2 dager på rad!

Sveinmain hadde kalt inn til ekstraordinær spilling denne torsdagen da mandagen falt i fisk grunnet høstferien. Selv om han også var på farten da Peter ville ha spilling også dagen før! 2 stk ankom hos Sveinmain som hadde rigget til i stua denne gangen. Andre og Peter var klare for en runde Snap! som ligger an til å bli en god starter fremover. I Snap! gjelder det å fullføre 8 oppdrag innenfor et brett, samt samle 2 diamanter i 3 forskjellige farger, så enkelt men likevel så vanskelig. Med 3 spillere var det ekstra vanskelig for Andre som ledet å vinne, da Sveinmain og Peter rottet seg sammen for å gjøre det vanskeligst mulig for han. Likevel klarte han på slutten med et praktknips å få brikken sin til å hoppe opp og rulle over hindringen inn i målområdet. Sveinmain klarte å sikre andreplassen foran Peter.

Snap

Snap! falt godt i smak, og Rudiger Dorn har virkelig klart å lage et godt knipsespill. Pitchcar gidder en sjelden å rigge, men dette var kjapt og enkelt, samt krevde kort spilletid, noe som høyner spillopplevelsen!

Så var det duket for kveldens hovedrett: Order of the Stick, bygd på en tegneserie av samme navn. Her skulle 3 helter gå ned i en gruve i 4 etasjer og bekjempe monstre. Klarte en det fikk en litt drahjelp til å bli en enda bedre monsterbekjemper. Ble en del terningtrilling i slike spill som det bruker å være, men vi 3 heltene holdt motet oppe og kjempet og kjempet. Flotte illustrasjoner og tøffe monstre gjorde jobben vanskelig, selv med iherdig innsats. Men vi gav oss ikke før André ble kalt hjem av kona. Da hadde 3 timer fløyet av gårde og selv med et siste heroisk slag klarte vi aldri å nå sluttmønsteret. Men neste gang, da skal vi vinne….

Order of the Stick

Et flott spill bygd på en tegneserie. Gjelder å ha terningen på sin side i slike spill, men regner med Vegard tar opp hansken og blir med på en ny runde så snart anledningen byr seg. Han elsker slike spill og da blir også vi andre revet med!!!

Testkveld hos Peter

Mange gode nyheter fra Competo og Smarte Gaver skulle testes ut denne onsdagskvelden. Sveinmain tok med nyhetene, og Peter som er svak for franske varer falt valget fort for å teste Kaleidos. Siden det var bare oss denne kvelden så satte vi igang. I Kaleidos gjelder det å finne ting på et bilde som begynner på en bestemt bokstav.

Finn ting på bokstaven "G"

Og selv med Peter på Svensk og meg på Norsk gjorde det ingen hindring i spillet. Svenske og norske ord ble skrevet ned om hverandre og etter ti bilder og like mange forskellige bokstaver klarte Sveinmain og vinne med et knepent poeng!

Kaleidos var et behagelig selskapsspill, hvor kreativitet står i høysetet. Vil nok bli en vinner på selskapsfronten!

Neste spill ut var Snap! Et knipsespill ikke ulikt Pitchcar, crocinole og tablecurl. Fordelen her er at alt kommer i en liten pappeske, og brettes ut og gjøres klart på et minutt. 8 oppdrag skal fullføres og brettet har både enkle og ikke minst sabotasjefaktorer. Med kun 2 spillere er disse sabotasjefaktorene begrenset, men likevel faller spillet godt i smak. Ikke alltid like lett å knipse en brikke 5 cm frem på et brett, spesielt når det står mye på spill. Kan lett gå for lang, og ikke minst for kort. Oppdragene gikk unna, og Sveinmain vant et like knips foran Peter denne gangen.

Snap! var virkelig et kjekt og underholdende knipsespill, kommer nok ofte på bordet fremover!!!

Så var det klart for en gammel kjenning, som ikke hadde blitt spilt i PG før, nemlig Oregon. Sveinmain forklarte reglene, mens Peter punchet brikkene, og dermed var vi i gang. Peter var den rene Chilenske gruvearbeideren og fikk ut både gull og kull i stor skala. Sveinmain slet mer med det, men klarte å score enkle poeng i stedet. Peter fikk inn en del 5 poengere da 3 menn befolker samme området, men dette kostet mannskap, og til slutt gikk Peter tom for menn, mens Sveinmain fortsatt hadde igjen en 5-6 stykker. Peter fikk da begrensede scoringsmuligheter på slutten, mens Sveinmain jevnt plukket poeng, da spillet var slutt måtte det fintelling til. Sveinmain vant det hele med et knepent poeng.

Oregon er et enkelt med flott spill, med ikke for lang spilletid. Behagelig brettspillopplevelse….

Til slutt tok vi en runde Ubongo 3D. Dette var en ny opplevelse for oss begge. Brikkestabling i høyden. De merkeligste brikker skulle stables sammen. Vi begynte med den enkle, og det tok ikke lang tid før Peter hadde dreisen på dette. Sveinmain slet såpass at han kun fikk til 2 løsninger på lett, og en på vanskelig i løpet av de 9 rundene spillet varer. Poengsystemet i Ubongo 3D er likt som Ubongo extreme, og kan virke noe urettferdig. Likevel var ubongo 3D en helt annerledes opplevelse som gjør at en ikke går lei selv om en ikke får det til. Da er det annerledes med 6 kantede pappbrikker. Peter knuste Sveinmain med 38 poeng mot Sveinmains 9.

Ubongo 3D var som å kjøpe dyre vriompeisoppgaver i butikken. Forskjellen er at her har du flere hundre varianter og muligheter, samtidig som en kan konkurrere 4 stk om å løse de på kortest mulig tid. På den ene oppgaven måtte vi til og med bla opp fasiten for å finne løsningen som vi trodde var umulig. Men i Ubongo 3D er alt mulig, selv om det avog til ikke virker sånn.

En hyggelig kveld var over og det ble denne gangen kun en dag til neste samling….

PG-On the run!

Vakkert brett

Peter - overlegen vinner

PG- har virkelig vært ute «on the run» siste ukene. Nå på mandag løp vi fra en sjakkseanse, og tidligere i uka har vi sprunget fra våre faste blogspot-sider over til nye bloggsider i: www.preikestolengamers.wordpress.com Foreløbig har vi en glidende overgang med blogg på begge plasser, men etter at PG har økt kvaliteten på fotokameraene sine, så sliter Blogspot mer og mer med å takle kapasiteten på disse. Derfor vil nok wordpress bli vår kommende blogg, så merk dere sidene med det samme.

Nå mandag 4. oktober hadde Hollender invitert Jørpelands svar på Magnus Carlsen til PG for simultansjakk. Hollender selv tenkte å stikke fra det hele og overlate sjakken til oss som var igjen. Vi som var igjen klarte å kjøpe oss litt planleggingstid, det er ikke hver dag Magnus Carlsen gjester PG, så ny dato ble satt 14 dager fram i tid. På Spill-loftet måtte det derfor spilles andre godbiter istedet.

