Kjenner du dette igjen? Man står ved siden av noen som legger flyttelasset i bilen sin og gjør dette så tungvint, slik at du ikke kan la være å hjelpe. Men når du hjelper, oppdager du at det ikke er så lett som det så ut.
I Zak Pak bestemmer du med terningskast hvor mye lass du skal ta med deg i lastebilen. Etterpå velger du en lastebil og fyller denne så godt som mulig for å unngå straffepoeng. Hvis du har mest poeng når spillet slutter, er du den beste flyttekongen.
Zak Pak har enkle regler og en rask interaksjon. Dette er et vennlig, morsomt og raskt spill.
Et viktig aspekt i dette tredimensionale spillet er å velge en lastebil raskest mulig. Dette er noe mer komplisert enn det ser ut. Et sekund lenger tenketid kan bety at du må trekke en ukjent lastebil som kan føre til mange straffepoeng. Man god tid til å legge lasset best mulig i lastebilen.
Zak Pak er ikke ment til den alvorlige gamer. Ikke klag over uheldige kombinasjoner av mengden flyttelass og åpenliggende lastebiler. Viktigere er at alle er ivrige og fyller lastebilene med moro! Dessuten har Zak Pak en spilletid som er attraktiv for de fleste familiespillere.
Noen sier at Keltis er Lost Cities, men da til 4 spillere. Lost cities syntes jeg var noe skuffende, slik at var svært skeptisk da jeg spilte Keltis for første gang. Etter mange spillsesjoner vil jeg konkludere at Keltis er mye bedre og mer engasjerende enn Lost Cities.
4. spillkveld på 14 dager! Ikke dårlig etter litt laber aktivitet i sommer. 5 stk. hadde møtt opp og da ville Sveinmain bruke kvelden til å teste ut noen nye spill. Først ute var Figaro, som tidligere kun hadde blitt testet ut med 3 personer. I dette Reiner Kniziaspillet skal spillerne legge ut Figaro-kort hvor det gjelder å glede kongen, men hvis en har mer enn 6 poeng av en farge foran seg på bordet må en trekke inn alle kortene rundt bordet. Spillerne kan styre mye hvem som skal trekke inn, og Sveinmain prøvde seg tidlig i spillet på å starte noen konstellasjoner, men endte kjapt opp med noen store inntrekk. Dette fortsatte videre selv om han prøvde å snakke seg ut så godt han kunne. Sveinmain fikk uansett lengst veg til kongen ved spillets slutt. Spillet spilles best over 3 runder hvor en hver runde må trekke inn en brikke. Kritikken til spillet har vært at den som vinne
r siste runde får fordelen av å bytte sin lengste mot den korteste, og vil dermed vinne. Men det skjedde heller ikke denne gangen, og Peter kunne etter photo-finish bli erklært som knepen vinner foran Black ant som vant siste runde!
1. Peter
2. Black ant
3. Hollender
4. Morten
5. Sveinmain
Neste spill ut var en nykommer. Traders of Genova, et forhandlingsspill ala Chinatown skulle testes ut. Her gjaldt det å styre forhandlingstårnet slik at en selv kunne få noen fordeler, samtidig gjøre det attraktivt for de andre å ville bruke dine handlinger for å by penger for disse. Mange valg i hva en kan tjene penger på gir mange muligheter. I tillegg er det vanskelig å avgjøre når spille
t slutter, fordi hvis en kaster terning på startfelt og får 5 og 4 på terningen(som å få 7 på 2 vanlige terninger) så blir spillet en runde kortere. Hos oss skjedde det 3 ganger, men likevel var det spillere rundt bordet som følte spillet ble mer enn langt nok. Black ant fikk til en formidabel siste runde hvor både Morten og Hollender var i fare for å brenne inne med noen oppdrag og tilbød Black ant hele 105 penger totalt hvis han flyttet der de ville. Og selvsagt ville han det. Når han i tillegg fikk lurt Sveinmain tidligere til å flytte dit han ville satt han igjen med mest penger når spillet var slutt. Og kunne (selv om han syntes spillet var grusomt kjedelig) bli kronet som vinner. Som dere ser syntes han det var flaut å bli avbildet som vinner av spillet.
