En klassiker gjenprøves og en sensasjonell avslutning

Når Black Ant invitererer til ekstraordinær lørdagsspilling, så bare vet vi at det er noe spesielt på ferde. Ant har i lengre tid snakket om å brygge sitt eget øl. I kveld, så skulle smakingen endelig skje. Han hadde ikke jukset og smakt på dette på forhånd, så dette ble premiere for alle som var tilstede, og Takras var klar med kameraet. Hvordan ville dette ta seg ut? Sjekk video. Deretter kommer spillreferat 🙂

Ikke helt fornøyd med Hollenders handling
Jernbaneutviklingen er nesten komplett
Mange dollar for kistemakeren

Hollender kom for sent til premieren, men fikk likevel lov til et par smaksprøver. Han måtte dessverre dra kl 22, og klokka var allerede snart 20:30. Hva skulle vi da spille? Deadwood lå i sekken til Hollender, etter at Oscar og Alfred hadde lånt det og kost seg med det. Dette støtter 5 spillere, som var perfekt for Takras, Hollender, Black Ant, Vegard og Peter. Vi kjørte raskt i gang og forklarte de forskjellige reglene, deretter byggene. Takras gikk i flere angrep mot Ant, som hadde magiske terninger og sendte flere og flere av Takras’ cowboyer i graven. Vegard var også agressiv, og mistet selv en del cowboyer. Peter koste seg med The Undertaker og tjente godt på alle dødsfallene. Litt for godt. Mange gjorde det surt mot peter, og spredte falske rykter om ham slik at han ble enda mer ettersøkt. Dette ville gi mange minuspoeng i slutten. Takras hadde glemt at han måtte tjene penger, og hadde gitt opp håpet om å vinne. Peter ble da målet, siden han hadde en drøss med penger. Men i det skjulte var Hollender, som holdt seg anonym og unngikk konflikter. Sluttellingen avslørte den egentlige vinneren, og satte resten i skam, etter byen var ferdigutviklet og togstasjonen ble bygd.

Hollender nyter seieren

Ennå litt tid igjen til Hollender måtte ta turen. 7 Wonders! Et spill som ble spilt nesten hver kveld i PG, ble plutselig aldri mer nevnt. I en lang periode har dette ligget og samlet støv, og det var sannelig på tide å få dette frem i lyset igjen. Ingen regelforklaring var nødvendig, annet enn en oppfriskning i poengberegningen på de grønne kortene. Første runde var kjapt unnagjort, men Takras gjorde en feil, og glemte å betale ressursen for et kort, så han ble tvunget til å selge det. Men etter dette så ble det ikke gjort noen feil, da var alle reglene i boks for alle parter.

Et trivelig gjensyn
Vinnerbrettet
Takras tar stafettpinnen videre

Som vanlig er det lett å vite hva Peter satser på. Her går det i krig, krig og litt mer krig. Hollender tok igjen de blå kortene slik han pleier, og Takras prøvde derfor å kjøpe de selv, så de ikke gikk videre til Hollender. Black Ant krevde masse murstein for å bygge sitt imperie, men Takras merket også dette, og la de pent under sitt under. Peter angrep både Hollender og Vegard og fikk en god del poeng på dette. Vegard derimot, hadde en svær bunke med penger og tjente hele 10 poeng bare der. Det ble en delt 2. plass, som Peter og Black Ant tolket som 1. plass, og gjorde seg klar til seiersbildet. Men det var Takras som var på 1. plass, og sikret seg et poseringsbilde for bloggen.

Det var forfriskende å ha 7 Wonders tilbake på bordet, det er et spill som ikke fortjener å ligge skjult.

Hollender hadde et fort som måtte passes, og da ble det rom for spill med 4 i seg, nemlig Village. En helt ny besetning for Takras å lære opp, da verken Peter eller Black Ant hadde spilt det før. Regelforklaringen er ganske grei, men kveldens hendelser ville sette dem på prøve!

Et utvilsomt vakkert spill
Vegard var hellig gjennom hele spillet
Det skrives mye godt om befolkningen

Black Ant var den eneste som ikke satset på markedet, og ville heller utforske byene som lå rundt vår lille landsby. Peter gikk sterkt mot markedet først og fikk en del brikker derfra, men i etterkant ble det nesten ingen på ham. Vegard prøvde samme taktikk, men det gjorde også Takras. Fra forrige spilling var markedet en meget god strategi – men da var det liten konkurranse. Når alle går etter det samme er det liten gevinst. Vegard var en hellig mann, og hadde mange i kirken til enhver tid, unntatt den aller første runden.

Det var ingen som døde en anonym død, alle ble skrevet ned i krøniken. Det var først på slutten da Takras brukte 3 handlingsrunder på å hente inn en mann, få tak i papyrus og sette inn i rådhuset at noen gikk i grava. Han hadde sett feil av fargen på rådhuset og kirken, og tenkte han skulle avslutte spillet med krøniken og 5 av sine i krøniken. Men det gikk altså ikke.

Peter skriver seg inn i PG-krøniket

Men så skjedde det at Vegard startet siste runde, og resten ville få en tur hver. Dette var vi ikke forberedt på fra reglene. Men! Det var ikke nok kuber til alle, og verken Ant eller Takras ønsket å bruke tre kuber på en egen handling. Peter fikk ikke gjort sin siste handling, og ble snytt for de poengene han kunne fått.

Sluttspurten var tett, med unntak av Takras, som hadde planlagt helt feil de siste 3 handlingene. Men det var en flott runde Village, og alle fikk en smak av et spill med en flott ny mekanisme og et godt utseende attpåtil.

Black Ant forsøker å stanse Vegard og Takras

Men hva er vel en kveld uten Ave Caesar? Vi elsker dette spillet, fordi det er en veldig stor sjans for latter og moro.  Black Ant var tidlig ute og sperret, men Takras var like bak og klarte seg med 1-ere og 2-ere. Peter måtte brenne 4-ere allerede fra starten, og det så grimt ut. Første runde tenkte Takras å gli inn til Caesar, men Peter hadde ingen planer om å tillate dette, så Takras måtte fly videre. Black Ant og Peter fikk levert sin mynt, mens også Vegard føk forbi uten å hilse.

Spektakulær avslutning

Takras mobber Peter for hans tapte bevegelsespoeng, og regnet med å gå inn til Caesar neste runde. Men Black Ant hadde akkurat det kortet alle andre håpet han hadde, og sperret Takras, til enorm latter fra alle. Vegard var like bak, og skulle levere sin mynt, men Black Ant hadde nok en 1-er som tvang Vegard forbi. Fantastisk, men med stor mulighet for Takras og Vegard til å hevne seg. Black Ant var selvsikker og ofret et poeng og to for å stå i veien, det var null problem. Men mot slutten viste det seg noe helt annet! Takras gikk inn først, med 2 tilgode. Black Ant måtte kapitulere og kom ikke i mål. Vegard føk forbi streken i full fart, mens Peter lå et stykke bak og kastet inn håndkleet. 1. Ingen! DNF: Alle! En fantastisk omgang Ave Caesar!

Bluff rekker vi jo alltid. Som vanlig er det kraftig innsats fra mange, spesielt når alle begynner med 7 terninger hver. Terningene hadde vansker med å passe i koppen etter trilling, men det skulle fort løse seg. Kollektivstraff og vågale satsinger endret fort på seierherren. Vegard røk med 4 terninger på en gang, og Takras var ikke langt bak. Dette satte mestrene Black Ant og Peter mano a mano, og Peter gjorde et utmerket valg og satte Black Ant ut av spill.

  

A Game of Thrones

Winter is Coming

Marog hadde fått A Game of Thrones-spillet og leste reglene til det samme dag. Men ventetiden er lang når man venter på noe godt. Denne tirsdagen fikk Marog og Kaoleena arrangert slik at Saulius og Takras var ledige og klare til å prøve dette spillet, som i denne tida er hot topic siden sesong 3 av TV-serien snart kommer ut. Dette er da andre utgaven av spillet, som inkluderer utvidelsen som støtter hele 6 spillere. Men 4 for denne gang var helt i orden.

Marog var først ute med krig – mot Saulius (rød)

Regellesingen tok 30-45 minutt og vi var klare. Ganske kort tid for et slikt omfattende spill, om du tenker på Starcraft som kan ta 2-3 timer med forklaring når utvidelsen er med. Vi var klare til å spille. Det som var genialt med spillet er at alle legger ut sine ordre samtidig og skjult. Du er tvunget til å legge på alle plassene du har en enhet, så det er ingen som kan basere sin taktikk på hvor du legger inn dine brikker, siden du er tvungen til å gjøre det. Så skal alt avsløres på likt, og startspilleren får gjøre en av sine handlinger først.

Takras (gul) hadde skaffet seg en liten buffer i sør

Et flokk konsept, for tenkingen i etterkant er ikke så stor, i og med at planleggingen allerede var gjort. Du må tilpasse hvilken rekkefølge og retning du ønsker å gå videre, etter hva de andre rundt deg har valgt å gjøre. Brikkene rundt ditt terretorie spiller en stor rolle her, for du kan spørre andre spillere om hjelp i kamp, og de kan påvirke hvilke handlinger du har valgt å gjøre. Så med andre ord er det stort rom for å lage avtaler med hverandre – og selvsagt bryte dem.

