5 stjerners, 3-retters middag servert, spist, og fordøyd på en mandags kveld.

Grotten var innbydende og trengte nesten ikke varme denne mandagen. 3 spillere møtte tidlig, Peter såpass tidlig at han stilte med bok i tilfelle venting! Men heldigvis slapp han å vente nevneverdig mye. Sveinmain og Vegard holdt han kjapt med selskap, og mens de ventet på Black ant skulle ta veien tok de likegodt en runde Qwirkle. Vegard hadde ikke spilt dette før, men tok reglene like kjapt som Magnus Uggla, på cirka 4 sekunder. Dermed var vi igang. Vegard fikk klare advarsler fra Sveinmain om å ikke servere motspilleren(Peter) med brikke nr. 5. Likevel klarte Peter å kjøre i fra på poengbrettet som for anledningen var lånt fra Carcassonne. Sveinmain klarte å kjøre han inn, men etterhvert klarte Vegard å ta inn forspranget så på oppløpet var det hele ganske likt. Men så fikk Peter servert noen gullbrikker fra Vegard(altså brikke nr. 5!), og fikk inn et par Qwirkler og dermed vant han.
1. Peter 2.Sveinmain 3. Vegard
Qwirkle var en god forrett som falt godt i smak hos de inviterte. Lett fordøyelig, passe kjapt gjør at de fleste liker det, så også i kveld.
Så var det en liten presentasjon av årets Math-trade spill til stor jubel fra deltakerne. Øverst på ikke savnet listen sto både Im the boss og Jamaica, så da gjorde det lite at nykommerne var 1. utgaven av Neuland og ikke minst Dominion Prosperity! Black ant ble såpass henrykt at han likegodt sprang hjem og hentet grunnsettet, for dette måtte testes. I mellomtiden ble det gjort klart til Il Principe, et spill fra middelalderens Italia, hvor innflytelse og auksjon står i høysetet. Her gjalt det å spille kort, by på de ulike kortene, bygge by hvis du klarer og som gir poeng, og skaffe seg innflytelse som igjen gir poeng og fordeler. Det ble en tett omgang som tok litt tid da reglene satt rustent da det var et år siden forrige gjennomspilling. Men etterhvert satt det som det skulle helt til slutten. Kortstokken gikk tom, og dermed ble pengeutbetalingsrunden skippet. Alle var bankerott bortsett fra Sveinmain, og dermed kunne han enkelt vinne 3 av 5 auksjoner, med dertil poeng og innflytelse. Blir nok neppe såpass enkelt neste gang….
1. Sveinmain 2. Black ant 3. Peter 4. Vegard
Il Principe var et godt gjensyn, selv med rustne regler. Ingen veto mot dette spillet, som nok kommer på bordet igjen, da det gikk unna på under en time, og med mye interraksjon. Et flott auksjonsspill.

Så til Black ants høydare Prosperity! Denne gangen er det velstand i ditt kongerike(Dominion) og dermed flyter det over av penger og seierspoeng, men det gjør det hos naboen din også, og dermed må du være bedre enn han. Mange nye interssante kort og konstillasjoner. Og vakkert som alltid. Black ant har trent på Dominion hele sommeren, og fikk igang lokomotivet sitt denne gangen også. Kort som gir 2 handlinger, nytt kort som igjen gir 2 handlinger for igjen å cashe ut opp i hele 18 penger, noe vi andre sjelden var i nærheten av. Peter fant sent i spillet ut at enkelte handlingskort kunne spilles uten å bruke handling, og dermed fikk han en fordel, men den varte ikke lenge. Det ble en tett duell mellom han og Vegard, mens Sveinmain kom i bakleksa som vanlig i Dominion, men hva gjør vel det, spillet er utrolig kjekt likevel.

1. Black ant 59 2. Vegard 46 3. Peter 45 4. Sveinmain 33
Det beste Dominionspillet til nå?!? Tiden vil vise, det falt uansett godt i smak selv om Peter skulle ønske seg mer ødeleggelse, noe vi ikke opplevde med de kortene vi spilte med iallefall.

En ny treretters brettspill-middag var spist med hud og hår. Alle kunne fornøyd gå ut i høstnatten mettet på brettspill, i allefall til i morgen…

Spill-O-Rama VII

Årets brettspillhøydepunkt, denne gangen Spill-O-Rama VII, kunne endelig oppleves av en representant fra Preikestolen Gamers. Arbeidsreiser og et travel aktivitetsprogram på hjemmebanen, hadde redusert antall mulige brettspilldager til bare to, men jeg var innstilt på å kunne oppleve mest mulig brettspillglede. Med en liten redsel for klikkspilling (spesielt siden jeg var den eneste PG-er), hadde jeg kontaktet organisator Trond Braut med spørsmålet om det var mye rotasjon. Han beroliget meg og sa at dette ikke pleide å være et problem. En annen usikkerhet var hvordan selveste Math Trade skulle avhandles. Det var påfallende liten tilbakemelding av deltakerne etter trade-forslaget, og hvordan kunne man finne personene bak nicknames. Moderator Geir Harald var også litt spent, men han trodde at dette ville ordne seg.

Fredag klokken tolv forlot jeg jobben min, gikk 100 meter og kom fram til brettspillarenaen. Mens jeg tok på meg navneskiltet, så jeg hele 25 meter med spill klare til bruk. I det romslige lokalet var mange ivrige spillere allerede i gang med ulike spill. Etter en rask konkurranse med terninger (som gikk som forventet), ble jeg invitert med til å prøve et av de spillene jeg hadde på ønskelisten: Hansa Teutonica. Ingmar (Math Trade-deltager) hadde spilt det før og forklarte reglene. Kjente nettprofiler som Anne Mette fra Skien og Karl Thomas Hjelmervik kompletterte dette bordet. Spillets mekanikk var enkel, mens avveiningen mellom kortsiktige og langsiktige investeringer var utfordrende. Poeng kunne sankes på ulike måter, og noe gjennomspilling lønner seg for å få sammenhengende handlinger. Ingmar viste hvordan man kunne gjøre dette og vant overlegent. Spillet gav et svært godt inntrykk. Interessant mekanikk, man har ofte lyst til å gjøre mer, plagefaktor ved å stoppe andre og så profittere, og en del taktiske betraktelser hver runde. Tross flotte mekanismer, kommer den hanseatiske bakgrunnen nesten ikke fram. Likevel kom dette spillet på must-have-listen.
Neste spill var Tobago med tre nye spillere rundt bordet. Tobago har spilt mange ganger, men jeg sliter ofte med å få uttelling når skattene skal fordeles. Denne gangen var det ikke annerledes. Spillet ser lekkert ut og det er nok å gjøre hver runde. Inge fra Oslo samlet nok amuletter som gav ham en del ekstra handlinger og en lett seier. Tobago er likevel kjekt å spille, men vanskelig å vinne.