1. Black ant 345
2. Hollender 320
3. Peter 300
4. Morten 275
5. Sveinmain 275
Sveinmain hadde sett Tom Vassels top 100 liste og funnet spillet Bluffing inne på top 100 lista av de 2000 spill han hadde spilt. Sist det ble spilt i PG for over 5 år siden og da ble slaktet var det på tide å prøve det igjen. Morten satte av 15 minutter til spillet. Noe som ville vise seg å være litt knapt! Her gjelder det å by på dyr, og det hele ble en del gjentakende seanser hvor det kun var lykke-eselet som skapte litt glede i spillet. Etterhvert ble det noen dueller, og da steg temperaturen noe, selv om spillet aldri tok helt av. Sveinmain vant noen dueller mot Peter, og kunne innkassere 1000 kroners hestene. Rett før poengtellingen fant vi at ut at rekkene ble ganget opp etter hvor mange ulike typer dyr en hadde. Da hadde vi sikkert spilt Bluffing en time og da sa Peter: Da må vi be
gynne på nytt – det tar jo bare ett kvarter, til stor latter rundt bordet. Spillet ble etterhvert avsluttet og Sveinmain kunne endelig bli Bluffingmester i PG, en tittel han trolig får til evig tid…. Siden oppgangingsregelen ble oppdaget litt vel sent, så er poengene gitt uten ganging.
1. Sveinmain 1540
2. Morten 960
3. Black ant 740
4. Hollender 360
5. Peter 250
Bluffing ble gjemt vekk for godt(ligger vel i motsetning til Vassel på 199 av de 200 spillene PG har spilt), Traders vil nok havne på bordet igjen (når Black ant er vekke), mens Figaro ligger klar til spilling allerede neste mandag, i Grotten!!!
Her er en oppsummering av Traders og Genova!
http://www.youtube.com/get_player
Bare noen dager etter den faste PG-kvelden og bare en uke siden sist fredagsspilling, var det igjen en samling i Preikestolen Gamers. Grotten og Loftet var stengt denne helgen, og Hollenders spillkjøkken var okkupert av ektefellens kolleger. Dermed ble PG’s nyeste spillarena Pift’s Palace åpnet. På hurtigbåten avtalte fire spillere å treffes og flere ble invitert. Pift måtte skynde seg hjem for rydde lokalet.
Knut satset etterhvert mer på avfall og oljesentralene ble også mer attraktive. I stufe 2 fikk Vegard og Pift økonomimoteren i gang og bygget mer enn Hollender og Knut. Sistnevnte var aktiv i auksjonsrundene, men møtte hver gang motstand av en annen spiller. Dermed
klarte han ikke å sikre seg gode sentraler før sent i spillet. Vegard kjøpte den største sentralen (50) for hele 70 elekt
ro, og konsoliderte ledelsen godt. Plutselig kom Pift meget sterkt tilbake. Han bygget 4 byer og kom likt med Vegard på 16 byer. En siste avgjørende runde fulgte. Vegard måtte skifte ut en sentral og mistet kostbare penger der. Pift bygget to hus og ville bygge mer før han oppdaget at Vegard bare hadde 18 byer og at penger ville bli avgjørende. Pift hadde kapasitet til 18 byer og trengte ikke et ekstra hus. Hollender og Knut hadde en sterk innspurt , men kom for kort til å hente inn ungguttene . Pift var svært fornøyd med «å vinne et seriøst spill».
Flandern 1302 debutterte etterpå i PG. Spillet handler om laugmajoriteter i middelalders byer i flandern. I starten er det svært uoversiktlig hva man gjør eller hva som egentlig er fornuftig, men etter hvert kommer det mer finnesse i spillet og kampene om bydelene blir det hardere. Systemet er lett: spille ut kort (hemmelig), bygge egne laugbydeler eller nøytrale/kirkedeler i byene, og startspiller får et ekstra trekk (gullkort). Etter hvert må man ta utspilte kort på hånd igjen. Lett sagt, lett spilt. Knut hadde forstått poenget og skåret mange poeng i de første byene. Pift som fortsatt var i seiersrusen, slet med å se sammenhengene og syntest at dette var et rart spill. Hollender hadde fulgt Knuts frammarsj, mens Vegard kom meget sterkt tilbake de siste to rundene og jublet høyt da han så at han hadde gått forbi lederparet.
