Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Du store terningspill!
Hollender kom litt over halv åtte og var allerede fjerde mann på spilloftet. Kveldens vert Black Ant hadde satt opp Keltis. Denne Siel des Jahres-vinner gjorde comeback i PG for to uker siden. Black Ant forklarte reglene kort og kraftig til debutantene Skilz og Styrmann. Black Ant varslet dem for å satse på for mange menn som skulle opp de ulike stiene. Keltis spilles fort og kjapt. Man skal ha gode serier, samt må man ta noen risikoer. Hollender gjorde dette og klarte å få sin store figur helt til enden av stien. Spillet var over da den femte figuren nådde målområdet. Noen fikk mange poeng, mens andre gikk for Saulius’ bunnrekord.
1.Hollender 36 2. Skilz 22 3. Black Ant 16 4. Styrmann 4
Peters sekretøse hadde kommet med en nydelig kake. Det var mange ingredienser i denne, men siden dette er en brettspillblog kan vi nevne at kaken ble svært godt likt! Mens vi spiste tok vi en klassiker; Ave Ceasar. Etter 20 minutter med mye sabotasje og latter, ble det likevel en spennende sluttspurt. Peter hadde denne gangen brukt opp alle sine 6-ere og kunne dermed gå trygt over målstreken. Alle andre, unntatt Styrmann klarte det samme. Ave Caesar innfrir alltid.
1. Peter 2. Skilz 3.Black Ant 4. Linn 5. Hollender 6. Styrmann DNF
8 stykker hadde møtt opp denne mandagen og den vanlige fordelingen startet med mange folk som gikk fram og tilbake. Troyes-bordet samlet fire ringrever. På kjekkenbordet la Hollender Macao på bordet. Linn meldte at hun måtte lage mer mat på kvelden. Macao ble satt litt på vent, slik at Linn kunne være med i Blokus Trigon. Et svært taktisk spill som Black Ant som regel vinner. Linn slet med å få ut sine største brikker. Hollender, Styrmann og Black Ant hadde mer kontroll, men gav hverandre ingen presanger. Mens
Linn måtte passe flere ganger ble Blokus Trigon staidg mer spennende. Til slutt klarte Hollender å legge ut sin siste brikke, mens Styrmann og Black Ant hadde bare en 4-brikke igjen.
1. Hollender 2. Black Ant/Styrmann 4 4. Linn (mange igjen)
Macao ble neste prosjekt. Også dette spillet var nytt for Styrmann som ikke gjør noe annet enn debutere i spill for tiden. Men en Styrmann i ett spill med skip, varer og sjøreiser, er en farlig utfordrer. Black Ant som vant sist, klarte å få mange gode og sammenhengende byginger og personkort på tavlen sin. Kort som gav ham lov til å innta to bydeler, betale mindre, få penger for bydeler og ett kort som gav ham mulighet til å seile 2 felt gratis hver runde. Det lønner seg å være startspiller som Black Ant satset godt på. Hollender prøvde å følge ham, men Styrmann valgte heller å satse på kort som gav ham
penger hver runde. Dette førte til at han kjøpte poeng hver runde. Hollender hadde fått to kort med doble poeng for leveringer, samt ett kort med 1 poeng per leverte vare. Disse poengene ville komme senere, så Styrmann tok en god ledelse. Black Ant hadde de fineste kortene, men slet med å få de ut. Hollender fikk 26 poeng for varelevering den siste runden og passerte Styrmann. Black Ant fikk ut de gode kortene sent i spillet og fikk dermed lite gevinst. Styrmann hadde ingen varer ombord, så nå hadde han kjøpt seg en rekke med sammenhengende bydeler. Hollender fikk 3 minuspoeng, Black Ant 6 og Styrmann hadde styrt butikken sin godt. Med hele 14 poeng for bydelene passerte Styrmann Hollender med 2 poeng, men Hollender hadde en Baronesa som gav ham 3 poeng. Slik vant Hollender knepent sin 25.sesjon med Macao.
1.Hollender 95 2.Styrmann 94 3.Black Ant 66
Macao falt godt i smak, selv om Styrmann var litt skuffet at han ble slått på målstreken. Black Ant satset høyt og fikk det ikke helt til i kveld. Likevel opplevde alle at Macao, tross de lite tematiske, er ett svært bra spill.
Ave Ceasar var godt i gang da Takras og Sveinmain entret arenaen. Og selv om Ave Ceasar ikke tar alt for lang tid å
spille, så kunne vi ikke bare sitte å se på. Dermed dro vi likegodt frem Mr. Jack fra
skapet. Reglene satt sånn passe, så vi kom rimelig kjapt igang. Sveinmain var Sherlock mens Takras var Mr. Jack som prøvde å gjemme seg så fort han kunne. Og fort gikk det, nesten for fort. Mulig det var det som felte Mr. Jack denne gangen. Da det var 3 runder igjen så ble Mr. Jack tatt, av grundige etterforskere. Med det tempoet vi kjørte var spillet virkelig gøy å spille. Gikk unna på cirka 10 minutter og det ble dermed en kjekk opplevelse! 1. Sveinmain, 2. Takras.
Det er ikke alltid like lett å være regelleser for brettspill, spesielt ikke
når det er spill som har mye informasjon på én gang i starten. Troyes skulle på bordet etter et år med stillhet på hylla, og reglene skulle forklares igjen til nye spillere. Sveinmain, Skillz og Peter var beredt på spillet, og reglene skulle frem. Det er et ganske enkelt spill å forstå, men det har en del småregler her og der, og begrensninger på kombinjasjoner som kan gjøres og terninger som kan påvirkes. I 4. runde
skulle Skillz bruke en kube fra et kort, men fikk først da informasjon om at det kun var mulig å bruke egne terninger og innflytelse for å påvirke utfallet. Og det var noe misnøye med regelen om at man ikke kunne gå i negative poeng i spillet. Men den groveste miskommunikasjonen var rollekortene. Ingen hadde forstått at poengene på sitt kort også gjaldt for alle andre spillere, men at de selv var de eneste som visste om at akkurat dette var i spill. Etter mye om og men, ble vi enige om at alle bare fikk sine egne poeng på egne kort, og spillet falt helt pladask den siste runden.
