Her er Name the Game 2011 del 3. Les reglene før man svarer:
Det vil komme 6 runder med Name the Game (datoene blir bekreftet på kort sikt). I år er det tre priser å vinne:
1. Spillet Hollywood til den som får mest poeng sammenlagt (i tillegg til tittellen Name the Game-vinner 2011)
2. PG t-skjorte til nummer 2
3.To små pocketspill som spurtpremie til den som klarer å score flest 1-poengere
Sammenlagt etter 3 runder:


Her er Name the Game 2011 del 2, med 12 baksider av kort. Kos dere i kveld med oppgaven og spenningen! Les reglene før man svarer:
Det vil komme 6 runder med Name the Game (datoene blir bekreftet på kort sikt). I år er det tre priser å vinne:
1. Spillet Hollywood til den som får mest poeng sammenlagt (i tillegg til tittellen Name the Game-vinner 2011)
2. PG t-skjorte til nummer 2
3.To små pocketspill som spurtpremie til den som klarer å score flest 1-poengere
Sammenlagt etter 2 runde:

Dette blir en todelt omtale! Først blir det mini-varianten av Ubongo, deretter mini-varianten av Ubongo Extreme!
Jeg liker godt Ubongo, og da spesielt Ubongo 3D – selv om jeg ikke er spesielt flink i det sistnevnte. Så da var forhåpningene der når Ubongo fantes i en litt mer portabel utgave. Men lite visste jeg hva som ventet på meg oppi denne lille esken med det lovende navnet.
Reglene for seier er litt annerledes. Hver spiller får hver sin farge av brikker. Dessverre er det bare én side på brikkene, den andre siden er bare hvit, og skal ikke brukes. Da får man med andre ord bare lov til å rotere på brikkene. Allerede der har man redusert vanskelighetsgraden betraktelig. Hver spiller får utdelt kort på størrelse med vanlige spillekort, og på hver side finner man en lett og en avansert utfordring. På den lette siden skal man plassere to av brikkene i mønsteret, mens på den andre siden tre.
Så. Man trenger bare rotere brikkene. Man trenger bare å plassere 2 eller 3 brikker. Ferdig. Og det går så altfor fort. Når førstemann har klart sin løsning, skal han i følge reglene telle ned høyt fra 20. Om han kommer til 0, så må de andre gi opp. Dette skal øke presset, visstnok. Men man blir gjerne ferdig før man kommer til 18 i nedtellingen, eller gjerne på likt.
Det fungerer kanskje bedre om man er 7 år eller opp, det gjenstår å prøve. Denne anmeldelsen er basert på mine erfaringer med voksne.
Spillet mangler utfordring, det mangler sjel og det mangler det som gjør de andre spillene morsomt. Dette er plankekjøring og meget uinteressant.
Extreme-utgaven er litt annerledes. Formene er heksagonale – altså sekskantede – og derfor er det ikke like enkelt å se hvordan ting passer sammen. Mini-utgaven er helt lik den normale, bare med mindre komponenter, selvsagt, og en mini-endring i reglene når det gjelder poengtelling. Men målet er alltid det samme: bli først til å få brikkene til å passe innenfor feltet.
Når man er først til å sette sammen puslespillet skal man som i Ubongo Mini rope «Ubongo!». Og så teller førstemann høyt ned fra 20 sekunder til 0, og de som ikke har klart sin løsning innen da, får ikke poeng. De som klarer løsningen beholder oppdragskortet som et poeng, mens de andre legges tilbake i esken. Forskjellen fra vanlig Ubongo Mini og her, er at det faktisk tar litt å løse.
I midten ligger det fire bunker. Spillet kommer med 4 farger på kortene, og hvert kort har 2 vanskelighetsgrader. 3 brikker må passe sammen på den ene siden, og 4 på den andre. Førstemann velger en farge han vil prøve seg på og tar det øverste kortet samt alle brikkene i den fargen. Så velger nestemann helt til alle har valgt. Alle må spille med forskjellige farger. På likt så snur alle kortene sine, og oppdraget står foran dem. Da samler alle brikkene som oppdraget krever og setter i gang. Førstemann til mål.
Spillet slutter når en av bunkene er tomme. Da spilles siste runde. Spillet engasjerer og går fort unna. Selv om det er et lite spill, så er det veldig moro å spille det, og man glemmer det som er rundt seg. Spesielt ille er det når noen begynner å telle ned, da skjønner man at tiden går fra seg, og pulsen øker.
Det er fullt mulig å ha flaks med hvordan man legger brikkene. Av og til treffer man 100%, men som oftest gjør man ikke det. Så jeg vil ikke si at dette er et flaksbasert spill. Man trenger en sans for former og logikk.
En liten eske, og må for all del ikke forveksles med Ubongo Mini. Det er et forferdelig spill, i mine øyne. Kjempelett og bortkastet. Extreme mini: anbefales.
Vanvittig bra stemning denne kvelden. Eller var den dårlig? Nei, den var definitiv god, men stemningen ble satt over et dårlig spill, slik var det! Men når alle er enige om at noe er dårlig, da blir det bra stemning! Så det ble video også i kveld.

