Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Maratonspilling i Egersund
Som ivrig spiller og fast medlem er det nesten en synd å skulke ukens høydepunkt i PG, nemlig brettspillmandag. Unntaket er kanskje hvis man er på reise og har mulighet å spille en god del svært gode spill. Hollender hadde både etttermiddags- og morgenaktivitet i Egersund sist uke. Da er det godt å ha en brettspillvenninne som alltid er klar for å spille som sagt gode spill. Også dennne mandagen viste at man ikke trenger å spille nødvendigvis tomannsspill når man bare har to spillere rundt bordet. Mange gode spill egner seg godt til to personer. En annen fordel denne mandagen var at vi ikke hadde behov for regelforklaring og da blir det mye nettospilletid. Nedenfor er det en bildereportasje av de spilte spillene som entret bordet fra 1730 til 2400.
|
|
|
|
| Vasco da Gama har blitt en hit av de som har spilt det i PG. Også med to spillere er det meget attraktivt. Hvis man er glad i workerplacement-spill er Vasco da Gama noe for deg!Luna er et forholdvis mer ukjent spill. Forfatteren har diktet en fiktivt tema, som kommer godt fram under hele spillet. Spilleren skal sende sine noviser til tempelet. Underveis er det mange fordeler å få. Den første gjennomspillingen kan alle mulige handlingene virke overveldende, men med en god oversikt og 4 kategorier med handlinger er det lett å spille. Planlegging og timing er viktig for å få mange poeng. | ||
|
|
|
|
| Noviser som man har brukt til en handling forlater øya og inaktive. Bar aktive noviser kan gjøre noe. Tre personer beveger på de øyene rundt hovedøya. Månepresterinnen gir poeng for de som mest og nest mest aktive noviser på øya. Byggmesteren gir mulighet til å bygge et alter. Kjetteren gir minuspoeng for alle egne aktive og inaktive på øya. Poeng får man ellers ved å sende noviser til tempeløya. | ||
|
|
|
|
| Luna er vakkert utført og spilles lett, til tross for mange handlinger. Vi brukte en liten time med to spillere. | ||
|
|
|
|
| I Egizia skal man sette ut skip for å samle stein, korn, rekruttere menn, få poengkort, etc. Alt for å bruke dette til bygging av store underverk. Vi brukte cirka 45 minutter. | ||
|
|
|
|
| Fra Egypt til Italia i renessansen. I Princes of Florence skal man tiltrekke store artister, som krever både visse bygg, friheter og natur. Auksjonsfasen er ofte noe passiv med to spillere, men kampen om de største verkene hver runde gir spillet med to også en del tensjon. Ellers er det ett ganske fredelig spill, men det plager ikke meg. Og da har man alltid bonuskort for å øke det såkalte verktallet, og seierspoeng på slutten. Ikke lov å gjøre noen feil, for det koster dyrt! Viktig å alltid ha noe penger i kassen. Også 45 minutter med to spillere! Irene så ut til å vinne dette, men Hollender klarte å ta igjen 20 poengsledelse i den siste runden. Med to spillere legger vi vekk kortet som gir 1 poeng for hver 10.poeng. | ||
|
|
|
|
| Etter noen byggespill, var det nå tid for Ubongo Duell. Av med genser og pust dypt for her starter en av de hardeste puzzleduellen! Første mann som er ferdig får ett poeng. Noen brikker er så utrolig plagsomme……helt til man ser en åpning og roper UBONGO! Den beste ubongovarianten etter min mening! Fast ingrediens i Egersundbesøkene og vi vinner nesten hver vår gang. | ||
|
|
|
|
| Etter stresset fra Ubongo fant Irene fram Stormenes Tid. Mulig det beste spillet som er utgitt på norsk. Igjen ett spill som vi kunne starte uten regelforklaring. Selv om det var lenge siden sist, glemmer man ikke lett reglene. De seks rundene gikk fort. Hollender hadde stein, stein og stein, mens Irene fikk tak i alle arbeidsfolk som kunne sette om metall i mange poeng. Steinkongen så motstanderen komme nærmere hver runde, men klarte å berge seieren også her. | ||
|
|
|
|
| Til slutt med det to runder med Vennerøds norkse utgave av Dominion og Dominion Intrige. Dominion er alltid kjekt å spille uansett om det er 4, 3 eller 2 spillere.Med bare to spillere kan man rekke mange flotte spill! Takk til Takras for bildeoppsettet.PG Galla 2012 13.april kl.19 hos Hollender! | ||
MidWinter-nedkjøling i Takras Arena
Nedkjøling er kanskje feil, man kjøler ikke ned fra vinteren? Men med så mye spilling så blir det generert mye varme fra den gode stemningen og mange flotte folk. Og det er ikke bare-bare å slutte helt opp etter 4 intense dager fra Haugesund. Takras inviterte derfor til spilling denne mandagen, og regnet ikke med at det kom særlig mange, kanskje de som ikke var med. Men så feil tok han, altså!