Denne gangen var det mange penger i spillet, og banken gikk faktisk tom. Det har ikke skjedd tidligere, og ingen hadde problemer med å handle
terninger fra hverandre eller å kjøpe seg innflytelse. Det var velstand i Troyes. Til slutt var det Peter som vant, med bare ørsmå poeng over
Takras og Skillz.
Macao var ennå ikke riktig ferdig, så vi begynte på Ascension: The Return of the Fallen. Denne kompakte lille esken har mye innhold og mye variasjon. Bare Sveinmain hadde ikke spilt det på en stund, så det var minimalt med regelpåminnelse og bare sette i gang. Med bare to valutaer klarte likevel tenketanker Peter å bruke flere minutter på turen sin. Og når Sveinmain like etterpå allerede var klar med 2 trekk fremover, slo Peter inn en construct som ga ham enda en tur! Skillz måtte til slutt løpe til ferjen, men rakk akkurat å telle kortene sine.
1. Peter 76, 2. Takras 74, 3. Skillz 69, 4. Sveinmain 66
Ascension er et fint spill som egentlig er kjappere enn Dominion, men Hollender og Black Ant gjorde ferdig sin runde Dominion på rekordtid denne kvelden. Black Ant klarte å slå Hollender med tre poeng i Dominion Seaside (28 mot 25).
Skillz hev seg på spillet, Race to the Tauferry, mens vi andre tok noen runder Bluff. Første runde ble en høydare da alle hadde terninger igjen helt til slutten av spillet. Fantastisk stemning!
2. Runde ble det få som satt igjen med mange terninger og dermed ikke like moro, men kjapt var det uansett selv om Hollender argumenterte for at Bluff aldri bør spilles 2 ganger på rad…
Tempelskatter og noe flaks
Eventyr! Spenning! Farer og feller! Dette er ting som lokker unge gutter i film og tegneserier. Og da er det kanskje ikke rart at spill som The Adventurers og Escape slår så godt an blant Hollenders to unge eventyrere. Alfred ville leke eventyrer i egyptens pyramider, der mumier romstrerer rundt og lager krøll, samtidig som graven faller sammen for til slutt å være tapt for alltid. Oscar ville begynne, og fikk lov. Alle begynte likt, og trakk hjelpemidler/slanger fra det første området. Alfred var førstemann som gikk ut i sanden, og trakk hele 4 skatter uten å se på dem først. Og han fikk 4 skorpioner! For å få litt medgang så lot vi Oscar donere litt motgift til Alfred, så det var mulig å komme seg videre. En god gjerning og en lekse i grådighet. Det begynte å falle stener i utgangen, og det tettet seg fort opp. Alle begynte å bevege seg ut, og alle var godt lastet med skatter. Alfred og Takras hadde nesten mer gift og skader enn skatter, men de kom seg ut i live.
1. Hollender 35 2.Oscar 31 3. Takras 26 4. Alfred 22
Takras hadde fått nye ferdigmalte figurer til spillet, og selv om utseendet ikke påvirker spillets mekanisme på noen som helst måte, så ser det meget vakkert ut, med forseggjorte tegninger, grafikk og nå ikke minst godt detaljerte figurer som virkelig setter sitt preg på utseendet. Oscar syns plutselig de umalte figurene så fryktelig triste ut. Da var det et godt kjøp.
De unge hadde mast Hollender hull i hodet om å få spille Escape igjen. Dette spillet er lett å forstå, alle jobber sammen og ikke minst: samtidig. Ingen dødtid. Denne gangen var det ingen nåde fra Takras: alt skal med! Vi spilte kun uten basisbrikkene og erstattet brikkene for Illusion-utvidelsen. Men det ble en fin bunke å gå gjennom, spesielt med promoterings-utvidelser. Dette skapte mange interessante situasjoner, og Hollender klarte blant annet å låse seg fast i et hull for å aktivere en bryter i bunnen. Oscar teleporterte seg bort til ham og hjalp ham opp, mens Takras plutselig ble alene på den andre siden av templet. Men Oscar hadde en skatt og kom seg tilbake til å hjelpe ham. Og når vi hadde fått ut nok krystaller, var det bare å finne utgangen. Og den lå langt nede.
Plutselig så dukker det opp noe uventet, nemlig den hellige gral. Og så samtidig finner vi utgangen – på motsatt side av templet! Hollender og Takras holder seg tett samlet, og hjelper hverandre å bære byrden. De kommer seg mot utgangen, og både Oscar og Alfred har kommet seg ut. Takras kommer seg til slutt ut han og, og Hollender sitter med 8 terninger å trille med. Men han får ikke en eneste nøkkel. Nedtellingen er godt i gang, og han triller sort, sort og sort igjen. Bare én av åtte terninger igjen, men ingen nøkkel. Han får opphevet alle terningene sine igjen, men triller absolutt ingen nøkler. Få sekunder før slutt, får han det til og kommer seg ut. Det gikk!
Guttene måtte finne senga, og Hollender ville finne et Stefan Feld-spill. Takras hadde fått med Roma samtidig med Escapes Kickstarter-kampanje, og endelig fikk han andledning til å prøve det for første gang. Reglene var enkle å forstå, og som vanlig ikke veldig tematisk for Stefan Feld å være. Begge starter med 10 seierspoeng hver, men taper 2 allerede fra starten. I dette spillet sluttes det av om en av spillerne eller forrådet går tom for poeng. Og det ble avsluttet ved at Takras ikke hadde noen måte å få inn poeng på, og det ble slutt etter bare 5 minutt. Vi trodde vi hadde misforstått reglene, men det var bare hvordan vi spilte som var feil. Vi er vant med å ikke gå i minus hele veien i spill. Så det ble en ny runde som ble mye jevnere og begge fikk spilt kortene sine mer taktisk denne gangen.