Vi tok en runde Sushizock am Gockelwok fra vår gode venn Knizia mens vi ventet på flere deltakere. Takras var godt i gang med regelforklaringen, og i mellomtiden kom Main. Han var eneste foruten Saulius, Black Ant og Kim som hadde spilt det før. Men han fikk med seg en ny regel: maks antall terningkast. Vi har nok vært altfor ivrige tidligere og gått etter «husk» fremfor regler. Vi spilte før med ubegrenset terningkast, så lenge man tok vare på minst én terning. Slik er det altså ikke.
Dette brakte en ny følelse over spillet. Det gikk kjappere, og det var mer kritisk å velge «riktig». Taktikk er altså ordet, og selvsagt en dose flaks. Likt som Bluff så er det alltid flaks, men det er jo også en stor del av spillet, som styres av terninger. Regelleser fikk i dette tilfellet aller minst poeng, og ville nok blitt en god venn med Knizia, som elsker minuspoeng.
1. Sveinmain 5, 2. Kim 4, 3. Saulius 1, 4. Black Ant 0, 5. Takras -3
Men hvor ble det av Hollender? Vi ventet litt og prøvde å finne frem de 7 neste til videoen. Og mens vi ventet, snakket vi rundt og endte opp med å ringe. Og akkurat da vi fikk tak i Hollender avslørere Black Ant at han hadde mottatt melding om at Hollender ikke kom! Da satt vi likegreit i gang med filmingen, og nøyde oss med 6 spill denne kvelden, og innspillingen bar stort preg av et stort spill vi alle ser frem til å spille igjen. Men foreløpig er det en hemmelighet!
Men 5 spillere er jo perfekt for en kveld. Det finnes mange gode 5-mannsspill, og Takras hadde med seg nok et i kveld. Aquileia stod for tur. Her skal man kjempe seg gjennom gladiatorkamper og kjøre hest med vogn mot hverandre for penger. Men ikke glem slavehandel og utbygging av nye boenheter og fabbrikkvirksomheter. Men alt dette har begrenset med plass, og det er selvsagt ikke plass til alle. Dette er et worker placement-spill med viktige handlinger og meget begrenset plass. Mekanismene i spillet er også meget unike.
Vi har alle 30 handlinger til sammen, og det er bare 28 plasser tilgjengelig, og ikke alle er like gode for alle. Pengene kommer i tre valører: gull, sølv og bronse. Det som er stilig, er at man ikke kan betale med feil valør. Selv om gull er verd 4 ganger så mye, så må man ha 2 bronse for å kjøpe noe som koster 2 bronse. Vekslingen kan kun foretas på én av disse 28 handlingene, så den kan det være kamp over. Mye koster forskjellige valører, så selv om du bader i gull, så får du kanskje ikke kjøpt noe likevel. En flott måte å balansere rikdommene på.