7 st
k hadde møtt opp på Spill-loftet for ukens dose med brettspill. Vegard hadde forberedt Dungeons and dragons og Peter og Mark var meget klare for å teste ut spillet. Hollender hev seg overraskende på, mens Black ant, Trond og Idar som hadde et comback i PG sammenheng tok frem Thebes på det andre bordet. The Dungeon Master Vegard hadde forbere
dt seg meget godt og hadde med eget hjemmelaget scenario på PCen med tilhørende musikk. Peter og Mark levde seg godt inn i rollene, mens Hollender slet litt mer med innlevelsen, og ikke minst terningkastene. Men, det ene monsteret etter det andre ble drept, troll og de merkeligste vesener med vinger 13 liv og mye skjoldbeskyttelse bl
e nedkjempet av de 3 musketerer. Men da de trodde det var slutt, så dukket det opp nye verdener, med tilhørende utfordringer. Gutta kjempet som løver, i over 4 timer før de klarte å nedkjempe sis
te monster og endelig slippe jubelen løs. Og hvem skjøt det siste monsteret, jo det var selvfølgelig Hollender! Ellevill jubel runget så taket på loftet løftet seg.
t i Thebes. 2,5 år skulle spilles og 3 flittige dro på utgravningstur til middelhavet, hver til sin by. Trond og Idar var ganske selektive i hva de var på utkikk etter, og hadde bare 2 forskjellige typer skatter hver, men rikelig. Black ant hadde spilt spillet før og hadde mange forskjellige skatter. Det gjorde at han klarte å dra iland noen utstillinger de andre ikke klarte da de manglet skatter å s
tille ut i de respektive farger. På slutten ble det mye jakting på innflytelse i de respektive fargene, samt kongresskort som Idar fikk suverent mest av. Det hele ble en jevn batalje og til slutt var det ingenting som kunne skille seierherrene fra hverandre. Trond og Black ant delte seieren mens Idar gikk ut og tok en røyk!
et på. Det ble en liten diskusjon om det sto i reglene eller ei, men vi ble enige om å telle opp poengene først i tilfelle det ikke ble avgjørende. Etter poengtellingen var det kun et poeng som skilte Sveinmain og Black ant og en febrilsk leting etter reglene startet. Regelheftet var ikke å finne, og en telefon til Roberts hotlinetjeneste for brettspill ble uten resultat. Idar ble redningen, men regler er som selvfølgelig som Bibelen, den kan tolkes. Men Sveinmain fikk mest gehør for sin regeltolkning, og ble dermed kåret som vinner. Black ant fikk -2 poeng istedet for +3:-)
il endelig å få testet ut Ubongo-the duell. Og duell det ble det! Først så prøvde vi enkel duell med 4 figurer hver. Vi som var vant med vanlig Ubongo fikk skikkelig nok å bryne seg på. Det tok noen minutter før Sveinmain fikk sagt Ubongo. Etter hvert ble det en vane for Sveinmai
n og den en Ubongo brølet etter det andre runget på loftet, og til slutt ble det en overbevisende 5-0 seier. Da var det på tide å prøve den vanskelige siden med 5 forskjellige brikker hver. Den ble en meget hard nøtt, og det at klokken hadde passert 24.00 for lengst gjorde det ikke lettere. Black ant seig i fra og ledet 3-0 før Sveinmain begynte å utligne, til slutt sto det 4-4 og siste og avgjørende duell skulle kåre vinneren. Det var en vanskelig nøtt, og da Black ant ropte Ubongo, fant Sveinmain at han hadde blandet to linjer da han valgte brikker. Men hva hjelper det i en finale! Fornøyd og rimelig kokt i hodet var enda en spillkveld over. Ubongo Duell er en skikkelig nøtteknekker av et duellspill. Her gis det ingen ting ved dørene. Meget kjekt!
Fredag var det duket for årets arrangement av brettspilltreffet PreikOGamers. 8 mann hadde møtt opp for å ta del i kappestrid om brettspill, bankett og spilling ut i sene nattetimer. Noen tenker kanskje at PreikOGamers er et konkurrerende arrangement av SpillORama som arrangeres samtidig på andre siden av fjorden. Jeg kan berolige alle med at PreikOGamers er et substitutt og et alternativ for oss som ofrer oss for familien en (fin?) somm
erhelg i August og ikke har anledning til å bruke hele helga på brettspill.