Kaoleena sikret seg alle statsmaktene
Marog er usikker på valgene sine

Men det spillet hadde å tilby denne kvelden var ikke det som ble brukt. Takras ble Baratheons i sør, og det var ingen som kunne utfordre ham andre enn Saulius litt nordvest. Marog var nabo med Saulius, og knivet seg mot hans grenser, samtidig som han gjorde en muntlig avtale med Kaoleena om å gå i allianse mot de «sterke troppene i sør». Kaoleena hadde ikke lov til å ha flere enn to hærstyrker, og ble sterkt begrenset med sine valg. Det kom aldri opp kort som endret på tilgjengelige forsyninger, og styrkene ble derfor en god del begrenset i størrelse.

Maktens galskap hos Kaoleena

Det bygget opp til strid. Men Marog så plutselig hva Takras gjorde i sør. Han tok over mange nøytrale byer med borger i, og hadde ingen motstand. Eneste motstand var Kaoleena som forsøkte å angripe hans flåte og vant, men det var uten effekt. Takras hadde 6 slott i runde 5, og kunne avsluttet det hadde han ikke gjort en tabbe. Man vinner med 7 slott. Saulius og Marog var i front mot front, og plutselig hadde også Marog 6 slott. Men Kaoleena var ikke vennlig i nord, og gikk i angrep mot Marog som ble redusert til 5 slott. I runde 6 hadde Takras to nye muligheter å avslutte spillet på, men avventet akkurat den handlingen for å se hva spillet kunne tilby.

Gikk nesten ubemerket til seier
6 runder avgårde og vinner kåret

Som nevnt har spillet veldig mye å tilby, i form av allianser, svik, planlegging, påvirkning av krefter og andre faktorer. Wildlingsene kom f.eks ikke frem mer enn den ene gangen helt i starten. Ingen nye forsyninger og omtrent ingen kamp. Det føltes som at alle spilte alene og utvidet. Marog var i midten av det hele og hadde en helt annen oppfatning, og følte intens interaksjon mot sine naboer. Takras var såvidt borti kamp pga Kaoleenas ene skip, og vant spillet mot å ta nøytral grunn. Dette virker som et spill som spilles best med full besetning på 6, og kanskje 5. Med 4 spillere ble det for åpent. Men med bare 2 timers spilletid var det absolutt et godt spill, og utrolig pent utført.

Avslutningsvis hadde Takras med seg Roll Through the Ages i tilfelle det ble tid til et kort spill, og det ble det jo. Kaoleena valgte å ikke være med på et terningsspill, mens Marog og Saulius fikk en innføring i spillet. Siden det er et abstrakt spill er det ikke alltid lett å vite hvordan man best forklarer reglene, men de ble fort forstått, og spillet satte i gang i løpet av 5-10 minutt. Saulius virket å forstå spillet veldig kjapt, og fikk sin første development tidlig, og hadde ingen hungersnød. Takras satset på arbeidere for å få nye terninger, men klarte ikke helt å nå målet sitt i starten. Marog prøvde som Takras og skaffet seg flere terninger til neste runde. Saulius brukte ikke mer tid på å skaffe seg terninger men heller ressurser til developments og monumenter. Han fikk fullført spillet meget tidlig ved å lære seg det 5. development, og så ut til å vinne her.

  

Men sluttellingen avslørte den egentlige vinneren, nemlig Marog. Et kjapt spill med mange muligheter til seier og flotte komponenter. Kjapt å lære og kjapt å spille, en god filler, med andre ord, sålenge det er gøy.

 

Drømmekveld i Marogs Village

Sommeren var over og Marogs Rike inviterte til samling, og dermed strømmet det på med brettspillere fra fjern og nær, såpass mange at det ble en liten landsby av det samlet til slutt. Hele 12 spillere møtte og det ble kamp om plassene rundt bordet, ja, i allefall enkelte bord. Hollender hadde ankommet strategisk tidlig og fikk dermed plass rundt spiele des Jahres 2012 bordet hvor Village skulle spilles. Sveinmain ankom litt sent, og ble temmelig snurt da det var fullt rundt Village bordet. Men Takras visste råd, han hadde også med seg sitt eksemplar av Village og dermed så alt litt lysere ut. Ant benyttet anledningen til å spille spillet sitt Funkenschlag på det siste bordet og dermed ble det kjappe troppeforflytninger i lokalet og vi var alle klar til å spille:-)

Mens noen spilte Village og andre Funkenschlag, ventet resten på at Kaoleena skulle dukke opp med ungene som hadde storkost seg på sirkus. De kom, de sa hei, de gikk. 6 Nimmt kom frem, og Takras hadde nok engang «misforstått» spillet og samlet på poeng så godt han kunne. 1. Pift 18, 2. Saulius 19 19, 3. Peter 22, 4. Takras 48

Kinakartet i kveldens Funken

Med så mange spillere tok Black ant resolutt fram Funkenslag og Peter heiv seg umiddelbart med. Saulius hadde også lyst mens Pift litt nølende tok plass ved bordet etter mangel på bedre alternativer. Etter fadesen sist gang Kinabrettet ble spilt fant vi ut at vi måtte ta en gang til med riktig sentral-stokking denne gang. I kjent stil var det hard taktisk kniving om sentraler og rekkefølge, men Black ant la seg tidlig først og bygde til slutt 7 byer slik at sturfe 2 omsider kom. Det tar litt tid å bygge seg opp i Kina, men når sturfe 2 kom så kom jammen sturfe 3 rett etterpå. Black hadde på et tidspunkt bra med grønne sentraler og brukte lite energi. Pift hadde bygget seg meget bra opp med store sentraler men måtte kjøpe mye råstoffer for å produsere energi. Peter hadde mange jevne sentraler og var delvis sammen med Saulius søppelkongen men slet med å få de store sentralene. Saulius ble blokkert fra å bygge på de gode stedene både av Peter og Black, men hadde mange gode sentraler og fin flyt.

På tide å friske opp reglene i splitter ny Funkenschlag
Saulius seirer i et av hans yndlingsspill(?)

Da de siste sentralene kom på banen var det solenergisentralen og to store kullsentraler. Black hadde da to kullsenteraler fra før og satset på å bytte ut den ene noe han ikke lyktes med. Peter kjøpte da den ene ledige og kjøpte alt han kunne av kull noe som selvsagt gjorde at Black ikke kunne forsyne mer enn en sentral med råstoff. Black satt dog med masse penger og hadde et forsprang på byer, så som takk for sist til Peter sjekket han at ikke Peter ledet. Han bygget så 4 byer i en sleng og passerte dermed det magiske tallet 17 byer og gav dermed seieren til Saulius i bryllupspresang siden han i løpet av sommeren var smidd i ekteskapets lenker. Pift kom på en meget hederlig andreplass som han med noe omprioriteringer muligens kunne vridd til førsteplass. For Peter og Black så var poenget til slutt å sabotere for hverandre noe begge syntes var like festlig 🙂

Kinabrettet ble dermed testet ut på skikkelig vis og høstet stort sett lovord som en meget god variant av et glitrende spill (Saulius-rate : 10, 10, 10, 10)

Village på to bord samtidig
Gravene begynte å fylle seg opp, og det nærmet seg slutten
Dette ble endeliktet til den ene landsbyen

Village! Endelig skulle Sveinmain få ønsket sitt oppfylt om å teste dette spillet. Faktisk skulle to bord med Village spilles helt på likt, så ettertraktet var dette spillet blitt. Det så temmelig inviklet ut ved første øyekast, men etter 10 minutters regelforklaringer av Takras var det hele temmelig oversiktelig. Spillet viser flott med symboler hva alt som skjer på brettet betyr, og dermed blir det mindre å huske og faktisk ingen spørsmål om reglene underveis. Så her var det bare å få livet til å gå i landsbyen, bli borgermester, ta del i gudstjenesten, gå på markedet, oppdag verden eller gift deg. Men er du en av de første som dør i en viktig post i byen din, så får du selvsagt din heder og ære i historiebøkene som gir seierspoeng til slutt. Mekanismen i spillet er unik, men det er mange veier til rom. Vegard satset på markedet, mens Sveinmain satset mest på reisevirksomhet. Takras og Kaoleena satset begge på litt av alt. Krøniken begynte å fylles mens kirkegården ble det også folksomt da vi oppdaget litt sent at en kunne ta tilbake brikker fra brettet ved å gifte seg. Sveinmain fant ut at han ikke kunne få særlig flere poeng, og valgte å sende sin slitene far i graven uten poeng, men fylte dermed opp kirkegården og spillet var over. Så var det scoring på kirke, rådhus, reiser, markedet og ikke minst historiebøkene hvor de døde slektningene dine havnet. Vegard ble konge i landsbyen denne kvelden med hele 50 poeng. 1. Vegard 50, 2. Sveinmain 44, 3. Takras 36, 4. Karoleena 36.

«Aww yeaah!»

På det andre bordet ble Village også spilt med stor iver. Ingen døde forgjeves her, da krøniken ble fylt opp og ingen havnet i den mørke og anonyme graven. Skillz viste ferdighetene her, og vant med god margin over nestemann, med 7 poeng forskjell. Village 1. Skillz 47, 2. Marog 40, 3. Kim 39, 4. Hollender 38

Village var et fantastisk spill, og en verdig Spiele des Jahres vinner. Meget logisk meget vakkert og en utrolig mekanisme ingen har sett før gjør dette til en vinner på alle fronter. Gleder meg til neste runde.

