Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Vegard, også kjent som dungeonmaster hadde invitert PG hjem til seg
for en langkveld med Dungeons&Dragons. Åtte spillere hadde meldt sin komst, så Hollender sa frivillig fra seg plassen ved D&D-bordet og overlot det til ekte helter (eller freaks). Vegard hadde som vanlig forberedt en god historie hvor heltene skulle møte mange (rare) monstre og plutselige feller. Heltelaget bestod av Peter, Oscar, Mark og Kate. Hollender var foreløpig reporter og assisterende
dungeonmaster. Heltene brukte de første rundene til å bli kjent med sine spesielle evner. Så kunne Peter spore etter mulige feller men trengte
terningkast som viste passende symboler. Peter kastet imidlertid alt annet enn hva man kan forvente av en helt og dermed ble det få feller som ble oppdaget. Dette kostet laget viktige life-points. Kate kunne åpne dører og var dessuten
tyngst bevæpnet. Dermed gikk hun først inn i striden. Oscar kunne helbrede andre og Mark hadde også et kraftig våpen som
kostet mange manna. Da Vegard hadde fortalt historien, dukket de første monstrene opp. De hadde navn som ooze, shambling mound, skeleton, wrath og andre navn som man ikke møter i hverdagen. Laget
holdt seg godt samlet og klarte å eliminere to ooze, men da Peter åpnet feil kiste kom de raskt tilbake. Sukk og stønn, for nå måtte laget slåss
med de en gang til. Noen viktige våpen ble tatt, men striden varte ikke lenge denne gangen. Etter at monstrene var beseiret, ble rommene
eksaminert og laget fant som regel nyttig utstyr. Når nye dører ble åpnet overrasket Dungeon Master Vegard dør uten farer, men også med nye monstre. Sakte man sikkert beveget laget seg til neste rom hvor man måtte bruke en stund før rommet var klarert. Hollender ventet forgjeves på Sveinmain og
Saulmain som aldri dukket opp og er herved allerede nominert til årets «traitor». Men heltene måtte videre og etter mange timer kom de til det siste rommet med hele 8 monstre. Med lite liv og kraftig motstand så det dystert ut for
gjengen. Det ene monsteret hadde begynt å ødelegge hengselet til døren. Peter brukte sin «sneak»-bevegelse og klarte å passere døren, men der møtte han enda et monster, selveste lederen av monsterklubben. Mens livene ebbet ut, ble noen monstre beseiret. Dungeon master klarte å eliminere Mark, som ble båret med av Oscar. Da Kate drepte
ledermonsteret, trodde alle at de andre 3 monstre ville flykte, men istedenfor ble de enda mer rasende. Alle våpnene ble brukt og til slutt ble monstrene beseiret. Tempeldøren ble åpnet og heltene klarte å redde en person inni templet etter 4 timer. Oppdraget var dermed fullført. Til Vegards store fornøyelse hadde alle heltene kost seg med spillet. Ingen spilte for å komme fortest mulig til døren eller avslutte spillet slik at man kunne spille et annet spill i tillegg. D&D er et hel-kveldsprogram!
Hvis det var noe som kunne bli bedre, var det at Takras kunne male figurene!
Tilbaketråkk: Du store, Rullende Svartalvheim så vanskelig å uttale – Preikestolen Gamers