Dagens tredje spill ble Endeavor. Med fem spillere (igjen fire andre!) blir det et fullt brett og mange kort i spillet. Siden jeg hadde spilt det før, forklarte jeg reglene. Noen usikkerheter ble løst av Rune fra Skien BK. Ellers var det to lokale helter (Tore og Lars) og klubbmester Einar Hansen fra Karmøy BK. En god besetning for dette gode spillet. Tidlig i spillet bygget jeg 2 verft og fikk framgang på culture og salary. Selv om jeg slet med byggepoeng, ble det mange handlinger hver runde. Sendte skip gav mulighet til å ta dyre kort som igjen gav framgang på brettet. Einar hadde fått mange menn, men kunne ikke bruke dem. Rune satset på å erobre flere byer i Europa, men ble tatt tilbake av Tore og sener også Lars. Det lønnet seg nok å spille Endeavor noen ganger. Seieren gikk til PG med hele 69 poeng. Rune kom med noen gode ideer å legge tjente pappbrikker på brettet, slik at det blir lettere å telle om igjen. Dette reddet spillet for et lite bordskjelv laget en del rot på våre brett. Takket være oppsamlede brikker, bygninger og kort, var det lett å sette alt på plass igjen.

Neste spill var Can’t Stop. Etter noen strategiske spill var dette en grei avslapper. Eivind (igjen en fra Skien BK) forklarte reglene. Spillets tittel er svært passende, for hvor langt tør man å gå hver runde? Det hele ble en jevn affære mellom Eivind og Lars hvor sistnevnte nådde toppen først med tre brikker. Jeg hadde spilt en pirat-utgave av dette spillet før, men bedre materiell pynter ikke bare spillet, men gir også litt mer glede. Tenkte at mange i PG kunne være klar for Can’t Stop istedenfor Bluff som dessert.
En fast PG-blogg leser fra Karmøy dukket opp og ønsket å spille noe kort med meg. Mens han elegant roet ned sin ektefelle som gjerne ville spise, tok han fram Roll through the ages. Med mye respekt og en stor dose skepsis (terninger, ja ja) satte jeg meg ned. Lars Morten Kro forklarte reglene raskt og vi var i gang. Tradisjonelt kastet jeg nesten hver runde skaller, som gav meg minuspoeng, mens heldigvis også noen varer. Hver runde ble det flere skaller, så Lars Morten anbefalte meg å kjøpe et bygg som beskyttet mot tørke (og så straffepoeng). Dette hjalp for skallene kom jevnt og trøtt, men til alt hell medførte dette mye penger som jeg kunne sette om i bygninger. Lars Morten kastet ikke skaller, men fikk heller ikke varer. Slutten kom fort for oss begge. Lars Morten hadde bygget noen monumenter, men ikke så mange bygg. På listen med spilte spill kunne Lars Morten skrive sitt første tap for dagen (mot en som kastet dårlig, men fikk likevel uttelling?).



Etter en matpausen kunne jeg få plass rundt et bord som spilte Bandos. Dette er et slags behendighetsspill som Bandu, men da i reiseformat. Hver gang skal man sette inn greiner eller blader i et gyngende tre. Når treet raser får man de falne delene foran seg. Kirurgiske fingre lønner seg her, og helst litt flaks at det fortsatt er rimelige plasser igjen når det er din tur. Etter noen runder hadde jeg mer foran meg enn motspillerne til sammen. Min glede var stor da spillet var slutt. Tid for noe mer skikkelig.

Med Caylus som favorittspill var det en stor glede, å kunne spille med William Attia. Caylus hadde han imidlertid spilt nok, men han foreslo Chicago Express. William forklarte reglene til Tore og meg. Budrunden startet og de første aksjene ble fordelt. William og jeg presset prisene godt opp, men det skremte ikke Tore fra å kjøpe dem. Han stakk av med det røde selskapet som han ledet fra start til slutt. Det fulgte mange runder med utbygging, oppgradering og auksjoner. Tore måtte betale mye for det siste røde aksje, men fikk god uttteling da dette selskapet nådde Chicago først. William prøvde å stikke av med det svarte selskapet, men før han kunne kassere, avsluttet jeg spillet. Det var Tore som stakk av med seieren, ett godt stykke foran William og meg. Det ser ut at det røde selskapet er kanskje noe sterkere?

Chicago Express er et lettspilt spill med noen utfordringer. Lette regler og gode eksempler i heftet som vi kjenner fra queen games. Totalt sett får jeg et positivt inntrykk av CE, selv om jeg lurer på hvor ofte slike spill vil komme på bordet etter hvert.

Knut Strømfors inviterte til å prøve en prototype fra noen spillmakere fra Østlandet. Et kortspill hvor spillerne bruker ressurser i form av hemmelig bud. Målet er å lage den mest lønsomme veien. Artig tematikk, kort spilletid og noen utfordringer er stikkordene her. Kjekt å spille.

Dominion Prospherity var ikke lenger en prototype. Dette var den siste utvidelsen til det berømte kortspillet. Rundt bordet satt en del ildsjeler innenfor brettspillverden: Strømfors fra Vennerød, Thomas Ahjopalo fra Competo, og Remo fra Norges største brettspillmedium BSG. Knut forklarte noen av de nye kortenes virkning og spillets tittel kom fram med en gang. Mye penger og masse poeng! Her gjaldt det å finne de rette kombinasjonen. Knut viste hvordan denne varianten skulle spilles. Litt penger, ble mer penger, og mer penger ble mer poeng. 10 poengs-kortene forsvant fort, men bare i Knuts bunke som bestod av hele 68 poeng, mot mine 42. Verre var det for Thomas og Remo med hhv 32 og 31. Denne siste utvidelsen virker forfriskende.