Mens vi ventet på at Karoleena skulle få ungene i seng rakk vi en runde Tutto fra Vennerød forlags sommerkolleksjon. Det ble mye nesten denne runden og dermed kunne Vegard ta seieren hjem etter mye intens trilling, og vi måtte avbryte litt før tiden for å komme igang med Magnum Sal.  1. Vegard 700, 2/3 Sveinmain/Takras

Trangt og grådig i gruvene
Virkelig trangt!

Magnum Sal var nesten Sveinmains våte drøm ut. Et spill han lenge hadde siklet etter, og med mange gode innkjøpere i klubben havnet det plutselig på bordet. Her skulle vi til saltgruvene ved Krakow og få saltet opp av gruvene og selge det til kongen for penger. Men det var vanskeligere enn som så. Brettet var delt opp i en øvre og en nedre del, den nedre stiligst hvor en gravde seg under brettet og en måtte fjerne vannet før en kunne hente opp saltet og selge det. Gruvemekanismen var fiffi da en måtte betale leie til de andres arbeidere for å få opp saltet sitt. Kongen var også litt sær da han kun kjøpte litt i overkant av 5 varer før han var fornøyd og en måtte vente til neste runde. Temaet passet godt til spillet, og mekanikken satt godt. Pengene var åpne og Sveinmain dro litt i fra. Men Takras fikk inn en skikkelig sluttspurt og vips så vant han prinsessa og halve saltriket. 1. Takras 89 2. Sveinmain 86, 3. Vegard 76 4. Kaoleena 73.

O ærede referatleser, har du lyst på salt?

Magnum sal var en kjekk opplevelse, men noen ganger stoppet spillet litt opp og en kunne ikke gjøre så mye selv om en aldri hadde så lyst. Det var litt kjedelig, før en kjørte igang med en ny fase og nye muligheter. Dessverre finnes det mange like og gjerne bedre spill på markedet, og det er et vanskelig marked å skille seg ut i, noe Village klarte veldig godt med sin mekanisme.

Slående likhet med bildet
Dobbel seier til Marog
Hansa Teutonica

I mellomtiden ble Hansa Teutonica og Saboteur spilt på det andre bordet. De ble så oppslukt av flott spillflyt med gode valg i Hansa, at de glemte helt å skrive referat om det. Saboteur i så lende, men det viktigste er at spillene ble en god nytelse og tid vel brukt.

Vikings fikk også plass denne kvelden, hvor Saulius tok frem spillet med stor iver, og fikk med seg Pift og Peter. Takras var igang med Magnum Sal, men tok en 1 minutts-kjapp gjennomgang av reglene som Peter og Saulius kjente til fra før, men trengte en oppfriskning i. Underveis hadde Peter spørsmål om en poengbrikke, men nektet forklaringen uten å sjekke regelheftet igjen, og ble bevist feil.

Det klassiske Vikings er tilbake på bordet

Alle fikk drømmene sine oppfylt denne kvelden. Ant og Peter sitt Funkennicht(regelheftet måtte leses flittig igjen), mange fikk sin Village debut. Saulius fikk spilt Vikings, Hollender fikk en runde Hansa Teutonica og Sveinmain fikk testet Magnum Sal. Nærmere himmelen kan ikke PGerne komme en mandag i August, så får vi se om hverdagen innhenter oss neste mandag, eller om vi svever fortsatt:-)

Spilltesting i Hollender House

Spillet King of Tokyo slo ikke så godt an i PGs kjernegruppe. Men for Alfred og Oscar var situasjonen annerledes. Store pappmonstre og slåssing i Tokyo var meget interessant for dem.

20120829-104106.jpg

Det var utklassering. Takras slet hele veien med helsa, og Alfred håvet inn poeng. Hollender fikk kjøpt mange kort til god nytte, men ikke god nok. Oscar kjempet hardt, og reduserte raskt de andre monstrenes helse til null. Gode poen fikk han også, men ikke fullt så mye som Alfred. Likevel, poeng gjelder ikke om man ikke er i live.

Alfred er ikke alltid like fornøyd med direkte konflikt i spill. Men smarbeidsspill med monstre og magi, det var andre boller.

20120829-110530.jpg

Det så meget mørt ut i begynnelsen. Hollender trodde vi kom til å være ferdig på 10 minutt. Men så snudde det seg, og vi klarte å holde dem godt tilbake. Motstanden var stor, og monstrenes slemme. Vi mistet trollmannstårnet en gang, men Oscar hadde tilfeldigvis kortet som tillot at vi bygde det opp igjen. Det nærmet seg slutten, og det så etter hvert slik ut:

20120829-110742.jpg

Det gikk altså dårlig. Trollmannstårnet var det siste vi mistet. Men vi hadde bare 3 monstre igjen å bekjempe. En nær seier.

Guttene fikk være oppe litt ekstra for å bli ferdig med kampen, men så var det voksentid. Takras hadde fått seg Agricola: All creatures big and small. Lang tittel, men kort spilletid. Dette er en fragmentert utgave av Agricola, og hele matjaget er fjernet, til glede for Takras, men ikke for Hollender.

Takras hadde spilt dette et par ganger før og visse hva han gjorde. Hollender var meget usikker i handlingene sine PG gjorde et par ukloke valg. Seieren gikk glatt til Takras, som hadde skaffet seg en fin gjer av dyr, og brukt begge utvidelsesolassene sine til det fulle.

20120831-164657.jpg

Kvelden var stappfull av nye titler for Hollender og PG. Nok et tomannsspill kom på bordet. Rise! er navnet, og temaet er… ingenting. Et rent abstrakt spill. Takras hadde klistret på noen merker som gir et slags tema, men er bare for moro skyld. Målet er å bygge opp tre tårn først. Hver runde er det plass til to handlinger, hvor mange av dem påvirker motstander direkte. Det ble mye frem og tilbake, og slutten så ut som var langt unna. Men plutselig løsnet det, og tårn to kom opp samtidig. Tårn tre ble det ingen konkurranse om, og Hollenders trollmenn/riddere slo Takras’ romvesner.

20120831-165039.jpg

Til slutt kikket Hollender på 51st State. Et nytt kortspill satt i Neuroshima-verdenen. Takras begynte regelforklaringen, og nevnte noe om blå, rød, brun, avtale, krig, implementere, brikker og ressurser. Det gikk helt i surr for Hollender, og regelforklaringen hadde rom for mange forbedringer. Vi bestemte oss for å ta et par tre runder og bare slutte av. Men etter hvert så løsnet det for Hollender, og vi så et mål i sikte. Poengene strømmet inn, og Hollender forstod nå spillet. Takras fikk en god del poeng mer enn Hollender, men begge var enige om at dette var et interessant spill med mer strategi enn man skulle tro.

20120831-165803.jpg

Age of Flops og 2 Wonders

Mens andre syns det er artig
Å herje er kjedelig

Mye nedbør = mye innetid. Mye innetid er perfekt for brettspill, spesielt på en mandag! Men med så mange som kommer, er det trangt om plassen, så da var det godt at Marogs Rike var åpent, nesten eneste arena med god nok plass. Skillz og Kim var selvsagt tidligst ute, sammen med Hollender og Takras. Marog var ennå på jobb, mens Kaoleena hadde oppgaven med å legge de små. Takras hadde fått tak i King of Tokyo, et spill fra Magic-skaperen, og som får god mottakelse på Geeken.

Superkortene studeres

Takras forklarte disse enkle reglene, men Hollender glemte å følge med, og mistet helt grunnleggende regler. Skillz var opphengt i å angripe Takras, men Kim samlet på poeng. Skillz fikk god anledning til å angripe Takras. Igjen og igjen, sammen med resten. Takras røk ut med en gang, og Skillz ikke lang tid senere, men hadde noen flere poeng enn Takras endte opp med (selvsagt meget vikitg!). Hollender hadde overlevd så langt og det var monster mot monster, hvor Kim fremdeles samlet poeng. Terningene bestemte at Kim skulle vinne, og sånn ble det.

Under 30 min spilletid inklusive regelforklaring, det er ingen dum filler. Men spillet er meget simpelt, og baserer seg helt på terninger. Men du har valget på hvilke terninger du vil bruke underveis, og om du skal kjøpe kort, eller velge å bli i Tokyo selv om du blir angrepet. Dette var ikke spillet for PG, men kan fint appellere til de som er ute etter et enklere og moro spill.

Handlingene krever litt planlegging
…mange brikker

Hollender fant frem Trajan som flere ville spille. Kaoleena ble sist, og derfor ble det ikke plass til henne. Også Black Ant kom for sent, for Peter tok en rask innersving og satte seg på plass. Ant måtte ofre seg, eller overlate sin skjebne til gudene i Age of Gods. Peter og Hollender hadde spilt Trajan før, så nykommere Kim og Nils fikk en solid regelforklaring over alle mulige handlinger i dette komplekse spillet. Nils satte seg tradisjonelt raskt i en underdogrolle og pekte på at regelleseren hadde store fordeler. Det tok ca 15 minutter å sette opp brettet og alle brikkene, og å forklare spillet. Så starter spillet: man skal flytte handlingsbrikker og utløse en handling. Hvis man planlegger det godt, kan man også utløse en Trajanbrikke som gir poeng og evt andre fordeler. Peter dro tidlig i spillet til provinsene med sin legionær og senere med soldater. Kim satset på senatet hvor han kunne få 3 poeng for hver gul bonustegl. Hollender forsøkte å finne lykken som bygger i Rom. Nils fikk tidlig i spillet en +2 brikke som gav ham ekstra handlinger i forumet. Befolkningen kom med sine ønsker etter et fullført kvartal og det førte til minuspoeng for nesten alle spillere.

