Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Mayaer og malerier i år 2355
7 stk hadde møtt på loftet, og siden sidissene uteble, fant Takras frem Plato 3000 som overraskende fulgte med hans kopi av Glory to Rome. Peter var allerede på plass, og reglene var lette å forklare. Det er designet for 4 spillere med 2 lag, men det fungerte også fint med 3, bare da uten mulighet for å bytte med hverandre. Black Ant fikk ut fine kombinasjoner av kort, og det samme gjorde Takras. Peter slet veldig med sine kort, men klarte å få ut noen etter hvert. Takras avsluttet spillet og fikk mest poeng, med Black Ant like bak. Dette var et kjapt og greit spill, og må prøves igjen som en filler med 4 spillere. Vi skulle egentlig være førstemann til 100 poeng ut fra flere runder, men vi spilte bare en runde denne gangen.
Sveinmain foreslo et lett spill mens vi ventet på de andre, men alle konkluderte kjapt at alle hadde kommet og dermed var vi i gang. Sveinmain hadde tatt med Fresco, som spilles alt for sjeldent i PG. Ant hadde reglene friskt i minnet og Saulius hev seg på. Dermed startet vi med å samle farger for å male taket i Fresco-katedralen. Vi valgte å spille uten utvidelser, spesielt utvidelse 1 som gir store fordeler til den som ligger sist, og gjør at det ikke lønner seg å lede (ikke ulikt Funkenschlag). Black ant tok kjapt en tidlig ledelse, mens Sveinmain hev seg etter på en klar 2. plass. Det laget en morsom setting da Saulius alltid valgte å stå opp kl. 7 som førstevelger. Så kunne Sveinmain velge å betale dyrere for farger på markedet og stå opp tidlig, eller sove lenge og tvinge Ant til å stå opp tidlig. Ant måtte det temmelig ofte og arbeiderne ble veldig trøtte og sure. Dette gjentok seg hver gang til stor irritasjon for Ant, og stor glede for oss andre. Ant fikk sin 6. arbeider, men Sveinmain sto opp kl. 8 og dermed måtte Ant våkne kl. 6 og den 6. arbeideren gikk og la seg igjen. 2 runder før slutt satset Sveinmain på å fullføre 2 biter av Frescomaleriet på rad, og tok dermed ledelsen. Ant kunne valgt gode farger, men var såpass gjerrig og trøtt på morgenen etter alltid å ha stått opp tidlig at han valgte å stå opp kl. 8 noe han sjelden hadde gjort. Sveinmain fikk dermed stå opp først og være førstemann til å velge farger og male. Han seilte derfor ifra i tet og parkerte Black ant som hadde blitt tatt igjen av Saulius som hadde en fantastisk sluttspurt. Men Ant hadde mest penger og derfor tok han 2. plassen. 1. Sveinmain 2. Black ant 3. Saulius.
Kaoleena ropte høyt etter Tzolk’in: The Mayan Calendar. Dette spillet så så utrolig fint ut at hun bare måtte være med på det. Pift og Peter ble med på det, og reglene ble forklart – enda bedre denne gangen, nå som Takras hadde fått satt seg ordentlig inn i reglene. Det er mye å ta til seg, men alt gir mening og det er lett å finne flyten i spillet. Problemet er bare prioritering, men det er jo nettopp det spillet handler om. Peter la seg en skikkelig fin strategi på mat, og hadde aldri problemer med dette. Pift samlet på materialer, og fikk bygget masse underveis. Men han gikk i negative poeng på grunn av mangelfull mating av sine arbeidere. Kaoleena holdt seg akkurat innenfor matingen, men slet med å få poeng. Hodeskaller var det hun satset på. Takras prøvde å etterligne Peter etter hvert, men hadde samtidig fin kontroll på maten med 5 av 6 arbeidere som ikke trengte mat lengre. Pift ergret seg sterkt etter hvert på tiden Peter brukte på sine trekk, og mye frem og tilbake. Det er ikke uten grunn til at Peter mottok Analyse Paralyse-prisen. På slutten var det ingen som fulgte med, da Peter gjorde sine trekk under Pifts tur. Det var noen skeptisisme til om Peter virkelig hadde husket å mate sine arbeidere eller ikke, noe som ville ført ham tilbake 12 poeng! 1. Peter 48, 2. Takras 38, 3. Pift 36, 4. Kaoleena 29.
De andre hadde ikke fullført Tzolk’in ennå og derfor tok vi likegodt en hovedrett til. Saulius ville spille Nexus Ops, og da ble det slik. Handlingen er satt til år 2355 og 3 raser skulle kjempe om Rubium gruvene på planeten Nexus Ops. Med 3 spillere fikk vi alle kontroll på store deler av brettet. Sveinmain hoppet først opp på Monolitten(midtpunktet), mens Black ant var ikke sen med å hive han ned igjen. Monolitten, er populær da den gir 2 energikort hver runde til den som holder fortet. Saulius angrep Sveinmain og kapret gode poengkort hele veien. Etterhvert kom det ildsprutende drager og Lava-leapere med i spillet. Desto dyrere desto lettere dreper de motspillerne, men terningen triller ikke alltid slik en ønsker. Ant forsterket Monolitten med 3 edderkopper og en Lava Leaper da Saulius plutelig hoppet opp med 4 edderkopper og Lava Leaperen sin. Så folksomt hadde det aldri vært der oppe. Noen runder senere var det kun 2 edderkopper fra Ant igjen der oppe. Men Saulius hadde andre planer og angrep Sveinmain og tok de 2 siste poengene som han trengte for å bli førstemann til 12 poeng. Han ble dermed kronet til stjernekriger av planteten Nexus, mens vi andre måtte stikke til Jorden og andre fraflyttede illeluktende planeter. 1. Saulius 12 poeng, 2. Sveinmain 10 poeng, 3. Black ant 8 poeng.