Main ble startspiller og satte i gang med pengeinntekt i første runde. Alt i etappe 1 på brettet ble valgt for og gæli, deretter var det slåsskamparenaene som fikk tur. Det ble et bygg eller to på måfå, men Main oppdaget fort at man måtte ha slaver også for å få det man ville ha. Han brukte jo slavene til å slåss i arenaen i stedet for bygging. Mange lærdommer første runde, og alle begynte å se viktigheten av å legge seg fremst på tie-breakeren. Etter en runde med faktisk spilling så satt de fleste handlingene i boks, og det er et meget oversiktlig spill. Main hadde planen klar og fikk bygd seg opp noen villaer, men slet med å samle inn kort for sluttellingen. Men da Saulius vant kampen i sirkus, strålte Main opp da han tydeligvis fikk noe som gagnet ham. I siste runde da alle hadde gjort sitt og vi begynte å gjøre handlingene, kom det plutselig fra Takras at han satte inn en av sine brukte arbeidere på nytt i arenaen til alles forbauselse – også hans egen. Det ble god latter rundt bordet, og Takras hadde falt ut litt av gangen denne site og avgjørende runden. Ny regel: du kan gjenbruke arbeidere. Neida!
Sluttellingen ga mange store poeng, mye takket være litt feillesing av reglene, men det var litt usikkert hvilken av S-ene som ville vinne. Kim og Takras var det i hvertfall ikke. Kim havnet langt bakpå, og ble sluttspiller to ganger. Han hadde ikke fått med seg sluttscoringen, og endte opp med hele 0 poeng når opptellingen på villaene var i gang.
1. Sveinmain 125, 2. Black Ant 104, 3. Saulius 100, 4. Takras 89, 5. Kim 43
Et stort minus med reglene er at det mangler et par ting som gjør at man enten må gjette til seg hva som skjer eller søke på nett. I etterkant fant vi ut at det var gjort et par feil som designeren hadde kommet med sine meninger om. Men spillet var meget fortreffelig, og må prøves igjen med riktige regler.
Hva er PGs juleklaneder? PG samler alle spillene som er spilt gjennom hele år 2011 og desember 2010, og alle går gjennom hvert enkelt spill og gir det en karakter på spillkvalitet. Etter mye tallknekking og debatt har vi komme frem til en topp 24-liste. Av hele 212 forskjellige spilte spill (!!!) gjennom 2011 er det stor kamp om topp-plasseringen. Men vi klarte utfordringen, og presenterer herved de 7 neste spillene på årets topp 24!
Få også å med deg uke 1 av kalenderen.
Velkommen tilbake; spillfanater og andre!
Her er Name the Game 2011 del 1, med 12 små spillkomponenter. Kos dere i kveld med oppgaven og spenningen! Lykke til! Les reglene før man svarer:
Det vil komme 6 runder med Name the Game (datoene blir bekreftet på kort sikt). I år er det tre priser å vinne:
1. Spillet Hollywood til den som får mest poeng sammenlagt (i tillegg til tittellen Name the Game-vinner 2011)
2. PG t-skjorte til nummer 2
3.To små pocketspill som spurtpremie til den som klarer å score flest 1-poengere

Sammenlagt etter runde1:
PG strekker seg enda litt lenger, og får med seg nok et nytt ansikt i kveld! Hans Olav fra fotoklubben som Takras også er med i hadde hørt så mye skryt om klubben at han endelig klarte å finne seg tid til dette. Finnes det et annet liv enn Ludo og Monopol på brettspillfronten?

Som en velkomstpakke til vår nye gjest så ble det delt ut ark. Ark med tekst på. I rim og vers! JA! Det var på tide med PGs årlige julesang om brettspill! Og Hans Olav stilte så støtt opp sammen med Skillz (som har gått til innkjøp av ferjekort – kun for PG – vi er stolte av deg!) og sang i vei. Øvde vi? Nei, selvsagt ikke. Resultatet kommer når det nærmer seg høydepunktet vi alle kjenner til.
Med sang i boks og mange representert var det på tide å faktisk spille noe. Verken Sveinmain eller Takras hadde med seg Vikings, et spill Hans Olav har prøvd å få tak i i lange tider. Men det skulle likevel bli et Kramer-spill, med Artus på menyen. Denne forretten handler om posisjonering av riddere rundt det Runde Bord sammen med Artur og gjengen. Prinser blir til konger, konger flytter seg rundt bordet for å smake på matbitene på den andre siden, og ridderne slåss om plassen. Hver spiller har 6 kort på hånd som gjør det mulig å flytte på sine egne riddere eller de kongelige. I tillegg har de spesialoppdrag som må oppfylles, ellers vanker det minuspoeng. Men det er ikke lett når halve bordet bare er minuspoeng! Takras var eneste som hadde spilt det før, og kjente til de forskjellige oppdragskortene. Han gikk gjennom dem alle under regelforklaringen, men det er selvsagt ikke lett å huske alt.

