble stengt, noe som førte til stoooorre tap for slektningene til Idar og Black Ant. Sveinmain prøvde første mann ut prinsippet, og klarte å redde sine slektininger på den måten, og klarte til slutt å få ut 8 før lavaen dekket hele byen. Sven klarte med ett nødskrik å få ut sin siste gjennom en lang trang passasje, mens mange av Black ant og Idar sine ble slukt levende av lavamassene. Til slutt sto det 8 klamme svette brikker foran Sveinmain. Sven hadde klart å få ut 7 mann, mens Idar og Black Ant hadde kun fått ut 6 hver. For å avgjøre sisteplassen måtte vulkanen åpnes, og den som hadde fått færrest brikker slukt av vulkanen unngikk sisteplassen. Siden Svein T. hadde flyttet inn 20 mot idars 14 var det ikke tvil om hvem av disse som hadde færrest mann slukt av vulkanen. Dermed ble det sisteplass til Black Ant, og 3. plass til Idar.
Vi var alle fornøyd med å spille ett så engasjerende og lettlært spill, som i tillegg er så historisk korrekt som Pompeji. Anbefales…
Dagens sitat: Dette er det kjekkeste spillet jeg har spilt til nå. Idar.
3.mai 2005
Endelig var Rogalands beste spillklubb tilbake med refarat igjen, etter at skribenten har vært fraværende ett par samlinger. 6 mann hadde møtt opp til dyst, midt i plenklippingssesongen, bunadsskjortestryking og 17 mai tale skriving.
2 nye spill sto på tapeten. Først ute var Shanghai. Ett utrolig fasinerende spill kjøpt for 29,50 i tilbudskassa på Ekstraleker. Hvilket bra spill. Ett kupp fra Ravensburger, hvor det gjelder å kjøpe informasjon fra mr. knowhow Lang-Tsu i Shanghai. Han er hard å bestikke, samtidig som opplysninger kan fare på avveie, eller vise seg å være falske etc. Opplysningene vil føre en nærmere Djunken (båten) som selvfølgelig er full av skatter. Det som er litt ulempen med å prøve å komme nærmest mulig en båt, er at båten flytter på seg. Noe vi kjapt fikk oppdage.
Sven, og Ole Andre kjøpte begge dyre opplysninger fra Lang-Tsu, som i etterkant viste seg å være falske, og dermed satt de der med lite kapital, og måtte satse på å få gratisopplysninger. Black Ant og Joan gikk begge for seier ved å kjøpe dyre opplysninger som brakte de begge til skuta, men så fløt skuta fra de, og de var igjen på jakt men med lite kapital til å kjøpe opplysninger for. Det ble den evige jakten etter skuta som saaakkktte fløt av gårde, samtidig gjorde informantene det vanskelig for oss gjennom at ved tysting er ikke all informasjon like god å stole på. Auksjonene ble hardere og hardere for å få de rette opplysningene, bortsett fra på slutten hvor pengene begynte å ta slutt, også kortene, hvor en kunne kjøpe informasjon.
Tore klarte til slutt å ta igjen Djunken og fikk så sitt skip full av skatter. Black Ant fulgte så med Sveinmain og Joan hakk ihel. I baktroppen kom Sven og Ole Andre som begge ble snytt for viktig informasjon som de hadde betalt dyrt for. Slik er det i tystermiljøet. Never trust a stranger…..
Så sto Citadels for tur. Også det upløyd mark for Rogalands beste spillklubb. (tror det ligger for høyt på BGG-rankingen. det er ikke bra med for komerse spill). Men nå skulle også vi følge den populistiske verden og teste ut dette spillet. Roller ble valgt og vi kom i gang. Sven la sin elsk på Assassin, og Traff Tore i sine forkledninger alle de 3 første rundene. Dermed var han satt ut av spillet, som vi spilte først til 7 kort. Vi andre fulgte hverandre tett i byggingen, og vi fant kjapt ut at selv om det er lurt å stjele, er det vanskelig, noe Sveinmain fikk erfare. Joan la sin elsk på Biskopen, noe som ble hans redning på slutten da Warlorden kom i krigshumør, men er en hellig så er en hellig. Sven fikk samlet mange røde distrikter, og begynte etter hvert å håve inn penger når Warlorden var ledig på markedet. Ole Andre ble den første som klarte å bygge 7 distrikter. Joan klarte alle fargene, men Warlord Sven tok seieren med 25 gulldrops. Ettfulgt av Ole Andre med 20, Sveinmain med 18, Joan med 17, Black ant med 15 og liket Tore på 11 gulldrops.