Grotten ble fullt av ivrige spillere som fant raskt veien til kveldens første spill: pickomino. Alle startet med høye brikker (30+) etter bare en runde, men som så ofte i pickomino hadde de fleste mistet sine dyrebare brikker. Mye sukking når brikker ble frastjålet eller mistet. Hollender vant med 10 poeng.
Som sagt 8 hadde møtt opp, og så snart Peter fant ut at det ikke kom flere ble smilet hans bredere og bredere. Endelig etter over en månedes venting skulle han endelig få testet sitt Endecter. Men før det hele brakte løs, så hadde
Sveinmain forberedt Bankett. Et festmåltid av de sjeldne ble servert i dette som ble sett på som sesongåpning i Grotten høsten 09. Alle spiste og drakk og koste seg, og drøsen satt lett før vi delte oss opp i grupper på 4 og 4, og satte igang.
Møysommelig ble Entdecker satt opp, og Aart, Sven og Sveinmain ble nøye informert om reglene. Ingen store bomber underveis i regelforklaringene heller, så en god gjennomført regeljobb av Peter. Men gikk spillinga like bra?
I Entdecker gjelder det å oppdage øyer for så å sette ut speidere/hytter eller hus på disse. Øyene bygges av brikker, og når disse er hele så går speiderne i land og stiller seg foran noen hytter. Den med mest innflytelse får poengene hyttene gir. Kort velges, åpne (dyre) eller lukkede (billige).
Peter sikret seg tidlig innflytelse på den store øya med 5+, mens oss andre satset litt rundt om kring, Sveinmain for seg selv i øst. Noen store bygg ble satt ut, mens Peter vis
ste å utnytte å sette ut sine store bygg rett før øya ble fullført som gjorde at de kunne brukes igjen og igjen. Sven kom seg til 10+ øya og Aart hev seg på. Sveinmain hadde mest flaks med spørsmålstegn kortene og fikk sette ut speidere i hyttene gratis. Sven var banken for oss alle da han hver runde måtte tilføre kapital til spillet som gav oss andre 1 mynt mere enn han selv fikk noe som ble hans bane. Peter lå i en oppskriftsmessig ledelse da spillet nærmet seg slutten. Sveinmain fikk satt en superbrikke på øy-byggverket sitt i øst, og det hindret mange i å få noen som helt innflytelse der og han innkasserte en god slump poeng nesten alene. Dette gav han en knapp ledelse før hyttepoengene skulle avsløres. Sveinmain høstet der også, så dermed kunne han slippe en litt for stor jubel løs! 
1. Sveinmain 79
2. Peter 74
3. Aart 65
4. Sven 59
Entdecker var et behagelig spill som frister til gjentakelse. Mange gode spill-mekanikker samlet i et vakkert spill!
Aart rakk a
kkurat å feire bursdagen sin med sang og kake, før Sven fikk nok og gikk hjem(et tap er alltid hardt å svelge for den mannen). Mens vi andre 3 tok et slag Alexandros. Hollender hadde reglene i fingerspissene og det er en fordel i dette spillet. Alexandros gikk på kryss og tvers i Persia, mens vi kapptes så godt vi kunne om å dominere områder, får så å kreve skatter. Sveinmain håpet på en kjempeskatt, men oppdaget at samtlige fikk mer poeng enn han, og Aart desidert mest. Peter fikk ikke nevneverdig større innflytelse, så da Aart krevde skatter igjen så var løpet kjørt for Sveinmain
og Peter. Men hva gjør en ikke for at Bursdagsbarnet skal få en fin og smilende dag!