En god del hadde lagt seg, men Knut foreslo en runde med Crocinole. Som lagspill virker dette ganske morsomt. Tross godt spill av Knut og meg, var det Remo og Per Johan som stakk av med poengene hver runde. Spesielt Per Johan viste en god knipseteknikk. Tross mine dårlige erfaringer med pitch car tidligere, synes jeg at dette var gøy. Knut trakk seg og så fikk jeg Kristian Østby (fra Samoa, og Math-trade- de siste mt-spillene var nå på plass) som makker. Noe poeng ble det, men det ble for lite til å slå spesialistene.

Svært fornøyd med denne første dagen, og med alle math-trade spillene på plass, tok jeg natten.

Neste dag startet klokken ti for min del. Ved innkomsten møtte jeg Trond Braut som inviterte meg og ektepar Hjelmervik til å teste Glen More, Aleas nyeste spill. En liten eske og et minibrett ble lagt på bordet. Regelforklaringen viste raskt at dette spillet er noe større enn den faktiske størrelsen. På brettet samler man bybrikker etter Thebesprinsippet med siste mann først. Så skal man legge disse til egen by, hvor man aktivere omliggende områder. Disse gir ressurrser som man trenger til nye bygg eller til poeng. Dessuten kan man ikke bygge ubegrenset, for for mange bydeler gir straffepoeng på slutten. Generelt var det lønsomt å ha noen whiskeyflasker siden disse genererte poeng på ulike måter. Etter en liten time var spillet over. Selv om jeg ikke fikk snøballmotoren til å virke helt i dette spillet, kom det på min must-have liste. Glen More gav meg en svært god spillopplevelse. Et lite spill med mye innhold.

Neste spill med de samme spillerne rundt bordet var Alea acta est. Et terningsspill hvor man ikke kan kaste bra eller dårlig. Derimot blir man mer utfordret til å gjøre noe fornuftig med hvert kast. Spillet liknet litt på Dice Town, men da uten direkte bløffelement. Kort spilletid og morsomt spill. Ikke min genre, men greit å ha prøvd.

Så kom en prototype fra Hjelmervikparet på bordet. Siden jeg er usikker hvor mye jeg kan nevne her, begrenser jeg meg til et kort inntrykk. Dette spillet ser lovende ut. Elementer med worker placement, hemmelig mål og interaksjon om attraktive plasser på brettet gjorde dette spillet svært spilbart. Kombinert med kort spilletid kan dette nok bli en prototype som kan få en ettertid.

Så kom Gates of Loyang på bordet. Lars Morten Kro hadde sikkert sovet dårlig etter det ene nederlaget han fikk i går og var klar for noe tyngre. Gates of Loyang er et spill som også passer godt for to spillere. Reglene er oversiktlige og handlingene er lett å planlegge. Lars Mortens hjelpere brukte en del ganger mine torgbod, noe som forsinket mine egne planer. Mens Lars Morten fikk brukbare kunder, slet jeg denne gangen med kunder som kunne jeg nok inntekt. Pengene er viktige for de kan omsettes i poeng etter hver runde. Selv det gikk likt opp, lå jeg bak Lars Morten som hadde fått en god stukturell omsetning. Likevel kom jeg langs side halvveis i spillet, men Lars Morten brukte sine muligheter til å kjøpe two-pack smart. Når man i tillegg får gode hjelpere rykket han forbi igjen. De siste rundene måtte jeg anstrenge meg for å sikre noen viktige poengframskritt. Lars Morten hadde mer orden i butikken og vant fortjent denne omgangen av Loyang. Godt spill, selv om jeg lurer på hvordan dette fungere med 3 eller 4 spillere.
Thomas Ahjopalo viste en prototype fra en finne. I dette spillet måtte man løse en del oppgaver i ubongo-stil for å flytte seg på brettet. Selv om konseptet var kanskje spennende, kan en lure på om ubongo i seg selv ikke er nok glede.

Så viste de samme mannen fra Competo det finske spørrespillet Aarvutin. Thomas oversatte spørsmålene som alle hadde svar mellom 0 og 100. Gode svar gav poeng, mens man i tillegg kunne bevege en aktuell markør opp på en av de 6 ulike veier som førte til toppen. Aarvutin gav meg ikke helt det store inntrykket.
Paavo Nurmi er en stor finsk helt, som jeg aldri hadde hørt om. Dekoret er OL 1952 og spillet heter Tori. Turister er gode kunder på Helsinkis torg. Mange handlere slåss om å lokke disse turistene. Gode inntekter gir mulighet til utbygging av egne boder. Spillerne har hemmelige oppdrag som kan gi en del poeng på slutten. I praksis er dette et innflytelsesspill hvor man konkurrere om makten og plassen. Dette var min andre gjennomspilling. Jeg slet med å forstp reglene til sent i spillet. Antall kort på hånd, antall kort man trenger for å bygge ut, hvem som får sølv og gull i visse katogorier, etc. Alt virket ganske innviklet, helt til alt falt mer på plass. Men da hadde hjemmefordelen ført til en enkel seier med 19 poeng. Med lite poeng, men med mine oppfylte oppdrag, kom jeg på høyde med Knut. Tori er et spill som er mer taktisk enn man antar. Settingen på brettet endrer seg raskt. Etter noen tenkerunder kan dette spillet også settes på ønskelisten min.
Ett av mange spill som varte nesten halve dagen, men Kåre og Nils Haakon så ikke ut til å kjede seg med Napoleon’s triumph .



 Til slutt var det Elasund. Et spill som jeg har hatt liggende i skapet lenge. PG-sympathisant Kåre Dyvik forklarte både regelene og viktige taktiske betraktelser. Kim fra Skien (og Stavanger?) var den tredje spilleren rundt bordet. Spillets mekanikk var nokså enkelt og et lite kort gav en god oversikt over fasene. Etter noen runder begynte å bli trangt på brettet, og det første plageriet startet. Ingen gav hverandre presanger og prisen for å kjøpe hverandres byggetillatelser var høy. Heldigvis kom det nok gull i spillet. Bygg ble overbygd og dermed mistet man viktige poeng. Etter en time kunne jeg sette min siste mann på brettet, like før Kin og Kåre hadde klart det. Kåre og Kim lovde å komme innom PG på kort sikt.