Og når bordene først venter på hverandre, så ble det Hotel Mystery, et kjapt spill, siden Kaoleena egentlig ville ta kvelden. Ville det bli bedre med 4 enn 2 spillere? I stedet for referat, så blir det video!
Adventskalender 2012 er i anmarsj!
Det er den tiden av året igjen! Vi har nå stengt slusene for vurdering av spill som blir tatt med i 2012. Disse spillene gjelder alle spill fra November og Desember 2011 og helt frem til og med Oktober 2012!
Vi kan allerede avsløre årets jumboplass og et spill som allerede er den forevige vinneren, bare sjekk ut videoen.
Dommedagsnedtelling? No Thanks!
Saulius kom og tjuvstartet det hele med Tiki Topple mot Oscar og Hollender. Første runde klarte han alle sine tre kort perfekt, og scoret full pott! Det ga en fin ledelse, og så lenge han holdt hodet kaldt, klarte han til slutt å vinne godt over Hollenderfamilien, som også var vert denne kvelden. 1.Saulius 23 2.Hollender 14 3.Oscar 13
Så kom Takras med sin sekk. Han hadde med seg VivaJava, og Tzolk’in fra Essen – med takk fra Einar og Sigvald fra Haugaland Brettspillklubb. VivaJava ble forsøkt satt opp, siden det bare skal ta 30 minutt. Og det støtter hele 8 spillere, og skal være omtrent like raskt som med 4. Regelforklaringen var i gang, men så kom Peter, og reglene måtte tas på nytt. Da vi skulle til å begynne, stakk sannelig Sveinmain inn hodet sitt, og han hoppet blindt inn i det, for å komme i gang. Etter et par runder var Skillz og Black Ant på vei inn i stua, og det ble da økt tempo og ignorerte muligheter for å komme i mål. Hollender hadde de sterkeste kaffedrikkene, og kunne sette opp Luna ved siden av, og likevel få inn seieren, siden ingen andre klarte å komme opp med bedre kaffeblandinger enn det han hadde fra før, selv etter degenereringen.
VivaJava hadde en flott mekanisme og et meget vakkert utseende, foruten vanskeligheten med å skille røde og brune bønner. Men det var dårlig timing å starte dette før alle var kommet, og opplevelsen ble litt amputert. Men en sterk mekanisme og et utrolig vakkert tema, gjør at dette må prøves igjen under optimale forhold!
Som sagt stod Luna preparert på den andre delen av det store kjøkkenbordet. Black Ant og Skilz hadde lyst til å spille dette spillet som hadde gjort inntrykk i vår. Peter og Hollender kompletterte gjengen. Sistnevnte forklarte reglene til Skilz som var den eneste som ikke hadde spilt det før. Den første runden startet med å få nye noviser ved øyene og de første tempelbrikkene ble tatt. Hollender klarte å fordrive Black Ant fra Tempeløya og tok dessuten majoritet hos månepresterinnen. Skilz klarte å holde følge og kopierte disse trekkene smart runden etterpå. Hollender og Skilz fikk så en del poeng de første rundene, men Peter og Black Ant hadde nå samlet en god del noviser på øyene rundet tempeløya. I tillegg hadde de nå flyttet mennene til andre øyer med tanke på alterbygging. Skilz og Hollender fikk ikke lenger 6 poeng av månepresterinnen. Skilz begynte nå også å flytte ivrig på novisene sine, mens Hollender fikk stadig flere på tempeløya. Denne satsingen gav ham en del poeng, mens andre ikke fikk noe særlig på tempeløya. Peter satte inn en sterk sluttspurt, men hadde fått for lite underveis. Black Ant fikk 20 poeng for sine alter, mens Skilz og Hollender fikk 16 hver. Etter seks runder kunne poengene telles. Det var ingen overraskelse at Hollendre tok en sterk seier i dette flotte spillet som hadde vart i 90 minutter.
1.Hollender 87 2. Skilz 63 3. Black Ant 58 4. Peter 44
Til Peters store skrekk kom Black Ants favoritt Blue Moon City på bordet. Skilz fikk igjen en regelforklaring. Peter ble startspiller med lite tro på et godt slutt denne gangen. Byen ble bygget og brikkene ble donert. Peter og Hollender gjorde dette i høyt tempo, mens Black Ant ventet på det store slaget. Dette førte til at det ble dyere for ham å donere. Skilz ble stående littt for mye alene og fikk dermed ikke så raskt flere diamanter. Hollender klarte å komme likt med Peter (3 ofringer), men så klarte Peter å ofre enda en gang og avsluttet spillet som vinner!1. Peter 4 ofringer 2 Hollender 3 3. Black Ant 2 4. Skilz 1
Med bare 20 minuttter før Skilz måtte dra, kom et av det alltid kjappe Toutanchamonfra Knizia på bordet. Mye taktikk og plaging. Det gikk fort og jevnt. Hollender trodde at han ville seire, men så viste Peter sine jokere og tok så viktige poeng av Hollender. Å vinne på målstreken er alltid en god følelse!
