Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Foruten en snikintroduksjon av Riket tidligere med Battlestar Galactica, så var det i kveld offisiell åpning av Marogs Rike. Nå spørs det hvor lenge Marog får beholde denne tittelen. For bak enhver mektig mann, så står det ei mektig kvinne. Kim var tidlig ute og møtte opp før tiden sammen med Vegard. Men da Takras kom 10 minutter senere, fant Ligretto veien til bordet som en filler mens vi ventet på resten.
Da reglene endelig var forklart så kom Main og Peter, og de satt seg ned med en ekstra pakke Ligretto. Vi fikk tatt en liten testrunde før Saulius «Super Circlius» dukket opp og fikk et lynkurs. Spillet som krever lynraske beslutninger og kamp om plassen er ikke det beste spillet, men det setter i gang blodomløpet for etterfølgende spill. Noen kort fikk virkelig gjennomgå og ble brettet til det ugjenkjennelige i kampens hete. Og da Main annonserte at noen kom over målsummen 30 poeng, kom det resolutt fra Peter: «Så bra, da kan vi bli ferdig med dette spillet!«.
1. Kim 33, 2. Main 25, 3. Vegard 20, 4. Saulius 18, 5. Takras 16, 6. Marog 12, 7. Peter -3
Kveldens høydepunkt var da Main skulle skrive ned poengene til Ligretto. Han hadde penn i hånd og papiret klart. Men så var det å få pennen til å skrive. Han skrudde og vridde og klikket på toppen, men det gikk ikke. Han skrudde ut et endestykke i stedet, men ga opp til slutt. Denne mystiske pennen skjønte han ikke noe av. Han ga så pennen til Kim som prøvde på det samme som Main, men møtte samme hinder. Marog tok pennen fra ham og fjernet korken på penna. Dette var aldeles ingen trykkpenn! Moderne teknologi har fått oss til å glemme gode, gamle penner med kork. Hva blir det neste?
Defenders of the Realm var Takras’ nye innskudd i kveld, og dermed bakgrunnen for Marogs Rike. Miks en dose av Pandemic og en stor dose fantasy, så har man dette spillet. Riket invaderes av onde styrker, blant annet orker og drager og 4 generaler for hver av styrkene. Peter, Takras, Vegard og Marog var hver sin helt som skulle forsvare riket og beskytte Monarch City fra å bli oversvømt av fiender. Om bare én av generalene når frem til hovedstaden er det over og ut. Om hovedstaden får nok minions i seg: game over. Om det blir for mye korrupsjon i landet: kaputtski. Den eneste måten å vinne på er å beseier de fire generalene.
Etter hver spillers tur så vil mørket spre seg. Det trekkes kort som bestemmer hvilke området som får minions, og hvor mange. Samtidig kan det være at en av generalene går ett hakk nærmere hovedstaden. Om det blir for mange minions på ett sted, blir landet korrumpert og ødelagt. Det er opp til heltene å stoppe spredningen fra å bli for stor og reparere landene fiendene har herjet i. Et meget vanskelig spill som krever godt samarbeid, spesielt om generalene skal bekjempes. Her må heltene samle seg i samme område og bruke egenskapene de har ervervet seg for sammen å krige mot generalen. Straffen er stor for å feile, men samtidig er det en god belønning for å seire.
Halvannen time senere ble landet så korrumpert at det ikke var noen vei tilbake. Heltene hadde tapt kampen. Det ble ingen seierherrer denne kvelden. Bare Peter og Takras hadde fått titlene hhv. Orkedreper og Demondreper etter å gitt nådestøtet til hver sin general. Defenders of the Realm er et spill som tar lenger tid jo bedre man gjør det. Hvis man taper tidlig, er spillets tid mye kortere. Flott å se på og fine komponenter. 1. og 2. Plass: 2 generaler. 3. Plass: Heltene.
Main, Saulius og Kim fant frem et gullgraverspill. Nei, det er ikke Diamant, men Cavum av Sveinmains spilldesignerfavoritter, Kramer og Kiesling. Saulius og Sveinmain hadde testet ut spillet før, og en grundig regelforklaring til Kim så var vi i gang. 12 handlinger, 3 runder, de fleste med å sette ut brikker kan da ikke være så vanskelig, men likevel tar det sin tid. Det gjelder å bygge gruveganger slik at du kan springe gjennom gruva som det siste du gjør og ta med så mange diamanter som mulig fra de forskjellige gruvene, men en kan kun gå en gang innom hver gruve.
Oppdragskort med forskjellige diamanter gir poeng, samtidig som en kan selge unna diamanter en gang pr. runde. En kan også blokkere brikker en legger ut med å bygge stasjoner. Dermed må de andre bygge rundt hvis de skal springe rundt i området og som rosinen i pølsa kan du legge ut dynamitt i gruvegangene. Det siste som skjer hver runde er at dynamitten sprenges og dermed må hver spiller nøysommelig bygge opp igjen gruvegangene sine for å kunne sanke diamanter neste runde. Altså mye å tenke på, men Kim tok poenget raskt, mens Saulius slet med sine 4×3 utlegg pr. runde.