Elasund er et interessant spill med mye kniving ……og plaging. På grunn av det siste vil jeg nok ikke spille det på hjemmebanen, hvor slike intriger lett kan drepe brettspillgleden i et tomannsspill. Med tre eller fire spillere rundt bordet blir denne risikofaktoren mer gledelig.
Kvelden og dermed Spill-o-rama7 var over for min del. Stor takk til arrangørene og engasjerte og koselige spillerne som har gjort dette arrangementet for meg til en stor suksess. Ellers mange takk til Geir Harald for en god Math-trade. Jeg gleder meg allerede til neste år (hvis ikke det blir noen andre arrangementer før…).

Spill Runde nr 2

Dagen etter mandagspillingen hos black ant var ikke alle fornøyde etter at spillkvelden startet med Jamaica. Elsket og hatet akkurat som Funkenschlag, som er elsket av alle og hatet av Sveinmain. Og jamaica som er hatet av alle og elsket av svein main ;P Så Hollender foreslo å ha en runde til, på tirsdag hos Dungeon Master Vegard.

Hollender stilte opp med cuba og Thurn and Taxis på tirsdagen og foreslo en runde Thurn and Taxis mens vi ventet på Peter som lovet å komme litt senere.

Spillet Thurn and Taxis var et nytt spill for meg, og ikke spilt så mye av Hollender så det måtte en regellesing før spillet kunne starte. Etter en rask regelforklaring, startet jeg etter reglene som yngste spiller. Målet i spillet er å sette opp postruter i Bayern og omliggende distrikt. Man må sette opp korte ruter før en gradvis bygge seg opp, slik at man minst lager 5 post ruter hver, hvis alle klarer det? Jo lengre ruter jo vanskeligere blir det også på grunn av at man vil skaffe seg regionspoeng når regionene begynner å fylle seg opp. Spillet er litt statisk i begynnelsen men trenger mer planlegging utover i spillet. Hollender kom raskt igang og stakk av med alle de lengste rutene først og fikk igjen mer poeng for det. Jeg selv slet litt med kortene som kom opp og brukte mange handlinger på å bytte kort. Men fikk sanket en del regionspoeng istedenfor.

Stillingen bel tilslutt

Hollender 28
Vegard 24

Når runden var over dukket Svein opp på døren for å slå av en prat og med en bag med spill (bytte varer). Peter dukket også opp etter lit leting etter spilllokalet. Vi ble enige om, siden vi nå hadde funnet ut vi spillte litt feil første runde, å ta en runde Thurn and Taxis.

Som yngst startet jeg igjen. (ingen fordel runden spilles alltid ut). Peter som ikke hadde spilt det før komm rask inni det. Han sanket det ene etter det andre regionspoenget. Mens hollender slet litt med rutene sine. Vegard trakk mye blindt fra bunken og trakk den ene gode byen etter den andre. Etter strekning på 5 byer saknet det for peter som ikke fikk de kortene han ville ha. Mens Hollender bommet på en by og måtte vrake en kostbar postrute.

Vegard ville få 11 poeng på slutten så han ventet lenge med å legge ut de siste byene for å vente på at en by skulle dukke opp. Men når den byen kom var det forsatt en by som manglet så det ble bare 6 poeng der ja. Denne uttrekingen gav dem andre mulighet til å sanke poeng så hollender bygde en kort rute og sanket regionspoeng på 4 og Peter en på 3.

Stillingen til slutt:
Vegard 29
Peter 25
Hollender 19

At the gates of Loyang

Fredagkveld er i PGs hverdag kanskje den mest ettertraktede brettspillkvelden. Tross kort varsel er det alltid noen som dukker opp. Vegard, nesten direkte fra helikopteret, stiller gjerne. Sveinmain hadde også meldt sin komst, men måtte utsette sin entre til midtnatt.To spillere var et godt antall for å teste den siste utgaven i harvest-trilogy, nemlig At the gates og Loyang. I dette spillet blir spillerne bønder som driver med grønnsakshandel.
Grønnsakene selges til faste kunder og engangskunder. Inntektene kan brukes til å kjøpe andre grønnsakene. I tillegg kan man kjøpe poeng hver runde. Med andre ord en liten snøballl som skal bli større. For å få litt mer fortgang i denne prosessen kan man bruke torg hvor man kan bytte grønnsaker, og hjelpere som gir ulike fordeler. En runde består av tre faser; innhøsting, kort- og handlingsfasen. Så får man først en ny plantasje, samt en grønssak fra hver åker. Så skal spillerne slåss om brukbare kort denne runden. Systemet er enkelt: legge ut et kort i et fellesvindu, eller ta ett kort fra dette vinduet og sammen med et håndkort og legge de på eget spillområde. Disse kortene består av faste og engangskunder, torgboder, hjelpere og plantasjer. Den siste spilleren som trekker inn kort, blir startspiller. Så starter man med handlingsfasen, hvor en spiller utfører en god handlinger for å betjene kunder og for å sikre framtidig grønnsaksavl. Hjelpere og torgboder er svært hjelpsomme i denne prosessen. Noen hjelpere påvirker motstanderen. Med tjente penger kan man kjøpe poeng.
Etter noen raske runder, kommer det stadig flere handlinger. Vegard og Hollender hadde fått begge noen faste kunder og nyttige plantasjer. Vegard brukte som startspiller noen trader som forstyrret Hollender sine planer. For å sikre seg framgang og inntekt, måtte begge to opp lån (et minuspoeng på slutten). Selv interaksjonen er minimal skjer det nok som er plagsomt for den andre. Vegard utnyttet dette best, men hadde etter noen formidable runder, også noen runder med mindre inntekt. Så kom Hollender tilbake i spillet og det hele ble en jevn affærre. Til slutt fikk begge 17 poeng, men Vegard hadde mer penger igjen.
Nye spill skal snart spilles om igjen, så cirka 90 minutter senere var det Hollender som klarte å vinne med et poeng forsprang på Vegard (18 mot 17).
Vegard likte dette bedre enn Le Havre. Lettere å lære og å spille, oversiktlig og kortere spilletid. Noe flaks med kortene kan avgjøre en del, men spillet gir et godt inntrykk. Snart kommer PG-spillrefleksjon med en review.
Klokken var tolv er Sveinmain hadde funnet veien hjem fra fjellet i mørket. Etter to runder med Loyang falt valget på noe lettere: Trans Europa.
Med tre spillere brukte vi likevel hele brettet. Så forskjellene ble store hver runde, men siden alle klarte å vinne en runde ble det ganske jevnt. Alle de nordlige byene ble avgjørende på grunn av kostbare forbindelser her. Vegard avgjorde spillet og så Sveinmain passere nedover, mens Hollender ikke holdt toget på sporet.
1. Vegard 2. Sveinmain 3.Hollender

Nedtur og opptur!