Vi får ta en ny storsamling over 17. mai. I mellomtiden er det bare å drømme seg bort ved å høre på verdens beste spillmusikk gruppe WIG WAM: Come on, come on…….In my dreams…..
4.april 2005
Selv om kveldene blir lang og våren setter inn – så lykkes det enda å samle en god gjeng til ultimat tidsfordriv.
Etter en gjennomgang av både aktuelle politiske saker (Morten sitter i kommunestyret for SV) og aktuelle spill falt valget på Tadsh Mahal. Svein H var ukronet mester fra før. Ole Andresen og undertegnede hadde prøvd (og driti seg ut) en gang før, mens Morten var førstereisgutt.
Morten gjorde en tidlig tabbe, som han etter egen vurdering sleit med hele første halvdel av spillet. Ole A fikk som sistemann i første runde kun ett kort, og skyldte lenge på at dette hemmet han. Svein H fikk en pangstart og etter div hånlige hint mot de andre formelig raste han av gårde fra oss andre. Selv begynte jeg i det stille med en hemmelig strategi som skulle bringe meg langt, laaangt…..
Fra runde 6 kapret undertegnede mye elefantmakt, og strategien gikk ut på å selektivt velge elefantmakt med like råstoffer. Morten satset på stormogul, og dro jevnt og trutt inn poeng på dette. Ole A tapte hårfint et par elefantmaktdueller, men fikk etter hvert bra med andre kort, og satt til slutt igjen med ikke mindre enn 3 spesialkort når spillet var slutt. Svein H håvet en stund inn masse poeng – for så å parkere totalt. For å kompensere for dette begynte han å flytte sin egen brikke når andre fikk poeng slik at han på et tidspunkt tilsynelatende ledet med over 15 poeng på nr 2. Selv sikret jeg meg de rette elefantmaktkortene, for så å stå over uinteressante omganger for så igjen å komme grusomt tilbake når det gjaldt.
Til sist endte Svein H på 4. plass med 30 poeng (bra start men dårlig kondis), Morten på 3. plass med 31 (SV`s stormogul), Ole Andresen på 2. plass med 41 (Spesialkortsjef) og Black Ant på 1. plass med 44 (Elefantkongen)
3 av 4 (Ole Andresen er litt usikker for å si det på IDOL-vis)mener spillet er av ypperste klasse, og spiller gjerne igjen.
2.mars 2005
På ny en samling på Jørpeland. Joan var tilbake i varmen og inviterte til spillkveld. Valgets kval sto mellom Taj Mahal og Alhamra, så det var ikke tvil om at noen av verdens fineste byggverk skulle utforskes nærmere. Valget falt på Taj Mahal, som av noen er kåret til ett av Knitzas beste om ikke det aller beste spillet.
Vi var alle førsteoppdagelsesgutter, men Sveinmain hadde tatt ett regelstudie, og til og med inkompetente Tore klarte å forstå reglene.
Så var spillet igang. 12 runder med utpsyking og bying over hverandre uten å bruke for mye kort. SveinT. la seg på rustelinja, og feiget ut en del ganger for å vinne 3 kort i stedet for 2 og kanskje ett. Tore fikk kjapt sosiitetsmakten, og klarte å bli sittende med denne 2+ makten i 10 runder. En bragd for Tore og en skam for oss andre. Joan fikk også spesialkortmakt, og satt lenge med 2 kort. Sveinmain fikk sitte mange runder med Stormogulmakten. Men, SveinT. – vet du hvordan ett spesialkort ser ut???
Uansett, SveinT. fikk iallefall holde alle 4 spesialkortene både før og etter spillet. Som å se en guttunge holde en tusenlapp.