Sveinmain varslet at han kom sent,derfor satte Drproktor, Peter og Black ant igang med en runde Tobago. Tobago er et vanskelig spill å vinne, til det er tilfeldighetene for mange, men like vel et elsket spill å spille, så også denne kvelden. I Tobago gjelder det å bruke eliminasjonsmetoden for å finne skatter på øya, samt kjøre dit med LandRoveren din så snart en vet hvor skatten er.  Ant satt og sukket på kjent Sveinmain vis da, ja nettopp Sveinmain, ankom lokalet. Han hadde utrolig få skatter og Drproktor hadde i følge han allerede vunnet. Peter fikk de dårlige skattene på en kjempevanskelig skatt han hadde mange akjser i og dermed slet han med å komme opp i poengsum. Ant lå selvsagt langt bak han igjen, men da poengene skulle telles så var Black ant kun en snau mynt fra å stikke av med seieren. Merkelig…

1. Drproktor 47  2. Black ant 46  3. Peter 42

Sveinmain hadde brukt tiden flittig mens de andre spilte Tobago. Etter en tur på Science Fiction-bokhandleren i Stockholm i helga hadde han tatt med seg et eksemplar av «Nuns on the run», og fikk det nødvendige kvarteret til å pløye igjennom reglene og finne ut hvordan spillet virket, nok til å teste det ut en runde. Nuns er et spill hvor alle bortsett fra en tar roller som nonner som springer rundt på brettet som er et kloster på jakt etter nøkler og hemmelige oppdrag som kan være brevet fra en hemmelig kjæreste, en flaste brandy eller andre forbudte ting en kan ha i et kloster. Den siste spilleren styrer to abedisser som patruljerer klosteret etter bestemte ruter og oppdager de at nonnene er på flukt vil disse springe etter å fange de. Alstå et meget kjekt tema. Spillmekanikken kan minne om Scotland yard, men motsatt. Det morsomste i Scotland yard er å være mr. x. I nuns on the run er alle Mr. x bortsett fra den som styrer abbedussene. Og forskjellen er også at her kåres det EN vinner, istedet for at alle vinner og en taper. Kartet er også mindre og konfrontasjonene større. Det hele begynte med at Peter ble oppdaget da han prøvde å hente sin nøkkel. På grunn av litt regelvirvarr så fikk han stikke av uten å bli tatt av abbedussene. Etterhvert hørte abbedussene lyden av både Drproktor og Black ant. Men de klarte å snike seg unna uten å bli sett, men måtte ta noen omveier for å kunne hente sitt hemmelige oppdrag. På vei tilbake til klostercella si gjorde Peter en skikkelig bommert og ble oppdaget rett i det han skulle vinne hele greia, og ble tatt. På grunn av dette klarte Black ant og Drproktor og fullføre samtidig, og siden ingen av de hadde blitt tatt før fikk de dele seieren og det i 12. runde. 1. Black ant og Drproktor. Nuns on the run ble godt mottatt rundt bordet, og var morsomt å spille. 1. gjennomspilling gikk unna på en drøy time. Vil nok få ned spilletiden etterhvert som reglene sitter bedre. Anbefales!

Drproktor gikk hjem, mens vi andre avsluttet med en dessert. Valget falt på HekkMekk. Det ble mye bytting av brikker og sånn passe dårlig kasting. Alle de lave brikkene gikk først, og Sveinmain fikk en solid ledelse et stykke ut i spillet. Men ting snur fort i HekkMekk, så også denne gangen, og Sveinmain gikk fra 10 til 0 poeng. Peter klarte å stjele poeng fra både Black ant og Sveinmain i tillegg til at kaste formen til de 2 sistnevnte var langt under pari, og Peter tok dermed en overlegen seier.

1. Peter 9  2. Black ant 1  3. Sveinmain 0

En meget hyggelig kveld på spill-loftet var over. Neste mandag utgår, men se opp for spilling senere i uka, onsdag eller torsdag. Mail kommer kort tid før, som vanlig. Og er du ikke på mailinglista og har lyst til å komme, så ikke nøl med å gi beskjed!!!

Nye medlemmer – ny teknologi!

Etter den siste tidens presseoppslag hadde det vært en storm av nye som ville bli medlem i klubben vår, og som forhåpentligvis spilte annet enn sjakk! Sveinmain hadde fått nyss i om at et par var på vei og møtte tidlig i Grotten, og ikke lenge etter satt de nye medlemmene Øyvind og André og beskuet alle spillene, på jakt etter kjente titler. Med mye ukjente spill og for å gjøre starten minst mulig smertefull(hvem har glemt Leivs Taj Mahal spilling, 2 timer uten å fatte noe) tok vi turen TransEuropa. Før reglene var ferdigforklart dukket både Vegard og Peter opp og 5 mann kunne ta fatt på spillet. Øyvind fikk skikkelig dreisen på jernbanebyggingen og avsluttet først. Alle føk frem på sporet. Innante dukket også opp og fikk starte likt med dårligste mann. Øyvind klarte det igjen, mens Innante føk av sporet, og dermed fikk Øyvind en godt start på brettspillkarriæren. 1.Øyvind 2.Peter 3.Sveinmain 4.Vegard 5.André 6.Innante. TransEuropa det beste i Trans-familien kan nok anbefales som en god forrett!

Vi ventet fortsatt på Hollender og tok en runde Powerboats. Det ble mye taktisk starting, og Vegard brukte 3 runder på å passere startstreken. Men da hadde han til gjengjeld funnet idealsporet og føk forbi alle andre som slet mellom holmer og skjær. Rundt 1. bøye var det rene 17. mai-toget, men farvannet mot 2. bøye var såpass komplisert at Vegard måtte på sightseeing, og feltet spredte seg. Peter inntok teten og fant blindleia inn til mål såpass at han gikk og satte seg på det andre bordet og spilte Reeperbahn um halb zwei med Hollender. Sveinmain prøvde desperat og ta han igjen, men han vant suverent. 1.Peter 2.Sveinmain 3.Innante 4.André 5.Vegard 6.Øyvind Powerboats er fortsatt like kjekt, og raskt racingspill, som alle fortsatt liker svært godt.

Med 7 spillere var det på tid og dele seg i 2 bord. Sveinmain forelso Pompeji på det ene bordet, mens Hollender foreslo BigCity på det andre. 4 spilte Pompeji, og en kjapp regelforklaring for André og Innante som ikke hadde prøvd det før så var vi i gang. Alltid litt trøblete oppsett i dette spillet, og denne gangen ble det veldig få kort med i spillet. Mulig dette er riktig utifra orginalreglene, men slik Sveinmain hadde spilt det tidligere ble det heller en tam omgang denne gangen med få brikker på brettet og et kjapt vulkanutbrudd. Men vi fikk smakt på brenning i vulkanen, men må nok toppe spillet med fullsatt by neste gang. 1.Innante  2.Sveinmain  3.Vegard og André 4.