Det ble både nedturer og oppturer i PG denne mandagen. Hele 6 spillere hadde møtt opp for å få sin ukentlige dose brettspill. For oss som er avhengige av brettspill hadde det vært en ide å få spilt oftere. Kanskje på tide å lansere brettspilling på blå resept, slik at vi kan hente ut en dose på apoteket når vi trenger det som mest. Men det som definitivt ikke bør hentes ut på apoteket er Jamaica. Sveinmain fant frem spillet som bare fikk en lunken mottakelse i PG for noen uker siden. Denne gangen også med 6 spillere skulle vi seile rundt øya, samle penger og mat, og robbe motspillerne. Sveinmain måtte holde motet oppe på 2 litt negative pirater i Ant og Hollender. Terningene kastet 1 og 2 gikk igjen og gjorde fremgangen i spillet lav. Når i tillegg penger og mat ble mangelvare og båtene sto stille i flere omganger, ble det mytteri-tilstander rundt bordet. Kaptein main truet med planken for de som ikke fullførte, og fikk viljen sin igjennom. En time senere klarte Peter og krysse mållinjen til stor glede for alle. Han hadde båten full av gull og avsluttet som en verdig pirat. Oss andre pirater som ikke var like gode seilere måtte kjempe om 3-6 plassen. For mot spillets gang klarte Hollender gjennom å ligge et hav bak alle oss andre, uten vilje til å flytte båten fremover, og fylle båten sin med gull. Han lå så langt bak at han ikke kom i konflikt med andre båter og fylte opp max med gull i de 5 kammerene sine, og kunne på den måten tatt seieren hadde han hatt litt flaks. Hadde han klart det hadde nok Jamaica havnet i søpla, men nå havner det på hylla i stedet. Dette spillet var overhode ikke noe for gutta i PG, selv Sveinmain måtte innrømme det, selv om det satt langt inne.
1. Peter 35 2. Hollender 26 3. Vegard 21 4. Black ant 20 5. Sveinmain 4 6. Idar 0
Vi delte oss så opp i 2 bord og spilte Louis XIV på det ene bordet og Tori på det andre. Louis XIV er alltid en suksess, selv med kompliserte regler. Vegard hadde ikke spilet det før, men fikk likevel kjapt dreisen på spillet. Peter og Hollender kjempet som helter, og spillet gikk såpass kjapt unna som en time. Da måtte det fintelling til for å kåre en vinner. 1. Vegard 43(30+13) 2. Hollender 40(25+15) 3. Peter 31(25+6)
På det andre bordet havnet Tori, en nykommer fra Finland. Sveinmain leste opp bakgrunnen for spillet da Idar sa: Ikke les mer nå, da tror jeg vi finner et annet spill. Altså bakgrunnshistorien til spillet kan ikke betegnes som spennende…. Men vi satte igang likevel, og bygde opp boder på torget i Helsinki. Etterhvert skal en lokke turister til disse bodene og det var ikke bestendig like lett da enkelte turister ble ganske stasjonære. I tillegg er kort-limiten på 8 kort en viktig begrensning i spillet, for store boder gjør at en må ha flere kort som okkuperer plass på hånden. Mekanikken var godt balansert og Tori viste seg å være et overraskende velspilt spill. Sveinmain øynet muligheten for en superbonus på slutten, men pluselig avsluttet Idar spillet rett før Sveinmains supertrekk. Dermed var spillet ferdig og det var telling. Alle bortsett fra Ant scoret 6 poeng i hemmelig bonus. De 12 innflytelseskortene i de 6 ulike bodtypene var relativt jevnt fordelt, dermed ble det meget jevnt. 1. Idar 14 2. Black ant 13 3. Sveinmain 12
Red Dragon inn 2 var en god dessert på det ene bordet. Her gjelder det å drikke de andre under bordet i brettspillforstand. Mulig dette er et spill for Anonyme Alkoholikere på avvenning, ikke vet jeg. Men det ble skålet og drukket, og til slutt havnet Vegard under bordet.

1. Peter 2. Hollender 3. Vegard

Desserten på det andre bordet ble en blanding av Dominion, og Dominion Seaside. Og begynne på dette kl. 23.30 er vel ikke det smarteste, men vi satte likevel i gang. Noen fikk opp action-kort lokomotivene bedre enn andre. Sveinmain slet voldsomt, mens Ant og Idar fikk dreisen på det etterhvert. Festival var populært, samt byrokrat og navigator. Ingen curse eller tyv med denne gangen, og dermed ble det en snill runde. Like greit siden Idar spilte det for 1. gang. En time senere kunne vi kåre en vinner. 1. Black ant 42 2. Idar 35 3. Sveinmain 15.

En hyggelig kveld var over for denne gang. Hollender representerer PG på SpillOrama, men vi andre, iallefall noen av oss må vente til neste mandag for en ny dose brettspill…

Saulen de Erde: vakkert navn, vakkert spill og vakre spillere?!?