1. Aart 76
2. Sveinmain 55
3. Peter 54
Hollender hadde Notre Dame med seg. Vegard hadde spilt det før, mens Herman og Mark fikk forklarte reglene. Herman syntes
det var mye å holde oversikt over, men etter noen runder had
de alle forstått poenget. Hver runde trekker man tre kort,
beholde ett og gi to kort videre. Dilemmaer har man nok av, for av og til trenger man alle tre kortene. Samtidig er det
uvisst hva man får fra naboene på høyre side. Kort sagt hander det om poeng, penger og å holde rottene vekke. Man plasserer
ut brikker i nabolagene rundt Notre Dame i Paris.Mark og Herman hadde fordelt brikkene jevnt i bydelen sin. Det
te gav dem ekstra poeng da de bestakk en av personene når
runden var ferdig. Hollender satset på penger, for å kunne donere maksimalt i selveste Notre Dame i brettets senter. Vegard
jobbet hardt med ulike ting, men fikk ikke penger (eller gav de kortene videre) og dermed kunne han ikke bestikke personene
i flere runder.Sveinmain satt på det andre bordet og dermed fikk Hollender liten motstand. Mye penger betydde mange poeng. Herman spilte
overraskende bra og hadde fått mange poeng takket være to brikker i parken. Mark og Vegard passet på hverandre og laget en
spennende bunnstrid.
1. Hollender 68
2. Herman 54
3. Mark 41
4. Vegard 39

Neste spill var Leeuwenhart (eller Domaine). Et praktfult brett utstyrt med flotte slott og riddere, skaper stemning hver
gang. Poenget var lett å fatte: avgrense egne områder og helst stjele land fra andre. Ellers var det viktig å plassere 
riddere strategisk og okkupere områder med både poeng (landsbyer og skoger) og penger (gruver). Hollender viste hvordan
spillet virket og kom raskt på 11 poeng. Vegard hadde også bygget opp et stort område, mens Herman sakte men sikkert kom
inn i spillet. Sistnevnte mistet en ridder til Hollender, men Vegard svekket med en gang Hollender rike. Mark ble med tre
slott og bare tre riddere, parkert langs brettets kanter og kom aldri inn i spillet. Hollender så ut til å vinne igjen, men
Herman hadde såpass mye penger at han passerte Hollender på målstreken.
Herman hadde tatt med seg den nyeste utgaven av Ave Ceasar (pro ludo). Det er usikkert om Herman har spilt det så ofte, men
han spilte lurt og ventet på sjansene som han fikk.
1. Herman 2. Hollender 3. Vegard 4. Mark DNF
Klokken var bare 01.15 da ingen fortsatt ville gå. Og med et antall på 7 så tok vi likegodt en runde Ave Ceasar, nyeste utgave. Aart fikk gullskipet som hest og unokortstokk som fremkomstmiddel, og dermed var løpet i g
ang. Aart fikk selvsagt begynne men det var nok ikke noe lykketreff denne gangen. Overraskende nok kom nesten alle til mål, bortsett fra Aart som omtrent hver gang måtte brenne av gode kort på små flytt. Peter ledet siste runde men fikk motorstopp på oppløpet da han satt med kun 6ere igjen på hånden. En etter en kjørte i mål og da det ble Peters tur igjen lå han fortsatt i tet av alle som var igjen på banen og fikk igjen kjøreforbud siden han ledet. Til stor stemning rundt bordet og regellesing av Peter. Sveinmain kjørte forbi og dermed ble det 6. plass på Peter. Om reglene ble tolket riktig er uvisst, men en arti tolkning var det i allefall.

Peter hadde gledet seg hele sommeren til å spille sitt nye spill Entdecter, så også i dag. 8 Stk kom tidlig, så kom den 9. og til slutt kom Pift og dermed måtte han legge spillet på hylla også denne gangen. I stedet for å «kaste bort» tid med å starte med en forrett, gikk vi rett på hovedretten denne gangen. Vi delte oss i 2 bord, med Augsburg 1520 og Stormenes tid på det andre.
