Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Kunnskap om kamp… kunnskamp?
Det ble invitert til en sesjon med Nemesis, men på kort varsel en lørdags kveld var det heller stillhet å høre, skulle tro folk hadde bedre ting å gjøre en lørdags kveld? Takras var godt forberedt til Morsdag dagen etter, og Fargo som var like godt forberedt, tok turen under fjorden.
Uansett, BattleLore (den andre utgaven) fikk endelig børstet av litt støv etter 6 år i en hylle. Dette er et flott og artig spill som bygger på samme mekanikk som Memoir ’44 spillet gjør, men her er det fantasifulle skapninger, ingen pre-definserte scenarier og magi som spiller inn, og gjør det til noe eget.
Fargo kom skjevt ut fra starten og Takras begynte fort å tjene inn poeng. Ikke bare fra poeng-plassene, men også bonus bestemt av hans halvdel av kartet. Mye morsom taktikkeri, planer som kan gå mye bedre eller verre enn forventet, og mange overraskende momenter med spilling av kort som endrer spillereglene der og da.
Krigen var nesten avgjort fra begynnelsen, men begge hadde det kjekt og prøvde seg på litt uvanlige strategier underveis, bare for å se hva som ville skje. BattleLore er et veldig fint spill, ikke for kompleks og fortjener mye mer spilletid enn det har fått i det siste her i PG. Resultat: Takras 16 poeng mot Fargos ene poeng.
Etterpå var det hovedretten, nemlig Dune: Imperium. Dune-universet er godt elsket av mange over hele verden, og det har vært flere forsøk på film-adapsjoner av bøkene, med ganske blandet resultat. I 2020 skulle det komme en ny film, men Covid har satt en stopper for dette. Brettspillet basert på samme film (og bøker) kom ut uansett, til filmens opprinnelige premiere, og har fått kjempemessig mottakelse fra entusiaster. Er det virkelig så bra, eller er det ren hype?
Deck-building og worker placement. To mekanismer som vi har sett mer enn nok av i spill, men heller sjeldent samtidig. Ruins of Arnak er et annet eksempel, men det er også splitter nytt. Uansett er det Dune som står for tur, og utseendet holder seg tro til tematikken: tørt. Kuber, enkle brikker og ganske brunt brett med lite som skiller seg ut. Til gjengjeld er det veldig oversiktlig, bare ikke inspirerende greier å se på.
Så Takras har tatt 3d-printeren til verks og erstattet nesten alle ikke-kort-komponenter i spillet med egne ting. Da ble det mer krydder over det hele (bokstavelig talt gurkemeie-krydder).
Fargo og Takras tok hver sin strategi, og måtte spille med en «AI» som okkuperer plasser og står i veien, ofte til særs dårlige tider for noen, men til stor fryd for andre. Tross hver sin strategi, klarte begge å karve til seg poeng, og det ble svært så jevnt. Da det nærmet seg sluttspillet, og runde 10 var påbegynt, var spenningen til å ta og føle på. Svært jevnt, med en siste, avgjørende krig? Men nei, Takras hadde fått rabatt på en Shai-hulud, og fikk tak i et siste poeng før kampen sendte dem til en tie-breaker. Takras hadde 7 krydder mot Fargos ene, og vant på slipsknekk.
Dune Imperium var virkelig et bra spill, og blir nok enda bedre med en ekte spiller nr 3, og sikkert en spiller nummer 4 også.
Som dessert falt valget på Liberation. Eller: Mini-Rebellion som Takras og Fargo har valgt å kalle det, etter en iherdig innsats på å re-tematisere spillet. Nå er det Star Wars Rebellion, bare veldig veldig lite.
Målet her er tosidig: det ene laget (Imperiet) ønsker å finne den hemmelige basen til det andre laget (Rebels), og må lete rundt på planetene i galaksen. Hver planet har hvert sitt kort i bunken, så for hvert kort som blir vist, er det en planet mindre de kan gjemme seg på. I starten velger Rebels et kort som legges ned, og der er gjemmeplassen.
Spillet har kun 18 kort, og hver gang bunken må stokkes, er det et skritt nærmere seier for Rebels, som ønsker å overleve 3 slike stokkinger. Den siste gangen har de vunnet. Imperiet må finne dem før den tid, og tvinger planeter til å samarbeide og hjelpe dem i deres marsj mot opprørerne.
Liberation er veldig spennende og har mange muligheter for å stikke kjepper i hjulene til hverandre. Uten Star Wars temaet, er det ikke like fristende å ta frem, men nå er det et go-to filler spill for to spillere. Det er vanskelig å vite hva som er lurt første gang man spiller det, men så faller bitene på plass, og man er klar for revansje.
Rebellene stakk av med seieren denne gang, så det ble hat-trick på Takras i kveld. Men det var en fin kveld med kjekke titler å godte seg med.
Preikestolen Gamers 