Skillz kom tidligst for å få med seg et lite spill som oppvarmer før resten kom. Forslaget landet kjapt på Ascension, og Takras foreslo den nyeste utvidelsen Storm of Souls. Det spilles helt likt som vanlig, men med et par nye elementer som gjør det enklere å manipulere trekkbunken sin og bruke constructs mer aktivt. Skillz hadde mange kort som gjorde at han fikk gjort veldig mye og drept mange trofé-monstre. Takras slet med å ikke få til noen monstre i det hele tatt, og hadde kun én stk Heavy Infantry gjennom hele spillet, og den ene militia var banished. Skillz fikk stadig kort som gjorde at han fikk flere kort, og han kvittet seg med nesten alle startkortene sine. Takras fikk trekt inn ett og ett kort fra midten, men det var kort som gjorde at han kunne pløye gjennom trekkbunken sin, type trekk 3 kort, kast 2. Da fikk han råd til å kjøpe gode kort. I sluttellingen var Takras brennsikker på at han lå evig langt bak Skillz, men det viste seg å være ganske så jevnt: 1. Skillz 66, 2. Takras 63
Ascension forblir et godt og kjapt spill, med store variasjoner fra spill til spill. Siste utvidelsen var like god – om ikke bedre – enn de to forrige. Spilles gjerne igjen.
Plutselig da klokka rundet 20:00 strømmet det inn folk. Sveinmain og Saulius, Peter og Black Ant og Kaoleena. Arenaen var fullstappet til kamp. Vi satt i gang med en runde GUBS mens vi ventet på Kaoleena som hadde meldt sen ankomst. Gubs er uforutsigbart og meget kjapt, og fullt av angrep og beskyldinger. Noen kort ble misforstått og andre kort ble misbrukt uten at man var klar over det. Det er fryktelig vanskelig å holde på Gubsene sine, og de forsvinner fort til en motspiller. Plutselig kom den siste bokstaven frem, og vinnerne skulle kåres. Peter hadde flest, men så var det likt på neste linje. Tie-breaker var antall Gubs og minst kort på hånd, hvilket var alle sammen unntatt Saulius og Black Ant. Saulius vant 5.-plassen da han hadde Supreme Leader-Gubsen. 1. Peter, 2. Sveinmain, Skillz, Takras, 5. Saulius, 6. Black Ant
Gubs er gøy for de som like slike spill. Mottakelsen i PG var svært variert som du kan se på ratingen.
På tide å dele seg opp, med hele 7 mann denne post-midwinter-dagen. Beowulf ble fort hentet frem, og mange ville prøve det. Det har fort endret status fra å være tvilsomt til å være et must, da selve spillet kom frem under tematikken.
Beowulf er det klassiske spillet fra Knizia som har et tema som ikke tilfører noe som helst til spillet. Men brikkene er veldig oversiktlige og det er lett å se hvilke pluss- og minusbrikker som ligger der. Første runde begynte med regelkaos fra hukommelsen. Først var det lov å legge figurer OPPÅ brikkene. Det er strengt forbudt. Ingen begynte med 50 poeng, men det var like greit da ingen gikk i minus. Andre runden fikk Sveinmain til å bli høyrøstet da det var tomt for brikker å trekke, og han måtte sette ut figur. BGG ble sjekket, ingen svar funnet. Ergo ble Sveinmain taperen den runden. Men fortvil ikke, akt 3 kan endre alt. Og som du ser, så ble det en Sveinmain-victory!
1. Sveinmain 143, 2. Saulius 128, 3. Peter 127, 4. Black Ant 97
På stuebordet ble det et spill som aldri har vært aktuelt tidligere i PG, nemlig Race for the Galaxy. Både spilltype og tema har kanskje vært skremmende, og ikke minst de mange forskjellige og gjerne kryptiske symbolene på kortene. Men endelig var det dags for dette futuristiske spillet. Det var et interessant spill der handlingene til de andre spillerne bestemmer om hvilke handlinger de andre skal få lov til å få, og dine handlinger gir deg selv bonus-effekter. På den måten spiller vi mot hverandre, og ikke bare på hvert vårt område. Foruten dette så er det et solospill, men akkurat når handlinger skal velges, er det viktig å se hva du tror de andre kommer til å velge, slik at du kan få det beste ut av runden.