André skulle tidlig opp neste dag og bestilte en halvtimesrett til dessert. Valget falt på Clans. I Clans gjelder det å flytte klaner i forskjellige farger og score poeng. Alle styrer hver sin, men den er hemmelig. Det ble en kjekk dessert hvor mange klaner sto ubygd da ingen ville servere motspilleren billige poeng. Sveinmain klarte å dra seieren i land i en tett og god spillomgang. 1.Sveinmain 2.Innante og Vegard 4.Andre. Clans slo godt an også denne gangen, og spilletiden og spillbarhet må nok ta skylden for det!

André takket for seg men lovte å komme igjen, mens Vegard og Sveinmain tok en runde vanlig Ubongo mens vi ventet på Big City gjengen. Vegard kom best igang selv om det ble en del blanke omganger på oss begge. Orginalutgaven av ubongo er nok den beste, med tette oppgjør selv med kun 2 spillere. Duellutgaven er nok tettere, men egner seg best på dagtid på uthvilte hjerner. Men det ble duell nok med orginalen og nærmest slossing om brikkene. Tilslutt måtte vi avslutte da BigCitygutta var ferdige. Sveinmain vant 5 mot Vegards 3 diamanter i en og samme farge. Blir nok flere dueller når dødtiden melder seg. Kjekt!!!

Hvordan gikk BIG CITY?

Øyvind, Peter og Hollender tok fatt på denne gamle klassikeren med de utrolig flotte komponentene. Spillet egner seg meget godt for 3 spillere da en har mer kontroll over tomtene og kan bygge større bygninger enn 4 og 5 spillere. Hollender fikk bygd 2 kirker i 1 runde og vant med dette hele greia. 1.Hollender106 2.Øyvind85 3.Peter84 Gutta tok likegodt en revansje når de først var igang. Peter ble den store kirkebyggeren denne gangen med sine 2 kirker, men både Peter og Øyvind var litt uoppmerksomme da Hollender for 1. gang på mange år i Big City fikk bygd et shoppingsenter. Det gir som sagt hele 30 poeng og er nesten umulig å bygge. En må ha tbane, bank, kino m.m som nermeste nabo samt 2 sentrumstomter for å få det til! En bragd:-) Hollender vant med dette også 2. gjennomspilling. 1.Hollender 119 2.Peter 102 3. Øyvind 93

Øyvind takket for seg, mens den harde kjerne tok et skikkelig familieoppgjør i Family Business. Dette spillet fra tidlig 80-tallet funker fortsatt. Alle har 9 mafiamedlemmer i sin familie, og her gjelder det å overleve lengst mulig uten å bli henrettet. Sveinmain ba om å begynne og kjørte 2 fra de andre inn på dødsstripa. Desperat prøde de å redde sine ut igjen før de ble henrettet, men dette førte til et hat mot Sveinmain og han ble støtt og stadig eliminert, selv om han forsvarte seg godt. Hollender rettet også skyts mot Peter og Vegard og fikk smake litt på kulene han også. Sveinmain hadde en mann igjen da han unngikk sisteplassen med å henrette Hollenders siste, før Peter gav Sveinmain nådestøtet. Vegard hadde spilt lurt og kunne fylle dødsstripa med Peters folk og dermed fikk han kveldens siste seier.

1. Vegard 2. Peter 3. Sveinmain 4. Hollender

En hyggelig kveld var over med 2 kjekke nye brettspillere. Om neste blir like hyggelig gjenstår å se. Da kommer sølvvinneren fra NM i kafésjakk på besøk og skal spille simultansjakk med PG gutta i en liten time. Så får vi se etterpå om vi får lurt han med på andre spill også. Kom gjerne med forlag på hvilke brettspill en sjakkspiller vil like…..

PG Pressemelding!

Preikestolen Gamers har invitert det lokale sjakkfenomet Rudi Sersch for samarbeid. Han hadde ifølge lokalavisen Strandbuen etterlyst et større sjakkmiljø. Tidligere har han drevet med sjakkopplæring i skolesammenhang. PG med mange eks-sjakkspillere på medlemlisten reagerte på avisens etterlysning og inviterte Rudi til å komme. I dag deltok PG-styret med både formann Main og sekretær Hollender, og medlemmene Aart og Olav i  speiderens fellestur. Ved speiderhytta fikk de æren til å møte sjakkmesteren som gjerne ville komme til PG og spille simultansjakk mot PG’s medlemmer.  Simultansjakk reduserer tenketiden  for alle (om han hadde hørt PGs rykte?). Etterpå kommer det garanter moderne brettspill på bordet! PG er og blir jo en brettspillklubb.
PG har stått for integrering av brettspill i skole og i fritidsklubber. Med dette iniativet kan dette arbeidet kanskje få nye impulser. PG styret ser fram til å samarbeide med det lokale sjakkmiljøet.
PG formann Sveinmain møtte den lokale sjakkhelten ved speiderhytta i dag (bildet Hollender).

Vakkert, og spillbart!

Vakre spill sto på PG menyen også denne torsdagskvelden. Hollender hadde invitert til prøvespilling av Days of Wonders spill Collosseum. Mens Vegard og Hollender ventet på Sveinmain tok de likegodt en runde med Patrizier. Her gjelder det å bygge opp byer i Italia med takbrikker i ymse farger. Hollender hadde øvd på forhånd og da går det ofte slik det bruker å gå. Hollender vant som han ville denne gangen, i dette kjappe duellspillet som gikk unna på en knapp halv time.