Roma var et fint spill, pene komponenter og kjapt å spille. Men det kan lønne seg å ha spilt en runde først, for det er veldig fort gjort å spille slik vi gjorde første gangen, og ikke klarte å balansere utgiftene av seierspoeng.
Så var det et kjapt gjensyn med Amundsen og kappløpet til sydpolen i Roll to the South Pole. Ingen valgte Norge denne gangen, så det ble Frankrike og Italia i kappløp. Begynnelsen var litt treg, og vi husket reglene underveis. Men da vi nærmet oss flaggmulighetene så fikk spillet litt mer spenning og tempo. Hollender vant med 2 flaggs margin over Takras, som ikke klarte å trille riktig den siste runden. Et greit push-your-luck-spill med greit tempo.
Stor Kramer Kveld; bare spill med T
Temakvelder blir kanskje det nye i PG. Hollender hadde lagt et godt utgangspunkt når han kalte inn til Kramerkveld i Holland House. 4 spillesugne ble samlet rundt Kramerbordet etterhvert, men først rakk Hollender, Styrmann og Black ant å ta en runde Torres. Styrmann hadde dette spillet ligende uspillt og ulest i hyllen sin. 
Black Ant ble noe overrasket da han så Torres liggende klart på bordet. Han hadde hatt noen mindre gode erfaringer med dette spillet i PGs prehistorie. I klassisk Skillz-stil bombarderte han seg selv som underdog, noe som ofte lønner seg i spill hvor man skal passe på alle. Styrmann ignorerte dette og fokuserte heller på reglene og taktikken. Torres er utrolig lett å spille, men ikke lett å vinne. I prinsippet har alle de samme mulighetene,
så hvis ingen gjør noen store feil, blir det ett jevnt løp. Hollender ledet knapt etter første omgang, mens Black Ant hadde kommet ledende ut av den andre tellingen. Hollender lå 20 poeng bak og måtte ta risikoer. Styrmann kunne posisjonere seg godt i de fleste slott. Black Ant kunne som siste spiller utvide sitt slott og få 40 poeng der. Tellingen ble spennende og Black Ant kunne endelig se at han kan mestre ett godt spill etter så mange år. Han vant med kanpp margin. Håper at Torres vil komme oftere på bordet framover. 1.Black Ant 209 2. Hollender 203 3. Styrmann 202
Etter endt sesjon med Torres ventet Ta 5, eller 6 nimmt som det også heter. Sveinmain hadde kommet og skulle forberede Tikal. Styrmann hadde også dette
spillet i samlingen sin, og kunne igjen profitere av regelforklaringen. 6 nimmt- ringrev Black Ant klarte å komme seirende ut av denne 1-round-game
Tikal var det lenge siden noen hadde prøvd i PG og med full besetning skulle jungelen utforskes. Reglene ble ubenhørlig forklart og jakten på gode teltplasser, skatter og templer var i gang. Noen var mer heldige enn andre
med tempelplasseringer, mens Hollender ikke fikk tak i en eneste skatt innledningsvis. Etter hver ble det telling på Kramer-vis. En prøver å skaffe seg poeng, nestemann må høyere i innflytelse for å få de samme poengene, osv. Altså kan det være hardt å være sistemann, likevel var det meget jevnt etter både 1. og 2. telling. Styrmann hadde en ørliten ledelse helt til Sveinmain stjal Styrmanns 9 poengs tempel og satte opp en tempelvakt på toppen. Oi, den regelen hadde de fleste glemt. Men det tok ikke lang tid før det gikk inflasjon i tempelvakter rundt brettet. Styrmann måtte derfor slikke sårene og prøve seg på nye jaktmarker, og går nok ikke i samme fella igjen. Sveinmain klarte å holde forspranget helt inn denne gangen og ble jungelens konge, mens de andre måtte mate krokodillene. 1. Sveinmain 103 2. Black Ant 94 3.Hollender 92 4.Styrmann
89.
Styrmann og Black ant var på vei hjem, men ventet gjerne et kvarter på en ny runde Tar 6. Styrmann hadde et stort tap og hevne, og hadde knekt koden denne gangen, men ikke godt nok til å unngå sisteplassen, men mye mer knepent denne gangen. Hollender tok tyren ved hornene og vant hele greia.
Sveinmain og Hollender satt igjen og så på Kramers bunke med brettspill, hva skulle velges? Hvorfor ikke komplettere spillene Kramer har gitt ut på T og spille Tikal II? Så sagt så gjort. Selv om Tikal II er helt forskjellig fra eneren så er utforskning tema også her. Denne gangen inni templene. Grafikken er fantastisk og det er en fryd for øyet å kjøre rundt å samle nøkler, skatter, kort og utforkningsbrikker, før en scorer fra 2 til 10 poeng inne i
templene at etter valg og muligheter. Her gjelder det å spille lurt og med kun 2 spillere ble dette en ny erfaring. Det var meget jevnt etter 1. telling, før vi begynte på siste runde. Hollender rykket i fra, men Sveinmain hadde en fantastisk sluttspurt og vant med flest nøkler i
ryggsekken og fikk både flest poeng der og mest innflytelse på brettet etterpå (174 mot 149). Dermed ble Sveinmain den store Tikalmesteren denne Kramer kvelden på T. Vet ikke om Kramer har like mange spill på de andre bokstavene, men det er mye god kvalitetsspill som i fremtiden kan spilles uten å være innom
T i alfabetet. Hvis vi ikke bare skal ta en reprise. Etter en slik herlig kveld frister det:-)
Rex, imperiets siste dager, og worker placement
Mange hadde meldt ankomst denne kvelden, og mens vi ventet passet det godt med en kjapp filler, som for eksempel Escape from the cursed temple! Black Ant satt seg ned for en filler, men reiste seg da cursen som sier du må stå oppreist og spille ble vist frem. Han orket ikke et slikt «tullespill», og ofret sin plass til Saulius som hadde kommer som nummer 7. Også denne gangen var det plankekjøring, men med en gjeng voksne deltakere er det kanskje på tide å øke vanskelighetsgraden med antall krystaller, siden verken forbannelser eller ekstra mange brikker stod i veien for seier.