Det er ikke lett å se hvem som leder, alltid, men denne gangen var det det. Skillz tok inn det ene poenget etter det andre, og fikk alltid produsert noe og konsumert det. Takras hadde ingen produksjonskort på hånd hele første 3/4 av spillet, og måtte derfor basere seg på explore og andre kort. Kaoleena slet med å få planeter som var verd poeng, og fikk ikke mange poeng underveis. 1. Skillz 46, 2. Takras 31, 3. Kaoleena 30
RftG var ikke så skremmendes som det først så ut til. Dette spillet er dypere enn man skulle tro, og med kort som betaling for planeter så er det ekstra viktig å planlegge godt. Litt tilvenning med ikonene, men heldigvis finnes det handout for alt sammen i grunnpakka. Må prøves igjen, med ny taktikk.
Beowulf-gjengen var nesten ferdig og i påvente av dem fyrte vi opp Sushizock im Gockelwok. Kjapt å spille og slemt, ikke minst. Det ble stort fokus på sushibrikker denne gangen, og ingen ville ha de råtne. Takras satset på litt her og litt der, og hadde den største bunken med pluss og minus. Men Kaoleena satt med de største verdiene, og satte seieren da Skillz avsluttet spillet. 1. Kaoleena 7, 2. Skillz og Takras 5
Men da det andre bordet endelig var ferdig, ville de ta en ny runde på grunn av regelklusset. Sveinmain ofret seg for kvelden og byttet bord, slik at det ble litt variasjon. Notre-Damen skulle prøve å flørte med Sveinmain, Skillz og Takras, og Kaoleena ville bare slå den andre damen.
Reglene forklares greit, og spillet er oversiktlig. Skillz skjønte fort mekanismene i spillet og skjønte hvordan han skulle få poeng. Han ofret seg et par poeng og en kube hver runde i stedet for å kjempe mot rottene. Dette ga god gevinst, og han sanket inn mange poeng med bonuspoeng. Kaoleena og Takras lå som regel jevnt bak, og konkurrerte mer mot hverandre enn mot de andre, som begge kjørte på ekstrapoeng-taktikk. Rottene var ikke stor krise, og Skillz lå hele tiden på 9-ern og fikk nye rotter, mens de som satset på å aldri få minuspoeng gikk i tap på grunn av det. Den beste taktikken er kanskje å ignorere rottene da gevinsten er større enn tapet på lengre sikt. 1. Sveinmain 56, 2. Skillz 45, 3. Kaoleena 32, 4. Takras 31
Damen skuffet ikke med sin 7-wonders-aktive kortsending og lett oversiktlige spillebrett og handlinger.
Neste runde av Beowulf ble spilt riktig, og med bare 3 deltakere blir det helt annet oppsett på brettet. Etter heftige krangler og mye god latter, så ble alle aktene ferdigspilt, og poengene ble noe helt annet enn før! 1. Peter 249, 2. Saulius 245, 3. Black Ant 227
Det som var litt artig i kveld, var opplevelsen av samme spill etter to spilte runder. Her er resultatene fra det første til det andre spillet. Viktig å merke seg at det ble spilt med gale regler første omgang, og at andre omgang bare hadde 3 spillere. Men likevel!
For mer statistikk og galskap og skjønne hva alle disse tallene betyr, sjekk det ut davel!
|
|
|
Midwinter; the homesitters
Mens store horder pg-er koste seg på kanskje Norges gjestfri brettspillarrangement, slutte det aldri med spilling på Jørpeland. Så også denne lørdagen spilte Peter og Hollender en del gode spill. Ikke nødvendigvis rene tomannsspill, men spill som kan spilles med flere spillere, men egner seg også utmerket for to.
Første prosjekt som entret bordet var Vasco da Gama. Forrige gang begge spilte dette, gjorde spillet stort inntrykk. Hollender begynte med å sikre seg et skipsprosjekt med bemanning om bord, mens Peter satte Hollender offside og stakk av med nesten hele bemanningen i rekrutteringssonen. Rollene ble nå flittig brukt og endret også eier. Sergini-skipet ødela planene for mest for Peter, som ville helst sende ut flere skip om gangen. Peter gjorde et godt kupp med å sende et skip av gårde til den nederste destinasjoner og så ta et fint prosjekt rett før Hollender kunne ta det. Rekkefølgen medfører mye tensjon. Hollender hadde fått en del skip som kunne navigere videre til den siste destinasjonen, Peter prøvde å redde hva han kunne og klarte også å sende noen skip dit. Hollender fikk poeng og penger hver runde, mens Peter hadde satset på noen billigere skip uten disse fordelene.
