Det er ikke kjedelig å komme til Hollender House. Oscar åpnet døren akkurat idet Takras løftet foten mot dørtrappa. «Velkommen!» sier han ivrig. «Er det et kart du har der?» spurte han, og henviste til den lange papirrullen Takras hadde under armene. Han visste allerede at dette handlet om Star Wars, men ikke hva det var på kartet. «Det er stjerner!» ble konklusjonen. Og riktig så, dette var et stort bilde med verdensrommet som bakgrunn, til bruk i spillet som Oscar har ventet lenge på å prøve igjen, nemlig Star Wars: X-Wing Miniatures Game.
Denne gangen ble Takras rebellene, med 3 A-Winger og 1 X-Wing, mot 2 TIE-fightere, 1 Firesprey og 1 TIE Advanced. 100 poeng nøyaktig på hver side. Tidligiere erfaringer med rebellene er at de lett taper mot imperiet, så dette var en gyllen sjanse for Takras for å teste ut denne teorien. Men allerede fra starten av var hellet ute for Takras, slik at oddsen allerede da ble mot hans favør. Oscar triller 3 kritiske på ett kast, og Takras hadde ingen sjanse da to av dem gikk rett gjennom skjoldene og sendte skipet på skrothaugen.
Takras var fast bestemt på å ta ned Boba Fett, men med bare 2 skip igjen var det vanskelig å navigere seg forbi Darth Hollenders styrker. Men takk og lov for hans terningresultater, slik vi kjenner Hollender. Men Hollender hadde et ess opp i ermet; Alfred! Han kom til unnsetning og trillet for sin læremester. Da gikk det straks dårligere for Takras Skywalker. Men Oscar Fetts bevegelser var forutsigbare, og Takras fikk inn en del kritiske treff. Takket være A-Wingens Boost-egenskap var Kraften stor med ham, særlig da Darth Vader svingte forbi skipet med ryggen mot ham. En siste sjanse for Takras, men Oscar Fett klarte å sno seg unna treffene. Så var det enden på visa for Takras’ siste skip.


Etterpå ble det en runde med det sukkersøte spillet Takenoko. Takras har hatt dette med veldig ofte, men det blir aldri spilt. Kanskje fordi forsiden av spillet består av mange lyse farger – deriblant rosa – og en søt liten panda med paraply? Det får forbli et mysterie. Alfred, Oscar, Takras og Hollender fikk hver sine oppdragskort og rundene gikk lynraskt unna. Vi begrenset oss til 5 oppdragskort før vi ble ferdige, og det tok ikke lange tiden. Alfred hadde skjønt dette tidlig, og Oscar med. Og i kjent stil kom det mange spørsmål fra Hollender i et spill som har enkle regler. Takras overrasket med 3 kjappe oppdrag og avsluttet spillet, men de andre fikk en siste handling. Hollender klarte også 5 oppdrag like etterpå og overrasket like stort, men hadde mye mindre poeng. Oscar og Alfred hadde også en del poeng på lur, så denne runden løsnet alt sammen for alle. Det ble tie-breaker på 21 poeng mellom Oscar og Takras, hvor Takras hadde flest panda-poeng og gikk bort med seieren.


Til sist ble det ikke Tori, men Targi. Dette elegante tomannsspillet fortryllet Hollender sist gang, og han var ivrig på å prøve det igjen. Litte regeloppfriskning måtte til, selvsagt. Dette spillet er godt variert og virker nytt fra gang til gang. De samme stammekortene dukker aldri opp likt fra spill til spill, og det er vanskelig å vite hva som kan komme eller i det hele tatt hva motstanderen din kommer til å finne på. Takras fikk tak i gull enkelt ved å snu kort for en tilfeldig vare. To ganger på rad. Resten av spillet brukte han mye krefter på å forhindre at Hollender fikk tak i gull. Men til gjengjeld hadde Hollender veldig mange ressurser foran seg til å kunne veksle. Begge fikk fylt opp stammene godt og det var ikke lett å se hvem som kom til å vinne. Takras hadde mange frittstående poeng, mens Hollender hadde poenggivende stammekort. På slutten hadde Hollender glemt at det var en siste Überfall og mistet 3 harde poeng på den måten. Sluttelling endre med Takras på 33 mot Hollender 32.
Nok en flott kveld med ivrige gutter og hyggelig verskap.

Magnus Carlsen hadde vært i Strand kommune, og satt å spilte sjakk i Stavanger konserthus. Sveinmain og Robert ville ta turen dit, men flott vær gjorde at Sveinmain og Robert tok turen til Jørpeland Torg 18. mai for å handle, titte og nyte sommeren på Jørpeland Torg. Robert hadde ikke sett Torgsjakken, og den måtte selvsagt tas i nærmere øyensyn. I tillegg fikk den seg en vårvask som så absolutt trengtes. Arbeidsfordelingen var god da Sveinmain vasket brikker og Robert satte de ut på Torget. Det måtte 6 runder med Stein, saks og papir for å få en vinner om hvem som skulle få de hvite brikkene. Ingen ville ha bakdelen med svarte brikker som vi har lest Carlsen og co sliter med når de spiller. Mange sider taktikk hadde blitt studert på forhånd og

Sveinmain åpnet med en typisk Aredondo, bonde til E3. Robert svarte med en Maximillian, bonde til E5. Vet ikke om dette preget kampen, men Robert gav jernet og etter 6 trekk ledet Sveinmain, da Roberts løper og hest var tapt. Sveinmain begynte å spille japansk, i kjent kamikazestil, og presset Robert såpass at han kun hadde en siste plass å flytte kongen. Men så skjer det som Carlsen aldri klarer. Vips så forsvant en hvit hest, så en hvit løper, og ikke nok med det, den hvite dronningen fikk også det travelt med å forlate spillet. Nedbrutt, men ikke resignert da alt kan skje i Torgsjakk, gav Sveinmain aldri opp. Og med 2 forbipasserende damer som alle kom bort og skrøt av torgaktiviteten og far og sønn på sykkel som også likte det han så, gikk kampen videre. Men kamikazen fortsatte og ikke lenge etter hadde Robert ryddet brettet for hvite brikker. Kun to muligheter igjen for Sveinmain. Enten 50 trekk med kongen, eller remis. Det siste var mest sannsynlig, hvis det overhode er mulig.