Så var det duket for hovedretten; Colosseum. En eske proppfull av stasj, med noe av de flotteste brikkene jeg i allefall har sett, alt hadde hver sin plass i boksen, så det gikk kjapt å få stilt det opp selv med mye utstyr. Så var det bare å sette igang. 5 intense runder hvor det gjelder å dra tilskuere og Ceasar og hans priviligerte venner til din arena for å se Gladiatorer kjempe, folk syne og hester og løver i bur. Spillmekanikken er ikke helt ulik et annen Days of Wonder-spill, Cleopatra. I Colosseum gjaldt det først å utvide stadioen, selge sesongkort eller skaffe seg et show. Så gjaldt det å by på utstyr til showet ditt som økte i takt med størrelsen på arenaen, og som i tillegg gav mer og mer seierspoeng. Så kunne en bytte utstyr, før en kjørte show, flyttet senatorer og telte poeng. 5 runder gikk rimelig kjapt unna selv om det var vanskelig å planlegge fremtidige trekk. Med 3 spillere ble det heller ikke den store prispressingen på auksjoner da det var mye spredning i hvilke show en ville kjøre, og lite konkurranse om artistene. Men moro var det likevel, og topp kvalitet på brikker og brett så følte en nesten en hadde vært i Colosseum etter 1,5 timer spilling. Kjekt, engasjerende og ikke alt for komplisert spill!
Som en avslutning på kvelden spilte vi en runde Attila. Her gjelder det å flytte klaner inn i Europa etter at alle hadde flyktet en gang i tidlig middelalder. Det var 6 farger og flytte inn og disse ble flyttet inn med kort. Det gjaldt så å få majoritet eller 2. plass i disse fargene da fikk en uttelling når det var telling. Telling var det 4 ganger i spilllet. Som krydder ble det av og til konflikt. Grønn ble utryddet i disse konfliktene og dermed lite satset på. Heldigvis kan en bytte ut kortene på hånden en gang pr. spill, og det forsvant mye grønt, ja! Etter en halv time presset Sveinmain Hollender til å avslutte spillet da han hadde majoritet i gul, og gul var sterkeste rase på brettet. Vegard mistet sin 2. plass i gul farge og dermed endte han opp sist. Hollender vant knepent med 3 poeng på Sveinmain. Spillet minte litt om Clans. Attila blir nok ingen høydare, men en grei dessert å dra frem av og til.
Sveinmain innsisterte til slutt for å teste ut en hjemmesnekret utgave av Kramers 11 nimmt. 11 nimmt er nok også best med flere spiller enn 3, men det var iallefall gøy å få en gjennomspilling av dette. 6 nimmtstokken og litt stasj ble brukt så fikk vi et helt godt spill som funket utmerket. Skal bli spennende å teste det med flere spillere. Hollender fikk avsluttet spillet og vant, med Vegard som nr. 2.
En hyggelig testkveld av 3 nye spill: Colosseum, Attila og 11 nimmt var over. Spill vi ønsker å stifte bekjentskap med igjen om ikke lenge. Kun 4 dager igjen til mandag. Kl. 20.00 i Grotten!!!
Velkommen…..

Funkenschlag – No thanks!

10 regnværsdager på rad gjør at brettspillgenet blir ekstra trigget nå i høstmørket. Old Ant hadde tatt turen helt fra Kongsberg for å få dekt sine brettspillabstinenser. En nesten like sjelden gjest dukket også opp, Innante, og dermed var vi 6 staute karer som skulle ha en hyggelig kveld foran seg. Sveinmain hadde forberedt en hjemmesnekret utgave av No Thanks! En gang tidligere hadde vi spilt dette spillet, da med lunken mottakelse. Håpet var å rette på dette inntrykket. Spillet ble forklart og Innante hadde taktikken klar da Sveinmain trakk ut 9 av de 33 kortene ut og vekk fra bunken. Tonen ble en litt annen da det ble litt værre å sannsynlighetsberegne hvilke kort som er spilt og hvilke som kommer. I No thanks gjelder det å få minst poeng, og alle fikk 11 sjetonger de kunne spille for å unngå å trekke inn. Old Ant, Innante og Peter forsto dette godt og pøste på med sjetonger, men glemte at en måtte trekke inn om sjetongene var brukt opp. Så skjedde de grader med Innante, mens Peter og Old ant var litt klokere og unngikk alle inntrekkene slik som Innante. Black ant klarte seg med å trekke inn et eneste kort, som hadde et tykt lag med sjetonger på seg, og dermed vant han 1. runde. 1.Black ant 16 2.Hollender 18 3.Sveinmain 30 4.Innante/Old Ant 50 6.Innante 100 som er foreløpig uoppnåelig klubbrekord:-)
Hollender av alle foreslo en ny runde, og da ble det litt klokere spilling rundt bordet. Alle trakk inn mye tidligere enn i 1. runde og poengene delte seg mer rundt bordet. Men Black ant tok også seieren denne runden. 1.Black ant 32 2.Sveinmain 36 3.Peter 46 4.Innante 48 5.Old Ant 50 6.Hollender 52
Hollender foreslo å teste ut det nyinnkjøpte Funkenschlag kartet Kina/Korea. Sveinmain sa høflig NoThanks og forslo Utopia i stedet, da det var rimelig utopisk at han frivillig skulle bli med på Funkennicht. Utopia ble det, og Innante og Peter ble med. Utopia er utseendemessig et spill i det ypperste toppskiktet, og spillemessig er det enkle regler, men likevel utfordrende nok for en god gjennomspilling. Kongeriket Utopia skal utbygges og det kommer byggherrer fra de 5 store folkeslagene Persere, Mayaene, Grekere, Egypterne og Kinesere. Du som formann i arbeidslaget på øya skal ansette de du velger og når visse kombinasjoner er oppnådd kan du bygge byggverk. Lederen får litt mer handicap enn de andre da det er en fordel og velge byggherrer først. Poeng gis på en flytende skala som spillerne kan påvirke ut i fra hvilket bygg som er mest verdt, og som den som ligger sist har mest innflytelse på. Innante dro i fra og innkasserte poeng allerede fra første runde, og fikk en solid ledelse som Sveinmain og Peter aldri klarte å ta igjen. Istedet ble det en kamp i kampen som Peter liker, men denne gangen klarte Sveinmain å holde han bak seg og kunne med det sikre andreplassen. 1. Innante50+poeng 2.Sveinmain 35 poeng 3. Peter 29 poeng.
Man skal aldri fleipe med å spille tullespill som No Thanks, så for å unngå enda en runde, flyktet tre spillere til det andre bordet. Valget falt på Funkenschlag med det nyinnkjøpte China/Korea-kartet. Mens Hollender studerte regeltilpasningene i dette scenario, forklarte Ant jr reglene til Ant sr. Vi var usikker på hvor mange byer som skulle bygges. Svarte Ant foreslo 19, som ble vedtatt. Knapphet er stikkord i funkenschlagserien. I Kina var knappheten denne gangen ikke penger, men sentraler og ikke minst råstoffer. Black Ant kom raskest ut av startblokkene og tvang Hollender til dyre oljefat for sin 8-sentral. Black Ant begynte å bygge og fikk billige råvarer de første rundene. Likevel skjønte han fort at det ikke lønnet seg å lede tidlig i spillet, for den som leder, kommer sist på råstoffmarkedet. Dette førte til en nesten status quo, hvor de tble passet regelmessig i byggefasen. Kull og olje ble mangelvarer, så Old ant satset på søppelforbrenning. Med lite utbygging og bare 2 sentraler til salgs hver runde, fikk vi en ny opplevelse i dette matematiske spillet : alle hadde mer enn nok penger, men klarte ikke å gjøre så mye fornuftig med det. Effektive sentraler ble noen ganger solgt med mer enn dobbelt så mange  elektro som opprinnelig pris. Lange budrunder og regelmessig telling av pengene økte spilletiden. Etter sturfe 2 fortsatte det samme bildet, men Hollender og Old Ant hadde nå klart å komme tilbake i spillet. Det hele ble en svært tett og taktisk affære, hvor rekkefølgen ofte var viktigere enn byggingen. Sakte bygging, knappe ressurser, og dyre sentraler preget Kina-Funkenschlag. Ved starten av sturfe 3, fikk Hollender en god kullsentral og kunne nå forsyne 15 byer med strøm, 2 mer enn begge Ants. Med en spektakulær sluttspurt rykket han fram på byggeskåren, men manglet fattige 1 elektro for å bygge også den nittende byen og dermed innkassere en sikker seier. Det var surt siden penger ikke var mangelvare denne kvelden. Nesten er ikke nok, så han måtte melde seg ut av tetskiktet i spillet da han fikk lite inntekt de siste rundene. Old og Black fikk kjøpt de sentralene de ville. Hollender klarte ikke å slå dem i budrundene og kunne nok ha tappet Black Ant for viktige penger, men ville heller tape med 15 byer, enn 8. Etter over tre timer med intens og konsentrasjonskrevende spilling fikk både Old og Black 16 byer, men jr stakk av med seieren med mer penger på hånd. Hollender var svært nær, Old Ant gav mye motstand, men nok en gang klarte Black Ant med sitt sterke spill å vinne Funkenschlag (for tredje gang på rad) og manifesterte seg som PGs absolutte spillkonge 2010. Uansett hvilket spill som kommer på bordet er det Black Ant som vinner i år.
Dette var nok en av de mest spennende Funkenschlagsesjoner i PG. 180 minutter spill uten sukking og klaging! Det var allerede den 13.sesjonen med Funkenschlag i PGs historie og det kommer garantert flere (selv om Black Ant vinner). Så Funkenschlag, YES, THANKS.
Innante gikk hjem, og mens de andre fortsatt spilte Funkennicht, klokken kun var 23.30 så tok vi likegodt en runde Pillars of the earth, builders duell. Et uspilt spill i PG, så plasten ble sprettet og reglene lest. Peter tok rollen som Prior Phillip, mens Sveinmain var Bishop Wallrand eller hva de nå heter. Så var det bare å sanke råvarer, penger og omgjøre de til byggematrialer, for så å bygge katedralen. Det var lagt opp til et godt duellspill i spillet da 9 kort ble lagt ut som tic tac toe, så skulle den føste velge å legge 3 brikker enten horisontalt, vertikalt eller diagonalt. Den andre skulle så velge de to retningene førstemann ikke valgte, og dermed ble det alltid duell om det siste kortet begge to fikk sin markør på. Tok du an?!? Duellen besto i å flippe pappmynter, så mye en ville satse til en hadde mer enn motspilleren. Pappmyntene hadde forskjellig valør på hver side, så istedet for terning så var det en artig vri. Vinneren mistet alt han satset, mens taperen fikk beholde en, dermed jevnet det seg ut. Nye mynter kunne kjøpes og fås gjennom kort. Det ble ett tett duellspill hvor Peter en runde før slutt klarte å fullføre den 3 av sine byggetrinn for å ferdigstille katedralen. Et kjekt og behagelig duellspill for 2 som fint kan anbefales.