Skillz knuser sine motstandere
Yarrr!

Striden i senatet økte da Nils manifesterte seg stadig oftere der. Kim og Peter fikk også ekstra stemmer. Hollender valgte å ligge unna denne opptrappingen og bygget ut sin innfytelse i Rom og Trajanbrikker. Kim fikk en +2 brikke som han brukte i senatet og kombinert med en ekstra handling sikret han på denne måten mange poeng. Nils som er flink til å flytte fokuset over på andre spillere (hvor har vi sett det før i PG?), utnyttet fra det tredje kvartalet sine ekstra handlinger utmerket. Peter avsluttet rundene flere ganger og så ble Nils startspiller runden etterpå. Så fikk Nils full kontroll på alle ekstra handlingsbrikker i forumet som han kunne kombinere med sine +2 brikker. Mens Kim, Hollender og Peter stort sett hadde en handling, akselererte Nils nå kraftig. Overtaket i forumet, klarte han å overføre til samtlige handlinger. Så sikret han seg fire like bygg, bonustegl i senatet, poeng i provinsene og en god score for Trajanbrikker. Hollender avsluttet spillet rett før Kim hadde planlagt å ta 15 poeng for forsendelse av varer. Formsterke Nils tok en overlegen seier med mest poeng under spillet og mest poeng for bonusen. Hollender klarte å sikre den andre plassen med 33 bonuspoeng, rett før Kim som tross mange bonustegl måtte klare seg med mindre. Peter hadde bare 2 bonustegl og ikke ekstra poeng for like hus. Han kommer sikkert til å endre stategien til neste gang, for Trajan innfridde igjen og kommer dermed tilbake på bordet. Spillet krever en god del oppmerksomhet og spilletiden lå på litt over to timer med 4 spillere.

1. Nils 156 2. Hollender 132 3. Kim 126 4.Peter 114

Age of Gods ble valget på det andre bordet

Da ble det vanskelig å finne et 5-mannsspill. Deadwood spilte vi på lørdag, Eclipse tar for lang tid og 7 Wonders er bare en filler. Kim hadde med seg Age of Gods, og det ble så. Takras forklarte reglene her til Saulius og Black Ant som ikke hadde spilt det før. Krigen herjet fra starten, og det kom mange teorier om hvem som var hvem. Marog utbredte menneskene i enorm fart, og la beskyttelsesmarkører på dem. Ikke vanskelig å gjette hva han hadde. Saulius spilte litt for overivrig med High Elves, og de ble til slutt utryddet på Takras’ vrede. Kaoleena holdt sin største rase godt skjult, og ingen rørte barbarene. Alle var skråsikre på at hun hadde dvergene. Black Ant slet med sine orker, som visstnok alle hatet. Han fikk ikke fred. Saulius måtte prøve på andre taktikker fremover, og forberedte seg til runde 7 når det var veddemålstid. Men Black Ant hadde andre planer, og satte i gang Divine Wrath flere ganger med sin guderolle. Orcs og Chaos var det ingen som likte, og de fikk ikke mange markører på brettet. Takras prøvde febrilsk å forsvare sine Chaos, men Marog hadde for sterke enheter. Black Ants øgler slet da Marog startet en hellig krig mot dem. Likevel var det Takras som vant, spesielt fordi han hadde flest byer og kunne vente med veddemålet til runde 9, ikke at det hadde noen betydning.

Age of Takras
High Elves er utryddet, og mange ledige plasser

Age of Gods er et spill der alt kan skje. Alle har kontroll på alle rasene, men bare noen er interessert i å se enkelte av dem leve. Black Ant likte aldeles ikke dette spillet, hovedsaklig på grunn av utseendet. Det er svært vanskelig å skille ting fra hverandre, og markørene stemmer ikke overens med kartet eller markørplassene på siden. Joda, det står navn på plassene i to retninger, men disse blir jo dekket til av markørene. Men hvis vi ser bort fra det er dette et spill med mye bløffing og litt flaks.

1. Takras 17, 2. Kaoleena 16, 3. Saulius 15, 4. Marog 14, 5. Black Ant 13

( Nei, Kim, det var ikke Takras som var startspiller 😉 )

Koser oss med 7 Wonders
Marog den Store

Det andre bordet holdt ennå på med Trajan, så da ble det en fin runde med 7 Wonders, hvor både Pisse- og Catan-underet kom med. Som vanlig er det forskjellige satsingsområder og strategier. Kaoleena var kjapt ute med å satse på grønne kort, mens Saulius hadde en drøss av blå. Black Ant hadde litt forskjellig, det samme hadde Takras. Marog hadde en god del krig, og vant over sine naboer Kaoleena og Takras hver runde. Sluttellingen var spennende også denne gang, da ingen følger med i hodet hva som er summen til alle sammen. Så kommer opplesningen, og første- og andreplass er alltid spesiell.

7 Wonders er flott å få tilbake på bordet. Neste gang satser vi på at Kaoleena og Marog har med seg Leaders-utvidelsen, nå som alle i klubben kan dette spillet.

Overlykkelig seier i eget spill

Etter Trajan var det lite tid igjen før fergefolket måtte reise. 7 Wonders var det eneste alternativet. Nils fikk en lynrask regelforklaring. da spillet startet var det fortsatt ikke helt klart for ham, men etter kort tid skjønte han at ressursene var av varig karakter. Peter satset som vanlig på de grønne kortene, Kim på militærmakt, mens Hollender fikke nesten monopol på de blå. Formsterke Nils skjønte litt for sent hvordan man kan bruke naboenes ressurser og kom så på etterskudd. Tempoet i 7 wonders lå så høyt at vi måtte sjekke flere ganger om alle var med i takten. Etter tre faser startet tellingen.Det ble snart tydelig at hele tre stykker hadde slått Nils denne gangen. Nils hadde mest penger av alle og dette gav ham 6 poeng. Peter fikk hele 36 poeng for sine grønne, Kim hadde poeng for det meste, mens Hollender hadde 26 poeng for de blå og 14 for lilla. Dermed kunne Hollender juble denne gangen med hele 63 poeng. Kim hadde 49 og det var 1 poeng mer enn Peter. Nils debutterte med 39 poeng og kunne dermed glede seg til et tradisjonelt tap (?) i St petersburg på fergen.

King of Takras

Black Ant og Saulius valgte å gå, mens de andre ennå spilte 7 Wonders. King of Tokyo var hjerneløst nok for Marog, og ble med på dette. Det ble en meget døv runde, hvor nesten ingen turte å angripe hverandre. Angrep, helbrede. Angrep, helbrede. Det gikk noen runder rundt bordet, og det så ut til at Kaoleena skulle vinne. Takras med sin 1 skade ekstra-greie gjorde for mye skade på Marog slik at han døde. Kaoleena var flink til å helbrede seg, men plutselig var hun også død, og Takras kunne alene gå inn i Tokyo og herje vilt rundt seg.

Marogs rike samlet igjen mange brettspillentusiaster til en underholdende kveld!

2 x Funkenslag og toppspill i fleng!

7 stk samlet på en «vakker» sommerkveld i Ryfylke hvorav to stk fra storbyen er ikke ille i fellesferien. Men en ventet på at alle skulle komme ble det en runde Dominion på de tidlig ankomne. Denne runden ble meget kjapp. Alle visste hvordan spillet fungerte, alle «visste» hva som kunne være lønnsomt og at tiden var knapp før førstemann ville komme til ordinær tid.

En ikke uvanlig gjeng for dette spillet

Slikt blir det to bord og gode spill av. Peter, Kim og Black ant gikk i kjent stil for spillet over alle spill – Funkenschlag og fristet Skillz. Han vaklet mellom dette og de andre men da han så menyen på det andre bordet (light-spill 😉 )landet han elegant med en runde energidealing han også. Grunnutgaven med utfoldelse i USA ble valgt og satt opp. Alle var godt røynde fra før så her var det bare å kjøre på. Skillz var først ute og bygde på østsiden av midten (dyr passasje mellom øst og vest på brettet). Ant gjorde det samme mens Kim satset på midtvesten. Peter var sist ute og bygde også på østsiden av midten, langt oppe i nord. Dermed var Skillz omringet og Kim kunne utfolde seg i fred i vest. Som alltid ble det en jevn stigning før noen saftige sentraler dukket opp. Her ble det bying mens noen lå litt på været og satset på røverkjøp. Så skjedde det som ofte skjer i Funkenslag – de store sentralenes tid var omme og bare småtteri dukket opp. Og slik gjekk no dagan…. De som hadde sikret seg noen saftige sentraler fløt godt på de mens de som hadde ligget på været ikke fikk økt kapasiteten fordi bare puslesentraler dukket opp. Alle tjente penger selv om noen tjente mer enn andre. Når grøden var rik gikk Peter for det åpenbare vinnertrikset i slike situasjoner. Han hadde mest kapasitet på sine sentraler. Dermed ga han flat pedal og bygde 17 byer og avsluttet spillet. Ingen var i nærheten av å forsyne 17 byer men Peter var nærmest og vant med det !