Sveinmain prøvde å psyke ut Robert til å gjøre feil, men med 3 dronninger og et tårn ble det en enkel jobb, og Robert fikk hevn fra Ikeachess 2003 sist Sveinmain og Robert spilte Torgsjakk. Men med såpass med «likes» og blide folk blir det nok ikke 10 år til neste Torgsjakk duell mellom disse to på Jørpeland. Sjakken står nå der nyvasket og klar til alle som vil prøve seg, og på kjøpet dukker det garantert opp «likes» og smil fra forbipasserende. Bare prøv:-)


Denne gangen måtte St. Persburg skygge banen for St. Rome. Glory to Rome har funnet bordflaten ofte i det siste, og det trengtes (nesten) ikke regelforklaring til Kim på ferja. Hele bordet ble fylt med kort, og billettøren gikk sakte forbi med lange øyne. Vi hadde en god motor på gang alle sammen. Skillz hadde det beste systemet, men ferja bestemte seg for plutselig å ankomme Tau. Poengene ble telt opp der og da, og da var det Skillz som hadde mest, så kom Kim og Takras rett bak med ett poeng mindre. Surt. Fint spill, men altså ikke ferjevennlig. 5 minutt til, bare!

Skillz og Takras avtalte på ferja at i dag – i dag skulle de spille Mage Knight! Med utvidelsen! Det er ikke nok med bare 4 helter og ingen slemme, det må være med en slemming til: General Volkare. Vegard kom mens oppsettet var i gang og slang seg med. Han fikk æren av å spille den nye helten. Begynnelsen var meget kjapp, det ble kamp om lokasjonene. Takras levlet opp fort, mens Skillz fikk tidlig en ny mann i troppen sin. Vegard fulgte samme taktikk. De slo følge østover, mens Takras dro Vest – noe han senere angret bittert på. Skillz valgte å gå først hver runde, og kunne dermed sanke inn de beste enhetene på bordet.

Vegard fikk også mange til å følge ham, mens Takras kun hadde et tårn å rekruttere fra – men det var ingen der. Og med Volkare sperrende foran seg, hadde han ikke annet valg enn å bruke noen rundet på bare å bevege seg – og brenne ned et kloster på veien. Vegard og Skillz slåss om den andre byen. Så ga Vegard en stor gave til Skillz med å avsløre en brikke slik at Skillz kunne gå inn og få seg et fort uten særlig tiltak, mens Vegard hadde en innsjø foran seg. Skillz inntok så den ene byen, og like etterpå den andre. Det var ingen utfordring mot ham denne gang. Som et siste tiltak den siste runden satt Takras inn fullt angrep mot Volkare og klarte seg helt uten wounds etter litt healing. Men, det var ikke nok. Han hadde glemt å ta i bruk en ny skill etter siste levling, noe som kunne ha snudd kampen. Så trist.
Fremdeles et godt spill, men det tar hele kvelden. Vi spilte Volkare bare som en stillestående by for denne gang, men neste gang blir det ingen nåde. Da kommer Volkare til å herje rundt som en galmann mot oss. Stay tuned!

Vi andre 6 bestemte oss for å forenes rundt en runde Imperial, orginalutgaven. Alle fikk hvert sitt land og reglene ble gjennomgått etter beste husk. Ant var Tyskland, Saulius Russland, Styrmann var Østerrike, Peter Italia, Kim var Frankrike og Sveinmain England. Alle styrte etter beste evne, og Sveinmain bygde opp England og var klar for å taksere landet, da Peter fikk aksjeinvesteringskortet, kuppet England og kjørte landet til Taxation istedet for Sveinmain. 7 millioner innkasserte han på den bragden, mens Sveinmain satt igjen med null! Det ble begynnelsen på slutten for en kjekk spillkveld for

Sveinmain. Han ble tilskuer resten av spillet, uten muligheter til å kjøpe seg inn å ta over styringen av noe land, da de andre tjente mye mer penger enn han på Taxation. Men de andre hadde det moro. Alle klamret seg fast til landene de selv hadde, med noen eierskifter underveis. Peter styrte England og gav i fra seg Italia til Styrmannen som styrte to i lange perioder. Alle hadde ikke fått med seg at de måtte få takstert landet sitt for å øke aksjeverdien. Så da Peter med litt god rådgivning fra Sveinmain som var klar for å få en slutt på spillet kjørte opp tempoet med Investor – Taxation – Investor – Taxation så føk Englands aksjer til x5 innsatsen og spillet var over. Litt for raskt for enkelte da kun en aksje kom seg på x3 mens resten var x2 innsatsen. Peter fikk en soleklar seier og ble den nye verdensherskeren, mens Sveinmain fra tilskuerplass fikk en 3. plass uten å spille. 1. Peter 99, 2. Saulius 77, 3. Sveinmain 55. 4. Black ant 48, 5. Styrmann 47 6. Kim 42.

Vi tok så 2 runder Bluff som avslutning. Første runde ble legendarisk da Sveinmain klarte å tappe de andre med kollektiv straff de 2 første rundene, og da kun Kim, Sveinmain og Saulius til slutt hadde 2 terninger hver klarte Saulius å få kollektiv straff på Sveinmain og Kim de 2 siste rundene og dermed ble han en soleklar vinner. Runde 2 ble også legendarisk, da en spennende avslutning hvor Styrmann gjettet Kims terning og satte han ut av spill i siste trekk!
En kjekk kveld for de som spilte var over, og for tilskuerne var det bare å vente på bedre tider, og unngå samme tabbe i senere spill… Men 17 mai er rett rundt hjørnet!

Villa Kaoleena stilte sitt hus til disposisjon og 8. PGere inntok villaen for spill og moro. Skillz hadde som vanlig tatt turen fra byen og folket kom godt i gang med Roll Through the Ages mens de ventet på flere spillere. Mange slet mye med å prøve å få poeng i dette terningspillet om verdens utvikling og Takras klaget mest. Han hadde kun 17 poeng og var tydelig misfornøyd da spillet ble avsluttet. Så var det poengtelling. Kaoleena hadde 10 poeng, Skillz gikk akkurat i null, mens Black ant fikk minus. Dermed ble Takras den sure den rullende mesteren likevel!