1.Peter 0 2.Hollender/Skilz 3 4.Black Ant 6Pift skulle kanskje komme, og derfor mens vi ventet på å spille Tzolk’in så tok vi en tur til Russland og A message to the Czar. Her skulle Saulius, Takras og Sveinmain fortest mulig bringe en konvolutt fra landsby til landsby gjennom skog, myr og fjell til Tsaren. Takras åpnet sterkest med Sveinmain på slep, mens Saulius lå i bakleksa. Takras posisjonerte seg godt og hadde pole position inn i siste landsby før Tsarens vakter. Men så gjorde han det fatale, og flyttet 2 brikker som hjalp Saulius og Sveinmain, og vips så hadde rollene skiftet. Takras satt med konvolutten sin på et hotell med utsikt til Tsarens slott og ventet på hjelp mens Sveinmain og Saulius satte i gang med å kjøpslå med Tsarens vakter. Sveinmain fikk Njet, omtrent hver gang, og dermed kunne Saulius bli invitert til Middag hos Tsaren, mens vi andre fikk et opphold i Sibir.
Det er snart desember 2012 og dommedag er nær! I hvertfall om vi skal tro de som har tolket kalenderen til det utdødde Maya-folket. Det nye spillet Tzolk’in er sterkt inspirert av mekanismene i den ekte kalenderen, og setter inn tannhjul hvor alt henger sammen. Det er et worker-placement spill, men med en meget fiffig mekanisme. I midten av brettet er det et stort tannhjul, og hver runde så går dette ett hakk videre. Dette påvirker da alle 5 hjulene rundt, og arbeiderne som står plassert der, går videre i handlingene tilgjengelig og får tilgang til flere og bedre handlinger. Målet er selvsagt å ha flest poeng på slutten, men underveis må man mate sine arbeidere, ellers blir man hardt straffet med minuspoeng.
I begynnelsen var det vanskelig å vite hva man skulle gå for. Det var klart at korn var en viktig vare å ha, men det var ikke alltid lett å skille hvor korn kunne brukes, mot resten; tre, stein og gull. Korn var brukt som valuta her, mens de andre ble brukt primært til bygging eller bytting til korn. Det er 6 arbeidere tilgjengelig per spiller, men kun Sveinmain og Takras benyttet seg av en ekstra, og kom opp i 4. Saulius nøyde seg med 3. Dette var nok på grunn av matjaget. Men flere arbeidere er også dyrere å sette ut, men da får du til gjengjeld flere valg fra runde til runde. Du kan gjøre 2 ting: sette ut arbeidere, eller trekke inn. Intet annet, og aldri pass. Harde bud. Hjulet der krystallhodeskallene skulle plasseres ble hyppig brukt, og endte opp med å nesten bli helt fullt. Til slutt ble det et race om poengene og krystallhodeskallene. Saulius og Sveinmain var de eneste som hadde mulighet til dette, da Takras var tom for mat og arbeidere i riktige posisjoner. Du kunne hørt hjernene knake den siste runden, hvordan få mest poeng på det aller siste trekket.
Vi brukte nok ikke spillets potensiale til det fulleste. Bare 3 og 4 arbeidere, lite mat, nesten ingen bygninger og lite av alt. Og med så mange symboler og smådetaljer i reglene, trenger dette spillet en gjennomspilling før det sitter, og det går derfor litt tregt første gang. Men det var en snedig mekanisme. Men vi satser på at vi får avslørt PGs vinnerspill i år 2012 etter dommedagsdatoen!
Og til slutt en 10 minutters sesjon av No Thanks!
Tower Heist og skattejakt
Sveinmain kombinerte transport av barn med litt spilling da han tok turen innom Takras sin arena med nyheter i baggen, ennå ukjent for PG. Opp av sekken tryllet han siste spill i big box serien til Competo; Enigma. Reglene var lest og etter litt punching av brikker var vi i gang. I Enigma skalen velge mellom 4 ulike oppdrag. Tangaram(bygg mosaikk innenfor et angitt felt), ubongo 3D sett ovenfra, En fiffi vektstangoppgave og å sette sammen et 9 felts aquadukt. Når du har klart oppgave du valgte er det også litt taktikk i å plassere brikken du klarte på brettet for optimalisering av poeng. Altså 4 pusleoppgaver samlet i en eske. Kreativt og samle 4 ulike oppgave enheter og i tillegg taktisk tenking i valg av oppgave da en også må prøve å score poeng på brettet. Takras var de flinkesteo ppgaveløseren denne kvelden, men snublet i det han skulle knuse Sveinmain. Dermed ble det tap på Takras denne gangen. 1. Sveinmain 15 poeng. 2. Takras 12 poeng
Det var litt tid igjen før sjåføren ble påkallet, så vi tok frem litt mord og mysterier i Hotel Mystery. Dette er et lyttespill, og spillet er et stilig lite tårn bestående av 7 etasjer. Hver etasje har en plate på toppen med et hull i midten. Disse blir så stablet på toppen av hverandre. Gjennom hele hotellet er det åpning i midten. Vi slipper kuber fra toppen, og må lytte. Hvilken etasje stoppet kuben på? Tror du at Sveinmains kube er i 5. etg? Da sier du for eksempel «Jeg så deg tydelig stikke av fra mordet i 5. etg», løfter av lokket, og ser om hans kuber er der. Var de der? Brilliant! Da setter du dem på en brett som gir minuspoeng. Jo fler du har, jo verre. Har du på samme etasje som selve mordet var på, er det ekstra minus. Sveinmains ører og øyne var skarpe i kveld, og både så og hørte hvor Takras hadde sine kuber. Han fikk også renvasket en del av sine, men tok også feil, heldigvis for Takras. Dette var et artig spill med høyt tempo, og stadig lettere å finne kuber. Men du må bare finne de riktige fargene du annonserer. Ser for oss at dette blir mer spennende med 4 spillere, så dette blir klart med på hytteturen med familien som Sveinmain skal med på.