I begynnelsen var det lett å se hvem som ledet. Sveinmain suste avgårde etter å ha ligget bak en kort stund, og lå an til å bare sanke inn poeng. Takras steg sakte men sikkert, mens det var kamp om de andre plassene. Men sultne Takras fant fort ut at han kunne benytte seg av motsatt fortegn, og fikk inn nesten 50 poeng på én handling. De andre lærte fort av dette, og klarte større poeng. Men så var det selvsagt også minuspoeng. De som ikke hadde fått spilt ut spesialoppdragene på best mulig måte – må stå.
1. Takras 121, 2. Skillz 113, 3. Sveinmain 92, 4. Hans Olav 78
Det finnes ett liv etter ludo……. Og Preikestolen Gamers fikk vist meg litt av dette livet igår. Sosial og kjekk mandagskveld, selv om det endte med ett tap og en tredjeplass…

To grupper og hva skulle velges ? Etter flere gode gjennomspillinger falt valget på vakre Asara. Peter og Black ant hadde spilt før, mens Kaoleena og Saulius var førstereis….gutter eller piker alt etter som. Black ant ble startspiller siden han var den som sist hadde vært oppe i et tårn, nærmere bestemt Domen i Firenze. Han fikk da velge først men færrest penger. For å kompensere for dette tok han da penger som første trekk. Penger og kort ble som vanlig de mest populære valgene mens tårnene vokste. Peter satset på høy bling-faktor og dro av gårde på tellingene. Kaoleena kjørte samme taktikk og hadde en plan om tårnbyggingen. I tillegg prøvde hun å gjøre det vanskelig for de andre ved å legge ut mye brukte farger på attraktive valg. Saulius var under regelforklaringen mest opptatt av å lese reglene på egenhånd, noe som gjorde at han misset noen poenger og slikt straffer seg. Han tok derfor sin turn i baktroppen men satset stort på bygging av sort tårn – et høyt et! Black ant bygget sammen med Kaolena i hvitt.

Dyrt men med mulighet for å score mye poeng. I tillegg valgte han grønn noe ingen andre gjorde samt etter hvert to brune tårn. Poengmessig lå han litt før Saulius men langt bak Peter og Kaoleena. Men det var før siste telling. Saulius tok en del poeng for sitt svarte tårn men uten at det tok helt av. Kaoleena og Peter fordelte en haug med poeng, men Kaolena tok igjen Peter og dro godt forbi han. Black ant kunne ingen gjøre noe med. Han fikk i tillegg til bra med uttelling for sitt hvite tårn – både høyeste tårn og flest tårn, og dro dermed forbi samtlige på oppløpssiden. Asara beviste nok en gang sin fortreffelighet og vil nok definitivt havne på neste års julekalender !
1. Black Ant 57, 2. Kaoleena 52, 3. Peter 42, 4. Saulius 34

Fortuna, spillet som fikk æren av å pryde siste utgave av Spielbox hadde skapt interesse. Hans Olav skiftet bord med Karoleena, og som ivrig regelforklarer gav vi fru Fortuna en sjanse. Her gjaldt det å komme seg til Roma fortest mulig, eller med flest poeng i bagasjen. 12 ulike handlinger kunne gjøres, men kun en pr. tur, denne ble byttet med en motspiller og dermed reservert av spilleren. Ja, det tok litt tid før alle forsto denne(hvis du ikke tok an). Men likevel kom vi godt i gang. Når startspiller var ferdig gikk turen til den med mest penger. Før dette skulle startspilleren teste ut fru Fortuna med å kaste terning. 1-6 hadde tilsvarende kort hvor en kunne bytte inn varer mot å flytte nærmere Roma. Var kortet brukt det som du kunne, skjedde det ingenting, men hvis du skulle byttet inn f.eks. vann og ikke hadde vann vanket det en straff på en gull. Sveinmain brukte mye penger begynnelsen og måtte kaste sist. Hans kast ble såpass dårlig og de bonuskortene med lavest terningkast var allerede tatt i bruk dermed ble han stående. Dette gjentok seg de 2 første rundene. Hva gjør en da, bruker masse ressurser på å skaffe seg en ekstra terning.