Oppsettet for kveldens Funk

Hvorfor ikke en runde til ? Og samtlige var med på ideen. Denne gangen ble Kina valgt. Forutsigbarhet er stikkordet her. Alle sentraler opp til 30 i rekkefølge. Få sentraler kommer ut av gangen. Sturfe 3 legges random i nest siste bunke og de store sentralene underst. Som nevnt kommer alt i rekkefølge. Noen større sentraler kommer etter hvert men disse krever mye råstoffer i et presset marked som Kina jo er. Black ant bygde i fred i sør. Skillz prøvde det samme i nord men fikk vesentlig mer konkurranse av Kim og Peter. Sturfe 2 kom og alle vekslet på å lede og å legge strategisk sist. Ant hadde lenge monopol på søppel men ellers varierte markedet stort fra overskudd til stor mangel på olje og kull. Uran var det rikelig av. Kim gjorde noen tabber underveis og led av det. Peter satset grønt kombinert med en stor sentral. Skillz fikk også et par groze sentraler og Black ant det samme. Mye bying og høye summer på de attraktive store sentralene som dukket opp som perler på en snor. Alle hadde bra kapasitet og produserte godt, men brettet ble tett og flere og flere ble forhindret fra å bygge.

Oppsettet for neste runde med Funk, som aldri ble fullført

Råstoffer ble svidd av og Black ant blokkerte Skillz sin store søppelsentral slik at han plutselig ikke kunne produsere med den, men hvor ble Sturfe 3 av ??? Tiden gikk og til slutt måtte vi avslutte uten seierherre fordi herrene Skillz og Kim måtte returnere til storbyen. Da bare måtte vi bla i sentralbunken og finne ut hvor langt unna vi hadde vært Sturfe 3. Vi bladde og vi bladde og vi bladde…. og fant det som nest siste kortet i hele bunken. Men hva i…….. det skulle jo ligget i den nest siste bunken og ikke i den siste !!!! PETER…X&%»»#XZ§%¤….. Peter hadde skylda for han hadde lagt bunkene i feil rekkefølge slik at de største sentralene kom alt for tidlig og Sturfe 3 ikke kom i det hele tatt. Ja ja…. Slikt har skjedd for ofte i Funkenslag – at vi har spilt feil, men det utrolige er at spillet likevel havnet på bordet gang på gang likevel. Og det blir ikke lenge til vi tar det frem heller selv om alt da skal kvalitetskontrolleres før spillet dras i gang 🙂

2 handelsreisende på jakt etter de gode varene

Cargo Noir var første spill ut. Et spill med en finurlig auksjonsvariant fra Days of wonder, og som de fleste andre DOW spill så var komponentene av en imponerende kvalitet. Her gjaldt det å posisjonere seg på brettet og erobre v

Cargo king!

erdens gode råstoffer som juveler, cigarer o.l. og bytte disse inn i seierspoeng. Verden lå foran oss. Det var 2 veier til Rom i dette spillet, enten samle på like råstoffer som gir flere seierspoeng, eller samle på ulike som var mye lettere men gav mindre uttelling i seierspoeng. Sveinmain satset på det siste, mens Pift og Takras prøvde å samle på sett, noe som var vanskelig. Dermed fikk Sveinmain kjøpt seg masse seierspoeng mens de andre slet med å skaffe seg like råstoff og når spillet endte hadde Sveinmain flere poeng enn Takras og Pift til sammen. 1. Sveinmain 160 poeng, 2. Takras 80 3. Pift 65.

Cargo Noir var vakkert og spillbart. Pift mente det var bedre med ennå flere spillere, så hvis vi får lurt noen fra Funkenbordet neste gang skal det bli testet skikkelig. Uansett gjorde spillet et godt førsteinntrykk!

På vei mot toppen!

På tide å få noen toppspill på brettet, og hva passet bedre enn K2 spillet hvor en må kjempe seg til toppen. Pift og Takras kjørte en forsiktig strategi hvor de begge fikk sine menn sammen oppover fjellsiden, mens Sveinmain satset tidlig på sin ene mann for å nå store høyder. Han fikk kjapt en smakebit over mekanismen i spillet da han kom halvveis opp i veggen før han måtte spurte ned for å ikke dø, nesten tom for oksygen. Det holdt med et nødskrik. Pift og Takras derimot krøp seg sakte oppover med begge sine 2 menn før Takras begynte å støte, og han kom seg rimelig høyt med sin mann før han slo opp telt. Pift kom seg også

Spider-main klatret best denne gangen.

oppover med sine og det begynte å bli rimelig trangt i toppområdet. Alle ventet på fint vær og det ble det helt til slutt i spillet. Dermed skulle alle spurte til toppen på likt, men med kun plass til en pr. felt over 7000 meter blir det trangt om plassen. Sveinmain var første mann ut og kom seg forbi Takras og kunne dermed stå kun 2 felt fra toppen. Takras hadde ikke nok tau til å passere Sveinmain og måtte forandre planene sine, mens Pift gikk tom for oksygen og måtte snu og komme seg nedover før den sikre død. Dermed kunne Sveinmain ende spillet på nest øverste hylle helt tom for oksygen, og bli konge på K2 likt på poeng med Takras, men høyere. 1. Sveinmain 13, 2. Takras 13, 3. Pift 11.

K2 funket meget godt med 3 spillere. Klarer en å leve seg litt inn i spillet blir det selvsagt ennå bedre. Og i K2 får du virkelig følelsen av å gå tom for oxygen, og kjempe mot motspillerne dine og ikke minst fjellets krefter.

Neuroshima funker like bra som brettspill som for Ipad/pod/pid.

Til slutt tok vi en runde Neuroshima hex, dette kule strømlinjeformede skyte og taktikkspillet. Takras hadde med alle utvidelser og vi fikk noen rare raser. Sveinmain sine var temmelig forståelige, mens Pift og Takras sine måtte blas opp i regelheftet støtt og stadig. Så det kjappe Neuroshima ble en treg og seig materie denne gangen. Men dueller ble det og mens Takras og Sveinmains HeadQarters ble truffet jevnt og trutt, hadde Pift et godt forsvar for sitt. Dermed foreslo Takras et samarbeid med Sveinmain. Sveinmain skøyt dermed på Pift, men da Takras skulle sette sin brikke på den siste ledige plassen falt det 3 skudd på Sveinmains HQ i stedet, og dermed var det full krig. Sveinmain tapte den krigen, mens Pift vant det hele overlegent. 1. Pift 14, 2. Takras 4, 3. Sveinmain 0.

Neuroshima er egentlig et meget godt spill, men med utvidelser som må tolkes for å forstås så ble det kaotisk. Men har lastet det ned på Ipad for å øve til neste gang, da håper jeg å forstå det bedre…

En kjekk kveld var over og hadde ikke Kim og Skillz måtte rekke ferga hadde Funkengutta spilt ennå for å vente på Sturfe 3 som nok en gang aldri kom til Kina denne gangen:-)

Regelforklaringskveld. Og litt spilling også.

Regelleser Skillz i full vigør
Takras’ figurer
Skillz sier noen visdomsord om Snickers

Metallurgen og hans kjære Tineulty er Starcraft-fans. Eller «kjære», etter kveldens økt. I hvertfall Tineulty er stor fan av Starcraft, og kjenner all terminologi og bakhistorien. Denne kvelden var planlagt 2 måneder i forveien, siden det tar så lang tid å spille spillet. Takras kom litt senere, da iPoden hans måtte til sengs, mens Skillz var innom Takras for å hente hans ferdigoppsatte kopi av spillet med utvidelse. Da Takras ankom, hadde Skillz forklart om hvordan ordrene fungerte, men det var mye som gjenstod, og det var allerede gått en time for forklaring.

Alt virket helt greit for nybegynnerne, men Takras og Skillz advarte dem om at i dette spiller, så vil det komme mange hvis at, dersom at, om at og mye annet. Blant annet begynte kampsystemet. Hvis figuren i bildet matchet figuren i kamp, så gjaldt det ene tallet, ellers det andre. Og så var det teksten på kortene, det var også litt hvis. Og så var det angrepsflytting. Da handlet det også om hvis det var assist, så skjer dette, men bare om det andre er oppfylt. Hvis angriper har den modulen, så kan angriper gjøre dette, men ikke dersom forsvarer har en annen modul. Men det kan bli overstyrt dersom angriper har en modul som nullstiller denne. Og så videre. Forvirret? Flott!

Stappfullt bord

Etter litt over 2.5 timer med regelforklaring så satte vi i gang. Vi hoppet glatt over en testrunde da vi kunne se at hodene til Tineulty og Metallurgen var varme og slitne. Første runde tok veldig lang tid. Ordrene ble valgt og plassert, og det kom helt naturlige regelspørsmål underveis. Det var mange spørsmål om hvis at og dersom at, men også noen rett-frem regler. Første runde gikk fredelig for seg, men så plutselig hadde både Metallurgen og Tineulty valgt mobilisering på samme planet, sammen med Skillz. Metallurgen valgte å gå til angrep mot Tineulty i stedet for å sette seg på en ledig plass. Denne handlingen startet en fiendtlig holdning mellom paret, og Metallurgen fikk trusler om å ikke sove i senge denne natta. Det endte med eliminering på begge sider, og Skillz fikk hele planeten for seg selv, uten å gjøre noen handlinger. Dette satte et godt grunnlag for Skillz, som klarte å bygge opp styrker på sin hjemplanet som mer eller mindre var trygg fra invasjon.