9 spillere, ville det da blir 3 + 3 + 3, eller 3 + 6? Det var flere som frivillig slo seg ned med Rex: Final days of an empire som Takras hadde fått av sin Secret Santa. Dette er et storslagent og helaftens spill som tar sine mekanismer fra spillet Dune, men Fantasy Flight fikk kun rettighetene til mekanismene, og ikke temaet. Flyten i spillet er ganske enkel å forstå, men til vanlig med FF-spill så er det en haug med små «hvis at» og «dersom at» regler som kommer inn. Det som kanskje tok lengst tid, var forklaring av forskjellige seiersvilkår, siden alle 6 rasene spilles helt forskjellig, og 3 av dem har spesialvilkår for egen seier. Målet med spillet er å ha kontroll over X antall med Strongholds i slutten av en runde, avhengig av om du er alene eller i allianse. Spillet var maksimalt 8 runder.
Takras spilte som det lettuttalte Xxcha, Kaoleena var fra Sol (mennesker), Ignitus de katteaktige Hacan, Meteallurgen kunne se fremtiden med Jolnar, Skillz koste seg med de mekaniske enhetene til Latax, mens Marog kunne herje med svik og bedrag med Letnev.
|
Allerede i første runde vant nesten Marog med å holde på 3 Strongholds alene. Takras var sistemann ut og måtte ofre seg for spillet og sendte inn alt han hadde mot Marogs ene Stronghold. Det holdt akkurat, men det ble mange ofre på hver side.
Vi lærte alle av dette, og Heine tok en fullstendig teleport til Imperial Palace hvor Marog forsvant med halen mellom bena. Nå skjønte vi bedre hvordan vi skulle ta var på kartet og forhindre en enkelt å ta seieren uten motstand. Den enorme flåten fikk ta en runde rundt brettet, men det ble ingen uønskede utslettinger av enheter, kun selvoppofrende enheter som ville ha inntekt.
Skillz hadde en kamp mot Metallurgen, og da begynte det virkelige problemet med reglene. Hvordan skulle hans rases egenskap tolkes når det gjaldt kampstyrke kontra enheter kontra frafall i rekkene etter kamp? Metallurgen tapte med dette, og var spesielt interessert i å vite beregningen. Vi ble enige med Skillz, men halve kvelden gikk med på å finlese reglene og sjekke BGG på forklaring. Vi ble endelig enige med hvordan vi skulle tolke reglene, til Skillz favør.
I runde 5 hadde Takras mistet nesten alt han hadde av enheter. Han tok så et angrep mot Skillz’ enorme hær med bare 1 av sine, da Takras visste at han hadde en på sin side i Skillz’ rekker. I tillegg fikk Takras en ekstra forræder denne runden, som kunne øke sjansen for at han fikk en forræder mor Skillz. Da begge endelig avslørte sine kamptaktikker, kunne Takras godte seg med at Skillz hadde valgt en leder som egentlig jobbet for Takras! Dette ble til stor fryd rundt bordet, siden oddsen var så liten for akkurat det tilfellet.
I runde 6 kom en mulighet for å lage allianser, og det ble trioen Skillz, Takras og Marog mot Ignitus og Metallurgen, hvor Kaoleena ble alene. Ignitus hadde nesten seieren i denne runden, men tapte på grunn av en forræder. Dette mislikte Takras, som hadde satset på at Ignitus vant i runde 6, noe han selvsagt ikke hadde avslørt for noen ennå.
Skillz måtte dessverre forlate oss denne runden for å rekke ferja, og trioalliansen hadde plutselig større vansker med å sikre 5 Strongholds. Heldigvis for Marog og Takras så kom en ny sjanse til å endre allianser, og Skillz ble erstattet med Kaoleena, så Marog kunne fiske noen kone-poeng mot slutten. Det ble ingen nesten-seiere de siste to rundene, og det eneste som ble satset på da var Kaoleenas spesialseier, noe som ble klart i runde 8. Takras hadde satset på feil hest for å sikre seieren helt alene.
Rex var et meget flott spill, og hadde mange flotte mekanismer som ikke er sett i mange andre spill. Kampsystemet er flott, og det er ingen terninger involvert, bare valgene som gjøres. Det er selvsagt en del flaks med hva slags kort man har fått på hånd, men det handler ellers om å lese den andres valg. Å velge en sterk leder er ikke et lett valg, for motstanderen kan ha en forræder i dine rekker. Et flott element som passer utmerket i Dune-universet, men som bare eksisterer i dette, som ingen av oss har kjennskap til. Spillet tok dog hele kvelden + litt til. Ignitus elsket tempoet i spillet, og ga det en 9-er her, som resten ga 5-er til. Håper han klarer å venne seg til å bli ferdig med et spill i løpet av en kveld.
