Preikestolen Gamers

Det er påske! Og for mange betyr dette også fri! Men med fri kommer ofte mye arbeid eller reise. Det fikk vi erfare denne mandagen i PGs sammenheng. Takras hadde invitert til spillekveld hjemme i sin nye arena, men veldig tidlig kom avkreftelser på oppmøte fra mange.

Klokken nærmet seg og Marog møtte opp på tida. Saulius hadde meldt sin adkomst og kom 15 minutter senere. Etter dette var det ingen livstegn, og etter en god halvtime bestemte vi oss for å dra til Marogs Rike, der dronningen hans – Kaoleena – klødde i fingrene for å være med å spille. Og med påskegodt og chips var det duket for nok flott kveld i PG.

Survive! var det første spillet som ble plukket frem. Her skal man først bygge øyen Atlantis med å trekke brikker, deretter plassere ut folkene sine på øya. Folkene har en skjult poengverdi under seg som du kun får lov å se på i begynnelsen og helt i slutten av spillet, så du må huske hvor du setter dem ut. Og det er absolutt ikke enkelt! For de fleste handler det om å få flest mulig folk på øyene og håpe på det beste.

I begynnelsen fikk Takras reddet et par av sine meeples sammen med en av Kaoleenas. Det hun ikke visste, var den enorme motstanden som ville komme fra Marog og Saulius. Saulius fikk reddet mange av sine meeples, men det var stort sett Marog og Kaoleena som fikk den verste motstanden. Kaoleena satt og ruget på flere brikker som hun ikke brukte, og derfor ble det mindre sabotasje enn forventet fra henne. Mens øya sank kom det stadig mer motgang. Haier, hvaler og sjømonstre herjet rundt mens folk svømte rundt i desperate tilstander. Takras ble først til å ikke ha noen meeples igjen å styre, men hadde berget hele 5 stykk allerede, det samme hadde Saulius. Til slutt trakk Takras vulkanen, og alle som ikke hadde kommet seg i trygghet falt til døden. Ved opptelling var det tøff kamp mellom Saulius og Takras. Til slutt var det bare ett eneste poeng som skilte dem, og Saulius stakk av med seieren!

1. Saulius 18, 2. Takras 17, 3. Marog 3, 4. Kaoleena 2

Atlantis kan gjerne komme på bordet igjen. Det tar ikke lang tid og er full av interaksjon og krangling. Hevnlysten er stor i spillet, men det er likevel vanskelig å bli sure på hverandre.

Men det holdt selvsagt ikke at folk fra Atlantis skulle dø, neste spill var nemlig Pandemic! I dette samarbeidsspillet skal man bekjempe 4 navnløse sykdommer som sprer seg rundt i hele verden. Foruten et stygt spillebrett med altfor store spillebrikker så er det et godt spill – bare ikke så vakkert. Rollene ble delt ut og alle forstod hva de kunne gjøre for å hjelpe til med situasjonen. Spesielt tok Marog rollen sin på alvor, og sørget hele tiden for å være i samme by som andre for å kunne gi bort sine stedskort, noe han kunne gjøre uten å være på stedet til kortet. Kaoleena kunne bygge forskningsstasjon overalt, men brukte denne sjeldent til fordel for å fjerne sykdom som hadde kulminert seg til bristepunktet. Takras kunne kurere sykdommer fort og enkelt, mens Saulius hadde ekstra flyttekontroll på figurene, og også denne ble brukt flittig.

Samarbeid er viktig i spillet, men det kan fort bli at noen dikterer hva de andre må eller bør gjøre. Denne kvelden var det stort sett enighet i alt, og vi klarte oss lenge uten et eneste utbrudd av sykdommer. Men epedemiene var mange, for Takras hadde ikke klart å fjerne alle kortene fra trekkbunken, og det ble ekstra mange epedemier ekstra tidlig. Likevel gikk det hele ganske smertefritt, og Saulius ble førstemann til å finne en kur mot den gule sykdommen. Kort tid etter hadde Takras nok kort til å ta den røde sykdommen, takket være Marogs evne til å gi fra seg kort på en enkel måte. Men så begynte vi å merke at trekkbunken nærmet seg slutten, hvilket betyr slutt og game over. Takras hadde etter hvert 5 blå kort, men fikk aldri sjansen til å nytte seg av dem. Det gikk derfor ille med gjengen, og det ble ingen seiersbilde på noen av oss i dette spillet. Men vi kom ganske nært målet, selv om dette var vårt første spill – som var vanskeligere enn vi egentlig skulle hatt det.

Pandemic er et vanskelig spill men med mye samarbeid. Undertegnede foretrekker Defenders of the Realm fremfor dette, mens Marog hadde sterkere tilknytning til Pandemic.