4 glade gutter hadde møtt opp på spill-loftet denne mandagen. Ikke mer å forvente når det var hele 7 spillere forrige gang. Black ant var kjapt fremme med å foreslå Stormenes tid som kveldens spill. I kjent Black ant stil er viljen til å spille spill større enn kunnskapen om selve spillet, og reglene satt såpass rustent, og kaoset i eska var såpass stor at vi var nære ved å gi opp. Men vi ble reddet av at utvidelseskortene var nok trykket på et annet trykkeri enn orginalen, så fargenyansen reddet oss, og vi fikk skilt klinten fra hveten. Så var det bare å sette igang. Black ant fikk første brikke opp av posen, og dermed fikk han kjøpt Prior Phillip i første runde noe som gav han ett ekstra seierspoeng for hver byggmester som ble satt i borggården. Han opparbeidet seg på den måten en solid ledelse og scoret 6 og 7 poeng mens vi andre scoret 3-4. Sveinmain prøvde trikset å utrope han som vinner tidlig, mens Peter prøvde det han kunne for å få Idar og Sveinmain til å ofre seg å okkupere plassene i borggården så ikke Ant fikk de. Litt for sent kom Knut Magne innom og fikk sitt første, og forhåpentligvis ikke siste møte med PG. Han fikk i tillegg til å assistere Idar, æren av å bygge katedralen runde for runde. Stormenes tid er et morsomt spill hvor poengene øker i takt med rundene, og det ble det også denne gangen. Sveinmain klarte å samle opp litt metall, og kunne gjennom glassblåseren hente viktige poeng, og spiste sakte men sikkert inn Black ants forsprang. Siste runde kom og Peter scoret hele 17 poeng. Idar svarte med å ha mynthandleren og fikk en 12-13 poeng. Ant som ledet fikk bare 8 og dermed kunne Sveinmain meget fornøyd innkassere seieren, da han sjelden vinner slike «tyngre» spill.
1. Sveinmain 47  2. Black ant 44   3. Peter 43    4. Idar 40
Idar fikk lov å ønske desserten denne kvelden, og med nye spillere til stede hadde han lyst til å teste ut manges mareritt i PG, nemlig Scotland Yard. 3 spillere hadde klart kun 3 trekk i dette spillet. Peter tok utfordringen og tok rollen som Mr. X, og dermed var 5 forfølgere klare til å fange skurken. Håpet om fallitt var stort, og Mr. X trengt opp i et hjørne ganske tidlig i spillet. Men et lite smutthull i blokaden samt x2 brikken, gjorde at forfølgerne måtte posisjonere seg på nytt. Dermed kunne Peter kjøre buss og Taxi rundt i London før jernringen innhentet han. Men hva gjorde vel det, han satte ny PG-rekord i sitt liv som Mr. X, og overlevde hele 16 trekk. Imponerende.
Etterpå fikk vi litt tid til å mimre om London og alle var imponert over hvor detaljert kartet over byen egentlig var, men hvor var Covent Garden?!?
Google Earth på mobiltelefonen måtte til for å finne ut hvem som hadde mest rett i sine antagelser hvor Covent Garden egentlig lå!

Ny spilling førstkommende mandag kl. 20.00. Har du lyst til å bli med, så send oss en mail til: preikestolengamers@hotmail.com så putter vi deg på mailinglista vår….

The road to PG, nå med enda flere spillere….

Hvor skulle vi samles i kveld. Sveinmain tar opp kartet og regelverket og finner ut at å samles i hans stue må være en ypperlig måte å kombinere brettspilling og barnepass. 5 spillere dukket opp hjemme i stua hos Sveinmain denne mandagen. Og for å sette stemningen for kvelden var det igjen duket for litt matlaging. Sveinmain og Peter spilte på lag, mens de andre fikk prøve seg på egen hånd. Black ant startet godt, men fikk retten sin overkrydret av nettopp Sveinmain og Peter. Dermed måtte han starte på nytt. Herman derimot fikk sving på gryta og klarte den ene retten etter den andre. Sveinmain og Peter hadde store samarbeidsproblemer mens Hollender som vanlig slet. Så begynte Black ant å satse på Pannekakeproduksjon. Han produserte sin egen, før han stjal Herman sin, og dermed sikret han seg de nødvendige poengene for å vinne hele greia.
1. Black ant
2. Herman
3. Hollender
4. Sveinmain/Peter
Så dukket Bjørn og Sven opp, og dermed var vi årbeste i antall nemlig 7. Hollender hadde tatt med Fauna, og med noen enkle justeringer så var spillet laget for 7 mann. Denne gangen spilte vi på de vanskelige dyrene, og vanskelig var det. Hvor lever svart-svanen hen? Det ble gjettet på alt fra Norden, Amerika, Afrika, Amazonas og Australia. Slik gikk det med de andre dyrene også. Et av dyrene hadde et latinsk navn som sa Peter noe, og dermed scoret han over 30 poeng den runden og fikk en solid ledelse. Utover det var det jevnt, med mye strategisk satsning. Bjørn satset stadig vekk i Amerika, uten at det hjalp noe særlig. På slutten satt samtlige konstant med 3 brikker hver som er minimum, og det var begrenset med scoringsmuligheter. Så Peter vant en komfertabel seier.
1. Peter.
Det var så lenge siden vi var 7 spillere, at ingen visste hva vi skulle spille. Sveinmain foreslo Jamaica, som også kun går til seks, og dermed var det duket for Sveinmain/Peter konstillasjonen. Fordelen at disse 2 spiller på lag med hverandre er at de slipper å ødelegge for hverandre som de har en tendens til å gjøre i diverse spill. Jamaica ble det og dermed startet racet rundt øya. Sveinmain og Peter startet friskt, men hva hjelper det når de andre kommer med kanonene sine og robber de. Etter et par runder stagnerte S/P konstillasjonen helt og uten hverken mat, penger eller kanonføde. Det ble en del kanondueller, og noen tapte mange fler enn andre rundt bordet. Hollender var som vanlig meget dårlig på terningen, så det er ikke rart den gutten skyr terningspill. Andre hadde mer eller mindre hell, og etter en strabasiøs tur rundt øya gjaldt det på slutten å prøve å optimalisere for å få mest mulig seierspoeng til slutt, for det er ikke alltid den som kommer først som vinner. Det skulle Herman få oppleve, da han kom først i mål, men hadde ikke nok gull og poeng til å vinne. Det klarte Sven derimot, så kanskje kommer han neste mandag også.
1. Sven!
Til slutt tok vi en runde 6 nimmt. Sven protesterte på forhånd, men ble overtalt. Før han startet sa han at dette ville bli en nedtur for han og det ble det definitivt. Mye inntrekk på den gutten, ja. Bjørn hadde aldri spilt spillet før og klarte likevel å unnå inntrekk, noe som var imponerende, og ble dermed den utkårede 6 nimmtmester denne mandagen.
1. Bjørn.
Siden denne bloggen blir publisert på en mandag, kan jeg meddele at det blir spilling i kveld kl. 20.00 på spill-loftet. Alles hertzlich willkommen:-)