Begge spillere var rask enige om at timingen er en avgjørende faktor i dette spillet. Også med to spillere utvikler Vasco da Gama seg til en fin opplevelse. Enkelt å forstå og vakkert å spille!
1. Hollender 120 2. Peter 87
Så var det Agricola som ble hentet fram. Det var en stund siden sist begge hadde spilt det. Peter hadde observert de siste gangene godt og kopierte Hollenders strategi med å satse på årke med korn, kombinert med en leireovn. Hollender ble så presset til å tenke nytt istedenfor å kjøre på autopilot. En kokeplass, beiter og dyr farget gården hans. Hollender var den første som fikk et nytt medlem, men 4 runder senere hadde Peter allerede 4 innbyggere. Gårdene utviklet seg fort, innhøstingene kom raskere nå og slutten nærmet seg. Mat hadde begge nok av, så nå var det mest fokus på poengsanking. Hollender oppgraderte gården og fikk bygget grinder samtidig. Peter hadde en leiregård bestående av fire rom. Peter hadde nok korn og grønnsaker, men slet med dyrebesetningen. Etter en liten time var spillet ferdig og Hollender tok tronen tilbake fra Vegard som hadde vunnet sist gang. Agricola er fortsatt en suksess for de som liker slike workerplacement-spill.
- Hollender 44 2. Peter 29
Neste spill var Eine Farge der Ähre eller Heartland som det heter på engelsk. Spillere fortsetter som bønder som skal utvikle sin gård, men denne gangen ved å legge ut brikker. Dermed kan man få framgang i låven, slik at man kan sette ut gårder senere. Med disse gårdene får man poeng for like åkerbrikker som ligger sammenhengende med selve gården. Spillet gikk ganske likt opp, helt til Peter akselererte mot slutten og minimaliserte Hollender to gårder. Peter klarte å forsvare sitt forsprang og sikret kveldens første seier.
1. Peter 159 2. Hollender 139
Kvelden var ikke over ennå. Cheops var siste spill skulle spilles. I fjor sommer hadde begge spiklt, dog med feil regler slik at spillet ikke den gode opplevelsen den gangen. Hollender har hatt spillet ut på salg, uten at noen viste interesse. I Cheops skal spillerne bruke såkalte familiemedlemmer for å kunne sikre skatter i den store pyramiden. Like familiemedlemmer kan ikke grense til hverandre. Spilleren har fire brikker med familiefolk foran seg. Den stjålne skatten kan selges med en gang, eller spares til spillets slutt. Ved å selge endrer man verdien til skattene. Dette kan være i din fordel, men det er også mulig å påvirke verdien til motstanderne, og da helst negativt. Mye taktikk! Den første runden var spillet ferdig da to tavler var fulle, den andre gangen endte ikke spillet før nesten pyramiden var tatt med familiemedlemmer.
Hollender- Peter 260- 220
Hollender- Peter 380 335
Spillet ble opplevd positivt og dermed tatt fra salgslisten igjen. Denne homesitters-kvelden ble avsluttet halv to. Neste år blir det kanskje ingen homesitters, men spilling blir det uansett!
Torsdag i Hollender House og 4 spillere
I sitt fravær fra MidWinter inviterer Hollender til torsdagsspilling. Og det var ikke bare Hollender som merket savnet etter Haugesundsspillingen, Skillz tok til og med turen over fjorden for å få tilfredsstilt sine spillabstinenser, meget uvanlig med besøk derfra der midt i uka.
Takras møtte opp 15 minutt over tida, og Skillz fulgte opp like derpå. Sveinmain hadde på forhånd meldt ankomst en time senere, så da fyrte vi i gang med Hanging Gardens. Dette spillet er ganske abstrakt, men spilles kjapt og er lett og oversiktlig. Det er umulig å vite hvilke kort som dukker opp neste runde, så man bør legge opp hagen sin så godt man kan og forberede seg på det meste, og ha litt is i magen. Hollender trengte ikke ha is, han fikk trekt inn en brikke nesten hver runde. Hans bunke var større enn Takras’ og Skillz’ bunke tilsammen i en periode, men det jevnet seg ut. Likevel var det ikke mulig å innhente Hollenders flinke hagehold. Skillz trakk den ene brikken Takras hadde satset alt på, men fikk den altså ikke, og dermed gikk planen i vasken. Skillz fikk satset litt på det ene og det andre, men med viten om Hollenders flotte samling av bymurer var det lite man kunne gjøre.