November nærmer seg
Vi har – tradisjon tro – alltid funnet på noe spesielt ved slutten av hvert år. Dette året er intet unntak. Vi øker produksjonskvaliteten og prøver å overgå oss selv, og lærer av gamle feil.
Så her er nok en liten smakebit på hva som er i vente!
Fullbooket arena og to hovedretter
Før PG kom ordentlig i gang i kveld, tok Skillz en tidligere ferje for å ta en kjapp forrett med Takras. Valget falt fort på Targi, et rett han hadde hørt mye godt om. Reglene ble forklart og det var lett å komme i gang. Men første valg er selvsagt ikke bare-bare, med så mange valg og ikke lett å velge strategi. Takras er jo nå en erfaren Targispiller og gjorde raske valg – i begynnelsen. Etter hvert ble det mer og mer tenketid, og tiden nærmet seg 20:00. Et kvarter før tiden stakk Sveinmain, Pift og Peter hodet inn, og de fant seg noe annet mens de ventet. Vi hadde da bare to runder igjen. Det var tydelig å se at Takras hadde satset på å legge ned kort så ofte som mulig, mens Skillz var mer sparsommelig og satset kun på «de gode» kortene. Han fikk mange poeng underveis, og gull ble brukt som ekstra markører for å vise poengene. Og når det var tomt for gull, brukte vi chips for å vise hvor mye gull vi hadde. Artig. Skillz hadde mange flere poengmarkører enn Takras, men bonusene på kortene til Takras var for mye for Skillz å matche, og det ble en klar seier til Takras.
1. Takras 37, 2. Skillz 32
Targi var snart ferdig da Sveinmain tok opp Riff Raff, PGs hyggeligste nykommer av et spill. Og med 3 spillere gikk det raskt. Regler forklart på 10 sekunder og dermed bars det på bøljan det blå. Balansespill har alle prøvd før, men det er taktikken i dette spillet som gjør det unikt. Skal jeg spille høyt kort og satse på å legge på tidlig før det raser, eller legge lavt kort og satser på at andre velter skuta i mellomtiden. Mange harde valg og mye, mye moro. Såpass moro at jeg ikke husker hvem som vant og tapte, og det er sjelden.
Mens vi ventet på Riff Raff-spillerne, fikk vi en overraskelsesgjest på besøk. Heine fra nabolaget til Takras hadde mottatt innkallelsesmail. Han kjente ingen, og var djerv nok til å snike seg ned i den mørke veien bort til kjeller-arenaen.
For å gi Heine en myk start tok Sveinmain frem Blitz eller GeistesBlitz som det også heter. Dette er et morsomt reaksjonsspill som passer alle aldre, i passe store doser. Noen meldte seg raskt ut, Peter spesialiserte seg på spøkelset, Sveinmain og Takras gav jernet, men det var Skillz som ble dagens Blitzer og kunne få lov å demonstrere sammen med Stein Lillevolden, mens vi andre ble kastet egg på.
Så kom det vanskelige valget, nemlig å velge hovedrett. Med 8 sultne gjester er det ypperlig med 4 + 4, og valgene var mange hos Takras. Pift bemerket seg de flotte tema-rettene Takras hadde, men av en eller annen grunn havnet valget på det pastell-fargede Aquileia, etter litt lobbyvirksomhet fra Takras og Sveinmain samt at Saulius gikk for Shogun på det andre.
Shogun, lenge siden sist, men et fantastisk spill. Vi var 4 som skulle ut og Heine fikk en god regelforklaring. Likevel tar det såpass lang tid å sette opp spillet spesielt når det er Japanske navn som skal finnes igjen på kartet. Derfor valgte vi forhåndsoppsettet, uten at det gikk mye raskere for det. Men etter en halvtime kunne vi endelig starte. Saulius klaget tidlig på at han kom i klem mellom Sveinmain og Peter, og det er selvsagt ingen fordel. Sveinmain var hissig på krigingen i begynnelsen og fikk en del skyts tilbake. Korn og Gull leveranser er viktige ressurser å få med seg, og spesielt dumt å miste slike land under krig før en hadde brukt de. Saulius fikk dyrt erfare det. Dermed lå han halt sist etter første telling, mens Heine og Sveinmain delte 1. plassen. Men så måtte Heine foralte lokalet, og vi andre satt igjen med et lite dilemma. Derfor ble troppene til Heine stående, mens husene ble fjernet. Spillet ble derfor litt annerledes men likevel såpass taktisk at det var verdt å spille ferdig. Men, Saulius klarte aldri å bygge seg opp igjen og det ble et race mellom Peter og Sveinmain, hvor Sveinmain klarte å trekke det lengste strået. 1. Sveinmain 55 2. Peter 45 3. Saulius 35, 4. Heine DNF.
Shogun var en kjekk opplevelse selv om spillet bar preg av lenge siden sist, standarisert oppsett, samt at Heine måtte forlate arenaen. Er meget klar for å ny runde så snart som mulig, for dette er et ypperlig spill!!!
Så til Aquileia. Fargene her er grusomme, det er det ikke å legge skjul på. Og opplæringen her er tung, siden alle plassene er tilgjengelig fra starten av. Pift falt ut lenge før på grunn av fargene, mens Skillz holdt hodet kaldt hele veien. Metallurgen var enig med Pift, at det så ille ut. Men vi kom i gang, dog litt tregt, og gjorde en første runde. Kampene i arena og stadium gikk fint, og er kanskje det mest interessante med spillet, der spillerne matcher opp styrke mot hverandre. Spesielt stadium er artig, der belønningen handler om hvilken side man er på. Dette er worker placement, men det har et par unike tvister på hva handlingene gir, blant annet mulighet til å stjele penger. Metallurgen var flink til å sanke ressurser (gull, sølv, kopper, slaver) og hadde et rolig seilas. Pift slet med å klatre på poengstigen, mens Takras lå langt fremme i begynnelsen. Mot slutten hadde alle skjønt opplegget med pengeflyten og viktigheten av å ha forskjellige valører. Metallurgen var virkelig frempå mot slutten, sammen med Skillz. Det ble en tett kamp, og så var det sluttelling.