Dagens brettspillmeny: A la carte

Sveinmain kunne denne kvelden innby til spilling i Grotten med en rikholdig meny. Kokkeluen og forkledet var på plass da årets desidert morsomste brettspill skulle innvies, nemlig A la Carte. Kun 3 mann denne kvelden da nok en PGer(Arild) har forlatt oss for det neste året. Men ingen er slukøret for det, selv om også Peter måtte kaste inn håndkledet denne kvelden. Det var bare å finne frem kokeplatene, sette på steikepannene og begynne å koke de fantastiske retter. I A la Carte gjelder det å være den beste kokken. En må få riktig varme på ovnen, før det vanskeligste, nemlig å krydre rettene riktig. 4 ulike sorter krydder skulle ristes opp i pannen, noe Hollender slet voldsomt med å få til. Han hadde alt eller ingen prinsippet, og fikk frem gode latteranfall hos oss alle, inkludert han selv. Det ble en del overkrydrete retter på han som måtte kastes i bøtta før han prøvde seg på nye utfordringer som stort sett gikk samme veien. Sveinmain klarte å lage cafe ala fidel, sprengt Calzone alle nøyaktig etter oppskriften. Dette gir stjerner og første mann til 3 stjerner er master chief. Ant prøvde seg på pannekaka. Den har spesielle regler, og må selvsagt kastes opp i lufta for å snus. Det er enklere sagt enn gjort, og selvsagt en festlig kuriositet i ett allerede morsomt spill. Sveinmain klarte å snu sin pannekake før den ble brent og dermed var han Master Chief.
1. Sveinmain 11
2. Hollender 4
3. Black ant 0
Men til Sveinmains store overraskelse ville både Ant og Hollender som stort sett liker kun tyngre spill ha revansje, og det ble det. Black ant tok seg virkelig sammen og fikk dreis på både krydder og steking. Hollender fortsatte i samme spor, men fikk også til noen retter, det hele ble en såpass jevn og god kokkekamp at Brita Garden ville gått fra konseptet. Black ant klarte å prikke inn sin 3. stjerne og fikk endelig lov å låne mester-kokkelua til Sveinmain. Mens alle andre hadde like mange poeng, men færre stjerner.

1. Black ant 11 og 3 stjerner
2. Sveinmain 11 og 2 stjerner
3. Hollender 11 og ingen stjerner.
Sveinmain hadde også forberedt en annen nykommer i PG denne kvelden. Ordet forhandlingsspill fikk både Black ant og Hollender til å grøsse på ryggen. Im the boss sitter fortsatt i ryggmargen! Denne gangen var det Knizias Quo vadis? som skulle testes ut. Her gjelder det å forhandle seg frem gjennom de ulike komiteene i Ceasars regjering, og ende opp på toppen sammen Ceacar. Kom du deg ikke dit var du ute. På veien gjaldt det å samle poeng. Det ble en del avtaler og hestehandler i løpet av spillet, men alle gikk rolig og greit for seg. En hadde kontroll over mye, men kunne kjøre seg fast hvis en ikke ville både gi og ta. Alle samlet en del poeng, men etter at senatet til Ceacar var fyllt var det fintelling, og Hollender hadde samlet mest innflytelse.
1. Hollender 32
2. Black ant 25
3. Sveinmain 21
Black ant hadde tatt med seg Dominion Seaside, et ypperlig spill med 3 personer. 10 villkårlige kort kom opp av hatten og etter en kjapp forklaring på alle 10 var det bare å sette igang. De viktigste var Treasury, Piratship og Sea Hag. Treasury var spesielt godt da det kom igjen og igjen. Ant visste å profitere på dette tidlig men etterhvert forsto også Hollender og Sveinmain dette. Sveinmain satset på SeaHog som gav de andre et curse-kort, men det var uansett ikke nok til å stoppe Hollender som også kjørte Warehouse ofte og med godt resultat. Ingen ekstra Buy i Seaside, gjør at stokken ikke eser for mye ut. Likevel forsvant alle 6 poengs-kortene til slutt og det var bare å begynne å telle. Hollender stoppet ikke før 45, og det var nok til seier denne kvelden.

1. Hollender 45
2. Sveinmain 42
3. Black ant 38
Som en avslutning på kvelden foreslo Hollender spillet Ochs und Esel. Her gjaldt det ikke å sitte igjen med hverken oksen og eselet. Spillet kunne minne litt om Tichu, men kun litt! Vanskelig å ha en plan i spillet, og da første runde var over nektet Black ant å spille spillet mer. Han ble overtalt til en runde nr. 2. Denne runden var enda mer kaotisk enn den 1. og både oksen og Eselet ble slaktet på brettspillbålet av både Sveinmain og Black ant til Hollenders store overraskelse.
Likevel lagde ikke dette noen demper på en aldeles kjekk spillkveld. Dominion såpass dypt at det føles som en hovedrett selv om det går på under 45 minutter. A la carte, årets desidert moromste og Quo Vadis som blir nok enda bedre med flere spillere.
Kun en uke å vente til neste mandags brettspill-retter. Kjenner jeg er sulten på brettspill allerede! I mellomtiden nyt Black ants super-pannekakekast! Flytt aldri synet fra objektet…..

Den russiske bjørnen våknet – igjen!