Første runde er overstått

Takras var innestengt i et lite hjørne, og hadde fått tildelt noen små planeter, og ingen ekstra gass tilgjengelig. Det var ingen utvei for ham annet enn gjennom Tineulty for å få flere poeng, eller mot Metallurgen via Z-akse. Men det ville være uten særlig nytte, siden det ikke var mange poeng å hente der. Takras angrep Tineulty, og klarte å invadere et område med ressurser. Tineulty likte ikke dette, og satt en stor stabel med ordre på samme planet, som Takras dekket til med sin ordre.

Spillet overrasker og er utrolig variert fra gang til gang. Det er så mange muligheter og forskjellige styrker at det blir veldig vanskelig å forutsi hva de andre gjør av valg. Tineulty ble nesten utryddet, men fikk likevel mer poeng enn Takras, som hadde mange styrker og et solid grunnlag for å utvide sitt territorie. Metallurgen var oppsatt på å angripe Skillz, men fikk aldri tid til det etter han bygget opp styrken sin. «The end is near»-kortet kom opp to ganger på samme tur, og avsluttet spillet momentant. Skillz vant med god margin etter siste runde, selv om Metallurgen reduserte poengene til alle sammen med 2 poeng fra tidligere runde. Tineulty fikk det første end-kortet, og valgte å ikke ta ekstrapoeng, men heller et nytt event-kort. Metallurgen fikk kortet etterpå, og valgte poenget, som satt ham ett poeng foran Tineulty. Takras lå langt bak, og hadde lite poeng akummulert underveis. Absolutt verdig å få på bordet igjen, når man har tid. Metallurgen ble forvist til å sove på vaskerommet med vaskemaskinen i gang. ~2.5 timer regelforklaring og ~3.5 timer med spilling.

Her er video fra begivenheten. Enjoy 🙂

Lilla: Metallurgen. Hvit: Skillz. Gul: Takras. Sort: Tineulty
Så mange kort, men ikke nok av riktig farge

Skillz mistet ferjen sin, og det var et par timer til neste gikk. Da bestemte vi oss for å sette i gang med Märklin-utgaven av Ticket to Ride. Metallurgen hadde ikke lest reglene om passasjerer, men kun basisreglene. Takras husket ikke reglene han heller, så da ble det kun et helt vanlig spill med basisreglene. Takras forklarte reglene, men det var en del forvirring rundt 4+ lokomotivet. Men det kom seg kjapt. Metallurgen trakk 2 kort og 2 lange destinasjoner, og valgte å beholde alle 4. Det tydet på hell ved kortene. Vi andre valgte å beholde 2 eller 3 av dem.

En stolt seierherre!

Rundene gikk og gikk, og som vanlig i Ticket to Ride så oppstår det blokkeringer og frekke plasseringer av vogner som kanskje ødelegger for andre. Men det er ikke alltid lett å vite. Takras lå hele tiden bakerst på poengene i begynnelsen, men plutselig var det Tineulty som lå bakerst. Det var lite dramatikk ellers i spillet, og etter hvert så var det Skillz som startet sluttrunden, og mange fikk ikke fullført sin siste destinasjon. Tineulty og Skillz kom godt avgårde over 100 poeng, og Takras under 100. Metallurgen hadde kun én destinasjon med minus, og resten var pluss. Og han var nesten allerede i ledelsen. Det ble en knusende seier til Metallurgen, og han var kjempekry over seieren.

Takras var ikke helt fornøyd med denne sesjonen. Joda, han tapte, men han hadde spilt dette tidligere med passasjerer, og denne basisutgaven ble for «enkel» for ham. Rutene her er ikke satt opp slik som USA-kartet, og er beregnet for å sende litt passasjerer rundt omkring og ikke fokus på destinasjonene alene. Men det ble en enkel introduksjon for Skillz.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Klappekonsert og brettspilldrømmer

Sommerferien nærmer seg slutten og det merkes på mandagene i PG for tiden. 10 stykker møtte i Holland House denne varme mandagkvelden. Varmt var det fra før og varmere skulle det bli med både feiring og mye klapping. Det var også første gang på svært lenge at det var en sve(i)nløs mandag, men familier og damejakten krever sitt…….. Flere hadde tatt med seg spill så spilling skulle det bli!

Sommer i PG!

Peter, Saulius og Kim hadde funnet plass på terassen og Peters yndlingsspill Neuroshima Hex kom på bordet. Tre spillere som spiller ute i sola gir flotte bilder. Dette var trolig sommerens første terassespilling. Hvordan de gikk vet vi ikke helt. Kim holdt på å forberede «het dorp!», slik at vi antar at han ikke vant. Peter var mest ivrig med å forklare regler i dette spillet, slik at referenten antar at han vant?

Skyting og virvar i Neuroshima Hex

Oscar saumfarte spillene til Takras, og det var veldig mye fint å finne. Dragon’s Gold var ett av dem, et spill med helter, drager, og ikke minst skatter, og er med for første gang i PG. Teorien i dette spillet er at dragekjemping er en lett sak. Det som virkelig byr på problemer, er å fordele skattene etterpå! Heltene jobber riktignok sammen, men de hører alle til sin egen lille gruppe og vil selvsagt ha sin del av kaka. Det er forhandling som er kjernen av spillet.

Stjeling og forhandling: en farlig kombinasjon!

Hver runde kan du legge ut en helt til å kjempe mot en av de fire dragene som er synlige. Når det er nok helter til å bekjempe den, er kampen over, og skattene skal fordeles. Et timeglass på 1 minutt blir snudd, og de som var med i kampen skal bruke denne tida på å forhandle om fordelingen. Hvis ingen avtale er gjort innen ett minutt, er det ingen som får noe. Vi spilte med helt basisregler, og

Uslåelig dragebekjemper!

unnlot å bruke avansert scoring og magikort, noe som gjør spillet bedre. Men med Oscar og Alfred ombord, var det viktigere å være inkluderende. Skillz, Takras og Hollender ble også med.

Første drage ble bekjempet fortere enn svint, og Skillz og Hollender kunne allerede fra starten forhandle om skattene. Ingen kom til enighet, og skattene gikk tapt. Ville dette sette standarden for resten av spillet? Neste drage ble mellom Alfred og Takras, og forhandlingene var over etter 10 sekund. Alfred gikk med på avtalen. Det ble en del større kamper etter hvert, men det ble kun én kamp med fire deltakere. Hollender og regelleser Takras hadde misforstått poengscoringen, hvor begge trodde det handlet om å ha flest serier med farger for å få poeng. Men det var selvsagt å ha flest i hver enkelt farge. Oscar fikk den sorte brikken til 7 poeng, og så var det plutselig tid for scoring. Skillz begynte fint med flest i en farge, men så kom Takras som hadde flest i 3 farger og en haug med sølv og gull. Det var utklassing av stor grad, med resten kjempende om andreplassen.

Dragon’s Gold var et kort forhandlingsspill. Vi spilte kun med basisreglene, og det er forventet at fulle regler vil endre spillet helt. Med et alternativ til forhandlingene så kan spillet få en ny dimensjon, siden dette ofte er sentralt i spillet. Men det var et fint og lettlært spill, og hele esken inneholdt kort til 4 forskjellige språk, og tok mye større plass enn nødvendig.

Mens vi ventet på Kaoleena og Neuroshima-gjengen, fant vi fram Kakkerlakkensaladen. Dette er et kjapt hjernetrim-spill. Du må være klar i hodet og følge godt med, for det skjer fort og det skjer gæli. Poenget her begynner med at det finnes 4 grønnsaker: paprika, salat, kålhode og tomat. That’s it. Vi har hver vår bunke, og ingen kan se dem. På din tur skal du trekke opp et kort og legge det frem. Du har maks 3 sekund på å svare, og du må si hvilken grønnsak som er på kortet. Du kan ikke lyve. Men! Om forrige spiller sa akkurat din grønnsak, da MÅ du lyve. Du trekker frem en tomat, og må f.eks si paprika. Om neste spiller trekker paprika, så må han også lyve, siden du nettopp sa paprika. At du trakk en tomat spiller ingen rolle, det handler om hva du sa. I tillegg, for å gjøre forvirringen komplett, finnes det kort som forbyr oss å si en type grønnsak. Da må du lyve om du får den grønnsaken, og du har ikke lov å bruke den uansett hva. Og det kan til og med komme to slike kort, og gjøre det enda vanskeligere! Dette ble for mye for Hollender, som trakk inn bunke etter bunke med kort. Konseptet ble for forvirrende. Jo enklere reglene er, jo vanskeligere er det for kompleks-spill-elsker Hollender. Takras fikk ingen stikk, mens Oscar trakk inn en god del. Skillz lo godt og holder tittelen «Le-kongen».

Kakerlakkensaladen var et kjapt og forvirrende spill. Greit som en utrolig kjapp filler og for å få igang hjernecellene.