1. Metallurgen 60, 2. Skillz 53, 3. Takras 48, 4. Pift 42
Aquileia har mange unike smaker. Men det er likevel noe som ikke stemmer. For det første er det utseende. Det er vanskelig å se forskjell på forside og bakside av kortene. Det er vanskelig å skille noen farger, og handlingene er ikke selvforklarende. Valutaen gir ikke mening. Hvorfor kan man ikke være villig til å betale en gull for et kort? Vil selgeren si: Nei takk, jeg tar ikke gullmynter, bare kopper, selv om det er mest profitabelt å ta imot gull? Forrige gang hadde vi det ganske kjekt med dette, men denne gangen slo det aldeles ikke an. Spørs om dette kommer frem igjen med det første, det er spesielt vanskelig med tanke på det utrolig lite tiltrekkende utseendet. Og poengtellingen forrige gang var det mye flyt i, her var det ganske treg fremgang med unntak av sluttellingen.
Det skader ikke med noen klassikere av og til. Shogun hadde akkurat rundet første året, og ferja nærmet seg. Puerto Rico sa 90 minutt på eska, og vi hadde 50. Vi tok en sjanse. Raskt ut og på plass på bordet. Posene var porsjonert fra før til 3 spillere, så det var kjapt å få det frem. Pift mente han husket smaken, men fant fort ut han hadde glemt hvordan retten var tilberedt. Skillz og Takras hadde prøvd det før mot hverandre på sjakk-metoden med ett trekk av gangen omtrent ett trekk hver dag. Nå var det fysiske komponenter og «live». Begynnelsen gikk litt sakte, det var litt å sette seg inn i. Alle byggene og mulighetene. Skillz satset sterkt på kaffe og stenbrudd, og Takras på Indigo, senere tobakk, og stenbrudd på veien. Pift hadde litt av hvert, og hadde etter hvert sukker. Negerne sydhavsfolkene kolonistene var det mange av for alle, så det ene poengbygget var attraktivt. Takras innhentet mange poeng underveis ved å velge kapteinfasen, og var ofte den eneste som tjente på dette. Men Pift tjente rått med penger på markedet, og det lå lenge sperret for både Takras og Skillz til å selge ting. Sluttellingen nærmet seg, og det var god tid igjen. (politiske korrekte PG??)
1. Takras 51, 2. Skillz 50, 3. Pift 38
Med bare ett poeng så vant Takras. Skillz manglet en eller to kolonister for å få det ekstra lille uavgjort-poenget. Men han syns det var flott å smake dette på ordentlig sammen med ekte folk. Puerto Rico er og blir et veldig fint spill som er lett å like og godt å spise. En fin smak for de fleste.
10 minutt igjen for Skillz! Hva gjør vi da? Riff Raff, selvsagt! Dette fine og overraskende spillet er kjapt og spennende, spesielt med den taktikken som er involvert. Vi rakk noen få runder, og det var spenning og latter underveis. Til slutt måtte Skillz løpe før vi var halvveis. Men da var Shogun-gjengen ferdig!
Avslutningsvis tok vi selvsagt nok en ny runde Riff Raff:-) Pift fikk mange ras innledningsvis, og Takras måtte også tåle et forlis eller 2. Dermed var det Peter og Sveinmain som lå meget godt an. Sveinmain satset alt på å slå Peter og ville legge to brikker på skuta, og da gikk det som det måtte gå, 11 brikker raste av til stor jubel fra samtlige og dermed en desidert sisteplass på Sveinmain
1. Peter 0, 2. Takras 4, 3. Pift 7, 4. Sveinmain 10
Syk spilling i Saulius´ Villnius
Saulius kalte inn til spilling, men svartedauden og fergesyken hadde rammet PG, så bare 3 spillere fikk det til denne mandagen, nemlig Sveinmain, Black ant og Saulius. Men det går vel an å ha det litt moro likevel, og nyankomne Riff Raff dro opp stemningen.
Balansespill er vel ikke det som vekker best minner i PG, og Black ant er vel den
som liker det minst. Derfor var skepsisen stor da skipet i Riff Raffen ble bygd og komponentene kom frem – like speptisk. Men så begynte plasseringa, og Ant prøvde litt uengasjert å spille et av sine 10 kort bare ved å trekke det fra bunken, og det gikk fint, likedan neste gang – fortsatt lite taktisk inspirert spilling, men så, med 6 komponenter ombord på en snart veltende båt, våknet plutselig konkurranseinstinktet. Det var jo taktikk i spillet! Kjekt! Dermed ble det mye taktisk legging og Sveinmain måtte sope inn store mengder med brikker som raste av spillet. Saulius hadde store fordeler med sine store hender og fanget nesten alt som datt av, men også han fikk problemer da båten plutselig slår kontra og alt raser av på motsatt side til stor latter! Og mye latter ble det i Riff Raff, et spill som skaper fantastisk stemning og
omvender de mest hardbarkede balansespillhatere til Riff Raff elskere.
