Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Du store, Rullende Svartalvheim så vanskelig å uttale
Endelig mandag! Og det ble rekord-oppmøte denne gangen. Plutselig innser man at man faktisk må innføre et maks-antall spillere neste gang for smitteverns skyld – et fint problem å ha nok spillere, bare kjipe omstendigheter.
Afro var ikke sikker på å kunne komme, så Takras hadde satt opp Dune Imperium for å ikke få ninja-angrep av en ny Newton. Men med fem spillere måtte det bli noe annet. Roll Player som går fra 1–4 spillere ble valget. Litt rart valg, men en utvidelse tillater for hele fem spillere.
Kvelden skulle være ekstra utfordrende for Sveinmain som ikke har bakgrunn i rollespill eller norrøn mytologi, siden det ikke er trøndersk, med mange vanskelige ord, som alignment og nidavellir.
I Roll Player skal alle sammen lage en karakter for å bruke i et rollespill. Karakteren trenger statistikk for styrke, intelligens, utholdenhet og mye mer. Det er ganske tilfeldig hvordan sammensettingen er, men det gjør godt for variasjonen.
Aling… gament
– Sveinmain
Man bruker selvsagt terninger for å skaffe nok poeng til å øke på attributtene. Men krigeren har ikke lyst på masse intelligens, men heller mye styrke. Så krigeren får poeng for å klare å holde intelligensnivået lavt og styrken høy. I tillegg kan det være en bakgrunnshistorie som favoriserer visse terninger over andre.
Alt i alt ganske abstrakt, men ført sammen av temaet av å lage en karakter for et typisk Dungeons & Dragons spill. Vi samler våpen, utstyr, rustninger, magi og slåss mot monstre, alt for å forberede oss til det store eventyret.
Alig… ali… gament
– Sveinmain
Hver runde trekker vi en ny terning, men bestemmer samtidig hvilken turrekkefølge vi skal gå i. Som regel, jo høyere verdi på terningen, jo senere i turen går man. Og det er ofte kjekkest å gå tidlig, for da vet man hva som er på menyen. Når noen går før deg, kan det være utilgjengelig for deg.
Fem spillere er kanskje litt i meste laget for Roll Player, men det var egentlig lite nedetid å snakke om, for det var stadig noe å tenke på. De siste tre rundene begynte tannhjulene å gå tregere, da det var ekstra mange tannhjul med i kalkuleringen for enkelte.
1. Sveinmain 38, 2. Kjell Henrik 31, 3. Peter 30, 4. Takras 29, 5. Afro 27
I starten gikk vi gjennom egenskapene til heltene, og da Sveinmain fortalte om sin Rogue, som kan bruke skill-kort uten konsekvenser, erklærte Takras ham som vinneren allerede da. Og sannelig var det korrekt – eller tilfeldig? Kun brettspillgudene vet.
Roll Player var kjekt for de fleste, men blir kanskje ikke første prioritet om vi er fem spillere. At det er mulig, med utvidelsen, var jo kjekt, og vi brukte absolutt alle terningene. Og XP-markørene. Og kamp-terningene.
Etter 2 og en halv time var det kvelden for enkelte, men Kjell Henrik hadde med seg Nidavellir i spansk utgave. Heldigvis er selve spillet helt uten tekst, men oppi eska var det hendig utskrift av handouts og konas arbeidsliste, så vi var klare for dyst.
Nifrf… nidvvll… nefrititi
– Sveinmain om Nidavellir
Konseptet i Nidavellig er enkelt. Samle kort i fem forskjellige farger og få poeng for jo flere du har av hver farge. Hver gang du har et sett av en farge, får du tilgang til en helt eller dverg, som du ser i bildet over. De gir gode bonuser.
Hvordan får du kort? Du skal besøke tre pøbber i rekkefølge, og legge inn skjulte bud for alle tre. All avslører sitt valg for første pøbb, tar et kort, og så er det neste pøbb. Det fungerte flott. Og så er det mulighet for å oppgradere bud-mynten sin. Man mister forøvrig aldri budet sitt, så det er ingen økonomi i spillet.
Kjell Henrik og Sveinmain fikk gode kort, mens Takras ble låst til krigerene i starten. Men lykken skulle snu, da Takras fikk øye på en av dvergene man kan få.
Den dvergen var Uline. Den tillater deg å ikke legge mynter skjult i starten av hver runde. Man venter til andre spillere har lagd ned sitt, og så kan man fritt velge mynt fra hånda. Dette ble et vinnende trekk for Takras, for han kunne stort sett alltid få kortene han ville.
Samtidig ødela det en del av spillet. Halve spillet er auksjonsfasen, og når en spiller bare ignorerer hele regelen her, er litt av poenget borte. Litt merkelig dvergekort.
1. Takras 305, 2. Sveinmain 267, 3. Kjell Henrik 236
Nidavellig var veldig enkelt. Fine regler, ingen straff når man byr, som man kan se fra Ra, og kjapp fremgang. Grafikken er tydelig, om kanskje litt grått, men her er det fokusert på tydelighet kontra skjønnhet – en viktig egenskap.
Nettbutikker
Brettspillanmeldelser
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
- Nemesis – Før du kjøper: la oss snakke om utvidelser
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 1
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 2
- 10 spill for de minste barna sammen med voksne
Preikestolen Gamers 