Tidskuben ble nevnt, men vi alle satt vel å tenkte litt og slet med å finne de gode kombinasjonene for å score mest mulig poeng. Main tok ledelsen etter 1. runde da han samlet 5 diamanter, og klarte å holde og øke ledelsen utover spillet. I siste runde hadde Saulius og Kim et poengscoringskortpotensiale på over 70 poeng hver mot Sveinmains 43, men begge mislyktes på målstreken, og manglet en skarve diamant hver på å klare full pott. I stedet ble det et par minuspoeng på hver, og
Sveinmain kunne bli gruvemester denne kvelden etter 2,5 timers graving.
Saulius og Kim delte broderlig 2. plassen da Kim klarte å selge sine diamanter og kom likt med Saulius. Cavum var igjen en kjekk opplevelse selv om analyseparalyse kan være et problem i spillet, men som 3 mannsspill fungere dette likevel meget godt. Sveinmain og Saulius er alltid klar for en ny runde Cavum:-) Så spørs det om Kim synes det samme?!?
Main ble helt overrasket da vi ble så fort ferdige med et fantasy-spill på under 3 timer! Men de satt fremdeles med Cavum, så da kom Peter smilende med Puerto Rico. Han hadde tørrtrent dette hos Hollender. Både Vegard og Takras hadde spilt det før, og Marog tok mekanismen meget kjapt. Dette spillet læres best ved å spille, og hver handling er meget logisk. Peter fikk i gang en pengemaskin meget fort og hadde ingen behov for stenbrudd. Vegard satset på «Hollender-metoden» og sikret seg maismarker og eget skip.
Takras hadde god produksjon i gang, men fikk aldri nyttet varene sine på grunn av fulle skip og ingen lagerplass. Marog satset på samme vare som Takras, men fikk bedre nytt av varene.
På grunn av en mistokling av bygninger som både Marog og Peter hadde, fikk de enormt mange poeng i forhold til hva de burde fått. Men det var lite å gjøre med det, for ingen hadde oppdaget feilen før det var gått noen runder inn i spillet og poengene var fordelt. Men tross denne regelenfeilen så var det Vegard som gikk av med seieren på grunn av «Hollender-metoden» som han selv kalte den. Sørge for å ha en jevn flyt med varer og poeng, og forhindre andre i å fylle skipene sine.
Puerto Rico fortsetter å imponere med sin flotte mekanisme om å trekke handlinger på tur, og bedømme dem ut fra dine egne og dine motstanders behov.
1. Vegard 49
2. Peter 46
3. Marog 42
4. Takras 30
Kim hadde fortsatt en halvtime til han måtte rekke Tauferga til Stavanger, og dermed fant Sveinmain fram Clans. 8x5brikker fra 5 ulike klaner settes ut på et brett. Alle får hver sin hemmelige farge, og så skal du flytte disse brikkene sammen og når det kun er tomme felt rundt brikkene har du dannet en Clans. Ingen brikker kan flyttes tilbake i tomme felt, dermed klumper brikkene seg mer og mer sammen rundt på brettet. Et minutts regelforklaring og vi var igang. Kim og Saulius fattet raskt poenget, og poengene ble delt ut etterhvert som fargene var representert i de ulike Clans. 13 stk skulle dannes totalt og da Kim lagde 2 på en gang, uten selv å være med, fikk alle poeng untatt han og spillet var over. Vinneren ble Grønn, mens Saulius ble beste mann som var tilstede med en 2. plass og dermed vinner av Clans.
1.Saulius, 2. Sveinmain 3. Kim
Kim tok av i sikker retning, mens vi andre avsluttet med en hyggelig prat etter nok en kjekk brettspillkveld. Kun en uke til neste gang, men allerede går det rykter om fredags/lørdagsspilling… Så sjekk mailen nøye når helga nærmer seg, eller meld deg på mailinglista til PG snarest:-)
Når man ikke kan møte, går man ofte glipp av mange interessante spill. Bra referat! Kjekt å lese at puerto rico har fått flere tilhengere i PG. Nå kan det spilles oftere, selv om strategien min skal tilpasses etter Vegards avsløringer.
Når det gjelder Cavum har jeg blitt nysjerrig på sluttsituasjonen. Er det sånn at man har tenkt og jobbet hardt i 3 timer for å kunne miste alt på slutten likevel?! Var det tilfeldigheter som gjorde at Saulius og Kim mistet så mange poeng eller var det Mains enestående klasse i dette spillet som gjorde at han berget seg?
I Cavum velger en(en trekker ikke) oppdragskort som gir mellom 15 og 28 poeng alt etter diamantsammensetningen ikke ulikt oppdragene i Ticket to ride. Men i motsetning til Ticket to ride får en ikke tilsvarende i minus hvis en ikke klarer oppdraget, men fra -2 til -4 poeng pr. oppdrag. Dvs. velg heller et for mye enn ett for lite, hvis du kan, for gevinsten er formidabel. Hadde Kim eller Saulius klart sine ville de nok luktet på seier…
Jeg fant at Cavum var et dypt spill med mange valg. Men ofte blir valgene diktert ut fra situasjon. Morsomt hvordan man kan påvirke og bli påvirket av andres handlinger, spesielt når det gjelder innhenting av diamanter, der plutselige gruveveier forsvinner i prosessen.