Saulius på hjemmebane skulle få lov å velge spill, og valget falt på et av hans desiderte favorittspill: London! Sveinmain hadde vært i London tidligere, mens Black ant aldri hadde vært der før, spesielt ikke etter brannen i 1666. Byen skulle bygges opp og vi alle tok del i dette. For å få det til måtte vi utarme byen litt og tåle litt fattigdom skulle en lykkes. Ant var nøye på fattigdommen og kjørte den ned, mens Saulius satset på kapital, og var den rikeste rundt bordet men også rikest på fattigdom. Sveinmain satset litt på begge deler, og mest på utbygging av London by som gir kort og seierspoeng, men koster penger. Byen ble mer og mer utbygd og til slutt var det ikke mer å bygge, men fortsatt var det kort igjen i stokken da inntrekkene gikk mye fra bordet og ikke fra stokken. Det ble noen slutt runder med trekking av kort og besøk av Paupers på hånd, før det hele endte med en spennende telling. Saulius måtte bøte med 15 fattigdomspoeng og Ant måtte betale 7 poeng i gjeld.
Sveinmain klarte dermed å stikke av med seieren denne gangen, foran Saulius og Black ant.
Saulius hadde lyst til å teste ut Mondo, og Black ant og Sveinmain hev seg på. Her må en være rask og bygge riktig på et kart for å få poeng av ulike slag. Kartet var vanskelig å få helt, og stressenivået steg betraktelig utover spillet. Så var det telling og Ant var minst dårlig av oss alle. Ny runde og nye muligheter men lederen skulle få litt ekstra trøbbel med at alle vulkaner gir minuspoeng og ikke bare de aktive. Ant fikk dermed litt mer grus i neste runde og Saulius kunne dermed vinne da all
e var enige om at 2 runder av dette spillet var mer enn nok. Ant ble nr. 2 og Sveinmain desidert sist.
Får å få en god avslutning på kvelden ble det hele avsluttet med 2 runder Ave Ceasar, et spill ingen i PG blir lei av, ei heller denne gangen. Sveinmain og Saulius vant en gang hver og dermed ble en hyggelig kveld avsluttet med et rungende Ave! for Saulius´ Villnius som nok en gang var en glitrende brettspillarena.
Nok en flott runde Civilization
Denne helgen hadde jeg helt fri, og ingen planer. Så derfor måtte det bli litt spilling, og inviterte alle som ville til å komme til et lengre spill hos meg, type Eclipse, Civilization, Shogun og Rolling Freight. Kjernegruppen var veldig opptatt eller bortreist, men det var noen djerve som tok imot utfordringen likevel. Saulius og Pift kom, med god drikke og chips på siden. Valget var ikke lett for Pift, men Saulius trumfet det hele med sitt ønske om Civilization. Alle hadde spilt det fra før, så det burde gå greit.
Ca 1 time senere var brikkene på plass, og jeg hadde gitt en kjapp oppfriskning til Pift, samt de nye endringene som utvidelsen bringer med seg. Pift fikk først Gandhi, men den har jeg dårlig erfaringer med fra to andre spill samt forum på geeken, så den tok jeg bort. Da ble han Tyskland i stedet. Jeg ble Hellas og Saulius Spania, med sin flotte start om han utforsker kjapt nok. Hellas var også veldig god! Så lenge jeg ikke forsket på det som noen andre spillere hadde eller forsket samme runde, så slapp jeg betale handelspoeng for det. Dette klarte jeg å holde gående helt til mitt tredje III-kort, med klar plass for et fjerde ved siden av. Da forsket Saulius og meg på det samme, nemlig Teologi.
Pift fikk en veldig vanskelig start, og det var nesten urettferdig hvor trangt han hadde fått det. Det var to fiendtlige stammer rett ved siden av ham, så det var ikke plass til å bygge by. Dessuten ble han innestengt av vann. Og når han kjempet mot stammene, ble det knusende seier – til stammene. Begge gangene. Pift klarte ikke utvikle seg, mens Saulius raste avgårde med båthavn på båthavn. Han fikk 20 handelspoeng hver runde, og fikk forskningen virkelig avgårde. Hadde jeg ikke klart å holde meg såpass som jeg gjorde med min forskning, hadde jeg hatt mye færre kort jeg og.
Men jeg klarte meg godt på denne måten å spare opp handel. Noen kort lot meg bytte handel mot kulturpoeng, og jeg hadde skaffet 2 rabatt per trinn der. Når jeg da fikk lov til å veksle 1:1 mellom disse en gang, så prøvde jeg å komme meg kjapt videre. Men på del II i kulturstigen ble det plutselig verre, jeg hadde tross alt lyst å forske videre i tillegg, og selv med 27 poeng i handel, så var det en grense jeg ikke ville krysse. Så det ble ikke store uttellingen likevel.
Ulempen med min fordel, var jo at jeg ikke fikk forsket på det jeg faktisk ville ha, men prøve å finne noe som jeg fikk litt nytte av, og som ingen andre hadde eller kom til å få. Likevel så gikk det tålig greit. Spesielt når jeg fikk lov til å ta en fly-enhet en gang selv om jeg ikke hadde forsket på det. Greit med Great Persons. Klokken nærmet seg 19, og Saulius måtte avgårde i et møte da. Så jeg tok en sjanse, og flyttet to armeer inn i Pifts metropolis. Han hadde ikke mange sterke enheter, med nivå 2 på artilleri og infanteri. Jeg mistet to av mine enheter. Men jeg hadde en fin fordel av mitt underverk The Oracle, nemlig at han måtte vise alle sine kort til meg.