Vi delte oss opp i to. Takras, Sveinmain og Black ant tok en runde The Great Heartland Hauling mens vi ventet på Hollender. Her gjaldt det å transportere varer over kortene fra det ene til det andre, og innkassere penger. Men en måtte ha kort i riktig farge for å få lastet og losset. Sveinmain hadde svært god gli på kortene og fikk de fargene han trengte, og presset de andre mot slutt-tellingen. Men så stoppet kortene helt opp. Han hadde 3 svarte varer på lastebilen han måtte bli kvitt, men etter 3 runder med trekking klarte han å få kun ett svart kort. Men det var nok til å losse den ene varen å vinne. 1. Sveinmain 40 poeng, 2. Black ant 27 3. Takras 27.
The Great Heartland Hauling var et enkelt og kjekt spill, iallefall når du får de kortene du trenger:-)

Den andre gjengen gikk for Tzolk’in: The Mayan Calendar, et spill som Saulius har begynt å mestre, og et spill som begge vertene av Villa Kaoleena stetter stor pris på. Ut fra vurderingene så tok dette spillet litt lenger tid enn det burde denne gangen. Men Saulius har vunnet for 2. gang på rad.
1. Saulius 52, 2. Skillz 46, 3. Marog 36, 4. Kaoleena 36


Hollender kom og det var klart for kveldens hovedmeny: Palaces of Carrara, et spill Sveinmain hadde siklet på siden Essen ’12, men ikke klart å skaffe seg før nå! Spilldesignerne Kramer og Kiesling står bak og da må det jo være bra?!? Her skulle det enten hentes og kjøpes varer fra steinbruddet, bygge palasser, eller score poeng. Kun en handling hver tur. Turene gikk dermed fort unna. Sluttkriteriene var litt ala Kingdombuilder, slik at de varierer veldig fra spill til spill. Alle bortsett fra Takras som hadde tatt noen scoringer følte de var kommet litt igang med planen sin. Men samtlige unntatt Takras sto på null poeng da Takras annonserte at han hadde klart sluttkriteriene og spillet var over. Det ble en skikkelig Palace Suprise denne runden. What? Vi hadde jo knapt begynt?!? Mulig vi burde spilt med grunnoppsettet først likevel, men valgte å åpne utvidelsen selv om det sto Nicht open eller lignende på den. Takras vant soleklart foran oss andre denne runden.

Men det skulle bli anledning til Revansje. Denne gangen rakk vi alle å score poeng i allefall. Selv om penger var viktig i denne runden og mange satset på dette. Hollender kom desidert best i gang med byggingen og fikk alltid de beste byggesteinene billig, mens Ant stjal alltid steinene Sveinmain ville ha hver bidige runde. Det ble tettere denne gangen, iallefall mellom 2. og 3. plassen. Hollender oppfylte kriteriene og avsluttet spillet, mens Takras helt hadde mistet grepet. Sveinmain og Black ant kom helt likt på poeng et hav bak Hollender og det måtte avgjøres på Tiebreaker, som Sveinmain vant med flest byggesteiner.
Palaces of Carrara var et godt worker placementspill som er ulikt det meste Kramer og Kiesling har laget før, men absolutt på anbefale. Eller som Hollender sier: På min wish-list!
Det andre bordet sluttet av Tzolk’in og fortsatte med Village. Denne gangen handler det også om tid, men bare ikke i form av kalender.


De fleste dro hjem, men Hollender, Takras Kaoleena og Sveinmain ble igjen og spilte en runde Incan Gold, den nye utgaven av Diamant. Hollender sprang tidilg ut av gruvene hver gang, men de nektet å rase, og Takras og Kaoleena tjente fett på dette. Savnet etter gruvearbeiderne som dette i bordet ble større og større hos Sveinmain og Hollender, som mente Incan Gold bare ble en blass kopi. Folk ventet lengre med å forlate gruvene etterhvert, og dermed jevnet resultatet seg noe ut, men ingen kunne slå Kaoleena som tok hjem potten og ble gruvemester denne gangen. 1. Kaoleena 70+ 2. Takras 60+ 3. Hollender 43 4. Sveinmain 41.
En hyggelig kveld var over i Villa Kaoleena! Snart ny mandag, og ikke minst snart 17. mai tog…


Med mange miniatyrer kommer mye ansvar. Takras har fått et fullt sett nå med 3 A-Wing, 1 X-Wing, 1 Firespray og 2 TIE-fighters. Marog var ikke vanskelig å be om å få testet disse figurene i et spill han i tillegg har veldig lyst å prøve. Ferdigmalte miniatyrer i Star Wars-universet. Mmmmm, hvem trenger vel spill når man kan leke med disse?!
Marog var ikke sen om å velge å spille som det snille Imperiet, mens Takras var de slemme og opprørske på den andre siden. For anledningen har Takras anskaffet et spillebrett med verdensrommet som bakgrunn, slik at stemningen virkelig kommer frem, og kantene på kartet blir godt markert og ikke flytter på seg.
Første runde kjørte begge med forsiktighet, og ingen kom innenfor rekkevidde. Andre runde kunne fort blitt krise for Marog. Alle 4 skipene til Takras hadde skytemulighet mot hans Slave I, og begge TIE-fighterne pekte feil vei. Så selvsagt ble det skuddpremie mot Slave I. Men alle 4 skipene skjøt – og alle bommet! Tragisk utfall for Takras. Allerede på neste tur hadde Marog snudd om på alt sammen og han fant Skywalker midt i skuddsonen. En eksplosjon senere, så var Skywalker ute av historien.
Derfra bestemte Takras seg for å gå mot Marogs TIE-fightere i stedet for, og redusere antall skip hos fienden. Men det var ikke så lett å treffe, spesielt ikke siden Marog hadde mange spesialegenskaper på skipene sine. Slave I var fullastet med spesialegenskaper, så han gjorde ekstra god skade og var ekstra vanskelig å treffe.
A-Wingene har ekstra boost, så de er gode å kunne gjøre en ekstra manøver med, spesielt om de har gode piloter som klarer å se hvordan slagfeltet ser ut.
Dette var virkelig moro å spille igjen, og enda bedre med flere enheter. Dette kan bare bli endra bedre vel? Det tok litt lenger tid å spill med mer enn bare basispakken, men det gir en god Star Wars-følelse og det er mange interessante valg å gjøre underveis.