Augsburg, Sveinmains absolutte favorittspill lå klar til bruk. Peter, Pift, Morten og Aart var klare for noen timer auksjonsspill. Her gjelder det å låne penger til de Geistlige slik at de igjen gir deg fordeler som makt og innflytelse. Det er også litt stjeling i spillet, noe som skaper god steming! Det ble mange har de auksjoner, mens Pift slet med å få til noe som helst til å begynne med
. Det gikk til og med så hardt for seg i auksjonsrunden at Peter slo neven i bordet og skr
ek: Jag skal ha sex! Latteren runget i lokalet lenge etter dette. Aart slet også med å få flyten i auksjonsfasen og tjente penger på å se høyeste bud men vant likevel få auksjoner. Sveinmain trodde han hadde skutt gullfuglen da han etter 5 av 7 runder sto ved domen og hadde 19 seierspoeng i lomma hver runde. Det han glemte var at han for å kunne bygge dom måtte vinne en auksjon. Men han hadde blakket seg såpass at han ikke hadde kort igjen, og uten kort ingen auksjon å vinne. Så mens de andre satt med gode kortstokker så gikk Sveinmain sin taktikk åt skoge
n og han ble faktisk statist siste 2 runder. For Morten var den som gav Peter kamp til døren. Men han kom seg ikke høyt nok på seierspoengskalaen. Peter vant takket være at Sveinmain satset alt på å bygge dom i siste runde og lot være å kjøpe kort, noe som gikk skeis og Peter vant auksjonen istedet. Og dermed ble det delt 3. plass i stedet på han.
1. Peter 59
2. Morten 53
3. Sveinmain, Pift og Aart. 45 Alle strandet ved domen!
Aart forlot oss og med et halvtimes kvalitetstid igjen å spille, og siden vi alle var i auksjonsmodus så
falt valget på Boomtown. Her gjelder det å få mest mulig gull og penger ut av sine gruver, og unngå at de blir sprengt. Sveinmain satset på det siste og vant vel alle dynamitt-auksjonene, de resterende lot han de andre ta, noe som gjorde at han innkasserte en god slump penger. Når han i tillegg fikk uttelling nesten hver runde på sine gruver i form av terningkast så vant han en overlegen og knusende seier.
1. Sveinmain 118 (47 gull+5 borgermester+66 penger)
2. Peter 85 (39+5+41)
3. Pift 75 (43+5+27)
4. Morten 65 (32+10+23)
Fem stykker satte seg ved det høye bordet for å spille Saulen der Erde (eller Stormenes Tid) med utvidelsen. Sist gang vi spilte dette spillet tok det s
å lang tid, at spillet ikke ble helt spilt ferdig. Men Saulen der Erde har såpass kvalitet, at esken ikke forsvinner i hyllen. Da Black Ant hadde satt spillet på bordet, ble Trond som førstereisgutt overveldet av innholdet (”her var det mye!”). Mark (som reiser fra Nederland til PG hver sommer) hadde spilt det før, men trengte en oppfriskning. Vegard, Hollender og Black Ant kjente spillet inn og ut.
Utvidelsen inneholder et brett med en del nye valgmuligheter for så vel arbeidsfolk som byggmestere. Det finnes også en del nye arbeiderskort som omsetter råvarer i poeng eller gir spillerne andre fordeler. Mens det ble plassert arbeidsfolk i skogen, i steinbruddet og i sandtaket, valgte Hollender å satse på poeng på tilleggsbrettet. Trond visste ikke helt hvor han skulle plassere byggmesterne sine, men ble hjulpet av trekningen da byggmesterne hans kom som sist ut av posen. Black Ant tok en rask ledelse da de andre mistet med en gang 2 seierspoeng. Hollender fikk p
oeng i Priori og på tilleggsbrettet og stormet av gårde. Vegard fulgte ham, mens Black Ant valge å spare 5 varer til den neste runde. Mark og Trond brukte skog og sand til poeng, men fikk ikke den beste uttellingen for det. Slik fortsatte spillet: Hollender (som ikke fikk tak i nye arbeiderskort) og Vegard satset på raske poeng, Black Ant fikk langsomt men sikker tak i gode arbeiderskort og bygget opp økonomimotoren, mens Mark og Trond slet litt med å finne sammenhengende kombinasjoner (varer og kort). Likevel hadde alle forstått hvilke byggmesterplasser som var mest lukrative i den aktuelle runden, slik at ingen fikk noe lett. Black Ant kjøpte en del poeng og kom sterk tilbake. Hvor andre mistet ett arbeiderskort, hadde Black Ant både beskyttelse fra biskopen og et fordelskort som gav mulighet til å ha 6 arbeiderskort. Hollender hadde kun stein som han kunne få poeng for, men lånte glassblåseren til Black Ant (minus 1 i kapasitet) og fikk så også tre poeng. Birger hadde kommet og støttet Trond som kom så nærmere Mark.