Det var vanskelig å finne en taktisk tråd, men på forhånd ble alle advart mot å brenne seg ut på dueller. Men ikke like enkelt gjort som sagt. SveinT. fikk en del kort på dynga av Joan, og Sveinmain og Tore fikk to knallharde elefantdueller, en hvor ingen fikk makten, og en hvor Sveinmain klarte det med 12 mot Tores 10 elefanter. Det var ikke mye kort igjen rundt bordet da. Spillet endte med at Joan klarte, uten å se hvilken taktikk han hadde brukt, å vinne med 43 poeng. Tore fulgte hakk i hel med 42. Sveinmain fikk 32, mens SveinT. endte med 23. Joan hadde bygd 13 palasser, Tore 9, Sveinmain 11 og SveinT. 7. Kanskje det samt Sossedama til Tore ble tungen på vektskålen. Hvem vet.
Vi prøver gjerne igjen. Det viktigste er ikke å vinne men å slå Sveinene…
Nye gleder eller sorger om ca. 14 dager.
Alle innen 2 timers reise har møteplikt, ikke sant Eker……
Spillkveld 16. februar 2005
Samling hos Ole Andresen, hvor Leiv prøvde å dope oss ned, samt smøre oss med nylagde boller.
Hva skulle vi spille i dag. Leiv med bollene foreslo en Formel 1 kveld, igjen. Svein T. prøvde å snakke varmt om Carcassonne jeger og samler, men, det er ikke bare Bondevik som er svak for litt smøring, så det ble Formula De som ble valgt.
For å finne ut startposisjonene i Formula De måtte vi spille 3. runde pitchcar på kålormbanen. Og før det måtte vi spille kvalifisering til Pitchcar, og før det måtte vi selvfølgelig spise boller.
Kvalifisering til kvalifiseringen til Formula De:
Svein T. hadde øvd voldsomt med sine barn siden sist gang, men prøvde å dempe forventningene med å si at han også hadde tapt litt. Tore startet med 12 knips. Svein T. fikk også 12 knips, mens Tore fikk litt flere. Så kom Sveinmain og knipset banen på rundt på utrolige 5 knips, og skremte de andre, mens Leiv klarte det på 10. Da var startrekkefølgen klar for kvalifiseringen.
Kvalifisering til Formula De:
Sveinmain hadde fått stor selvtillit og startet med å kjøre ut. Han ble kjapt passert av de andre, og fortsatte å kjøre ut 4 ganger på rad. Leiv fikk etterhvert opp farten, og ledet på resten av feltet. Sveinmain lå klart sist, og begynte å frykte å bli tatt igjen med en runde. Før siste runde ledet leiv med halve banen, mens Tore, Ole Andre og Svein T. knivet med hverandre. Sveinmain prøvde mirakelkuren sin fra kvalifiseringen, og føk ut gang på gang. Leif fikk sin førte spillseier i karriæren, da han vant kvalifiseringen komfortabelt. Tore klarte å knipse seg inn til en 2. plass. Ole Andre tok 3. plassen, SveinT. 4. mens Sveinmain fikk siste startposisjon.
Så til hovedløpet: Nemlig Formula Dè
Tore begynte slik han bare bruker å begynne, med å trille 1, og få motorhavari før spillet har begynt. Mulig det har med valg av nasjonaliteten Kina, som ikke akkurat står for slitestyrke og kvalitet. Ellers innførte vi vår 1. avanserte regel, nemlig Dragsugkjøring. På Monacobanen ble det ikke så alt for mye slik kjøring, men litt fikk vi prøvd regelen. Svein (Sverige), Leiv (Polen) og Ole Andre (Finland) lå i tet og knivet om å lede. Leiv fikk som vanlig trøbbel med det polske karrosseriet. Han var vant med trange forhold og klarte alltid å parkere bilen sin kloss oppi andre biler. Det ble ett karrosserikryss, og før 1. runde var over hadde han fått 2, som betyr døden hvis han får ett til. Svein Ledet etter 1. runde, med SveinT. som representerte Israel var på 2. Ole Andre på 3. Leiv på 4. og Tore sist. Sveinmain, SveinT. og Leiv skippet pitten for å vinne tid. Det ble en del spredning i feltet, utover i løpet, men Leiv måtte klenge litt på Ole Andre sin bil. Ole Andre prøvde også å torpedere Leivs karrosseri slik at han kunne få en konkurrent mindre. Sveinmain fikk en klar ledelse, og Tore fikk en klar sakkelse, men SveinT. spiste seg innpå Sveinmain på slutten, noe som fikk opp Jødehatet til nøytrale Svensker. Men Sveinmains Volvo hadde flyten helt inn, og unngikk å stoppe på feltet før svingen og tape fart som noen av de andre måtte, f.eks. mindre stabile biler fra Kina. Sveinmain vant, SveinT. fikk en klar 2. plass, mens Leiv og Ole Andre knivet helt til målstreken om 3. plassen. Ole Andre fikk 17. på terningen, mens Leiv bare fikk 14, så da var det bare for Finland og hente 3. plassen og feire med litt finsk Sisu. Leiv måtte trøste seg med litt jorbærspising. (ja, han måtte plukke de selv). Og representanten fra Kina, gikk over mål uten å forstå samenhengen mellom kvalitet og kvantitet.