Mens alle ventet på Sveinmain ble en kjapp runde ZakPak spilt på spill-loftet. Mye god bilstabling og raske hender i dette flyttebil-spillet som alltid er like engasjerende og kjekt. Men etterhvert kom Sveinmain og hovedretten var klar til å inntas med flytteklare Arild som ubeskrevet ZakPak mester. 5 spillesugne hadde tatt turen til Spill-loftet etter for noen en mager sommer på brettspillfronten. For Arild var det et siste møte med PG for det neste året. Han fikk æren av å velge spill, godt hjulpet av Black ant. Valget falt på Imperial. Imperial, et spill du kan si mye rart om, men selv om det er vanskelig å beherske så skaper spillet alltid god stemning. Denne kvelden intet unntak. Alle hadde spilt før, og derfor så gikk vi direkte på reglene for viderekommende. Istedet for at alle får majoritet og minoritet i hvert sitt land, kunne en velge selv hvilke land en ville investere i og hvor mye. Det gav mye mer spredning i starten. Sveinmain begynte det hele siden han hadde majoriteten i Østerrike-Ungarn. Så gikk alle i tog en stund. Fabrikker ble bygd og tropper kom på bordet. Alle var også innom Invest på veien for å få litt penger i egen kasse. Etterhvert ble det veldig mye styrker på brettet. Peter ledet både Tyskland, Frankrike og England. Arild som styrte og bygde Russland opp i ro og fred hadde også mange aksjer i Tyskland og ville nødig ødelegge for de, mens Vegard styrte Italia, på nivå med Mussolini i 1945. Sveinmain fikk investeringskortet, tok over England og angrep direkte Peter i Frankrike med alle tropper. Så angrep Peter England igjen med Tyskland, før Østerrike-Ungarn ledet av Black ant ikke angrep Russland som hadde blitt sterke(Ant hadde mange aksjer i Russland), men selvsagt Tyskland. Så våknet den russiske bjørnen og Russland spiste et godt jafs av det som var igjen av Italia, og dermed var Italia og Englands aksjer omtrent verdiløse da de ikke klarte å stige på skalaen, uten penger og uten tropper. Arild som ledet Russland gikk så på Invest-Taxation-Invest-Taxation og dermed var Russland oppe på 25, og spillet var slutt. Russland-aksjene kunne dermed ganges med 5, Tyskland med 3 og Frankrike med 2, Italia og Østerrike-Ungarn x1 mens England-aksjene ble verdiløse. Penger teller også i tillegg til Akjser, og Sveinmain kunne kjapt konstantere at han igjen hadde blitt sist i dette spillet. Vinneren derimot ble Arild, som vant med over 30 poeng.
1. Arild 130 poeng
2. Black ant 97
3. Peter 93
4. Vegard 88
5. Sveinmain 73

Arild blir dermed regjerende mester i Imperial det neste året, men spillet kommer nok på bordet lenge før det.

Som en avslutning på kvelden fikk Arild igjen bestemme spill. Denne gangen klarte han det selv og dessert-valget falt på Bluff. Det ble 3 skikkelige morsomme Bluff-runder som i gamle dager da PG het Sahara wind og Bluff-klubben. Meget god stemning og mye bluffing med og uten stort hell. Sveinmain hadde flyten de 2 første rundene og vant begge med en del terninger i begeret. Men i runde 3 ble det snudd på hodet som det ofte blir i bluff. Sveinmain mistet 3 terninger tidlig og røk ut samtidig med Peter. Til slutt var det Arild og Vegard igjen, og Arild kunne fornøyd traske ut i sommernatten.

En herlig PG-kveld var over, og mange spennende spill ligger i plast på hylla klar for spilling, så en lys PG høst går vi heldigvis i møte. 🙂

Sommerspilling med Peter, Tori og Titanic


9. juli, sommer, og Sveinmain hadde huset for seg selv. Hva var mer naturlig enn å invitere de som satt hjemme til en sommerspillkveld. 2 takket kjapt ja til invitasjon, mens Hollender kom noe senere. Peter og Knut dukket opp og før vi kom igang hadde første spill allerede valgt seg selv. Knut skulle kjøpe seg splitter ny båt denne dagen, men under prøvekjøringa så viste det seg at det var hull i båten! Siden vi ikke hadde brettspillet Titanic, falt valget på Powerboats. Knut slet selvsagt med hull i båten sin i første løp, mens Sveinmain tok en skikkelig seightseeing i det 2. Powerboats var igjen en kjekk opplevelse, selv med kun 3 spillere, og husker jeg ikke feil var det Knut og Peter som vant et løp hver.

Så til kveldens hovedrett, et spill som har blitt spilt alt for sjeldent her i PG, nemlig Tikal. I Tikal gjelder det å utforske jungelen. Gjennom å bygge templer, og ha majoritet på disse, samt samle skatter får en poeng ved hver telling. Peter åpnet skarpest og tok en klar ledelse. Han fikk ut et telt og kunne befolke jungelen derifra. Sveinmain og Knut slet mer, men klarte likevel å samle viktige poeng. Etterhvert fikk også de ut sine telt, og til og med 2! Dermed ble det lettere å befolke jungelen, og poengene begynte å tikke inn. Ved 3. telling lå Peter på etterskudd poengmessig, mens Knut ledet. Det ble et skikkelig race om maximal innflytelse etter 4. og siste telling. Knut klarte kunst-stykket å vinne det hele med 1 knepent poeng.

1. Knut 125
2. Sveinmain 124
3. Peter 101

Hollender hadde ankommet og det hadde også brettspillet Tori, som handler om OL i Helsinfors i 1956 hvor finnen Tori var den store utøveren. Spillerne er torghandlere og i tillegg til å selge suvernirer av Tori, så selger de også is, grønnsaker, fisk o.l. Det gjelder å ha max. innflytelse på de forskjellige bodtypene, og på den måten skaffe seg innflytelseskort. Torget var ubegygd, men etter noen runder dannet det seg gater og turistene ble lokket til de ulike bodene. Sveinmain klarte å få delvis innflytelse i de fleste områder, mens de andre satset på topp-innflytelse i få. På den måten klarte Sveinmain å kapre flest poeng før siste bodutbyggingsbrikke forsvant.

1. Sveinmain

Etterpå ble det sådd tvil om Sveinmains seier, og finlesing av poengberegningen viste at vi nok hadde beregnet innflytelsen feil. Så en ny runde med Tori må nok til for å kunne spillet det skikkelig. Så langt ble vi dog enige om at det måtte være det beste en finsk brettspill-designer noen gang hadde gjort:-)

En hyggelig kveld var desverre alt for fort over:-(, men for enkelte har det blitt nok spilling likevel i sommer…..