Sluttvis ble det introdusert et nytt spill: Cavemen! I dette spillet skal hver spiller utvikle stammen sin, skaffe seg mat og tenner (penger) til å skaffe seg enda flere stammemedlemmer og «teknologi». Startspilleren får gjøre 2 ting på en runde, mens resten bare 1. Men til gjengjeld må startspilleren betale ekstra mye mat for å beholde tittelen. Interessant måte å gjøre det på. Selv om startspilleren er attraktiv, koster den dyrt – spesielt når stammen øker i manntall.
Men det hele var en relativ tørr affære. Lite spenning i valg og egentlig ikke så mye å gjøre annet ett å samle inn flere kort som gjør at du kan samle inn enda flere kort. Teknologien er attraktiv, men det gir lite matnyttig effekt.
Når Takras kommer til Holland House på torsdagskvelder har han alltid spill med som Hollender ikke har selv. Takras’ største fans er nemlig de mindreårige der. Først spilte vi det vakkert utførte Star Wars-spillet. Takras og Alfred skulle sammen bestride Hollenders Skywalker. Hemmelige manøvreringer kombinert med spesielle evner bringer en del spenning i dette godt simulerte spillet. Terningene bestemmer stort sett utfallet, men her og der kan man dekke seg inn mot eventuelle skader. Skywalker startet godt, men måtte så innkassere flere treff. Begge Darth-ene kunne nå bare legge seg i veien for Hollender og dermed ødelegge flyet hans totalt. Dermed ble det nok en seier til Darth-riket.
Oscar hadde kommet hjem og så at Takras hadde med seg Mice+Mystics. Heltene måtte tåle flere skader etter at de hadde beseiret kakerlakkene i den første labyrinten. Det ble ikke bedre da fiendene kom med en gang på samme felt som musene framover. Hollenders mus kunne gi liv tilbake til andre, men den samlede slagkraften var ikke sterk nok til å kunne holde de sterkeste fiendene borte. Heltene hadde overlevd tre rom, men måtte overgi seg rett før de skulle fangen. Spillet vant denne gangen, men neste gang vil hellet snu og det trenger disse heltene i dette flotte spillet.
Kingsburg kom på bordet igjen. Hollender hadde lyst til å prøve dette igjen. Takras sier aldri nei til nye runder med spill som han spiller sjeldent, så etter en kort regelforklaring var spillet i gang. Takras viste hva man skal satse på (+1 in battle), så Hollender fulgte denne oppskriften. I tillegg satset Hollender hardt (kanskje litt for hardt) for å ikke miste noen bygg ved nederlag, mens Takras balanserte litt bedre og satset heller nye bygg. Spillet gikk ganske fort med to spillere og det var god plass til å kunne bruke alle tre terninger, enten hver for seg eller sammen. Takras klarte å utnytte sine bygg og økte ledelsen som Hollender ikke klarte å ta igjen. Kingsburg fungerer også godt med to hvor terningene gir litt mer handlingsfrihet og hvor man så kan planlegge litt mer1.Takras 142 2.Hollender 135.
Igjen en koselig Takras-torsdag!
Marog fikk ikke være med sist mandag, og Kivi klødde i fingrene etter å spille litt igjen. Og med 1. mai dagen etter, er det mulighet for å være oppe litt lenger for de voksne. Men de voksne blir fort barn igjen når det kommer brettspill, spesielt om det handler om å svike hverandre og slåss i en arena. Men først, et spill som Kivi har lengtet etter å få prøve: Star Trek: Next Generation – The Deck Building Game.

Dette er et annet Deck Building-spill som virkelig låner fra spillet Dominion, men som i tillegg inneholder flere funksjoner slik som angrep, reise, diplomati og utforskning. Sist gang vi prøvde det var det med 2 spillere, denne gangen med 4. Ikke full besetning, men likevel mange nok til å få et godt inntrykk av det.
Ingen turte å gjøre noen form for utforskning i begynnelsen. Det var altfor skummelt. Så det gikk mange runder med kjøp av nye kort. Mange runder. Kivi følte seg ikke helt komfortabel med systemet og informasjonen han hadde tilgjengelig, og terget resten til å gjøre et forsøk å utforske. Kaoleena gjorde det aller først, og fikk kanskje det verste kortet. Det er verd 200 poeng (av 400 for å vinne spillet), men er nærmest umulig å få til. Skipet hennes ble ødelagt, men det er ikke så altfor farlig i dette spillet.
Takras utforsket rett etter og angrep skipet som kom mot ham og vant. Kivi prøvde så etterpå, men var ikke like heldig med forsøket. Han fikk minus i form av å miste discard-kort (noe han ikke hadde) og samtidig et skip med seierspoeng (noe han ikke hadde). Marog gikk etterpå og brukte diplomati for å få seg et nytt flaggskip. Deretter gikk det beine veien for Marog som egentlig ikke hadde noen form for motstand resten av spillet. Men senere kom det et kort som Takras avslørte som var veldig godt for Kivi. Han fikk bytte sitt flaggskip og ta et av Marogs skip som ga poeng. Selvsagt valgte han det sterkeste. Og plutselig var begge to like langt.
Herfra var det bare spørsmål om flaks, å trekke det riktige kortet fra utforskningsbunken og å overvinne det. Og det ble selvsagt Marog. Kivi og Kaoleena ville ha en omgang til, men både Takras og Marog hadde sett seg lei av dette spillet for i kveld. Ikke et spill man spiller flere ganger etter hverandre. Det tar rett og slett for lang tid til det. Vi brukte omlag 90 minutter på dette, og over halvparten av tiden på ikke å utforske.
Men så var det tid for selveste hovedretten! Spartacus! Sist Takras spilte det slo det ikke så godt an, men han hadde lovet å prøve det igjen med 4 spillere. Kivi sa pent «ja» til å spille det, siden han har sett filmen med Kirk Douglas. Men dette er fra serien, og inneholder flere hus, slik som Solonius(Takras), Tullius (Kivi), Batiatus (Marog) og Glaber (Kaoleena). Alle med sine forskjellige styrker. Vi begynte helt fra innflytelsesnivå 1 og det var duket for en helaften med svik og lureri. Fantastisk!
Første runde handlet om å få seg penger fra innflytelseskortene og spare så godt man kunne. Takras ble den aller første Host, men kampen var lite spennende og lite penger ble vunnet. Likevel ble ingen skadet. Men så begynte moroa. Alle hadde forstått hvordan dette spillet ble spilt. Man må spille de andre spillerne. Kivi hadde ingen problemer med dette, og stolte lite på noen av de andre. Det samme gikk for resten. Marog skaffet seg tidlig litt Favor til sin beste (og sterke) gladiator, mens Kivi fikk det samme bare kort tid etter. De var meget sterke, og senere gladiatorer kunne ikke måle seg med dem. Takras hadde Varro som tjente rikelig med penger når det ble nok skade i arenaen, så mye at Varro tjente seg selv inn igjen og vel så det. Men noen sterke gladiatorer var det ikke. Kaoleena hadde Barca som sin sterkeste og senere eneste gladiator.