Hva skjer da? Jo, du kaster selvsagt to 2ere som var tatt og blir fortsatt stående mens de andre flytter mot Roma. Irriterende, men likevel moro for de andre:-) Alt jevnet seg ut etterhvert, selv om Karoleenas pre-order gift terninger var gysla gode. Tror ikke Karoleena fikk 1 eller 2 på et eneste kast, kun høye tall kontinuerlig. Saulius hadde sanket kort hele veien, og kort får du hvis du tar et bonuskort som ikke ble brukt i forrige runde(ikke ulikt rollekortene i Puerto Rico). Og Sveinmain var ett skritt unna Roma etter å ha ligget langt bak. Karoleena så dette og spilte noen kort hun lurt hadde samlet på og steg helt inn til Roma og 15 poeng. Takras var siste spiller ut og lå på 9 poeng, ett unna byporten. En eller 2 på terningen og han kunne ikke flytte da disse bonusene var tatt og han ville endt på 9 poeng. Takras fikk 4 og kunne lettet flytte inn byporten, og dermed også score poeng for sine kort på hånd. Dermed var det telling:
1. Kaoleena (15(i byen)+9) Totalt: 24, 2. Saulius(12 bypoeng + 7)Totalt: 19, 3. Sveinmain (14 +3 bonuspoeng) Totalt : 17 (nærmest byen), 4. Takras (10 bypoeng + 7 bonuspoeng) Totalt: 17

Thunderstone nummer 2 på kjøkkenbordet ble Thunderstone. Et spill som minner om en kloning av Dominion og en god fantasybok. Kaoleena og Saulius konverterte til det andre bordet og Hans Olav og Nils ble med inn i grottene for å kjempe mot de onde. Frustrasjon over mangel på de rette kombinasjonene preget denne seansen. Den eneste som virkelig koste seg var Peter som fikk det bra til for seg. Han nedkjempet monstere i kjent stil mens de andre stort sett gikk på juleshopping i landsbyen da de alltid manglet et lite attack-poeng for å få det til. Enden på visa var at Black Ant fikk has på et lite monster og fikk dratt med seg Thunderstonen for å gjøre slutt på lidelsen. Opptellingen viste ikke uventet at Peter ble monster-master nr 1. Ant fikk en hederlig andre plass og dømte denne gang spillet nedenom og hjem. Nils og Hans Olaf ville neste gang heller shoppe på Kvadrat enn i Thunderstone, så det spørs om Peter får sjansen med dette spillet flere ganger.
1. Peter 27, 2. Black Ant 22, 3. Hans Olav 17, 4. Skillz 14
15 minutter til ferga til Skillz skulle gå, og Takras skulle joine. Hva passer bedre enn en runde Bluff? Hurtigutgave denne gangen og tempo ble det. Det tok ikke lang tid før Saulius hadde tom kopp. Black ant gikk så på en Sveinmain Bluff og dermed var han også ute. Skillz som overrasket med sine bluff-kunnskaper sist tok kvelden han også. Takras hadde 4 terninger mot Sveinmain og Peters ene. Peter røk ut og dermed var det finale. Sveinmain hadde serven og tok den ene terningen av Takras etter den andre. Til slutt var det en mot en i terninger. Sveinmain hadde en 3er på hånda men valgte å bluffe og si det var en 4er. Takras etter litt betenkningstid valgte å se isteder for å høyne og dermed vant Takras etter en nervepirrende avslutning: 1. Takras, 2. Sveinmain, 3. Peter, 4. Skillz, 5. Black Ant, 6. Saulius