1. Hollender 58, 2. Skillz 44, 3. Takras 35
Hanging Gardens er lett å lære, lett å spille og morsomt, ikke minst. Tiden går så fort, og man blir startspiller fortere enn man tror, og plutselig er spillet over. En fin filler og lett å ta frem. Men temaet er ikke det vakreste utført, tross at det handler om blomster.
Da klokka klang, så fort vi sprang, og endelig kom Main i havn. Nå kunne vi finne frem et spill som sårt har vært savnet fra bordet på lenge, sist registrert 18. mars 2009! Nemlig Java! Favorittdesignerne til Sveinmain slår til med gode handouts som forklarer de viktigste spillreglene på et lite kort. Og typisk K&K, så er det handlingspoeng som må brukes hver runde, og denne gangen handler det om å være flinkest til å telle til seks. Takras og Skillz hadde ikke spilt det før, og Takras ble startspiller. Hans første handling var å bygge i to etasjer og sikre seg høyeste punkt, og imponerte både Hollender og Sveinmain. Sveinmain prøvde å kopiere handlingen, men klarte ikke gjenskape formasjonen. Hollender endret litt taktikk og la opp til poeng neste runde, og Skillz dro en Takras slik at alle stilte nesten likt i starten.
Hollender skjønte plutselig at det var mulig å få poeng med vannene, og tok seg 9 poeng. Skillz var ikke vanskelig å be, og fikk også 9 poeng. Takras måtte selvsagt la seg friste, og fikk også 9 poeng. Men Sveinmain klarte hele 12 poeng på vannene, og plutselig var det vann overalt. Det ble vanskeligere å legge brikker, men det var lettere å gjøre taktiske valg. Sveinmain hadde råflaks under festivalene, og hadde stadig dobbeltpoeng med bare ett kort, noe vi andre ikke kunne konkurrere mot. Alle var flinke til å sanke poeng, og Takras lå i tet en stund. Men Sveinmain så lyset, og lå langt foran ganske lenge og fikk et godt byks fremover. Hollender så an til å avslutte spillet, da dette gir en enorm fordel ved poengsanking og tilrettelegging mot poeng fra andre spillere. Sveinmain ble sist ute, og ville derfor få minst poeng, slik spillet er bygd opp. Skillz strevde med å få nok poeng, og Takras kom seg bare like forbi. Sveinmain hadde ikke sjanse til å komme forbi Hollender, og klarte såvidt å slå Takras. Det lønner seg ikke å bli sist i dette spillet.
1. Hollender 91, 2. Sveinmain 80, 3. Takras 78, 4. Skillz 72,
Java var et kjært gjensyn for de som hadde spilt det før, og et fint spill også for nykommere. Spillet er 12 år gammelt, men holder godt stand.
Klokka nærmet seg 23, og siden ferja snart gikk, måtte vi ha en kjapp avslutter. Samurai ble da foreslått, og vi satte i gang. Alle hadde spilt det før, men det var godt å få en oppfriskning på reglene igjen, da det ikke spilles for ofte. Eller ofte nok? Knizia viser seg nok en kveld i PG, snart må vi begynne å telle hvor mange kvelder vi klarer å holde det gående der hans titler er involvert!
Det var første gang for Hollender med 4 spillere, og Japan ble lagt opp med hele dets pryd. Figurer satt ut på rekordtid og brikker fordelt. Igang! Banzai! Oooog «GO!». Skillz fikk æren av å begynne, og la ut en brikke etter kort tid. Takras fulgte på, og Sveinmain som så hør og bør var tredjemann. Overraskende nok la Hollender ut neste. Men så begynte det å dale i aktivitet. Tenketanken kom fort. Skillz hadde fokus på hovedbyen, mens Hollender holdt til i vest. Takras var litt rundt omkring og det var også Sveinmain. Vi spilte med skjulte poeng, og det var ikke lett å holde fokus på hva som ble og ikke ble tatt – og av hvem. Takras hadde jevn kontroll, men satset stort på hattene. Han la opp brikker slik at det var stor sjans for andre å okkupere en brikke, men til gjengjeld ville en annen brikke ryke ut eller gå til en motspiller. Skillz hadde såpass fokus på midten at han var et lett offer for bytte av figurer, noe Hollender og Sveinmein – og Takras – klarte å utnytte til sin fordel.