Sveinmain ankom litt sent og da sto Egizia ferdig oppsatt på bordet og 3 spillesugne var klar for litt Worker Placement, smilende da alle følte at REX kanskje ikke var deres greie. Egizia er godt likt av flere i PG, skulle det bli slik også denne gangen? Alle skulle vi seile ned nilen og skaffe oss kort som gav oss goder, bygge på pyramider og oblixer for å ikke glemme sfinxkortene, elsket og hatet. Peter og Black ant kom best i gang, med Sveinmain hakk i hel. Saulius havnet litt i bakleksa, men fikk dermed fordelen av å starte først nesten hver runde. Og når kortene seile oppover, og få kort som ikke hadde blitt samlet inn havnet tidlig i løypa så plutselig lå Saulius først!!! Sveinmain sikret seg å trekke 2 sfinxkort gratis, mens de andre fikk også sine fordeler. I dette relativt kjappe spillet over kun 5 runder var det mye kniving om hver eneste trekk. Enten ble det YESS, eller ble d et NEIII han tok den jeg skulle ha. Sjelden noe midt i mellom. Stort engasjement selvsagt, selv om Sveinmain prøvde å psyke de andre ut og klage på «monopol-kortene» som han kalte spfinxkortene. Men kortene er der om en liker dem eller ei og i siste handling i siste trekk klarte Peter å bygge siste 4 er stein på portalen i siste byggetrinn og Sveinmain klarte dermed ikke å bygge og tapte 5 poeng mens Peter selv tapte 2. Etter mye fintelling hvor Peter hadde de beste Sfinxkortene som gir poeng på slutten hvis en har klart oppdraget, så vant han på tiebreaker over Black ant, begge med 91 poeng.
1. Peter 91, 2. Black ant 91, 3. Sveinmain 90 4. Saulius 80.
Sveinmain synes fortsatt Sfinxkortene trekker spillet ned, mens de fleste andre lovpriser Egizia, kanskje PGs neste nr. 1? Time will show…
Klokken var ikke mye og Saulius hadde ennå ikke prøvd Village, og dermed var valget enkelt. Reglene ble nesten feilfritt forklart, og Saulius kom raskt inn i hvordan spillet fungerer. Her skulle landsbyens krønike fylles og poeng på marked, kirke og rådhus, samt ved reiser skaffes. Saulius og Sveinmain satset begge på reiser, og gjorde stort sett like handlinger, mens Peter og Black ant satset på ku og plog for å skaffe korn til gården, også med like handlinger, men der stoppet det. Peter ble markedets store vinner, mens Sveinmain og Saulius begge satset mye på reiser, Ant ble kongene i Rådhuset, såpass at han kom til topps og kunne få 3 poeng pr gullmynt han ofret bare ved å gå dit. Dette skulle vise seg å bli meget innbringende. Likevel ble ikke spillet avgjort før i siste runde da Black ant og Peter hadde 2 mann i kirkeposen og Ant var den heldige og ble trukket opp av hatten. Det gav han 2 viktige poeng. Etter en fintelling endte både Sveinmain og Black ant på 43, og tiebreaker var antall markedsbrikker hvor Ant hadde flest.
1. Black ant 43, 2. Sveinmain 43 3. Peter 39 4. Saulius 36.
Village er fortsatt en vinner og er fortsatt en fryd og spille. Alltid klar for en ny runde Village!!!
REX gutta ble faktisk ferdig før oss andre hadde spilt både Egizia og Village. Klokken var godt over midnatt og dermed ble det ingen dessert denne gangen. Men hva gjør vel det når en har spilt 2 hovedretter:-)
PG forteller Black Stories
Første mandag i det nye året skulle bli en oppstykket og delt PG-aften, men spilling blir det alltid. Black Ant og Hollender var de eneste som møtte opp til vår faste tid, kl.19.30. Hollender hadde nylig påpekt at det blir spilt alt for lite Dominion i PG, så Black Ant fant fram Seaside. Her er det mange interessante kort som gir virkning over to runder. Hollender kom best i gang med poengkjøp, mens Black Ant hadde sin kjente sluttspurt. Da Takras kom var spillet over. Begge spillere kåret hverandre som vinner. Mens Takras observerte tellingen, kunne man se at Hollender hadde flest poeng (41 mot 38), men så kom curse-kortene. Black Ant hadde gitt hele 7 til Hollender, mens han selv fikk bare 3. Dermed vant Black Ant knepent.
Saulius hadde nå også kommet. Peter satt fortsatt «fast» i kirken og Sveinmain måtte finne noe ledig tid i kveldsritualet hjemme. Med flere spillere på vent kom Keltis på bordet. Det ble en tett strid hvor noen var litt mer heldig med
kortene enn andre. Da en femte figur entret sluttsonen var spillet over. Saulius hadde en historisk bunnscore, men han vil komme sterkere tilbake neste gang. Black Ant vant igjen med knapp margin.
1. Black Ant 2. Hollender (2 poeng bak) 3. Takras (4 poeng bak) 4. Saulius (gikk såvidt i pluss)
Sveinmain og Peter kom og dermed var det nostalgiske tallet 6 tilbake i PG. Hva spilte man i PGs unge år; Magelaen. Kort og morsomt auksjonsspill. Black Ant ventet ikke til slutten av runden, men kapret hele tre plasser hos Vasco da Gama. Hollender og Sveinmain satset på James Cook, men mistet der også noen kostbare kort. Peter, Takras og Saulius hadde spredd sine skip. Magelaen er et auksjonsspill hvor tempoet øker jo lenger skipene seiler.
Black Ant kunne slappe av og begynne å spare på kroner. Det var mindre lett for oss andre. Sveinmain kom ikke lenger enn felt 2 hos James Cook og hadde liten sjanse mot Saulius og Takras andre steder. Det lønner seg å ha en del kort og helst høye når man skal by. Det var ingen tvil om at Black Ant skulle vinne igjen, men det ble
spennende om de andre plassene. Bort sett fra Sveinmain måtte klare seg med 25 poeng.