Ett spill altså plukket av ventelista, men det er flere på hylla som ingen i PG har spilt. Om det dukker opp noen nye til neste gang vil tiden vise. Det en vet er at en vil gå en flott og innholdsrik høst i vente på brettspillfronten. Gleder meg allerede til neste mandag….

PG – på hyttetur

Dugnad, dugnad, dugnad…

Samfunnsengasjerte PG-medlemmer stilte på dugnad for å fikse opp jeger og fisk-hytta i Jørpelandsheia som siden bygging på 60-tallet stadig ble mørkere og mørkere. Stikkord for helgen var : regn, maling, trerydding, god mat, god drikke (+gammel dansk) og selvfølgelig brettspilling.

Fredags kveld var vi 5 stk, hvorav 4 ville spille. Det ble da spilt Dominion (mix mellom grunnspillet + seaside). Black ant tok tradisjonen tro hjem seieren, mens Old ant dro inn en overlegen seier i Heck Mekk og ble mark-konge.

Lørdag kom Morten fra Stavanger og Sveinmain opp til gards. Etter iherdig dugnadsinnsats av alle var det duket for ett herlig middagsbord, og mens Black ant slavet med middagen rakk vi andre en runde HekkMekk. Det ble tidenes jevneste runde hvor 4 av 5 spillere havnet på 3 makker hver. Peter hadde høyest tall og vant dermed, selv om alle andre ville at han skulle dele seieren. Etter en høytidelig gourmet-middag var det duket for spill rundt ett bord med tre spillere på hver side. Dominion og Blue Moon City var spillene og spillerne byttet på hvilke spill en spilte.
Black ant, Old ant og Morten startet med Dominion. Morten spilte for første gang, men tok poenget kjapt. Old ant hadde spillt før, men aldri vunnet. Mot Black ant kom de likevel til kort, og han tok en rutinemessig seier. Deretter skiftet de spill.
Rekkefølgen i Blue Moon City ble avgjort av stein-saks-papir, og det var ifølge Morten dette som gjorde at Black ant kunne dra i land en knepen seier også i denne sesjonen.
Peter, Vegard og Sveinmain spilte kjappere og rakk en runde Blue Moon City like raskt som de andre spilte Dominion. I Blue Moon City gjelder det å poeng-optimalisere trekkene sine, samt ha riktig kort-kombinasjon selvsagt. Vegard var den som mestret dette best, og med 3 spillere må en ha hele 5 ofringer før vinneren kåres, og det rakk han mens Sveinmain og Peter kun ofret 3 ganger hver. Vi byttet så side og spilte 2 runder Dominion. 1. runde spilte vi med Tresuremap, som gir høy avkastning i gull hvis du får 2 kort på hånda samtidig. Alle 3 klarte dette, mens Peter klarte det også 2 ganger. Likevel ble det et meget jevnt løp hvor Vegard trakk det lengste strået. De andre hadde kommet halvveis, så vi tok dermed en runde til. Byttet ut de fleste av bunkene, og startet på nytt, med bl.a. Piratship denne gangen. Ble en kjekk og tett runde denne gangen også, med Militia, og Lighthouse som forsvar, noe som ble brukt flittig. En meget tett runde dette også hvor kun 3 poeng skilte vinner og taper. 1. Peter 29 2. Sveinmain 28 3. Vegard 26
Alle var ferdige på likt denne gangen og 6 nimmt fristet. Morten som har verdensrekorden på 52 poeng i en runde hadde mye å forsvare, og klarte det også. Old ant fikk ikke uventet mye inntrekk da det var 1. gangen han spilte det, men sønnen var ikke mye dårligere han heller. Det ble jevnt i bånn og tett i toppen, med far og sønn ant på de 2 dårligste plassene. Sveinmain vant 2 poeng foran Morten og Vegard.