Omsider fikk Skillz tak i alle brikkene i midten, og alt så lysere ut for ham. En ris- og buddha-brikke forsvant fort, men ikke like fort som klokka gikk mot avreise. Tempoet økte, og det ble til slutt en siste telling. Bare Hollender og Takras hadde majoritet i figurer, og Takras hadde 4 utenom.
1. Takras 4, 2. Hollender 3, 3. Sveinmain og Skillz 0
Samurai er et kjapt og greit spill, men denne gangen virket det som om spillet tok lengre tid enn Java. Det var mye nedetid før det var din tur, og det var lite planlegging som kunne gjøres. Når det endelig er din tur er spillområdet endret såpass mye at alle planer du har lagt før den tid kan du bare kaste i søpla.
Takker Hollender som setter sitt hjem disponibelt midt på en ukedag. Det var nok godt for ham og Skillz å få spilt fra seg litt etter de sårt var savnet i MidWinter 5.
Sveinmains hot or not – siste dag MW 5
Søndag – siste dag!
Siste dag på MidWinter 5, og en fantastisk helg skulle avsluttes. Kom såpass sent til Slakthuset denne søndagen som 12.15, og det var yrende liv og mye som skulle avsluttes, og faktisk noen stressede arrangører som tittet på klokka. Pitchcar skulle bare avsluttes med semifinale og finale da plutselig 12 nye kjørere ville melde seg på. Men MidWinterstaben taklet dette også og kjørte på! Sveinmain Jr. og Sr. var klare for semifinale i Pitchcar, men mens vi ventet på dette ble tiden utnyttet til noen små kjekke spill. Søndagen er alltid faktisk ganske deilig med kosespilling og ingen heavy-games.
Første ut var Chairs
Stolbyggespillet hvor en skal stable høyest mulig. Reglene var borte fra eska for lenge siden, men vi spilte med at den som rev stabelen fikk antall stoler i minus. Byggespill er som stresse-spill – ikke helt min greie, men av alle byggespill i hele verden er Chairs det beste! Såpass kjapt, såpass vakkert og ikke minst lett å plukke opp alle delene igjen. Sveinmain Jr. og Black ant tok en runde med meg og vi koste oss skikkelig. Så for meg og Jr. ble dette HOT, og 7/10 på skalaen og 10/10 på byggespillskalaen:-) Charis står på vil ha lista mi!
Kim var ledig og jeg og Sveinmain jr. ba han lære oss Junglespeed
Reglene satt raskt og Kim hadde spilt før. Mange temmelig like kort, og da Kim simulerte at han skulle ta totempen i midten hev jeg meg frem og tok an, og fikk dermed alle Kim sine kort på kjøpet. Moro, selv med 3 spillere. Tok likegodt 2 runder da det gikk såpass raskt. Selv med god stemning havner dette i NOT kategorien. 3/10 på skalaen. Det blir for stresset!
Dermed ble det Pitchcar
semifinale hvor Sveinmain Jr. fikk vist sine knipseegenskaper, men han fikk den forsmedelige 3. plassen men tapte for vinneren og bronsevinneren i finalen i sitt heat. Godt jeg ikke slo han ut da hadde det vært et hardt tap. Jeg kom meg også til finalen og dermed var alle muligheter åpne. Jeg, Hjelmevik jr., Takras og Black ant skulle gjøre opp om de 3 første plassene, da de 2 bakerste misset formen i finalen. Hjelmevik jr. hadde noen fabelaktige knips vi andre ikke var i nærheten av og vi bøyde oss i støvet for overmakten. Dermed ble det mer nerver for oss andre i innspurten, og svetten rant av fingeren før jeg skulle knipse de 10 siste centimeterne inn til 2. plass. Ikke for svakt, ikke for hardt – og det gikk. Finalen må selvsagt få 10/10 på skalaen, den var HOT!
Avslutningen drøyde såpass at jeg rakk et par runder Rock
med Jr. før premieutdelingen. Et rent stein saks papirspill med kort som spiller seg selv. Orginalen uten kort er mye kjekkere spør du meg. Et NOT spill for meg. 3/10 på skalaen, da guttungen tross alt likte det.