Nok en optimal Formel 1 kveld var over. Satser på ny frisk om 14 dager……
2. spillkveld 2005. 26. Januar 2005
Vi startet med en runde Bluff mens vi ventet på Sven.
Tore røk først ut etter å skylde banken en terning.
Leiv skulle ikke være dårligere og fant ut at visst han skulle ut av spille kunne han skylde banken minst 3 terninger.
Ole Andre satt med 4 eller var det 5 terninger. SveinT. med en ussel en og Sveinmain med 3. Fire runder senere satt fortsatt SveinT. med sin ene mens Ole Andre var ute av spillet, etter å ha blitt psyket ut på stjernene. Til slutt fikk SveinT. loppet Sveinmain for hans to terninger også, og fikk en utrolig bra Bluffseier.
Etter dette kom Sven, og spillvalget falt på Fomula De. For å avgjøre startposisjonene ble det kjørt tre runder Pitchcar på kålormbanen. Sveinmain fikk fort drivet, og kontrollerte ledelsen. Mens de andre knivet om de neste plassene. Sveinmain klarte rett før slutt å ta igjen Sven med en runde, og dermed ble det 6. startspor på han. Ole Andre fikk 2. startspor, Tore 3. Svein 4. og Leiv 5. startspor. Så var tiden inne for 2 runder i Monaco.
Sveinmain kjørte tok en tidlig ledelse med sin Svenske bil. Ole Andre fulgte hakk i hel med sin Danske. Kineseren Tore og Jøden SveinT. knivet, mens de Brasilianske rytmene til Sven kjempet med Leivs Polske bil om sisteplassen. Det ble litt ulik slitasje på bilene etter hvert, og Polakken var rå på å måtte kaste karosseriterningen, noe som etterhvert medførte skade, og litt nerver ved nervær. Dansken klarte etterhvert å få ledelsen, og etter en runde på banen lå Ole Andre i en klar ledelse, mens det var utrolige 1 felt som skilte de 5 neste bilene. Svens brasilianske rytmer ble mer og mer fremtonende etter hvert som han tok opp kampen med Ole Andres Danske pølser. Jøden som hadde stått over ett pitstopp begynte å angre litt på dette, og måtte sjanse for å unngå å ødelegge bilen. Svensken sakket akterut i feltet, og Kineseren koste seg i 2. og 3. gir. Det ble etterhvert stor spredning i feltet. Men de Brasilianske rytmene stormet stadig nærmere Dansken som til nå kun hadde kjørt i ensom majestet som prins Phillip store deler av løpet. Dansken fikk nerver i nest siste sving, og bommet med plasseringen, og måtte dermed gire ned før siste sving. Brasilianske rytmer lar seg ikke stoppe sånn helt uten videre, så ved utgangen av siste sving ligger Brasilianeren Sven bare en billengde bak Danske Ole Andre. Dansken gjør 12 i 5. gir, og Sven fyker forbi med 17, og får dermed kaste først neste gang, og vinner. Ole Andre får 2. plassen. Kinaputten Tore klarer å få fart på bilen etterhvert og klarer 3. plassen. SveinT. kjører inn til 4. Sveinmain og Leiv kjemper om å unngå siste, men Leiv har har høyere gir i utgangen av siste sving og klarer i god polsk ånd å kapre 5. plassen. Svensken som startet i startspor 1. måtte innse falitten, og endte dermed helt sist. Ja er inte besviken, ja er forbannad.