1. Black Ant 45 2. Takras 38 3. Hollender, Saulius, Peter 33 6. Sveinmmain 25
Sveinmain måtte passe butikken hjemme igjen. Takras presenterte Glen More. Et stort spill i en liten eske. Interessant mekanisme og vanskelige valg, men brettet og brikkene er så små at spillet krever både en lang nakke og gode rygger. Black Ant dekorerte spillbordet med ekte Whiskey, så det lønner seg å sykle/gå når det er spilling på
loftet. Takras og Saulius stakk av med de mest ettertraktede brikker. Peter satset på minimalisering. Hollender fikk verken det ene eller det andre, mens Black Ant satset på Whiskey men uten andre poeng. Spillets
slutt kom brått og så var det telling. Peter hadde skadet alle andre kraftig og hadde masse penger på bok. Likevel var det ingen som kunne matche Saulius som vet hvordan en by skal snekres sammen. Flott spill, men opplevelsen strander litt på forstørrelsesglassprinsipppet.
1. Saulius 33, 2. Takras 22, 3. Peter 20, 4. Hollender 19, 5. Svein 19
Neste spill/lek var Black Stories. Black Ant klarte å finne opp noen uten å ha åpnet spillesken. «hørte på nyhetene,
slukket lyset, og hengte seg». Peter satte seg i rollen som detektiv og klarte å få gode oppplysninger. Men det var takras som til slutt løste mysteriet, da han assosierte godt (løsningen skal vi ikke skrive her :)). Peter tok neste mysteriet men nå fra spillet. Til slutt fant Hollender ett flott mysterium som felleskapet klarte å løse. Black Stories overrasket positivt! Ikke ofte at selskapsspill blir satt pris på i
PG sammenheng! Kompliment for spillet som kan spilles overalt og med hvem som helst!
Familiespill til hele familien!
PGs nye generasjon og nye junioravdeling (hvor har den gamle blitt?), Oscar og Alfred, skulle teste tre nye familiespill en lørdag i desember. Første spill var Paris Connection. Et stort spill med enkle regler; sette ut tog eller bytte aksjer. Pappa forklarte regler til guttene som tok poenget snart. Alfred på 8 år syntes det var noe utfordrende å regne ut aksjenes verdier underveis. Senior spilte med bremsene på, slik at begge guttene opplevde mye mestring. Togbrikkene koblet selkapene til nye byer og økte så dets verdi. Etter noen får runder viste det seg hvilke selkap man burde ha noen aksjer i. Flere selskap ble attraktive, slik at alle hadde ulike aksjer. Da Marseille etter 25 minutter ble koblet til nettverket, var spillet slutt. Ingen hadde mer aksjer enn tillatt, slik at tellingen startet uten minuspoeng.
Oscar: 105+15+26+42+60= 248 (Rød, svart, gul, lilla, brun), Alfred: 0+145+0+28+75=248, Senior: 75+15+0+28+60= 178
Det var morsomt at begge guttene tross ulik satsing endte likt! Paris Connection spilles raskt, ser flott ut og har et regelhefte som 5 minutter å lese!
Neste spill var Riff Raff. Dette er PGs største suksess når det gjelder korte og morsomme spill. Spille ut kort og sette gjenstander på båten, uten at noe faller på bordet. Når man klarer å fange noe, går gjenstandene ut av spillet. Første mann ferdig eller når alle har spilt ut alle sine 10 
kort, avslutter spillet. 10 minutter med masse moro og også mestring (eller nettopp ikke).
Så kom Enigma på bordet. ett spill med flotte oppgaver som består av tangram, ubongo3d, regnevekt og
kanalbygging. Timeglasset gir noe tempo og ekstra stress i spillet. Øvelse gir mestring gjelder absolutt for dette spillet. Igjen ett spill med kort spilletid! Når oppgaven er løst kan man legge kortet til gruvesystemet hvor man kan smale poeng når de gangene hvor de står blir avsluttet. En anbefaling for alle ubongo-elskere!
Kø til legevakta, men fingern bort til Casa del Ducati
Kommunikasjon er moro! Funkenschlag – nordic var kjøpt inn tidligere på dagen av Hollender og Holland House hadde sendt ut påmelding rundt det eksklusive bordet. 5 spillere hadde møtt opp noen Funken elskere og noen hatere(Takras (ikke hater, men misliker[red.anm.]) og Main) og dermed ble det bestemt fra Funkenfansgjengen å vente på at Ant skulle komme å redde kvelden. Men Peter hadde fått en tragisk oppringing. Ant Jr. måtte på legevakten da han hadde fått et alvorlig kutt i fingeren. Sveinmain benyttet anledningen til å få Kolejka på bordet da det garantert ville ta tid før Ant dukket opp. Vi hadde knapt rukket å stille oss i kø under kommunistregimets glansperiode før Ant dukket opp til alles store overraskelse. What, var ikke du på legevakten, lød det unisont. Nei, han ringte jo for å fortelle at han måtte kjøre Junior et ærend og ble litt sen. Oppmerksomheten ble rakst ledet til Peter som hadde tatt imot beskjeden. Han hadde helt klart hørt både finger og legevakt – kommunikasjon er moro. Men det stoppet ikke her. Svartedauden hadde nått PG denne kvelden og Holland House måtte akutt-stenges grunnet sykdom. 5 PGere flyktet ut døra for å unngå katastrofe nå før jul. Håkon åpnet sitt Casa del Ducati og vi havnet rundt kjøkkenbordet der istedet. Spill-utvalget var temmelig begrenset med 5 spillere, men for å unngå Monopol tok vi frem Lancaster.