Vegard og Hollender kjørte om kapp helt til siste runde, da kom Black Ant sterk tilbake (blant annet takket være billedhuggeren og glassbåseren). Dessuten fikk kan nesten hver runde en gratis stein fra torget (av tiggeren). Black Ant trengte sand for å få glassblåserpoeng og dermed fikk Hollender tak i det eneste steinkortet som dukket opp i den siste runden. Vegard og Black Ant hadde satt ut folk på tilleggsbrettet og fikk poeng der. Mark og Trond okkuperte plasser igjen som andre ville ha . Mark var raskt ferdig på torget (manglet penger), slik at Hollender kunne kjøpe de tre resterende steiner. Slik fikk Black Ant ikke stein for tiggeren og andre varer gav ikke poeng. En meget spennende telling viste at to ble slått på målstreken: først gikk Black Ant 1 poeng forbi Vegard, men Hollender hadde overraskende nok en meget sterk siste runde og passerte begge akkurat.

1. Hollender 51
2. Black Ant 50
3. Vegard 49
4. Mark 35
5. Trond 34
Mens Augsburgbordet ikke hadde kommet til siste runde, sa Trond at det var mye å holde oversikt over, men at spillet var interessant. Mark hadde allerede noen tanker når det gjaldt strategien neste gang. Hollender, Black Ant og Vegard så tilbake på en svært god omgang med Saulen der Erde hvor små marginer ble avgjørende nok en gang. Spilletiden hadde dessuten gått ned to timer og et kvarter.
Trond hadde eksellert som Mortens arvtager i 6nimmt sist helg og ble nå utfordret av mer rutinerte spillere. Etter tre spennende runde ble det en hjemmeseier til Black Ant. Nederlenderne slåss om den siste plassen som egentlig tilhørte Birger som trakk seg etr 2 runder (kom tidligere neste gang, Birger!). Alltid kjekt med 6nimmt, selv om de fleste har gitt opp å lage taktikker.
1. Black Ant 22 (15+6+1)
2. Vegard 28 (0+19+9)
3. Trond 43 (18+1+24)
4. Hollender 45 (10+22+13)
5. Mark 57 (17+17+23)
6. Birger DNF (28+8 etter to runder)
Avslutningsvis spilte vi en runde med Heckmeck am Braturmeck (eller pickomino). Mark lå a
n til å vinne, men Vegard stjal en kostbar brikke rett før slutt. 
1. Hollender 10
2. Mark 9
3. Vegard 8
4. Black Ant 0 (null)
PG-juniorjenta Hildegunn feiret sin bursdag her om dagen og hva var mer naturlig enn å invitere PG-juniorgutten Philip og hans
far Black ant til litt brettspill test og fest. Og ikke nok med det, hva var mindre naturlig for PG-juniorgutten Philip enn å overrekke brettspillet Trivial Pursuit sjokoladeutgave som gave, i tillegg til litt penger selvfølgelig.
Etter litt bordkonkurranser og lakrissnorspisekonkurranse så var det duket for en runde Zack Pack som PG hadde fått for testing. 5 minutter regellesing av far Sveinmain, så var vi i gang. Her gjaldt det å først kaste terning for å få varer, for så å finne en aktuell lastebil å få vare
ne inni. Men skal en finne varebil må en være rask, da alle har lyst på den beste bilen, og den som trekker lastebil sist må trekke en skjult en, og stole på flaksen/uflaksen. Det ble mye hektisk trekking, men var en lur sastet en heller på en for stor bil, enn en for liten da minuspoengene teller dobbelt hvis bilen er for liten. Noe som også er logisk da det koster m
er å kjøre to turer enn å ha ledig plass i en bil. Så kunne en med ro og mak stable sine varer slik en ville på bilene, og var en skikkelig god fikk en en bonus på 10 penger hvis en var beste transportør. Spillet var meget kjekt og gikk raskt unna. Barna(ungdommen) tok poenget kjapt og hang godt med i konkurranse med oss voksne. Og siden et spill gikk unna på under en halv time, så tok vi likegodt en runde til siden det var så kjekt. Familien Ant ble både vinnere og tapere, mens Familien Main også led samme skjebne i spill nr. 2. Spillet var som en perfekt bursdagsgave, men det var vel TP-sjokoladeutgave som egentlig var gaven. Og hvordan gikk det med den. Jo- TP-sjokoladeutgaven blir dratt frem med jevne mellomrom så prøver barna seg på et spørsmål eller to, såpass at de får seg en sjokolade eller 2 i premie, samt lærer litt. Så pakkes det ned til neste gang sjokoladelysten råder, og det er lenge til lørdag. Far, skal vi spille sjokoladespillet i dag…..