En utrolig rallykveld var over, men satser for fullt igjen om 14 dager….
13.1.2005
Første spillkveld i 2005.
Nå skulle juleinnkjøpene testes ut. Svein hadde fått kjøpt inn Ticket to Ride til jobben og Pitchcar til Jungelgjengen i kirka, så alt lå til rette for en flott kveld. Banemester Tore gikk raskt igang med å bygge baner. Det viste seg desverre for både SveinT. og Sveinmain at Tore også hadde greie på å knipse bilene rundt banen også. Vi kjørte selvfølgelig kvalifisering. SveinT. utnyttet det med å kjøre sist, slik at han kunne få startposisjon 3 istedet for 2, og dermed få yttersving. Tore tok 2 raske seiere på pistolbanen og kålormbanen, dvs. bane 6 og 9. Så dukket Ingvar opp, og vi telte opp og begynte på ny. Kvalifiseringsmester Ingvar kjørte kvalliken på 4 knips med den røde ferrarrien sin. Vi andre i Mclaren, Honda og Skoda lå fra 8 knips og oppover. Han gjorde det så godt at han fort begynte å lære oss hvordan vi skulle knipse bilen for å få den til å skyte fart bortover. Ingvar fikk så inn en 2. plass, og virket fornøyd, mens Tore igjen var mester. Ingvar vant selvfølgelig neste kvalifisering også, men når han kom under press, badla det seg litt for han, teknikken sviktet, han fikk både motortrøbbel og punktering på en gang, og det bare fortsatte utover turneringen. Men kvalikken var han en mester. Tore og Ingvar fikk den glede å bytte på de 2 siste plassene i de 3 siste løpene, og SveinT. og Sveinmain delte på de 2 første. Etter 4 runder vant Sveinmain med 32 poeng, foran SveinT. med 30, Tore med 27 og kvallikkongen Ingvar på 23.
Da var det Ticket to Ride, årets spill i Europa 2004 som sto for tur. Sveinmain hadde tatt ett raskt regelstudie på forhånd, og satte de andre raskt inn i reglene, som var lette å lære. Det ble trangt om plassen i sentrale strøk i USA fant vi fort ut at det med seierspoeng ble bare stress og telle opp fortløpende. Vi tok heller en samling på slutten. Sveinmain, Tore og Ingvar kranglet om rutene, mens SveinT. samlet kort på kort i fred og ro. Tore og Sveinmain fikk noen litt lengre strekk, mens Ingvar måtte bygge litt på kryss og tvers. Så kom Amerika rundt banen til SveinT. Han la ut den ene utkantbanen etter den andre, og blant annet en del 6 er baner. Sveinmain lå bra an til å klare Los Angeles – Chicago, da Ingvar helt uforstående torpederte hele togprosjektet med 3 raske tog. Svein kjørte en rask torpedo tilbake, og dermed var begge satt litt tilbake. Tore og SveinT. fikk bygge i fred og ro. Og Amerika rundt banen ble bare lengre og lengre. Til slutt hadde ikke SveinT. flere tog igjen. Det var tid for opptelling. Etter 4 oppdrag sto Sveinmain igjen med 4 poeng. Ingvar hadde 16 og Tore og SveinT. hadde 43. De to sistnevnte hadde noen lykkeruter. SveinT. skulle bygge 2 nesten identiske strekninger på henholdsvis 21 og 22 poeng, og Tore skulle også bygge i samme område hele tiden. SveinT. hadde lengste rute og kasserte inn 10 poeng. Ingvar og Svein hadde en rute hver som gav minus. Så var det bare å begynne å telle tog. SveinT. hadde de fleste 6 togsrutene og vant overlegent med 129 poeng. Tore var nermest med 92, Ingvar havnet på 66 mens Sveinmain endte på 52. Hadde det ikke vært for en viss torpedo så hadde han hatt 32 poeng ekstra, men alikevel så alt for langt bak. Men for å sitere en kjent jernmann i jernbaneland: I`ll be back….. Om 14 dager!!!
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 