Utespillerne hadde kommet inn og Kim tok fram Navegador. Peter hadde tapt for Kim denne sommeren og hadde nå revansjplanen klar. Hollender hadde spilt det en gang før (og slått Kim), mens Kaoleena som nettopp hadde kommet, måtte sette seg inn i reglene. Kim og Peter forklarte sammen reglene. Mange ting å huske, men en skal ta mest mulig ut av en handlingen sin og helst

Navegador

sammenhengende med de følgende handlingen. Kim og Hollender begynte med verft, mens Peter fulgte sin tro satset stort på kirker. Kaoleena satset på mange varer. Dermed var runddansen i gang. Kim og Peter fikk regelmessig mye ut av handlingene sine, mens Hollender spilte særlig mot Kim som ofte snappet til seg et billigere verft. Kao og Peter kunne spille sitt eget spill og fant lite motstand. Så fikk Peter sn femte kirke og dermed 45 poeng. Kim klarte å komme sterkt tilbake og oppdaget den siste kolonien. Kaoleena stoppet dette imidlertid og pekte på at Kim brukte hennes skip. Dermed var spillet ikke slutt og Peter kunne nå sikre sin seier med enda flere poeng. En svært fornøyd Peter tok en fortjent seier. En slik seiersherre vurderer spillopplevelsen selvfølgelig med en 10-er! Godt og smart spilt, Peter!  1. Peter 81 2.Kim 76 3.Kao 71 4.Hollender 68 Under spillet kunne det høres mange lapping. Om dette var for Peter eller om nabobordet fortjente det, kan man lese senere.

Alien Frontiers ble ikke veldig godkjent utseendemessig av Pift fra tidligere. «Det er jo små Non-stop» sa han. Derfor ble Takras ekstra glad over å ha med seg oppgraderings-kit til spillet. Men Pift dukket ikke opp. Likevel, sammen med oppgraderingen kom også utvidelsen. En utvidelse som skal «fikse» en del problemer ved å gi alle spillere en ekstra handling å velge mellom, samt en spesialhandling for eieren av denne stasjonen. Det er nemlig nye moduler som ligger foran hver spiller, som også fungerer som docking station.

Nå begynte også klappeseksjonen, og invasjonen av mygg. Varmen var intens, og vi måtte lufte. Ved hver luftesesjon dukket det opp flere mygg. *Klapp*, og det var kanskje en fallen mygg.

Saulius spilte den uskyldige som ikke snakket for mye eller lagde trøbbel for andre. Skillz, Takras og Marog var flinke til å benytte seg av munnhuggeri, og lekte Sveinmain og manipulerte andre til å gjøre det som var best for dem. Siden Saulius ikke var med på leken, ble det mye angrep i alle fronter. Unntatt hos ham. Takras kom fort i ledelsen, og når det er noen som leder, er det noen som må fjernes fra ledelsen. Det er viktig, selv når andre ligger på lik linje. Det nærmet seg slutten, og Saulius hadde kun én koloni å sette ut. *Klapp klapp* Men den måtte la seg vente, for vi andre var ikke snille. Det andre bordet ble overrasket over at vi ennå ikke var ferdig, siden vi kun manglet én koloni, men er man sta, så er man sta. Takras, Skillz og Marog hadde kjempet hardt mot hverandre, men Saulius viste hvem som var sjefen, og tok hele 11 poeng mot Skillz og Takras’ 7 poeng og Marogs 6. Det var en knusende seier til Saulius.

En måned ferie skaper vinnere!

Som vanlig er det alltid regelkluss. Alien Frontiers inneholder små variasjoner av navn *Klapp* og defenisjoner, som ofte er lett å misse. F.eks fikk Skillz en ny modul, nemlig REV, som kan kjøre rundt på planeten og ta imot gunst fra plassene. Men Takras la ned en stopper for kolonier der for å få ekstrapoeng fra sitt Agenda-kort. Det vi ikke visste, var at dette forhindret Skillz i å flytte sin REV i det hele tatt fra området. Det var en stor bommert, og det ble oppdaget ved tilfeldighet. En annen ting er at Skillz ikke visste forskjell på «Place or move», og fikk ikke helt godkjent agenda-kort, samt det å «gather your ships»-fasen, nårtid den tok sted. Marog hadde tilsvarende problem med sin ekstraterning, hvor området i midten ikke kunne brukes der han hadde sjans til å benytte seg av bonusen i et område som var «contested». *Klapp* Men sånn gikk det, og alle ble enige om å prøve spillet igjen om kort tid, med reglene friskt i minnet, og komme sterkt tilbake.

På det andre bordet ble det spilt en runde Geisterblitz. Kao og Hollender tok nesten alle stikkene. Derfor ble det mest interessant om i kampen om bronse mellom Kim og Peter som bare fikk stikk ved å fokusere på en match. Kim vant med ett kort mer. Kao vant det hele med også ett kort mer enn Hollender.

Fergetidene bestemmer lett hva som spilles sent på kvelden, slik at enda en filler kom på bordet. Sveinmains favoritt Saboteur ble også kjøpt av Kao, som la det fram. Den ene etter den andre ble beskyldt for å være sabotør. Hermed ble mange satt ut av spillet en periode og dette kom selv sagt den ekte sabotøren til gode, men den holdt seg skjult ganske lenge. Peter reddet ham fra handlingslamming og med mange gode kort på hånd kunne han stenge alle veier. Denne sabotøren var overraskende nok Hollender som er ikke særlig kjent som bløffkonge.

En varm spillkveld ble avsluttet og mange lengter etter den alltid kjølige Grotten, kanskje neste mandag?

Mandag 6.8.12

Sveinmains favoritt skulle endelig på bordet i kveld! Nei, det er ikke Funkenschlag….

Da var det mandag igjen og mange pg-ere fant veien til Holland House i kveld. Mens vi ventet på flere kom en ekte pg-klassiker på bordet, nemlig Heckmeck. Nykommer Linn stjal nesten hver runde fra Pift, Peter kom med mange gode kast, Sveinmain (og senere med Kim) kastet elendig og Hollender klarte seg rimelig i kveld. Peter vant!

1. Peter 10 2.Hollender 7 3.Linn 2 4.Pift 1 5. Main/kim 0

Så kom Hochstapler på bordet. Et kortspill med høy bløff-faktor. Regelleseren Hollender vant, men det var denne gangen bare en tilfeldighet, fordi alle kan vinne her. Om det vil komme oftere på bordet, vil tiden vise. Det tok heldigvis ikke lang tid, selv om det var kanskje spillets eneste pluss….. Noen likte det, andre ikke.

1.Hollender 0 2.Kim 1 3.Pift, main, peter 2 6.Linn 5

Hockstabler kunne minne om bluff, bare litt annerledes!

2×4 spillere i kveld

Gjengen ble delt og det ble T+T, det vil si Thurn&Taxis på det ene bordet og Thebes på det

Aktiv bygging om bonuspoengene

andre. Med full besetning startet vi med bygging av postkontor langs veiene i Sørtyskland. Linn startet og klarte så bli første mann med en 3-er strekning. Pift fulgte denne oppskriften, mens Kim allerede hadde planlagt å bli kvitt mange stasjoner og fikk således Lodz i første omgang. Dermed er veien klar til 6.bonuspoeng. Hollender slet i starten med å sammenhengende ruter og måtte til og med vrake en rute. Linn og Kim samlet på kort, mens Pift tok initiativet og økte sine strekninger gardvis. Hollender hadde også kommet tilbake ogbygget etter hvert sin 6-er strekning ved hjelp av en funksjonær. Linns seiersoppskrift hadde stoppet litt opp, mens Pift bygget en 7-er strekning. Ble det siste runde? Nei, fordig han måtte først få et 6-er kontor. Kim ventet derfor med å få ut stasjoner, men han hadde ikke sett at Hollender nå bygget sin 7-er strekning ferdig. Dermed var runden og spillet over. Kim fortvilet noe over å ikke ha bygget sin poengrike rute. Hollender hadde fått 10 poeng (7-er strekning), 1 bonuspoeng, 2 og 3 bonuspoeng, og 3 for  7 byer 3

Med dette seiret Hollender

i denne siste handlingen.. Dessuten ble han kvitt to hus. Dermed vises det godt at ingenting er avgjort før den siste runden.

1. Hollender 21 2.Pift 17 3.Kim 11 4.Linn 10

Thurn&Taxis er ett undervurdert spill (ifølge Hollender)

Neste spill var Amun Re. Hollender forklarte såvel reglene som taktiske tips til Kim og Pift. Provinsene ble auksjonert, pyramidene bygget og Amun re fikk ofret. Pift overrasket med å ofre 10 gull i første ofringen og dermed fikk han tre varer, Kim ofret også en del og fikk 2 varer, mens Hollender hadde satset på flere kort, fikk bare ett. Dessuten mistet han 8 kamelgull ifm gode inntekter. Men Pift satt nå med lite penger, noe som

På vei til det hinsidige i Amun Re

Kim også begynte å føle. Hollender fikk så tilgang til kostbare provinser og bygget flere pyramider. Etter tre runder ledet Hollender, men prisene deles ut etter at det nye kongeriket har blitt spilt. Med mer gull på hånd hadde nå alle gode muligheter på gode provinser. I amun re er spørsmålet ikke hva man kan få, men helst til hvilken pris. Auksjonene ble hardere og alle måtte flytte sin brikke. Kim hadde nå flertall langs de vestre bredden, mens Hollender igjen kapret østsiden. Hollender stakk av med amun res belønning for det beste ofret flere ganger og kunne så få noen gratis pyramider. Innen en time var spillet slutt. Hollender hadde spilt det før og fikk uventet liten motstand. Dermed ble det en overlegen seier:

«Det lønner seg å ha spilt noen ganger» (sitat Kim). Kanskje derfor at Hollender vant.