Dette er en ny utgave av et spill som heter Dream Factory. Denne gangen heter det enkelt og greit Hollywood og har fått norsk utgivelse. Reiner Knizia er tilbake i full auksjonsstil og begir seg ut på temafronten der filmstudio er i fokus. Spillet har fått ganske variert mottakelse i PG, og det har ofte vært i sammenheng med plassering i spillet. De som ligger bakerst føler de blir låst og ikke har en innhentingsmulighet, og derfor har også spillopplevelsen blitt rammet. Jeg har gjort det ganske greit i spillet, og sitter kanskje derfor igjen med en god følelse.
Alle har like mange penger i begynnelsen. Pengene holdes skjult bak en skjerm. Men hver spiller begynner med forskjellige filmproduksjoner. Det er med på å spre fokuset for hver spiller, siden ikke alle trenger det samme. Dette er en fin måte å gjøre det på, for det er like mange brikker tilgjengelig av det som trengs, og det er bare tilfeldighetene som bestemmer når de kommer.
Hver runde har 6 auksjonsfaser og 2 partyfaser. I auksjonsfasene ligger det 2-3 brikker tilgjengelig, og vinneren får alle brikkene som må legges i sin filmproduksjon med en gang. Men når vinneren skal betale, skal pengene fordeles blant alle andre spillere. Hvis det ikke går opp, går resten av pengene i en pott til neste auksjon er over. Så pengene er alltid i spill, og det vil aldri bli mer eller færre penger. Siden alle holder sine penger bak en skjerm, er det ikke lite enkelt å vite hva de andre sitter med.
De to partyfasene har like mange brikker som antall spillere. Disse er skjult frem til man kommer dit. Da blir alle snudd, og den som har flest skuespillere i sin produksjon får velge en av disse brikkene først. Så er det den som har nest flest skuespillere, osv. Disse to fasene gjør skuespillere litt mer attraktive, og passer faktisk inn tematisk.
Spillet har et kjapt tempo, og auksjonene går unna. Det er lett å vite hvor langt man tør strekke seg, så det er lite tenketid. I slutten av runden skal den beste filmproduksjonen belønnes, og premien går til den som har flest poeng i en av filmene sine.
Etter 4 runder er spillet over, og det avsluttes med en slags Oscar-utdeling. Beste film i kategori action, drama og komedie skal avgjøres, samt beste regissører. I tillegg er det jumboplass-pris for verste film. Det er disse prisene som er avgjørende for opptelling. Men i tillegg er hver pengeseddel et poeng, så det kan lønne seg å være sparsom i tillegg.
Dette er et koselig familiespill med flotte komponenter og en tematikk alle kan forholde seg til. Det er ikke mye rom for strategi siden det er så mange tilfeldigheter, men i auksjonsspill handler det mest om å lese hvor langt de andre tør å strekke seg.
For full oversikt over alle vidoene mine, sjekk ut lista.
Det er desember og det er snart jul. I år har vi gjort det litt annerledes. Vi skal selvsagt spille et spill hver dag, men nå gjør vi det sånn at du på forhånd kan skaffe deg spillene før datoen. Dette er jo et genialt konsept! Denne uka presenterer vi 7 spill, så det er bare å sette i gang med video-bonanza!
Hva går det ut på? PG samler alle spillene som er spilt gjennom hele år 2011 og desember 2010, og alle går gjennom hvert enkelt spill og gir det en karakter på spillkvalitet. Etter mye tallknekking og debatt har vi komme frem til en topp 24-liste. Av hele 212 forskjellige spilte spill (!!!) gjennom 2011 er det stor kamp om topp-plasseringen. Men vi klarte utfordringen, og presenterer herved de 7 nederste spillene på årets topp 24!
På torsdager kan det også spilles. Det tenker i hvert fall mange i PG. Slik ble det en ny kveld med brettspill igjen. Wouter hadde sendt ut invitasjon og hele 5 spillere møtte opp. Det sentrale temaet denne gangen var ”wood”. Først skulle vi ta reisen til filmbransjen i Hollywood, og etterpå gikk til et sted som ligger i samme kontinent, nemlig Dead wood. To ”wood”spill hos Woodter!
Kveldens første spill ble altså Hollywood. Takras forklarte reglene til dette auksjonsspillet. Alle startet spillet med 3 ulike filmproduksjoner. Disse skal fylles opp med regissør, filmstjerner, kamera, effekter, stunts, etc. I løpet av en runde var det flere objekter å vinne. Som i de fleste auksjonsspill er det den som byr mest som stikker av med bytte. Pengene spilleren betaler blir fordelt over de andre spillerne. Dermed blir det pengene alltid i spillet. To ganger i løpet av en runde er det ikke auksjons, men da fordeles en del mer eller mindre attraktive skuespillere/varer. Spilleren med de fleste skuespillere får da velge først. Folk med fattige