holde. Jordbrikker går tilbake i posen. I starten av spillet består 50% av brikkene av jord. Etter hvert blir det færre og færre kunstskatter, mens det er like mye jord. Dette gjør det attraktivt å være tidlig ute på utgravningsplassene. Hvert sted kan hver spiller bare grave en gang pr. året. Unntaket er et eget kort som gir en ekstra utgravningstillatelse.
Endelig, ENDELIG var det duket for en god skikkelig brettspillkveld igjen. For enkelte (Peter) var ventetiden blitt virkelig laaaang, og etter å fått NEI, de 2 siste mandagene at det ikke ble spilling så var Preikestolen Gamers endelig samlet igjen etter en alt for lang brettspillferie. 8 stykker hadde møtt opp og alle var rimelig interessert i å SPILLE! Noen PG medlemmer hadde fått spill til testing fra Knut Strømfors, og Smarte Gaver. Så hvorfor ikke dedikere en hel brettspillkveld i de Smarte Gavers tegn.
seat Drawing, ja det høres kanskje ut som et barnespill, men med 2 vanskelighetsgrader så kan spillet også være en utfordring for voksne. Vi delte oss inn i 4 stk på hvert lag, og etter en kjapp regelforklaring så var det klar, ferdig, tegn. På Elitelaget begynte Sven å instruere Peter og han tegnet såpass at Sveinmain og Arild kjapt gjettet hva det var. Og det var før Morten var ferdig med sin første runding. Stor jubel på den ene siden av bordet:-) Arild hadde som dere ser tegnet en fontene, en riktig vakker sådan:-) Og slik fortsatte det selv om tegningen gikk på rundgang blant lagspillerne. Etter 4 seiere på rad, begynte Jumbolaget å miste interessen. Men Elitelaget insisterte på at spillet ikke fikk avsluttes før også Jumboene hadde vunnet et kort. 2 forsøk senere etter at Jumboene hadde toppet laget sitt, dvs. Tegningen og instruksjonene foregikk av de som kunne gi instruksjoner og tegne, så klarte de endelig å tegne en håndveske, fortere enn Eliten. Og dermed ble spillet avsluttet.1. Sveinmain, Arild, Sven og Peter
Etter dette ble det delt opp i 2 bord. Keltis var å finne på det ene, og 10 days in Africa på det andre bordet. Sveinmain hadde vært over 100 dager i afrika siste 7 d
øgn og kunne lære Pift, Sven og Morten spillet. 10 days in Africa med 4 spillere ble en tett affære med mye kniving om de beste kortene, og ikke minst bilene. Noen fikk bedre kombinasjoner enn andre, men til slutt ble det for Sveinmain som å stjele sukkertøy fra småunger, og han tok seieren på ren rutine.
gen andre som klarte. Og dermed tok han en forholdsvis klar seier.Spillene ble så stående og alle skifet side, og vi kjørte spillene igjen med motsatt besetning. På Keltisbordet ble Pift den store Julenissen for oss andre og den store sliteren. Han fant aldri de gode kortkombinasjonene og fant seg ikke tilrette med spillet, i motsetning til oss andre som flyttet steiner så det sang. Det hele ble en meget jevn affære som bare ble avbrutt av Black ants; «Ferdig» fra 10 days bordet. Alle stoppet opp for å se hans fantastiske 10 days rekke, før vi igjen hørte, «hæh, går det ikke an å fly med gult fly fra gult til grønt land?» Black ant måtte begynne omtrent på nytt til latter fra oss andre. Sveinmain vant til slutt Keltis, knepent foran Sven og Morten.
ant vant iallefall ikke. Men de andre sloss om seieren og Arild trakk det lengste strået!
ble satt igang mens Keltis ble avsluttet og der gjaldt det å drive med utgraving av arkeologiske skatter rundt middelhavet. Hollender hadde størst uttelling når det gjaldt utgravninger, og fikk et forsprang de andre ikke klarte å ta inn.