Så det ble seier til meg, takket være at jeg hadde lov til å ha 6 enheter på hånden den runden, siden jeg nettopp hadde fått Fundementalism og hadde 2 armeer i angrepet. Da hadde jeg nok poeng til å vinne. Det var en fin runde, og jeg koser meg hele tiden under dette spillet. Selve City Management-delen kan ta litt tid, men ellers er det fint tempo i dette spillet. Merket at den siste City Management jeg hadde tok veldig lang tid, siden jeg hadde noen ekstra kort på hånd som lot meg gjøre masse i tillegg til å bruke byene mine.
Det blir for sjeldent mellom hver gang. Reglene er full av detaljer, og derfor er det lett å glemme ting fra gang til gang. Men én ting er sikkert, det lønner seg å kjenne til reglene så godt som mulig i dette spillet, og lære seg hva slags ressurser og muligheter man kan utnytte seg av.
|
|
|
|
|
|
Saulius vs. Takras
Puerto Rico er et spill som er på bordet for sjeldent. Men det finnes også en kjappere variant, nemlig kortspill-varianten San Juan, som er enda sjeldnere på bordet. Takras hadde fordelen av å ha prøvd dette noen ganger på iPaden, mens Saulius aldri hadde spilt det. Saulius satset på en del produksjonskort, mens Takras fikk nytten av produksjonsfordelen. Med mange lilla kort foran seg, var det lite Saulius kunne gjøre som også Takras ikke fikk nytte av. Dermed ble det en klar seier. 1. Takras 27, 2. Saulius 17
0-1 Saulius – Takras
Med 2 spillere er det flott med et tomannsspill; Rise! Hollender prøvde dette tidligere og syns det var et kjapt og fint lite spill. Saulius var enig. Men det tok litt lenger enn 20 minutt. Vi fant en «svakhet» i spillet, eller så var det bare fordi vi spilte feil. Hvis vi brukte 2 handlinger på å fjerne 1 brikke av motstanderen, kunne motstanderen bare legge inn 2 nye brikker etterpå, og tjente på dette. Så handlingene ble meget bestemte og monotone, og begge kriget i begge retninger. Saulius kommenterte at Takras stadig ødela hans planer. Men til slutt ble vi ferdige, og Saulius vant, bare ett trekk foran Takras. (Saulius var startspiller, Kim!)
1-1 Saulius – Takras
Et annet fint lite spill er det nye fra tomannsserien Kosmos. Nemlig Targi. Dette har fått mye ros av brettspillentusiaster, og Takras hadde importert dette fra tyskland og oversatt alle kortene til norsk. Spillet er lett å forstå, og Saulius var klar til å starte. Han hadde en fin start og fikk seg noen poeng, og Takras mistet ett i den første plyndringen. Men til gjengjeld hadde han plassert et kort nesten hver runde. Rundene gikk, og Saulius forstod at slaget var tapt. Men spillet gikk ut, og Takras la ned det 12. kortet i 11. runde. 1. Takras 36, 2. Saulius 27
1-2 Saulius – Takras
Saulius ville ha et skikkelig spill til slutt, et som ikke bare varte 30 minutt. Med mange på menyen, så falt valget hans på Kingsburg, et spill som også har fått for lite bordtid i det siste. Første krigen tapte Saulius slaget mot monstrene, og mistet et bygg på det. Aldri mer, sa han. Og det ble bare én krig til. Ikke trill en ener nå, sa Saulius. Takras turte ikke trille, og lot terningen gå over. Og sannelig ble det ikke en 1-er. Men da ble det bare et par ressurser i minus. Løpet var jevnt hele veien, men Takras hadde alltid 2 flere bygg enn Saulius, bare litt svakere poeng. På slutten ble det spennende, og begge visste monsteret som kom, det handlet bare om terningkastet. Og det ble godt nok for begge. Saulius fikk en ørliten seier over Takras, og begge var enige om at det var en fin runde 1. Saulius 44, 2. Takras 40
2-2 Saulius Takras
En fin kveld med to spillere. Da får man unna flere spill og det blir en fin stemning og ekstra tensjon med 1 mot 1.
Oktoberfest
Storslått oppmøte fra byen i dag. Nappeto, Kim og Skillz hadde tatt turen, i tillegg med ekstra lang reise fra Tyskland for Dominik. Ikke rart, når det er Oktoberfest i PG. Black Ant presenterte det flotte Loftet, og tilbød mange godsaker i form av spill, sommerøl og whisky. Og var du sulten, så var det varm suppe med tilhørende baguett på siden. Fantastisk godt vertskap denne kvelden.
Det ble kanskje mer snakk enn spill denne gangen. Mange nye bekjentskaper for de som ikke hadde truffet hverandre, og mange samtaler om mat og drikke. Men Nappeto hadde stort ønske om å teste sin nye ervering; Comuni. Nappeto hadde gjort stort inntrykk av spillet for å få dette spilt i kveld. Da Funkenschlag kom på det andre bordet, var ikke Takras vanskelig å be. Skillz og Dominik kom frivillig lenge før. Dette spillet har en startspiller kun én gang i spillet, deretter går det rundt og rundt, ikke ulikt Alien Frontiers og Ticket to Ride, etc. Du kan velge mellom å by på nye bygningskort, ta inntekt eller trekke inn auksjoner du leder i. I tillegg har du alltid lov til å bygge etterpå, dersom du har kort på hånd. For å trekke inn kort, må du ha ledet auksjonen en hel runde. Du trenger ikke ta dem, du kan satse på å holde ut lengre. Når bunke A med byggkort er tom, blir det invasjon. Alle må legge inn soldater i forsvar til fellesskap, eller kun til eget bruk, hver med sine fordeler og ulemper.