Endelig var det på tide for Kingsburg å bli opphentet fra en forferdelig regelfeil tidligere. Spillet var underholdende den gangen, men ble aldri ferdigspilt på en ordentlig måte. Denne gangen var det ett skritt nærmere å gjøre det ordentlig, og resultatet var noe helt annet! Vi brukte flere tilleggsmoduler, blant annet tilfeldige hendelser som skjer i begynnelsen av hvert år og flere bygninger, samt sin egen personlige rådgiver med sin bonusordning.

Hvert år går fort, og man må velge å ruste seg til krig eller å skaffe seg ressurser for bygging. Samtidig, med 4 spillere, er det vanskeligere å få seg rådgiverne man vil på grunn av stor etterspørsel og mange rådgivere som for blir opptatt. Spillets gang var vesentlig kjappere, og denne gangen var det utfordrende og spennende å se hvordan kampen kom til å bli. Ved å kaste terning før kamp i stedet for kampbrikkene i ekspansjonen så er det ekstra vanskelig å vite hvordan det hele kommer til å ende opp. Dette var å foretrekke fremfor å vite resultatet, og åpner for litt sjansespill.

I det ene året kunne vi sette reservasjon på utvalgte rådgivere slik at de andre spillerne ikke fikk velge dem. Saulius fikk dermed ingen kampkrefter dette året og måtte satse på andre måter å vinne kampen på. Det andre året ble alle 6-ere på terningen omgjort til 4, og alle 5-ere til 3. Så det var ekstra knipent om ressursene. Det tredje året kom det ressurser på mange av rådgiverne som ble utdelt til førstemann som valgte dem. Så man vet aldri hvordan året kommer til å se ut.

Som oftest ble det Saulius som fikk kastet terningen fra kongen rett før kampen, og han var mester i å kaste lavt. Både 1 og 2 kom på terningen, og det ene året var det ingen som klarte å beseire de innkommende styrkene. Mange ressurser ble mistet for alle, så det påfølgende året ble litt tøffere enn forventet. Spillet var helt jevnt poengmessig, men Saulius gikk likevel av med seieren etter å ha bygget mange bygg som gir mange poeng.

1. Saulius 34, 2. Takras 30, 3. Kaoleena 29, 4. Marog 25

Kingsburg er virkelig et flott spill – spesielt om det spilles riktig. Kaoleena påpekte etterpå en del feil som fremdeles ble gjort, men de spiller absolutt ikke så viktig rolle kontra feilen vi gjorde sist. Dette må komme oftere på bordet!

Saulius måtte hjem til sin kjære og åpnet for at noen andre kunne vinne noen spill i kveld. Men vi følte ikke det hadde vært nok død denne kvelden. Dermed ble Rattus trekket frem sammen med utvidelsen sin. Rattus en en flott filler som gjerne brukes som dessert på en flott spillkveld. Tre spillere skulle denne natten sørge for å få flest folk inn i Europa – i live!

Denne gangen ble ingen riddere trukket. Vi hadde blant annet biskop og rottefanger som virkelig fikk sine roller utprøvd til det fulle. Marog og Kaoleena rottet seg sammen mot Takras, og hadde en enorm mengde folk i samme land der det ikke fantes rotter. I tillegg hadde de en biskop som sikret dem mot nye rotter. Takras hadde en plan for å få dem ut, men ridderen var alltid for langt unna til å gjøre skade. Men med listig bruk av biskop og rottefanger, ble biskopen flyttet bort fra landet, og Takras tok med seg 3 rotter fra nabolandet takket være rottefangeren. Dødstallet ble så stort at det til slutt bare var to brikker igjen i landet. Dette snudde spillet på hodet, og Takras lå plutselig i ledelsen.

Bakeren var også i bruk og gjorde at Takras fikk ut 3 brikker før Marog tok over. Men problemet med baker er at man ikke får ut sine brikker før noen stjeler den fra deg, så den virker litt ubrukelig. Brikkene som fikk rundgang var rottefanger og biskop og med god grunn. De kan gjøre stor forskjell på spillet og overraske på en måte ingen kunne forvente. For første gang ble spillet ferdig ved at Takras fikk plassert ut alle sine brikker. Da var det dags å snu resten av rottebrikkene. Takras mistet bare to brikker og gikk av med en voldsom seier.

1. Takras 18, 2. Kaoleena 8, 3. Marog 7

Rattus en og blir en flott filler eller dessert. Utvidelsen hjelper til med at ethvert spill blir annerledes, og kombinasjonen av superkrefter kan man aldri se sammenhengen til før man faktisk prøver dem ut i spill.