Lancaster er mer som Marathon for innkontinente, hvor en må inn og ut fra brettet hele veien etterhvert som det dukker opp noen som er større enn deg. Ant og Peter klarte begge tidlig enten å få seg en oppgradering av ridderne eller få seg en ekstra ridder. I tillegg fikk Black ant ubeslutsom hjelp fra Sveinmain da han stemte for et lovforslag han var i mot og dermed fikk Black ant en 4er ridder allerede etter 1. runde. De sterke ble sterkere, og fikk stadig mer innflytelse, mens Main, Takras og Metalurgen havnet mer og mer i bakleksa. Tidlig så en at dette ble en kamp mellom Ant og Peter. Peter satset alt på å kneble Ant men fikk uventet motstand av Sveinmain som satset alt på å sikre 3. plassen. Han hev Peter ut fra 6.poengersplassen gang på gang og sikret seg denne 2 runder på rad og 12 viktige poeng. Dermed tapte Peter 3 kaniner hver eneste gang han prøvde og mistet viktig innflytelse som han kunne brukt andre plasser. Ant derimot fikk regjere temmelig fredfult og det var med ja, 6 poeng at Ant vant det hele til slutt – til Peters store ergrelse. Main klarte å sikre 3. plassen foran Takras og Metalurgen.
1. Black Ant 80, 2. Peter 74, 3. Sveinmain 56, 4. Takras 48, 5. Metallurgen 40
Ant dro hjem til sin sønnen sin Fingern, og dermed var vi 4 igjen som ville spille noe lett. Sveinmain fant frem Gravediggers, et spill som hadde fått lunken mottakelse første gang det ble spilt. Men litt feilspilling den gangen skulle nå rettes opp. Gravene på kirkegården skulle være vriene å få skatter opp av denne gangen da de ble meget godt passet på. Utbyttet ble magert, og Metalurgen klarte å lure alle til å satse penger når Guarden var på plass og dermed fikk Metalurgen 5 penger mens vi andre fikk ingenting. Dermed vant Metallurgen på hjemmebane og ble utnevnt til Gravernes graver, mens vi andre måtte sove 6 fot under…
Urbanisert pavevalg
Vegard hadde kommet hjem fra Nordsjøen dagen før. Tre uker uten spilling kan være
hardt, men da er det alltid en del som kan komme på kort varsel. Takras hadde som så ofte nye spill med seg. Denne gangen var det Urbanization, ett utviklingsprosjekt han hadde støttet på BGG. Verken Hollender eller Vegard hadde hørt om dette spillet, men Takras hadde forberedt seg. Spillet øynet lett og lite komplisert, men spillets mange
muligheter gav oss en del å tenke
på. Det var viktig å få sammenhengende handlinger i spillet, men det var kun Vegard som fant nøkkelen til dette og økte sin ledelse gradvis. Samle ressurser, innta nye landområder og bygge industri som er mest lønnnsomt. Vegard fikk en del poeng med god befolkningsvekst som han også klarte å mate. Hollender og Takras hadde mange råvarer, men fikk ikke nok befølkning. Vegard vant med god margin. Takras tok den andre plassen før Hollender på bronse. Vegard var mest overrasket at spillet var slutt: «begynte å skjønne det og da var det slutt». Alle var enige om at brettet ikke så meget inviterende ut, men spillet bør spilles igjen for å få en større mestringsfølelse.
Mens vi ventet på den fjerde spilleren ble det noen runder med Chinesische Mauer. Takras hadde spilt det før og visste å utnytte sine spesiale soldater best.
Pift hadde kommet (endelig en kveld uten for mye arbeid). Neste spill ble Habemus Papum 1655. En ny pave skal velges og spillerne samler mest mulig støtte av ulike kardinaler. Dette gjøres ved å by med edelsteiner (auksjon). Hver runde kan man så få nye kardinaler, action-kort, nye diamanter og spesielle kort. Action-kortene medfører en stor plagefaktor. Hollender startet dette og ble hardt
straffet av ofrene senere i spillet. Vegard samlet en del like kardinaler, mens Pift satset mest på å kjøpe stemmer på slutten. Takras og Hollender bestikket hverandres kardinaler og begge tjente lite på det. Spillet har et høyt tempo og den
hvite røyken kom før alle var klar for dette. Hollender klarte ikke sin oppgave og mistet her noen kostbare stemmer. Pift kjøpte billlige stemmer, men hadde ikke samlet nok penger. Vegard og Takras endte likt, men Vegard hadde den eldste kardinalen og vant dette pave-kabalet. 1. Vegard 15 2. Takras 15 3. Pift 14 4. Hollender 12
Toppkveld med toppspill!
Det blir sjeldent lengre tid uten spilling i PG, så Black Ant åpnet sin spillarena denne lørdagen. Mange trofaste pg-ere hadde tatt juleferie, men Saulius og Hollender hadde ikke reist fra Norges brettspill-mekka, Jørpeland. Black Ant var klar for å spille Macao igjen. Hollender hadde funnet noen engelske kort med god ikonografi og bedre tekster. Etter en kort oppfriskning var spillet i gang. Black Ant kunnne før spillet startet, velge et godt kort som tillot ham å seile to felt hver runde. Saulius valgte ett poengkort, mens Hollender
måtte håpe på noen mer attraktive kort som startspiller. Hollender fikk et dobbeltpoengkort for te, og inntok de bydelene som gav ham nettopp te. Saulius og Black Ant ventet med bydeler og valgte heller å ta ut noen kort. Hollender begynte etter hvert å slite med AS-kombinasjoner, slik at han fikk noen minuspoeng for å ikke få ut kort. Saulius og Black Ant ble reddet med en 1-er terning, slik at de klarte å unngå å sitte uten AS. Black Ant hadde fått ut skipskortet i runde 2 og seilte nå fritt på åpent hav. Hollender satset på poselen og te, mens Black Ant og Saulius slåss om de andre varene. Saulius fikk imidlertid liten fart på skipet sitt, slik at Black Ant fikk full score for sine varer. Hollender kom tilbake da han scoret 20 poeng for teen, men Black Ant fikk ut flere kort og mer
penger. Saulius måtte jobbe hardt for å få ut kort. Hollender klarte å komme nærmere Black Ant, men i tellingen mistet han 15 poeng mot Black Ant sine 6. I tillegg hadde Black Ant som ledende spiller på muren samlet en del poengkort. Saulius fikk også 12 minuspoeng og ble dermed et godt stykke bak Hollender. Black Ant tok en suveren seier. Saulius kommenterte at vi burde spille mer mot Black Ant, men Black Ant parerte dette raskt, for i Macao kan man ikke spille på autopilot. Hver omgang spiller man med mange andre kort.