Innflytelsen gikk fort opp for Marog, men når noen leder i dette spillet, er det ikke alle som vil spørre ham om hjelp for å hjelpe ham. Og han blir selvsagt mistenkelig når noen først gjør det, for de kan fort gjøre en harmfull gjerning mot ham selv. Siden han nektet å ta imot hjelp, fikk han også lite hjelp da han spurte om det samme. Så plutselig hadde alle innhentet ham på innflytelse.
Takras ble senere invitert til å presentere en gladiator, noe han egentlig ikke ville. Men kokken hans – en slave – hadde laget dårlig løkmat i det siste og kunne godt halshugges. Med sine tre terninger kom altså Kivis egen gladiator med 5 terninger i angrep. Men slaven slapp å miste hodet, han ble bare skadet. Værten følte synd på kokken, men ikke minst syns de det var greit at Takras kunne få beholde en elendig kokk og få stadig mer lidelse. Så kom det til helbredelsesfasen, men terningen sa «1», hvilket betyr død. Men Takras brukte sin healer til å trille om igjen og da ble det … «1» igjen. Kaoleena følte for ham og det ble trillet på ny. «5». Kokken overlevde og ble frisk! Tragisk hendelse.
Senere var det kamp mellom Marogs Champion og Kivis sterke kriger med 2 publikumsfavører. Marog vant så vidt det var, men klarte å skade ham. Takras var værten og ble presset til å drepe Kivis gladiator. Men det ville koste ham selv 2 innflytelse. Hva ville han gjøre? Bare for å gjøre ting interessant valgte han å drepe Kivis gladiator. Innflytelsen fikk han igjen bare runden etter. Men han kunne fått 12 om han ikke hadde gjort det forrige. Noe må man ofre. Runden gikk rundt til Kaoleena som fikk seg mye innflytelse og gikk fra 9 til 12 i samme trekk. Hun ble en overraskende vinner, og alle måtte bøye seg i støvet for Domina Glaber.
Dette var et helt annet spill enn sist, med utrolig mye latter og spenning. Terningene gjør gladiatorkampene interessante, spesielt siden alle spillerne er involvert, enten via egne gladiatorer eller via veddemål. Pluss i boka!
Som en avslutter skulle Kivi få bryne seg på Ubongo 3D. Han hadde øvd på Ubongo Extreme miniutgave forleden dag, men dette er helt andre boller. Det ble en hard utfordring for ham, men ingen han ikke iherdig prøvde å løse. Takras klarte alle løsningene i begynnelsen, men mistet grepet etter hvert og lot seieren gå forbi. Kaoleena hadde sikret seieren to runde før finalen, siden hun hadde mange røde krystaller nok til at ingen klarte å innhente henne.

Med oppstart kl 19:30 og spillere som melder ankomst 20 og 20:20, så ble det ikke lett å finne frem spill. Macao var allerede forhåndsbestilt, men 75% av spillerne var allerede på plass. Spontaniteten i PG eller alltids tilstede, så det ble beregnet at det gikk fint med en runde Goa før sistemann ankom. Det er alltids noe annet å finne på underveis, frem til 20:20. Og det kom stadig flere. Glory to Rome var et av de kortere spillene som var tilgjengelige denne kvelden, og flere ville prøve. Saulius, Peter og Vegard fikk en liten leksjon fra Takras, og da alle var klare til å begynne dukket den siste 25% av Macao opp som var Kaoleena. Men heldigvis hadde hun spilt det før og var gjerne med en gang til. Takras hadde enormt mange kort på hånd, og var akkurat 1 runde unna å avslutte spillet selv. Nytter ikke å vente for lenge i dette spillet.
Godt inn i spillene så trapper kveldens siste deltaker opp trappetrinnene. Sveinmain hadde på seg en usedvanlig merkelig hatt i kveld. Men det skal ikke avsløres hva det var for denne gang! Det var en ledig tilskuerplass på kjøkkenet og Goa. Kampen om Rom er spennende og det gjør seg godt nok en gang med 5 spillere. Alle hadde god fremgang i spillet. Saulius og Peter bygde mange bygg, Takras hadde 11 kort på hånd, Kaoleena kunne avslutte spillet med Laborers og Vegard satt for langt borte til at «referatøren» fikk det med seg hva han gjorde. Kaoleena hadde flest Laborers og var høflig nok til å fortelle alle hva kortet hennes gjorde, slik at vi andre fikk anledning til å stoppe henne. Saulius tok affære og kjøpte seg flere laborers og forhindret Kaoleenas planer. Flere fulgte samme taktikk. Ingen hadde brukt Merchant-rollen i hele spillet, så det var ingen Merchants eller Stone å hente inn fra midten. Men så snart Saulius spilte den aller første Merchant-handlingen, gikk det kun én runde rundt bordet og så var spillet slutt. Peter gjorde en siste tenke-handling og trekkebunken gikk tom. Meget jevn kamp hvor det ikke var noen sikre vinnere.
1. Peter 17, 2. Vegard 17, 3. Kaoleena 14, 4. Takras 8, 5. Saulius 7
Etter mange års fravær dukket Goa opp denne mandagen. Black Ant hadde tipset Hollender, slik dette spillet fra 2004 entret bordet igjen. For Skilz var Goa et nytt spill, mens den regjerende Goa-mester fra Skien Brettspillklubb trengte kun en liten oppfriskning. Goa var en portugisisk handelspost med krydderhandel i India. I dette spillet skal man bygge skip, høste, heve skatt og

stifte nye kolonier. I tillegg skal man utvikle seg på 5 områder (ved hjelp av krydderskip), slik at handlingene blir mer effektive. Før handlingsfasen er det en auksjonsfase hvor skip, kolonister og plantasjer skal auksjoneres. Så er det tre handlinger for alle (men har har allrid lyst til å gjøre mer!), pluss eventuelle ekstra handlinger. Ekspedisjonskort gir gode fordeler og kan spare spillerne for handlinger. Med alle som hadde kommet og så på, var Goa PGs best besøkte spillet i år! Skilz gikk tidlig for å stifte kolonier. Men den høye satsingen, kombinert med uvillige kolonister (les uflaks) gjorde at han mistet noen handlinger. Men som kompensasjon fikk han to ganger en kolonist som trøstepremie. Selv om alle hadde stort sett bare tre handlinger hver runde ble en del fundering. Etter at A-fasen var ferdig og B-fasen hadde startet gikk tempoet opp. Hollender fikk tak i begge misjonsbrikker som gav ham 5 poeng. I tillegg hadde Hollender god utvikling på ekspedisjonskort. Black Ant hadde best utvikling på brettet. Kim hadde mange skip og krydder, men slet på de andre områdene. Den siste runden satset han alt på å få mest penger, noe han klarte. Hollender kunne juble etter 2 timer takket være blant annet «billige» misjonspoeng.
| Utvikling | Koloni | Eks.kort | Plantasje | Dukater | Levering | Misjon | Total | Plassering | |
| Black Ant | 29 | 10 | 2 | 1 | 42 | 2 (mest penger) | |||
| Hollender | 25 | 10 | 7 | 5 | 47 | 1 | |||
| Kim | 22 | 10 | 6 | 3 | 41 | 4 | |||
| Skilz | 25 | 10 | 3 | 4 | 42 | 3 |