Det var ingen store bud den første runden, alle startet forsiktig med 1 gull sammen med sin brikke. Men så ble det overbud med 1 ekstra gull. Ikke store pengene. I begynnelsen er alle forsiktige. Inntektene er minimale og ressursene deretter. Dominik satset tidlig på militær styrke, mens Skillz gikk for religion og konstruksjon. Nappeto hadde litt av hvert, mens Takras ville ha gull tidlig i spillet. Men Takras klarte ikke å se flyten i spillet og dermed planlegge, og hadde derfor ingen ting å stille opp med i løpet av spillet. Dominik var alltid sterkest i krigene, og i den første krigen gikk alle unntatt Skillz ned til 0 i krig grunnet felles satsing, og Skillz klarte seg fint med sin ene. Andre runden var det nesten ingen som la inn noe i fellespotten, men Dominik som var så ivrig etter å få den største poengbrikken, la inn alt han hadde i fellespotten. Men ingen ting til seg selv. Bare én militær hadde vært nok. Han reddet resten, men ble inntatt selv. Sluttellingen var ikke veldig spennende, det som var mest interessant var hvem som kom på 2. plass. Men Nappeto kom med en knepen seier over Dominik.
1. Skillz 55, 2. Nappeto 47, 3. Dominik 46, 4. Takras 27
Comuni var et interessant spill med flere vanskelige valg. Skillz viste at en målrettet bygging ville føre til solid seier, men stort sett kun takket være Dominiks vanvittige militærinnsats den tredje krigen. Det kunne satt Skillz tilbake mange poeng.
Funkenschlag har vært fast ingrediens på loftet i årevis. Denne gangen kom Brazil-brettet på bordet. Spørsmålet var med hvor mange spiller? Peter kom ikke (han angrer nok når han leser dette!) og det ble satt opp til 3 spillere. Men så kom Pift til denne oktoberfesten. Det hjembryggete ølet ble rikelig servert og spillet startet med den første auksjonen. Hollender kjøpte 4-en, Kim 3-er og Pift og Black henholdsvis 7 og 8. De første byene ble forsynt og spillet gikk fort. Pift hadde registrert dette tempoet og koste seg med det. Hollender klarte ikke å øke kapasiteten og kom på etterskudd. De andre hadde bedre kapasitet, men mangelen på nye bedre sentraler gjorde at kraftverkmarkedet stagnerte. Black Ant satset først på olje og senere på kull. Dette var et risikoprosjekt for kull hadde blitt mangelvare. Kim så dette og prøvde å holde Black Ant nede. Dette klarte han flere runder, for Black Ant kunne nå ikke bygge ut. Hollender slet fortsatt med hellet om bedre sentraler som siste mann. Han bestemte seg nå for å bygge i påvente av bedre sentraler. Da stufe3 startet kom endelig bedre sentraler. Hollender økte nå til 13 og valgte å ikke bygge. Pift kom på 13 og bygget videre. Så lot Kim Black Ant få tilgang til kull og bygget så fem byer i løpet av turen sin. 17 byer hadden han bygget, men bare kapasitet til 14 byer. Denne gavepakken tok Black Ant hjetrelig imot og bygget også 5 byer og kom på 15 byer. Hollender og Pift hadde fått en sterk neste runde og dette ville Kim ikke vente på. Black Ant kom best ut av kraftverkkampen også denne gangen.
Etter en pause med mer øl, suppe og brød ville Nils spille mer. Valget på Egizia. Hollender, Takras og Dominik ville vær med. Dominik fikk en rask innføring og så ble båtene satt ut i høyt tempo. Korn, steiner og nye mannskaper ble hentet. Sfinxen (i form av poenkort) og andre store bygg ble bygget. Nils satset mye på kort og passet på at han ikke ville være sist. Hollender bygget ivrig på gravene, mens Takras og Dominik spredte sine satsinger. Det hele gikk ganske raskt og likt til den tredje runden. Da tok Hollender og Nils en liten ledelse. Takras og Dominik slet med å få sammenhenger mellom antall menn og steiner og dermed ble det mindre uttelling for dem. Nils klarte seg godt med poeng også denne gangen. Med mange kort på hånd trodde han at seieren var uunværlig, mens så kom Hollender som siste mann stadig nærmere (9 poeng for gravene, 10 for 2 steiner 4 steder, 12 for gravene og 9 for gravebrikker) ble det likevel spennende. Hollender og Nils kom helt likt på 121 poeng. Tiebreaker! Nils kom der først, så det var forskjellen. Flott spill også denne gangen.
1. Skillz 121 (først), 2. Hollender 121, 3. Takras 94, 4. Dominik 74
Som med ferja så er det alltid hastverk. Kim fikk oppleve en brettspilleiers mareritt som resultat. Village kom nok en gang frem – er dette det nye Funkenschlag? Men da Egizia var ferdig og allerede da var tiden knapp, så var de ennå ikke ferdige her. Kim hadde nesten fått markedet helt for seg selv, med bare Black Ant som utfordrer. Nappeto var helt alene på reise, og det var stort fokus på de forskjellige områdene. Den siste plassen i krønike gikk full, og de sluttet spillet uten den siste runden. Tellingen var kjapp, og alle bitene og komponentene ble skjøvet ned i boksen uten form for sortering eller rydding. Forferdelig!!!
Før kveldens slutt ble det klart at vi måtte ha en avslutter. Ave Caesar! Men denne gangen ville det vise seg å være en runde uten klimaks. Veldig få som mistet kort. Alle husket og fikk til å levere mynten. Kun Dominik som ble stanset gang på gang. Ellers, lite dramatikk. Ave Caesar kan vel ikke vinne hver gang, men det er kjapt og morsomt uansett om det blir mye heisa eller ei.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 