1.Black Ant 88 2.Hollender 62 3.Saulius 46
Macao innfridde igjen. Tross frustrasjonen når man ikke får ut kort, gir spillet mange muligheter til å få poeng på. Den engelske teksten gjorde spillet ganske lett denne gangen.
Etter en pizzapause fant Hollender fram PGs mest populære spill gjennom tidene, Funkenschlag. Denne gangen med det flunkende nye Norden-brettet. Saulius hjemland ble selvfølgelig med, men det ekskluderte Norge. Etter nøye vurdering av kartet valgte vi å spille med Baltikum, Sør-Sverige og Danmark. Nye kraftverk kom i spillet. Som forventet ble det et svært taktisk løp hvor ingen fikk noe billig. Alle begynte å bygge i Sverige, men etter bare to runder var Hollender allerede sperret fra billigere transportkostnader. Black Ant og Saulius invaderte Danmark, mens Hollender bygget en ledning over Østersjøen til
Baltikum. Stufe2 kom da Hollender bygget og de andre smrt nok ikke. Noen runder senere kom også Stufe3. Black Ant kalkulerte godt og forsvarte sin ledende kapasitet godt. Saulius ledet lenge på bysporet og stoppet nå å bygge. Både Saulius og Hollender måtte betale dyrt for nye kraftverk. Så kom den siste runden. Hollender hadde kapasitet for 17 byer og klarte å bygge hele 5 byer og hadde bare 1E igjen (hvor ofte skjer det ikke motsatt). Black Ant ble rimleig usikker om han ville klare 17 byer, men angsten forsvant fort og han hadde 13E igjen. Saulius hadde fått god inntekt under
spillet, men måtte også bruke mye. Han trengte bare 3 byer, og han hadde nå også 17 byer og penger igjen. Det ble raskt klart at Saulius kunne juble høyest med 59E igjen. Dermed ble Saulius etter to timer med spenning PGs første Funkenschlag Norden-vinner. Med dette spennende og gjenkjennelige kartet blir det nok mange Funkenschlag-omganger i framtiden også.
1.Saulius 17 byer (59E) 2.Black Ant 17 byer (13E) 3. Hollender 17 byer (1E)
Klokken hadde passert midtnatt for lenge siden, men lørdager byr ofte på gode spill. Så kom Egizia som avslutter på bordet. Dette spillet var nytt for Saulius, men Black Ant hadde planen sin klar. Som fortsetttelse av de forrige to spillene ble det harde kamper om de beste plassene. Hollender sikret seg steingruver, mens Black Ant begynte å ta noen gode gule kort med virkning hver runde. Saulius satset på sfinx-kort. Hollender bygget en del og tok ledelsen. Black Ant valgte å ligge sist og ble dermed startspiller runden etter. Byggeplassene ble inntatt og nye mannskaper kom. Mat ble
imidlertid en utfordring. Kun Black Ant hadde samlet en del grønne plantasjer og styrte vann-nivået med hard hånd. Hollender og Saulius mistet 4-9 poeng flere runder på rad. Dermed gikk vinningen opp i spinningen, og Black Ant klarte å henge med uten den store byggeanstrengelsen. Saulius hadde nå også fått en del stein og begynte å bygge noen graver. Black Ant kunne seile en gang i løpet av runden oppover og klarte så å sikre gode kort. Hollender ledet fremdeles etter den nestsiste runden, men matmangelen (og Black Ants matkrig) hadde ført til kraftig poengreduksjon. Black Ant og Saulius hadde
også flere sfinxkort på hånd, slik at Hollender måtte ta noen poengkort. Saulius bygget videre på obelisken til stor glede av Black Ant som fikk så 7 poeng. Hollender hadde mindre spillerom nå, men klarte å bygge tre plasser den siste runden. Ved sfinxen kunne han beholde to kort, så han valgte å trekke fire. To brukbare kort ble raskt valgt. Alle fikk en del poeng den siste runden, men Hollender ledet fortsatt. Saulius fikk sine sluttpoeng først. Han hadde mange gode poengkort og endte på 104, så kom Black Ant stadig nærmere og endte på 106. Hollenders første sfinxkort gav bare 3 poeng for tre graver. Dermed ble det klart at det ville bli en spennende innspurt for Saulius hadde mest poeng den siste runden. Med bare ett kort igjen og 100 poeng ble det stille rundt bordet………men med 10 poeng i tillegg ble det også en seier for Hollender. Egizia gav masse tensjon og mange vanskelige valg. Noen synes at dette er kjedelig, andre vil nok oppleve Egizia som et meget bra spill. Vi gjorde det siste!
1.Hollender 110 2.Black Ant 106 3.Saulius 104
I hvert fall ble det spilt tre gode spill denne lørdagen mellom jul og nyttår. Dette lover mye bra for det som vil komme i 2013! Mange nye titler venter, men det finnes også mange spill (som i kveld) som blir bedre når de spilles oftere!
Luke 24! Vi elsker brettspill!
Velkommen! Luke 24 inneholder noe helt spesielt, nemlig årets spill i Preikestolen Gamers’ eminente Adventskalender!
Året 2012 hadde mange interessante nykommere, og listen er helt annerledes enn fra i fjor. I oktober kom det et nytt spill som gikk rett til topps hos alle i klubben! Klarer du å finne ut hvilket spill det er ut fra videoen alene?
Og til slutt en liten visitt til musikken vår igjen! 🙂
Sjekk hele årets kalender på oversikten.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 