1.Hollender 43 2.Kim 25 3.Pift 22

Thebes, et av Sveinmains store favorittspill kom endelig på bordet igjen i PG. Alt for lenge siden sist!!! Peter, som ikke akkurat husket Thebes som et toppspill, ble med sammen med Magny og Metalurgen. Her skulle det graves 5 plasser rundt middelhavet, men før en graver gjelder

Hvor skal det graves, og hvor lenge skal jeg lete etter sand?!?

det å tilegne seg kunnskap. Spesialkunnskap på hvert enkelt område var raskt å få, mens generell kunnskap satt lengre inne og en måtte bruke lengre tid. Etter en endeløs kunnskapsjakt kunne endelig utgravningene begynne, og desto tidligere en kommer på plassene desto større sjanse for å finne skatter. Desto mer kunnskap desto mindre tid ville en bruke for tid er viktig da Thebes var først ut med tidsskalaen hvor en kan få flere handlinger på rad hvis en bruker kort tid. Alle klarte å finne skattene med litt flaks i utgravningsplassene, bortsett fra Magny som stort sett fant sand, sand og sand. Det er desverre en del av gamet, men hun veide opp med å stikke på konferanser som gav hele 24 seierspoeng ved spillets slutt. Likevel var ikke dette nok og det ble meget jevnt og endte med en delt seier. 1.Main/Peter 56 3.Håkon 54 4.Magny 41.

Den med nese mest likt Kleopatra vinner! Hvem?!?

Thebes var igjen et meget godt spill og er meget behagelig å spille. Det er meget tematisk og en kan virkelig leve seg inn i temaet som kler spillet godt.

Magny var klar for å stikke hjem men ble lokket med på en rask runde Einfach Tierisch, som alltid er populært i PG. Her ble det mange tette auksjoner og pengesekkene rundt bordet krympet hele veien og til slutt var det briste eller bære for Metallurgen. Det ble bære, og dermed kunne Magny og Peter dele seieren.

1.Magny/Peter 15 3 Main 10 4. Håkon DNF

Magny og Metalurgen forlot lokalet men ikke pakk ned Einfach, vi er akkurat ferdig kom det kjapt fra det andre bordet. Og dermed ble det en ny runde. Det ene blå kortet etter det andre kom opp, og når det fjerde koret kommer er det slutt. 3 kort var ute da Sveinmain overbød på en 8 poenger, og neste kort ut var et blått, og dermed var spille slutt på et øyeblikk. Hollender hadde oftet mest penger for ingen poeng, og dermed ble han sist.

1.Main 8 2.Pift 2 3.Peter/Kim 0 5.Hollender dnf

Einfach Tierish – kjapt enkelt og interessant auksjonsspill, og som Peter sier: Auksjonsspill kan ikke gjøres bedre!!!

Sveinmain og Peter graver, mens Magny og Metalurgen higer etter kunnskap i Thebes:-)

No Thanks, fra sommerkolleksjonen til Vennerød forlag skulle testes ut på skikkelig i PG. Med norske regler og det hele var det få spørsmål selv om Hollender knotet det til så vi måtte starte på nytt. Men så satt det, og Pift satset stort på å få noen rekker på rad. Vi andre sa No thanks og Peter såpass at han gikk tom for No Thanks muligheter og måtte si Thanks et par ganger, noe som gav poeng, men ikke værre enn at han hang med i teten likevel og tok seieren knepent foran Hollender.1.Peter 37 2.Hollender 40 3.Main 47 4. Pift 62

No thanks var et kjekt lite elegant spill som nok vil komme på bordet med jevne mellomrom, og hadde en meget interessant mekanikk!

Blir neppe No Thanks til flere brettspillkvelder fremover, så sier gjerne Thanks så snart anledningen byr seg, kanskje allerede før neste mandag! Time will show:-=)

Battlestar Galactica?

 

Trajan: ett spill med innhold

Man kunne tro at det var sendt ut invitasjon med bestilling av Battlestar Galactica denne fredagen. Den alltid populære fredagsspillingen lokket bare en mann til Holland House. Ferie-, fest- og fiskeaktiviteter hadde sendt mange pg-ere vekk fra byen, men de var tilstede fikk både mange gode spill på bordet og akevitt. Peter var den trofaste spilleren som møter gjerne til en underholdende kveld. Hollender hadde satt opp Trajan. Peter fikk en god innføring og skjønte fort at det var mange måter å samle poeng på. Det artige systemet med handlingsbrikker i ulike begere gjør spillet interessant på mange

Område med Trajanporten og skålene med «action stones»

måter. Sakte men sikkert begynte Peter å planlegge de neste trekkene stadig bedre og kunne holde godt følget med Hollender som hadde fått mange menn ut i byen. Peter fikk en +2 brikke som senatshandling. Denne skulle gi ham en del poeng og selvfølgelig bonustavlene som deles ut etter hver fase. Peter satset hardt på flere senatshandlinger, og klarte dessuten å få ut 2 ganger 9 poeng på Trajanbrikker. Hollender sendte soldater ut til legionæren og fikk der 16

Mesteren planlegger sine handlinger

poeng. Peter ledet ved den siste runden, men Hollender hadde en god del bonuspoeng for 4 og 3 like bygninger. Alle bonuspoengene ble telt og viste at begge spillere, tross ulike satsinger, endte på 164 poeng. Det var imidlertid Peter som var konsul på grunn av sin plassering i senatet, slik at Peter vant på tiebreak.

Delt seier? Nei, svenske blå har senatet i ryggen.

Etter to intense timer med Trajan tok vi fram noe mildere, nemlig det taktiske spillet Terra Nova. Spillerne skal okkupere landområder og sanke poeng for de. I klassisk Winning Moves-stil er det lett å spille TN. Per tur har man tre handlinger; 3x bevege, 2x bevege og settte ut en grensestein, eller 1x bevege og sette ut 2 grensesteiner. I alt lite tematisk, men svært taktisk.

Vanskelige valg i ett lett spill!

Hollender hadde satt seg i en outsider-rolle. Ikke ulogisk når man spiller mot mester-taktiker Peter. Det interessante med dette spillet er vurderingen av de avgrensede landområder. Jo færre sorter, desto mer poeng. Hvis landområde består av en art, får man 3x antall felt. Peter tok en tradisjonell ledelse og parkerte noen av Hollender sine menn tidlig inne. Peter satset på et stort område med kun

De siste gjenværende, men de gule har allerede tapt.

beite, men Hollender gav ham et litt større område, slik at vurderingen ble 2x istdenfor

Hollender slår favoritten!

3x. Slikt ble det mye plaging. Hollender kunne ta flertallet i et stort område og tok ledelsen tilbake. Peter hadde nå en mann mindre på bretttet og satset stort. Hollender profiterte av Peters iver og kunne score hele 44 poeng. Peter kunne ikke reparer dette og skjønte at han måtte gi seg tapt. 1. Hollender 111 2.Peter 57

Gule tyver har kommet seg inn i palasset.

Så ble det tid for tyver:  Der Dieb von Bagdad. Også dette spillet var nytt for Peter, men

Prinsessen sjarmerer og hjelper!

igjen var reglene lett å forklare og spillet lett å spille. Hollender stjal de første skattene, men Peter kom straks tilbake. Så ble det mye flytting av både egne menn og de nøytrale. Hollender tok nå tre skatter på rad og ledet med 5-2. Peter hadde imidlertid alle mennene sine på brettet og kunne også ta tre skatter. Dermed ble det en spennende utvikling hvor begge kunne vinne. Hollender hadde de beste kortene på hånd og kunne hente den sjette skatten.

Bagdads palasser.

Mens Peter skjenket glassene til med mer akevitt, tok Hollender Blue Moon City fram. Begge var enige at sjansene nå var 50% siden BMC-spesialist Black Ant ikke var tilstede. Hollender og Peter gikk hver sin vei og det førte til at

Blue Moon City

noen brikker ble stående lenge på brettet. Dermed har man mindre å bruke og blir mer avhengig av matchende kort. Hollender hadde overtaket på Dragens flammer, slik at han sikret flere ganger 6 poeng. Peter hadde funnet noen fine kombinasjoner hvor man får også utteling for de oppdagete byginger. Hollender kunne profitere av disse og med minimal innsats fikk han

Hard kamp om ofringen
Rare skapninger herjer i BMC

mange diamanter. Peter hadde gjort sitt fjerde offer og måtte nå velge mellom to brikker hvor Hollender hadde flertallet. Han valgte den mest attraktive og dermed fikk Hollender nok til sitt sjette offer og kunne dermed overta tronen etter Black Ant.

Klokken var halv to og begge spillere så tilbake på en underholdende kveld og viste igjen at det finnes så mange spill som fungerer utmerket med to spillere!

Peter vant kveldens best likte spill