Til sist samlet alle seg om en hjemmesnekret utgave av skytespillet CashNguns.

Reglene ble forklart og alle skulle på tallet 3 sikte på en rundt bordet. Av en eller annen grunn siktet samtlige på Peter, noe som satte stemningen for resten av spillet. Til og med han fra SV ville ta livet av «svensken». Etterhvert rettet skjevheten seg opp. Sveinmain var supercoward og trakk seg støtt og stadig, mens Vegard var the Cumming og kunne lade etter de andre. Black ant ble drept, men hadde dragonskin, og Peter tålte også ei kule ekstra dermed var alle i live når spillet ble avsluttet. Etter en fintelling vant Peter i en til CashnGuns å være en jevn runde. CashNGuns som nesten var avlivet i PG sammenheng fikk seg en opptur, kanskje fordi det er best å spille etter midnatt med noen promille innebords?!? En hyggelig kveld var over, og det frister til gjentakelse om ikke alt for lenge med ny hyttetur og nye muligheter!!!

5 stjerners, 3-retters middag servert, spist, og fordøyd på en mandags kveld.

Grotten var innbydende og trengte nesten ikke varme denne mandagen. 3 spillere møtte tidlig, Peter såpass tidlig at han stilte med bok i tilfelle venting! Men heldigvis slapp han å vente nevneverdig mye. Sveinmain og Vegard holdt han kjapt med selskap, og mens de ventet på Black ant skulle ta veien tok de likegodt en runde Qwirkle. Vegard hadde ikke spilt dette før, men tok reglene like kjapt som Magnus Uggla, på cirka 4 sekunder. Dermed var vi igang. Vegard fikk klare advarsler fra Sveinmain om å ikke servere motspilleren(Peter) med brikke nr. 5. Likevel klarte Peter å kjøre i fra på poengbrettet som for anledningen var lånt fra Carcassonne. Sveinmain klarte å kjøre han inn, men etterhvert klarte Vegard å ta inn forspranget så på oppløpet var det hele ganske likt. Men så fikk Peter servert noen gullbrikker fra Vegard(altså brikke nr. 5!), og fikk inn et par Qwirkler og dermed vant han.
1. Peter 2.Sveinmain 3. Vegard
Qwirkle var en god forrett som falt godt i smak hos de inviterte. Lett fordøyelig, passe kjapt gjør at de fleste liker det, så også i kveld.
Så var det en liten presentasjon av årets Math-trade spill til stor jubel fra deltakerne. Øverst på ikke savnet listen sto både Im the boss og Jamaica, så da gjorde det lite at nykommerne var 1. utgaven av Neuland og ikke minst Dominion Prosperity! Black ant ble såpass henrykt at han likegodt sprang hjem og hentet grunnsettet, for dette måtte testes. I mellomtiden ble det gjort klart til Il Principe, et spill fra middelalderens Italia, hvor innflytelse og auksjon står i høysetet. Her gjalt det å spille kort, by på de ulike kortene, bygge by hvis du klarer og som gir poeng, og skaffe seg innflytelse som igjen gir poeng og fordeler. Det ble en tett omgang som tok litt tid da reglene satt rustent da det var et år siden forrige gjennomspilling. Men etterhvert satt det som det skulle helt til slutten. Kortstokken gikk tom, og dermed ble pengeutbetalingsrunden skippet. Alle var bankerott bortsett fra Sveinmain, og dermed kunne han enkelt vinne 3 av 5 auksjoner, med dertil poeng og innflytelse. Blir nok neppe såpass enkelt neste gang….
1. Sveinmain 2. Black ant 3. Peter 4. Vegard
Il Principe var et godt gjensyn, selv med rustne regler. Ingen veto mot dette spillet, som nok kommer på bordet igjen, da det gikk unna på under en time, og med mye interraksjon. Et flott auksjonsspill.

Så til Black ants høydare Prosperity! Denne gangen er det velstand i ditt kongerike(Dominion) og dermed flyter det over av penger og seierspoeng, men det gjør det hos naboen din også, og dermed må du være bedre enn han. Mange nye interssante kort og konstillasjoner. Og vakkert som alltid. Black ant har trent på Dominion hele sommeren, og fikk igang lokomotivet sitt denne gangen også. Kort som gir 2 handlinger, nytt kort som igjen gir 2 handlinger for igjen å cashe ut opp i hele 18 penger, noe vi andre sjelden var i nærheten av. Peter fant sent i spillet ut at enkelte handlingskort kunne spilles uten å bruke handling, og dermed fikk han en fordel, men den varte ikke lenge. Det ble en tett duell mellom han og Vegard, mens Sveinmain kom i bakleksa som vanlig i Dominion, men hva gjør vel det, spillet er utrolig kjekt likevel.

1. Black ant 59 2. Vegard 46 3. Peter 45 4. Sveinmain 33
Det beste Dominionspillet til nå?!? Tiden vil vise, det falt uansett godt i smak selv om Peter skulle ønske seg mer ødeleggelse, noe vi ikke opplevde med de kortene vi spilte med iallefall.

En ny treretters brettspill-middag var spist med hud og hår. Alle kunne fornøyd gå ut i høstnatten mettet på brettspill, i allefall til i morgen…

Spill-O-Rama VII

Årets brettspillhøydepunkt, denne gangen Spill-O-Rama VII, kunne endelig oppleves av en representant fra Preikestolen Gamers. Arbeidsreiser og et travel aktivitetsprogram på hjemmebanen, hadde redusert antall mulige brettspilldager til bare to, men jeg var innstilt på å kunne oppleve mest mulig brettspillglede. Med en liten redsel for klikkspilling (spesielt siden jeg var den eneste PG-er), hadde jeg kontaktet organisator Trond Braut med spørsmålet om det var mye rotasjon. Han beroliget meg og sa at dette ikke pleide å være et problem. En annen usikkerhet var hvordan selveste Math Trade skulle avhandles. Det var påfallende liten tilbakemelding av deltakerne etter trade-forslaget, og hvordan kunne man finne personene bak nicknames. Moderator Geir Harald var også litt spent, men han trodde at dette ville ordne seg.