produksjoner velger sist, slik at denne mekanismen kan støtte de som allerede leder. Men spillet stopper ikke. Rundene går forbi i et høyt tempo og produksjonene blir ferdige og omsatt i poeng. Denne kvelden formet bordet en klar skille, for Kaoleena og Takras fikk lett tak i gode brikker, mens Hollender og Pift ikke klarte å vinne noen gode auksjoner. Wouter startet også bra og klarte å levere tidlig en god produksjon som gav han en del trofeer i løpet av spillet. Pift slet med å vinne auksjoner og når han endelig vant måtte han betale mye for det. Takras gav Kaoleena, som hadde fått mye medvind i spillet, noe motstand. Hollender satset å redde sin poengsum ved å stikke av med den minste produksjonen. Kaoleena måtte kapitulere, men ble i siste liten reddet av sin ektemann som overbød Hollender og vant to små brikker. Kaoleena var ustoppelige denne gangen og ble Miss Hollywood. Brettspillfilmskaper Takras fulgte imidlertid på kort avstand, men Wouter, Hollender og Pift ble utklasset.
Sikkert på grunn av plasseringene syntes Hollender og Pift ikke så mye om spillet ennå, mens Wouter, Takras og Kaoleena mente at dette var et interessant auksjonsspill. Spillet har en del morsomme omformuleringer som prøver å skape noe stemning i spillet. Om man liker Hollywood eller ikke, det er et svært lett-å-lære spill med enkle mekanismer og dessuten en overkommelig spilletid.

Kaoleena hadde forberedt Fresco, men med 5 spillere rundt bordet presenterte Takras heller Deadwood. I dette cowboyspillet skal spillere slåss om de beste bygningene på brettet, og bygge jernbane til byen senter. I byens bygninger kan spillere hente penger og andre fordeler. I klassisk cowboystil er det en del dueller som utkjempes ved hjelp av terninger. Dette skjer når en spiller plasserer en cowboy i et hus hvor det allerede står en annens cowboy. Forsvareren kan rømme, ellers blir det duell. Spillet startet med få bygg på brettet, slik de beste plassene (i starten kafeene) raskt ble tatt. Kaoleena hadde fått med seg at Hollender er ofte lett å slå med terninger og satset på at hun ville overleve denne første lett. Hollender

kastet imidlertid en 6-er og drepte Kaoleena cowboy. Flere dueller fulgte og flere cowboyer ble drept. Nye ble også rekruttert, slik at alle overlevde foreløpig. Takras visste at penger kunne føre til seier og hadde begynt å samle en del. Wouter klagde over å være siste mann hver runde, og da hadde alle inntatt plassene sine. Det lønner seg som regel ikke å spille synkront når man er sist. Pift spilte smart og unngikk en del dueller. Takras og Kaoleena oppgraderte sine cowboyer, slik at de får flere terninger å kaste med i dueller mot svakere cowboyer. Hollender ble offer for dette, for han satset mer på pengeinnsamling enn styrke. Jernbanen kom nærmere byen og spillerne så slutten nærmer seg. Hollender ble enda en gang skudd ut av et attraktivt bygg, men pengene var sikret. Pift tok den andre plassen, så hollywoods tapoere kom sterkt tilbake.
1 Hollender 26 2. Pift 14 3. Wouter 12. Takras 11 5. Kaoleena

Dead wood er et interaktivt spill med både spenning og en overkommelig spilletid. Flaksen kan oppsøkes eller kompenseres ved satsing på styrke. Interessant spill med fin balanse mellom dybde og spilletid. WEoodkvelden var over, men alleredwe i morgen er meldt en ny PG.kveld.