Goa ble svært godt likt og Skilz mente at det var bedre enn Endeavour som han også likte. Spillet ble pakker sammen og litt senere pakket opp igjen! Kaoleena hadde sett at det ble for lite tid til Macao og sa at Goafolket kunne kose seg en gang til med Goa. Nå gjaldt det å komme raskt i gang, for fergen til de tilreisende

skulle rekkes. Denne gangen gikk det så fort at man nesten ikke fikk tid til å tenke. Det ble knivskarpe budrunder. Nå var det Hollenders tur til å slite med motvillige kolonister. Skilz hadde kopiert Hollenders strategi fra sist runde og satset hardt på ekspedisjonskort. Hollender hadde fått tak i to permanente inntekter (dukater og krydder) og fikk så mye innflytelse i auksjonsfasen. Black Ant spilte flittig sine kort og klarte å få etter hvert mange like symboler. Det ble hard kamp om kolonister, slik at Skilz måtte prioritere andre valg. Etter bare 75 minutter var spillet over og skjemaet kunne tas fram for tellingen. Hollender hadde ofret et kort for å sikre seg mest penger, men Black Ant hadde også fått mye penger den siste runden. Skilz hadde en del kort som han måtte kvitte seg med og satset også på penger. 3 poeng for mest penger skal ikke undervurderes og det ble en hard strid. Hollender hadde 27, Black Ant 29 og Skilz stakk av med kostbare 3 poeng. I tillegg viste det seg at mest dukater skulle være tiebreaker! Denne andre runden ble svært jevn og faktisk tre spillere kunne vinne med litt andre marginer.
| Utvikling | Koloni | Eks.kort | Plantasje | Dukater | Levering | Misjon | Total | Plassering | |
| Black Ant | 25 | 10 | 9 | 1 | 45 | 3 | |||
| Hollender | 29 | 10 | 4 | 3 | 46 | 2 | |||
| Kim | 28 | 10 | 1 | 39 | 4 | ||||
| Skilz | 29 | 6 | 8 | 3 | 46 | 1 |
Folka med Goa sa de begynte å nærme seg en slutt. Så da trengte vi bare noe som varte kort. Peter hadde med seg Automobile og lokket med seg Saulius og Sveinmain, mens Vegard, Kaoleena og Takras lette etter et spill som ikke tok for lang tid slik at Kaoleena kunne bli med gutta i Macao etterpå. Kaoleena hadde med seg Sobek, et spill som har fått altfor lite oppmerksomhet fra samlingen hennes i det siste. Dette er et av de enklere set collection-spill, men som har en del taktikk og harde valg, og ikke minst sabotasjefaktor. I første runde fikk alle god valuta for pengene. Takras hadde lagt ned et stort sett med korn og fikk andrevalget i brikker. Vegard hadde hatt førstevalget og saboterte Takras med korrupsjon, så Takras gjorde det samme tilbake. Men! Han så ikke at den ene brikken ville gitt 2 skaraber til kornet sitt, og gikk glipp av mange poeng. Men siden Kaoleena fikk denne fordelen, fikk hun mest poeng. Men hun var meget korrupt, og ble satt tilbake mange hakk på skalaen og havnet bakerst. Men Vegard hadde taktikk å ta «hit the loser», for da fikk han i hvertfall en annenplass! Takras fikk således fritt spillerom og fikk over 50 poeng neste runde, som avsluttet spillet og gjorde ham til vinner.
1. Takras 107, 2. Vegard 76, 3. Kaoleena 57

Det tok visst lenger tid med Goa enn de først trodde, og det var ca 20 minutt igjen. Skjult under en annen sekk så fant Takras The Great Heartland Hauling Company. Reglene er kjempeenkle og så er det bare å sette i gang. Strategiene var vidt forskjellige og det var sjeldent vi stod i veien for hverandre. Bare Kaoleena hadde en opplagt plass å dra til med alle sine rosa griser, så Vegard og Takras stilte seg pent i veien for det dyreste kortet. Men etter hvert må man flytte på seg, så Kaoleena kom inn og solgte for veldig mange penger. Og det endte like hardt og brutalt, da Kaoleena solgte resten og rundet $40. Hverken Takras eller Vegard hadde noe å måle seg med, og Vegard måtte i tillegg trekke fra mange poeng som straff for resterende kuber. Kjapt og hyggelig spill.
1. Kaoleena 42, 2. Takras 32, 3. Vegard 25