Fredag klokken tolv forlot jeg jobben min, gikk 100 meter og kom fram til brettspillarenaen. Mens jeg tok på meg navneskiltet, så jeg hele 25 meter med spill klare til bruk. I det romslige lokalet var mange ivrige spillere allerede i gang med ulike spill. Etter en rask konkurranse med terninger (som gikk som forventet), ble jeg invitert med til å prøve et av de spillene jeg hadde på ønskelisten: Hansa Teutonica. Ingmar (Math Trade-deltager) hadde spilt det før og forklarte reglene. Kjente nettprofiler som Anne Mette fra Skien og Karl Thomas Hjelmervik kompletterte dette bordet. Spillets mekanikk var enkel, mens avveiningen mellom kortsiktige og langsiktige investeringer var utfordrende. Poeng kunne sankes på ulike måter, og noe gjennomspilling lønner seg for å få sammenhengende handlinger. Ingmar viste hvordan man kunne gjøre dette og vant overlegent. Spillet gav et svært godt inntrykk. Interessant mekanikk, man har ofte lyst til å gjøre mer, plagefaktor ved å stoppe andre og så profittere, og en del taktiske betraktelser hver runde. Tross flotte mekanismer, kommer den hanseatiske bakgrunnen nesten ikke fram. Likevel kom dette spillet på must-have-listen.
Neste spill var Tobago med tre nye spillere rundt bordet. Tobago har spilt mange ganger, men jeg sliter ofte med å få uttelling når skattene skal fordeles. Denne gangen var det ikke annerledes. Spillet ser lekkert ut og det er nok å gjøre hver runde. Inge fra Oslo samlet nok amuletter som gav ham en del ekstra handlinger og en lett seier. Tobago er likevel kjekt å spille, men vanskelig å vinne.



Dagens tredje spill ble Endeavor. Med fem spillere (igjen fire andre!) blir det et fullt brett og mange kort i spillet. Siden jeg hadde spilt det før, forklarte jeg reglene. Noen usikkerheter ble løst av Rune fra Skien BK. Ellers var det to lokale helter (Tore og Lars) og klubbmester Einar Hansen fra Karmøy BK. En god besetning for dette gode spillet. Tidlig i spillet bygget jeg 2 verft og fikk framgang på culture og salary. Selv om jeg slet med byggepoeng, ble det mange handlinger hver runde. Sendte skip gav mulighet til å ta dyre kort som igjen gav framgang på brettet. Einar hadde fått mange menn, men kunne ikke bruke dem. Rune satset på å erobre flere byer i Europa, men ble tatt tilbake av Tore og sener også Lars. Det lønnet seg nok å spille Endeavor noen ganger. Seieren gikk til PG med hele 69 poeng. Rune kom med noen gode ideer å legge tjente pappbrikker på brettet, slik at det blir lettere å telle om igjen. Dette reddet spillet for et lite bordskjelv laget en del rot på våre brett. Takket være oppsamlede brikker, bygninger og kort, var det lett å sette alt på plass igjen.

Neste spill var Can’t Stop. Etter noen strategiske spill var dette en grei avslapper. Eivind (igjen en fra Skien BK) forklarte reglene. Spillets tittel er svært passende, for hvor langt tør man å gå hver runde? Det hele ble en jevn affære mellom Eivind og Lars hvor sistnevnte nådde toppen først med tre brikker. Jeg hadde spilt en pirat-utgave av dette spillet før, men bedre materiell pynter ikke bare spillet, men gir også litt mer glede. Tenkte at mange i PG kunne være klar for Can’t Stop istedenfor Bluff som dessert.
En fast PG-blogg leser fra Karmøy dukket opp og ønsket å spille noe kort med meg. Mens han elegant roet ned sin ektefelle som gjerne ville spise, tok han fram Roll through the ages. Med mye respekt og en stor dose skepsis (terninger, ja ja) satte jeg meg ned. Lars Morten Kro forklarte reglene raskt og vi var i gang. Tradisjonelt kastet jeg nesten hver runde skaller, som gav meg minuspoeng, mens heldigvis også noen varer. Hver runde ble det flere skaller, så Lars Morten anbefalte meg å kjøpe et bygg som beskyttet mot tørke (og så straffepoeng). Dette hjalp for skallene kom jevnt og trøtt, men til alt hell medførte dette mye penger som jeg kunne sette om i bygninger. Lars Morten kastet ikke skaller, men fikk heller ikke varer. Slutten kom fort for oss begge. Lars Morten hadde bygget noen monumenter, men ikke så mange bygg. På listen med spilte spill kunne Lars Morten skrive sitt første tap for dagen (mot en som kastet dårlig, men fikk likevel uttelling?).



Etter en matpausen kunne jeg få plass rundt et bord som spilte Bandos. Dette er et slags behendighetsspill som Bandu, men da i reiseformat. Hver gang skal man sette inn greiner eller blader i et gyngende tre. Når treet raser får man de falne delene foran seg. Kirurgiske fingre lønner seg her, og helst litt flaks at det fortsatt er rimelige plasser igjen når det er din tur. Etter noen runder hadde jeg mer foran meg enn motspillerne til sammen. Min glede var stor da spillet var slutt. Tid for noe mer skikkelig.

Med Caylus som favorittspill var det en stor glede, å kunne spille med William Attia. Caylus hadde han imidlertid spilt nok, men han foreslo Chicago Express. William forklarte reglene til Tore og meg. Budrunden startet og de første aksjene ble fordelt. William og jeg presset prisene godt opp, men det skremte ikke Tore fra å kjøpe dem. Han stakk av med det røde selskapet som han ledet fra start til slutt. Det fulgte mange runder med utbygging, oppgradering og auksjoner. Tore måtte betale mye for det siste røde aksje, men fikk god uttteling da dette selskapet nådde Chicago først. William prøvde å stikke av med det svarte selskapet, men før han kunne kassere, avsluttet jeg spillet. Det var Tore som stakk av med seieren, ett godt stykke foran William og meg. Det ser ut at det røde selskapet er kanskje noe sterkere?

Chicago Express er et lettspilt spill med noen utfordringer. Lette regler og gode eksempler i heftet som vi kjenner fra queen games. Totalt sett får jeg et positivt inntrykk av CE, selv om jeg lurer på hvor ofte slike spill vil komme på bordet etter hvert.

Knut Strømfors inviterte til å prøve en prototype fra noen spillmakere fra Østlandet. Et kortspill hvor spillerne bruker ressurser i form av hemmelig bud. Målet er å lage den mest lønsomme veien. Artig tematikk, kort spilletid og noen utfordringer er stikkordene her. Kjekt å spille.

Dominion Prospherity var ikke lenger en prototype. Dette var den siste utvidelsen til det berømte kortspillet. Rundt bordet satt en del ildsjeler innenfor brettspillverden: Strømfors fra Vennerød, Thomas Ahjopalo fra Competo, og Remo fra Norges største brettspillmedium BSG. Knut forklarte noen av de nye kortenes virkning og spillets tittel kom fram med en gang. Mye penger og masse poeng! Her gjaldt det å finne de rette kombinasjonen. Knut viste hvordan denne varianten skulle spilles. Litt penger, ble mer penger, og mer penger ble mer poeng. 10 poengs-kortene forsvant fort, men bare i Knuts bunke som bestod av hele 68 poeng, mot mine 42. Verre var det for Thomas og Remo med hhv 32 og 31. Denne siste utvidelsen virker forfriskende.