Så var det premieutdeling og høytidelig avslutning. Sjelden sitter så mange brettspillere stille så lenge, men hva gjør vel det når de venter på noe godt – brettspill. Sølvmedalje i Pitchcar ble overrakt, et par og tjue år siden forrige gang jeg vant medalje. Så for meg som sto over de fleste turneringer, ventet vi på loddtrekningen, og ikke minst hvor i rekka havnet Sveinmain Jr. Spenningen var til å ta å føle på! Jeg fikk med meg et Bezzerwizzer, en perfekt gave, men hva med Jr? Det varte og rakk, og av alle spillene på bordet ønsket han seg et Compact Curling(fant ingen bilder av spillet, men ligner selvsagt på tablecurling- bare mye bedre). Da det var kun ett spill igjen på hele bordet, et Compact Curling ble han ropt opp og en spurt kun en dopet Ben Johnsen kunne slå var han oppe og hentet spillet sitt. Overlykkelig – selvsagt! Compact Curling var et fantastisk spill. Curling med mobilt brett. Ble spilt på ferga på vei hjem, og mange ganger etter hjemkomst også. Fungerer utmerket og anbefales på det sterkeste så Compact Curling er HOT. 10/10 på skalaen og kan pakkes ned i en liten boks når det ikke er i bruk.
SÅ TIL OVASJONENE: ARRANGEMENTSKOMITEEN, MED EINAR, HANNE, SIGVALD, THOR, FIRST LADY, NILS OG ALLE ANDRE GJENNOMFØRTE IGJEN ET MEGET GODT ARRANGEMENT, KANSKJE NORGES STØRSTE BRETTSPILLARRANGEMENT NOEN SINNE?!? I ALLEFALL DET MEST ÅPNE HVOR ALLE KAN KOMME OG ALLE KAN SPILLE. UTEN INVITASJONER, ELLER ANDRE BEGRENSNINGER VISER HAUGALAND BRETTSPILLKLUBB AT DET ER MULIG Å SAMLE MANGE MENNESKER MED ULIK BAKGRUNN MEN MED KUN ÉN FELLES HOBBY – BRETTSPILL UTEN PROBLEMER AV NOE SLAG. SPILLING PÅ TVERS AV GENERASJONER FRA 8 – 80 GJØR DET DERE GJØR HELT UNIKT. HÅPER FLERE KAN LÆRE AV DERE OG GJØRE DET PÅ SAMME MÅTE:-):-):-)
HAUGALAND BRETTSPILLKLUBB – INGEN OVER – INGEN PÅ SIDEN – MIDWINTER RULER!!! OG HVIS DET SKULLE VÆRE NOEN TVIL? PG MELDER HERVED PÅ MINST 10 STK. TIL NESTE ÅR OGSÅ. TUSEN TAKK!!!!
Sveinmains hot or not – dag 2 – MW5
Lørdag:
I søvn kl. 04.30, våken kl. 08.30, ikke akkurat beste oppladningen på en laaang dag i brettspillenes tegn. Etter en litt lang og rolig frokost hos mine svigers, tok jeg og Black ant endelig turen tilbake til slakthuset og MidWinter 5. Vanligvis under tidligere MidWintere er det ganske dødt på morgenen, men når vi ankom kl.11 var det yrende liv og god gang på mange bord.Einar var selvsagt på plass og i påvente av at han skulle rulle i gang Alhambraturneringen kl. 12 som vi begge hadde meldt oss på kom det spillende paret Hjelmevik springende og ville presentere et spill jeg har hatt i kikkerten lenge, nemlig – the City
. Et kortdrevet spill ikke ulikt Race for the galaxy, bare mye enklere og ikke minst raskere. Har gjaldt det først og sanke kort, og deretter bruke disse til å få poenglokomotivet i gang. Greide du ikke dette innen rimelig tid hadde du tapt, noe jeg klarte 3 ganger på rad. Til tross for 3 tap var dette spillet HOT for meg, og ble spesielt imponert over dybden og raskheten. Gir spillet 9/10!
Alhambraturneringen skulle akkurat starte da jeg ble oppmerksom på Ingmar som akkurat hadde begynt å lære opp Fam. Braut, og First lady i Hawaii
. Jeg hadde lest en del om det spillet og skapte nok litt kaos hos Einar, da jeg droppet Alhambra til fordel for eksotisk frukt. Kom nok litt sent inn i regelforklaringene, men prøvde å forstå mekanikken så langt det lot seg gjøre. Mange parametre i dette spillet, og en 8-10 plasser en kunne gå til hvis en hadde nok føtter, hvor prisen ble høyere om noen ankom før deg. Spillet ble en tragedie for meg da kombinasjonen lite søvn og stor kompleksitet ikke alltid passer som hånd i hanske. Ble mange dårlige valg, og stadig flytting av feil brikke. Trodde hele tiden jeg var grønn! En flau og dårlig spill-opplevelse, men ser likevel at Hawaii har potensiale. Derfor ble Hawaii både Hot og Not denne gangen, men må prøve det en gang til våken og opplagt for å se hva det har å komme med. 5/10 på skalaen.
