Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Dette blir en todelt omtale! Først blir det mini-varianten av Ubongo, deretter mini-varianten av Ubongo Extreme!
Jeg liker godt Ubongo, og da spesielt Ubongo 3D – selv om jeg ikke er spesielt flink i det sistnevnte. Så da var forhåpningene der når Ubongo fantes i en litt mer portabel utgave. Men lite visste jeg hva som ventet på meg oppi denne lille esken med det lovende navnet.
Reglene for seier er litt annerledes. Hver spiller får hver sin farge av brikker. Dessverre er det bare én side på brikkene, den andre siden er bare hvit, og skal ikke brukes. Da får man med andre ord bare lov til å rotere på brikkene. Allerede der har man redusert vanskelighetsgraden betraktelig. Hver spiller får utdelt kort på størrelse med vanlige spillekort, og på hver side finner man en lett og en avansert utfordring. På den lette siden skal man plassere to av brikkene i mønsteret, mens på den andre siden tre.
Så. Man trenger bare rotere brikkene. Man trenger bare å plassere 2 eller 3 brikker. Ferdig. Og det går så altfor fort. Når førstemann har klart sin løsning, skal han i følge reglene telle ned høyt fra 20. Om han kommer til 0, så må de andre gi opp. Dette skal øke presset, visstnok. Men man blir gjerne ferdig før man kommer til 18 i nedtellingen, eller gjerne på likt.
Det fungerer kanskje bedre om man er 7 år eller opp, det gjenstår å prøve. Denne anmeldelsen er basert på mine erfaringer med voksne.
Spillet mangler utfordring, det mangler sjel og det mangler det som gjør de andre spillene morsomt. Dette er plankekjøring og meget uinteressant.
Extreme-utgaven er litt annerledes. Formene er heksagonale – altså sekskantede – og derfor er det ikke like enkelt å se hvordan ting passer sammen. Mini-utgaven er helt lik den normale, bare med mindre komponenter, selvsagt, og en mini-endring i reglene når det gjelder poengtelling. Men målet er alltid det samme: bli først til å få brikkene til å passe innenfor feltet.
Når man er først til å sette sammen puslespillet skal man som i Ubongo Mini rope «Ubongo!». Og så teller førstemann høyt ned fra 20 sekunder til 0, og de som ikke har klart sin løsning innen da, får ikke poeng. De som klarer løsningen beholder oppdragskortet som et poeng, mens de andre legges tilbake i esken. Forskjellen fra vanlig Ubongo Mini og her, er at det faktisk tar litt å løse.
I midten ligger det fire bunker. Spillet kommer med 4 farger på kortene, og hvert kort har 2 vanskelighetsgrader. 3 brikker må passe sammen på den ene siden, og 4 på den andre. Førstemann velger en farge han vil prøve seg på og tar det øverste kortet samt alle brikkene i den fargen. Så velger nestemann helt til alle har valgt. Alle må spille med forskjellige farger. På likt så snur alle kortene sine, og oppdraget står foran dem. Da samler alle brikkene som oppdraget krever og setter i gang. Førstemann til mål.
Spillet slutter når en av bunkene er tomme. Da spilles siste runde. Spillet engasjerer og går fort unna. Selv om det er et lite spill, så er det veldig moro å spille det, og man glemmer det som er rundt seg. Spesielt ille er det når noen begynner å telle ned, da skjønner man at tiden går fra seg, og pulsen øker.
Det er fullt mulig å ha flaks med hvordan man legger brikkene. Av og til treffer man 100%, men som oftest gjør man ikke det. Så jeg vil ikke si at dette er et flaksbasert spill. Man trenger en sans for former og logikk.
En liten eske, og må for all del ikke forveksles med Ubongo Mini. Det er et forferdelig spill, i mine øyne. Kjempelett og bortkastet. Extreme mini: anbefales.
Ubongo mini er et barnespill. Derfor vil de fleste tenåringer og voksne oppleve at det er for enkelt. Uheldigvis er det ikke markedsført som et barnespill.
Ubongo extrem handysize er juvelen i Ubongo kronen. Mye hjernetrim for penga.
Ubongo 3D er et spill de fleste har glede av i årevis. Oppgavene krever virkelig mye av spilleren.
Er enig med Knut, at Ubongo mini er et barnespill. Min datter på 5 år liker det, mens sønnen på 7 synes allerede er for enkelt. Mestringen i dette spillet gir derimot mye glede for de minste!