Etter noen vurderinger ble Macao skrinlagt for å tygge enda kraftigere på svisken Goa. Så trioen gikk videre til Dungeon Lords. Dette er et av de bedre worker placement-spillene som skiller seg godt ut fra andre med tilsvarende mekanisme. Bygg opp hula, skaff deg monstre og feller, og bekjemt de fryktelige «heltene». Alle handlinger gir mening og alt bidrar til å komme videre, men ikke alltid som man forventer. Rekkefølgen betyr mye og kan få kjedelige konsekvenser om spilt feil. Dungeon Master Vegard prøvde en ny vri, og spilte snill hele veien. Han fikk bare de svake heltene mot seg og han hadde lite motstand. Men! Det svarte seg ikke å være så snill, for snillhet tiltrekker ikke gode monstre, så de svake heltene møtte lite motstand. Men feller hadde han nok av, så de kom seg ikke langt ned i hula. Det kostet Vegard dyrt. Kaoleena hadde et annet problem som startet fra den spede begynnelse. Det ble jordskjelv, og Kaoleena mistet 2 av sine 3 korridorer… Dette satt henne ut av spill en god stund og kom på et svært uheldig tidspunkt. Takras hadde planen klar og balanserte seier mot monstre og egne huler. Men magikerne viste ingen nåde denne gangen og kastet slem magi mot oss.
Under tellingen var det ikke enkelt å se hvem som kom til å gå av med seieren. Alle lå likt, helt til Kaoleena rykket tilbake med minuspoeng. Og Takras hadde bare et par poengs forskjell fra Vegard.
1. Takras 25, 2. Vegard 23, 3. Kaoleena 15
Ommøblering måtte til hos Ant for å få plass til alle spillene. Med 3 bord måtte 2 bord spille på samme bord og etter en runde på loftet var Sveinmain, Peter og Saulius klar for en ny runde Automobile. Med kun 3 spillere som skulle opprette bilfabrikker, produsere og ikke minst selge biler så var vi kjapt i gang. Peter tok ansvaret for banken, noe Sveinmain og Saulius var litt skeptisk til, og det tok vel kun 2 minutter før Peter hadde doblet kontantbeholdningen sin under første utbetaling. Banken ble flyttet umiddelbart langt unna Peters distre armer, og med Saulius som Sheriff i Fordland var det trygt å bruke penger igjen. Spillet gikk mye raksere unna med 3 enn sist vi spilet det med 5. Saulius og Peter som begge er gode tenkere hadde såpass tempo at Sveinmain ble den store sinkeren. Saulius overproduserte allerede i runde 2 da han ikke fikk med seg at det var konseptbilene som det ble produsert mest av den runden. Hans masseproduserte biler måtte bli til spiker. Så ble det en jevn 3.

runde før alt skulle avgjøres i den 4. Peter satset skikkelig på produksjon, det gjorde vi andre også, men Peter produserte likegodt en 2. gang. Det ble et hav av biler på brettet og med kun begrenset salg måtte det gå galt. Peter gjorde som SAAB og brant inne med en 10 biler selv om han prøvde å selge de billig. Ingen ville ha bilene hans og dermed ble det en dyr lærepenge. Etter siste telling hadde han knapt tjent penger på 4 runders bilproduksjon og satt igjen med drøye 2000,- . Sveinmain tok over Automoblietronen med 4360 penger, mens Saulius endte på 3300 som nr. 2.
Automobile var etter 2 timers spill en meget kjekk opplevelse for alle. Og hadde Sveinmain tenkt fortere hadde spillet scoret en 10er på samtlige av samtlige.

Tradisjonen tro var det bursdagsspilling hos Hollender denne fredagen. Gode

venner hadde møtt opp til en underholdende kveld. I tillegg hadde comebackmannen Sven meldt sin tilstedeværelse. Kvartetten med PG-veteraner begynte med 1655; habemus papam. I dette auksjonsspillet skal man utøve innflytelse i vatikanet for å samle flest stemmer til pavevalget. Tematisk rett ble det en del intriger, bestikkelser og skittkasting mellom spillerne som om de hadde levd i vatikanet. Særlig Sveinmain spilte regelmessig aksjonskort som gikk hardt utover andre. Peter hadde flere menn som kunne kjøpe billige stemmer, mens Sveinmain satset hardt på Louis XIVs stemmer. Black Ant bygde opp sin stemmerike rolig opp, mens Hollender som regelleser ble hardt rammet i starten og mistet to kardinaler. Mot spillets slutt ble Peter angrepet av Sveinmain, men denne parerte det godt med en annen aksjonskort. Ingen visste hvem som hadde vunnet, selv om Sveinmain korrekt påekte at Peter og Black Ant var veldig sterke. Etter en spennende teling ble Black Ant kåret til PGs nye pave. 1655 er et luftig og morsomt auksjonsspill hvor tematikken kommer godt til rette. 

1.BA 18 2.Peter 15 3.Main 14 4.Hollender 13
Så serverte Hollender wraps og Black Ant hadde tatt med seg egne brygge varer. Den kulinære faktoren i PG blir bedre og bedre.
Hollender kom med Domaine og Cuba. Peter og Main sluttet allerede allianse, slik at Hollender som bursdagsbarn heller valgte Cuba. Cuba hadde lenge ikke entret bordet, men Hollender hadde tidligere i uken spilt det med guttene sine og var klar for en ny runde. Etter en kort regelgjennonmgang var vi i gang. Alle startet med å samle varer og det ble heretter mange like handlinger. Hollender ble

startspiller runden etter og kunne så levere 3 varer til et 3-poengsskip. Sveinmain kjøpte Hollenders yndlingsbyg, nemlig begge handelshus som gir svært gode muligheter til å lever varer ved hjelp av formannen. Særlig etter at alle kunne få poeng for sine stemmer. Hollender måtte omstille sine planer og satset heller på bygg som gav ham faste poeng hver runde. Peter og Black Ant hadde startet hver sin tobakkproduksjon. I tillegg hadde Peter fast inntekt, slik at han kunne velge nye lovverk i parlementet hver runde. Synd for Peter var at han ikke klarte å få der mest poeng alene. Sveinmain ventet forgjeves på å kunne bli startspiller, men istedenfor å spille borgermesteren som fjerde kort håpte han at formannen ville holde. Det gjorde det ikke og siden Hollender og Black Ant hadde spilt ut sin borgermester tidligere og sikret så en del gode poeng. Timing er viktig i Cuba. Spillet gikk mot slutten, mens Hollenders forsprang gradvis ble bygget ut. Det ble dermed hard kamp om den andre plassen, som Black Ant klarte

å ta og slå Peter på mest penger. Sveinmain endte to poeng bak disse og vil se at han ventet litt for lenge på mulighetene han hadde underveis. Black Ant utnyttet mulighetene sine noe bedre og hadde en sterk sluttspurt.
1. Hollender 84 2.BA 74 3.Peter 74 4.Main 72
Så ble det dessert og en fin sang komponert av PGs desidert beste sanger Peter, før den faste Vett+Vedding-bursdagsvarianten kom på bordet. De tilstedeværende skulle gjette og vedde på tema som hadde med Hollender å gjøre. Den alltid kreative Sveinmain hadde laget mange interessante oppgaver til Hollender, blant annet hvor mange ganger Hollender kunne holde en ganske myk ball i luften ved kun bruke

føttene, hvor mange push-ups han ville klare etter en god mengde av Black Ants gode

smaksprøver og til slutt hvor mange sekunder han ville bruke for åpne tre bh-er med venstre hånd. Det siste startet fortfarende for Hollender helt til han møtte Peter som hadde liten bh rundt kroppen på en slik stram måte han Peter ble svensk blå i ansiktet og Hollender fikk blå fingre. Morsomt og svært bra Vett+Vedding igjen! Sveinmain slo Peter og Black Ant.