En god del hadde lagt seg, men Knut foreslo en runde med Crocinole. Som lagspill virker dette ganske morsomt. Tross godt spill av Knut og meg, var det Remo og Per Johan som stakk av med poengene hver runde. Spesielt Per Johan viste en god knipseteknikk. Tross mine dårlige erfaringer med pitch car tidligere, synes jeg at dette var gøy. Knut trakk seg og så fikk jeg Kristian Østby (fra Samoa, og Math-trade- de siste mt-spillene var nå på plass) som makker. Noe poeng ble det, men det ble for lite til å slå spesialistene.

Svært fornøyd med denne første dagen, og med alle math-trade spillene på plass, tok jeg natten.

Neste dag startet klokken ti for min del. Ved innkomsten møtte jeg Trond Braut som inviterte meg og ektepar Hjelmervik til å teste Glen More, Aleas nyeste spill. En liten eske og et minibrett ble lagt på bordet. Regelforklaringen viste raskt at dette spillet er noe større enn den faktiske størrelsen. På brettet samler man bybrikker etter Thebesprinsippet med siste mann først. Så skal man legge disse til egen by, hvor man aktivere omliggende områder. Disse gir ressurrser som man trenger til nye bygg eller til poeng. Dessuten kan man ikke bygge ubegrenset, for for mange bydeler gir straffepoeng på slutten. Generelt var det lønsomt å ha noen whiskeyflasker siden disse genererte poeng på ulike måter. Etter en liten time var spillet over. Selv om jeg ikke fikk snøballmotoren til å virke helt i dette spillet, kom det på min must-have liste. Glen More gav meg en svært god spillopplevelse. Et lite spill med mye innhold.

Neste spill med de samme spillerne rundt bordet var Alea acta est. Et terningsspill hvor man ikke kan kaste bra eller dårlig. Derimot blir man mer utfordret til å gjøre noe fornuftig med hvert kast. Spillet liknet litt på Dice Town, men da uten direkte bløffelement. Kort spilletid og morsomt spill. Ikke min genre, men greit å ha prøvd.

Så kom en prototype fra Hjelmervikparet på bordet. Siden jeg er usikker hvor mye jeg kan nevne her, begrenser jeg meg til et kort inntrykk. Dette spillet ser lovende ut. Elementer med worker placement, hemmelig mål og interaksjon om attraktive plasser på brettet gjorde dette spillet svært spilbart. Kombinert med kort spilletid kan dette nok bli en prototype som kan få en ettertid.

Så kom Gates of Loyang på bordet. Lars Morten Kro hadde sikkert sovet dårlig etter det ene nederlaget han fikk i går og var klar for noe tyngre. Gates of Loyang er et spill som også passer godt for to spillere. Reglene er oversiktlige og handlingene er lett å planlegge. Lars Mortens hjelpere brukte en del ganger mine torgbod, noe som forsinket mine egne planer. Mens Lars Morten fikk brukbare kunder, slet jeg denne gangen med kunder som kunne jeg nok inntekt. Pengene er viktige for de kan omsettes i poeng etter hver runde. Selv det gikk likt opp, lå jeg bak Lars Morten som hadde fått en god stukturell omsetning. Likevel kom jeg langs side halvveis i spillet, men Lars Morten brukte sine muligheter til å kjøpe two-pack smart. Når man i tillegg får gode hjelpere rykket han forbi igjen. De siste rundene måtte jeg anstrenge meg for å sikre noen viktige poengframskritt. Lars Morten hadde mer orden i butikken og vant fortjent denne omgangen av Loyang. Godt spill, selv om jeg lurer på hvordan dette fungere med 3 eller 4 spillere.
Thomas Ahjopalo viste en prototype fra en finne. I dette spillet måtte man løse en del oppgaver i ubongo-stil for å flytte seg på brettet. Selv om konseptet var kanskje spennende, kan en lure på om ubongo i seg selv ikke er nok glede.

Så viste de samme mannen fra Competo det finske spørrespillet Aarvutin. Thomas oversatte spørsmålene som alle hadde svar mellom 0 og 100. Gode svar gav poeng, mens man i tillegg kunne bevege en aktuell markør opp på en av de 6 ulike veier som førte til toppen. Aarvutin gav meg ikke helt det store inntrykket.
Paavo Nurmi er en stor finsk helt, som jeg aldri hadde hørt om. Dekoret er OL 1952 og spillet heter Tori. Turister er gode kunder på Helsinkis torg. Mange handlere slåss om å lokke disse turistene. Gode inntekter gir mulighet til utbygging av egne boder. Spillerne har hemmelige oppdrag som kan gi en del poeng på slutten. I praksis er dette et innflytelsesspill hvor man konkurrere om makten og plassen. Dette var min andre gjennomspilling. Jeg slet med å forstp reglene til sent i spillet. Antall kort på hånd, antall kort man trenger for å bygge ut, hvem som får sølv og gull i visse katogorier, etc. Alt virket ganske innviklet, helt til alt falt mer på plass. Men da hadde hjemmefordelen ført til en enkel seier med 19 poeng. Med lite poeng, men med mine oppfylte oppdrag, kom jeg på høyde med Knut. Tori er et spill som er mer taktisk enn man antar. Settingen på brettet endrer seg raskt. Etter noen tenkerunder kan dette spillet også settes på ønskelisten min.
Ett av mange spill som varte nesten halve dagen, men Kåre og Nils Haakon så ikke ut til å kjede seg med Napoleon’s triumph .



 Til slutt var det Elasund. Et spill som jeg har hatt liggende i skapet lenge. PG-sympathisant Kåre Dyvik forklarte både regelene og viktige taktiske betraktelser. Kim fra Skien (og Stavanger?) var den tredje spilleren rundt bordet. Spillets mekanikk var nokså enkelt og et lite kort gav en god oversikt over fasene. Etter noen runder begynte å bli trangt på brettet, og det første plageriet startet. Ingen gav hverandre presanger og prisen for å kjøpe hverandres byggetillatelser var høy. Heldigvis kom det nok gull i spillet. Bygg ble overbygd og dermed mistet man viktige poeng. Etter en time kunne jeg sette min siste mann på brettet, like før Kin og Kåre hadde klart det. Kåre og Kim lovde å komme innom PG på kort sikt.

Elasund er et interessant spill med mye kniving ……og plaging. På grunn av det siste vil jeg nok ikke spille det på hjemmebanen, hvor slike intriger lett kan drepe brettspillgleden i et tomannsspill. Med tre eller fire spillere rundt bordet blir denne risikofaktoren mer gledelig.
Kvelden og dermed Spill-o-rama7 var over for min del. Stor takk til arrangørene og engasjerte og koselige spillerne som har gjort dette arrangementet for meg til en stor suksess. Ellers mange takk til Geir Harald for en god Math-trade. Jeg gleder meg allerede til neste år (hvis ikke det blir noen andre arrangementer før…).