Til slutt kom Niagara med utvidelse på bordet. Denne utvidelse gir spillet noe ekstra muligheter og nye

utfordringer. Etter 15 minutter kom Hollender i mål med 4 like diamanter. Sveinmain klarte det samme og dermed ble det en delt seier.


Dudududuuuu, duuuuuuuuu, dududu duuu duuuuu, dududu duuu duuuu, dudududuuu! Det er tid for nok en runde med Star Wars: X-Wing! Men før vi kommer så langt så måtte vi innom gode gamle jorden og gjøre et par ærend på vår egen planet. The Great Heartland Hauling Company måtte frem igjen, med like enkle regler som Ticket to Ride, men likevel et helt annet spill. Alfred trengte nesten ingen introduksjon til spillet og alle hjalp til med hva han kunne gjøre og ikke.
Med flere spillere så kommer det et par ekstra lokasjonskort på bordet slik at det ikke blir altfor trangt. Alle kortene har 5 kuber i en farge på seg som blir tilgjengelig for å lastes. Disse kan lastes på sin egen lastebil og senere losses på andre lokasjoner. Så her er det mange valg. Men etter kort tid hadde de fleste valgt å kjøpe billigst og selge dyrest, så vestkanten av området ble meget attraktivt og trangt. Takras kom seg et godt steg videre og nærmet seg vinnergrensen $40 med stormskritt. Men Alfred ville ikke la ham selge varene sine altfor lett og plasserte lastebilen sin i veien. Og uten bensinkort måtte Takras bruke penger på å flytte på seg og ikke få noen kuber. 15 minutter etter start var Hollender plutselig i mål, men Alfred og Takras fikk en tur ekstra. Etter straffen for overskytende kuber endte Takras og Hollender på likeplass, og Takras hadde færrest kuber i avslutningen og vant dermed spillet.
Artig spill i en liten og transportabel eske som gir ganske godt spill på en meget kort spilletid.

Yngstegutt fikk lov til å være litt ekstra oppe, men måtte omsider i seng, men da kom Oscar og slo seg til rette med Star Wars. Reglene forklares ganske greit i dette spillet. Det ble Oscar og Takras vs. Hollender som opprørerne. Det gikk ikke veldig godt for Hollender som etter kort tid mistet alt han hadde, han mistet også kontroll over spesialhandlingen sin pga kritisk skade. Første runde fikk litt lunken mottakelse hos Hollender, men det skulle raskt endre seg med å innføre et Scenario. Neste scenario ble det de samme lagene, men denne gangen hadde Hollender skjult seg blant asteroider og måtte reparere skade. Oscar og Takras skulle finne og eliminere trusselen. Hollender kunne ikke kjøre mer enn 1 og 2-er lengder (mot normalt 1-5) de 5 første rundene. Om han overlevde så lenge, så trengte han bare å stikke ut fra brettet. Oscar gjorde et par feilmanøvre og endte opp på utsiden av kartet med sitt første skip. Det ble erstattet av en vanlig TIE-fighter, men idet Hollender skulle stikke av, hadde Oscar snudd skipet sitt 180 grader og kunne ikke skyte. Hollender kjørte så avgårde og kunne fortelle om hemmelighetene han avdekket hos imperiet. Scenario gir spillet en helt ny dimensjon og anbefales så snart alle forstår grunnreglene.
Med litt skyting fra romskip gikk vi over til enda flere kuber igjen. PGs kolleksjon består ennå av mange uspilte spill som bare venter på å bli sprettet. Hollender hadde forberedt Principato for en tomannsrunde. Dette er fra samme skaperen av Enigma og Eclipse, men det er veldig forskjellig. Hver spiller sitter med hvert sitt fort, i fortet er det plass til banker og for pengeopptjening, mens på utsiden er det gårder og marker. På selve muren er det plass til krigere, riddere og katapulter. Flere ganger underveis får man poeng for å ha størst militærmakt, men da må også hæren ha belønning i form av penger eller mat. Hvordan får du så mat og penger? Jo, du må bruke handlinger, og handlingene er printet på to kort foran deg som du kan bruke. De gir deg gjerne mat/penger direkte, eller tillater at markene dine kan dyrkes og lagres på gårdene, eller at du tjener penger. Du kan også kjøpe militærmakt, eller gjerne litt kunst og kultur – som er den andre måten å få poeng på. Bare to kort? Vel, fellesområdet i midten har også kort som du kan bytte med. Men da kan andre ta det kortet senere. Kortene sirkulerer, og etter hver runde forsvinner et kort og et nytt avsløres. Slik går resten av spillet.


Hollender var flink til å skaffe seg pengeinntekter, men han hadde ingen banker å plassere dem i. Takras hadde begge deler samt et godt grunnlag for å lage mat. I tillegg holdt han på katapultkortet sitt i flere rundet og produserte 2 og 2 katapulter. Men Hollender overrasket med å leie inn mange riddere, som han deretter klarte å belønne i samme slengen. Da vant han en av militærrundene (av totalt 5). Dette gjorde han for å presse Takras, som ikke fikk brukt ressurser på kultur, men bare militær. Hollender var tidlig ute med mye kunst og kultur og tjente dermed mange gode poeng. I tillegg hadde han et skjult mål å skaffe seg noen av disse, som han klarte fint. Det ble en klar seier til Hollender i sluttellingen.
Det var en interessant mekanisme med disse kortene og det var lett å ha oversikt over egne ressurser kontra motstander. Det er bare mat og gull, som plasseres på gårder, banker eller soldater. Til slutt er det kunst og kultur som er dyrt å kjøpe, men som gir direkte poeng på slutten av spillet. I tillegg har hver spiller 2 hemmelige mål, som for eksempel å vinne mange kamper, ha X antall katapulter, ha en samling med kunstobjekter og lignende. Men i motsetning til The Great Heartland Hauling Company, så tok dette spillet altfor lang tid i forhold til hva man fikk igjen for det – godt over en time. Mange runder med oppbygging, handel og enda mer oppbygging. I tillegg så er det litt tenktetid til tider siden kortene i midten veksler underveis. Men artig mekanisme, som ifølge BoardGameGeek passer best med 2 spillere. Den kunne vi se, siden flere spillere ville introdusert lengre spilletid.