Sveinmain Jr. hadde ankommet lokalet og derfor ble mye av de neste timene viet han, og rekrutteringen til verdens beste hobby – brettspill. Det ble et par runde Pitchcar – som alltid sto klart og forlokkende på bordet klar til spilling. Tok det litt med ro den første runden, og jr. føk i fra. Neste gang gav jeg full gass, men ble likevel frakjørt til stor glede for Sveinmain Jr. som syntes det var HOT 10/10 på skalaen hans.
Etterpå var han klar for Dominion Prosperity
. Han liker godt Dominion eller «butikkspelet» som han kaller det, men nå fikk han nye pengevalører og ikke minst muligheten for 10 seierspoeng. Han valgte kort og vi unngikk sabotasjekortene og kjørte mest mulig på de snille. Kjekt med andre kort enn i orginalen, og også snille kort, uten intriger. Fikk en god runde med spillet og både Sr. og Jr. likte det godt og synes det var HOT. 8/10 på scoren!
Loopin Louie
var obligatorisk, men Jr. har nok vokst fra dette spillet. Tar det som et sunnhetstegn. Et absolutt NOT spill denne gangen. 2/10
Tablecurl 
sto også alltid framme og vi fikk prøvd oss på noen dueller på det spillet. Et kjekt spill for 2 eller flere, men det finnes alternativer, og det skal jeg komme tilbake til under dag 3 som kommer senere. Men Tablecurl er greit nok, og svakt HOT, 6/10.
Jr. begynte å bli lei, da spillkondisen ikke akkurat er like stor i Sveinmains familie. Men Jr. ble overtalt til å bli med å prøve Mammut
. Pift og Jr. Hjelmevik ble med og dermed var vi 4 stk som skulle prøve oss tilbake i steinalderen. Einar fikk selvsagt tid til å forklare oss reglene innimellom alt det andre han også gjorde. I Mammut er det mange ting som gir poeng og disse fordeles ved at en trekker inn en bunke brikker og så skal neste mann ta sin del av kaka, osv. Brikkene blir fordelt litt ujevnt, men med spillbesetningen som var rundt bordet gled spillet rakst avgårde. Hva som lå i bunken så en mest på etter at en hadde trekt inn istedet for underveis. Dette gjorde spillet til en meget rask og god opplevelse, selv om Sr. spilte litt på en trøtt Jr. premisser. Spillet var HOT for oss begge og scorer en sterk 8/10 på skalaen. Frykter analyseparalyse med en mer aldrende besetning og finregning på poeng underveis hvis spillet finner veien til PG. Det kan drepe spillet, men for oss var Mammut topp:-)
Jr. ble kjørt til svigers og mett på pizza ankom jeg og Terje Flotmyr Slakthuset rundt 19.30 etter for meg cirka 2 timers pause. Kim og Black ant satt og ventet og var klare til å prøve noe nytt og spennende. Valget falt på Tikal II
Mine favorittdesignere Kiesling og Kramer skulle igjen få den glede av å underholde meg. I kjent Tikal stil var esken perfekt laget for brikkene, og en fryd for øyet. Igjen fikk Einar innimellom Qwirkle-turneringen forklart oss reglene(evig taknemlig), og Tikal II skuffet ikke. Veldig annerledes enn orginalen, men likevel en meget behagelig spillopplevelse, hvor det var passe mange parametre og mindre dødtid enn orginalen. Dette var MWs spillperle for meg HOT HOT HOT med 10/10 på skalaen. Et must have!!!
Siden vi var i steamen på gamers game spill tok vi likegodt en runde Steam
Kim hadde spilt det før, så Einar fikk fri denne gangen. Her gjaldt det å bygge toglinjer i England og frakte gods uten å gå konkurs. Spillet var godt balansert mellom sette ut brikker, oppgradere tog og frakte brikker, men som de fleste andre togspill jeg har prøvd så får jeg ikke togfølelsen når de spilles. Men Steam var vel det som kom nærmest så langt og dermed var det litt HOT for meg. Gir det 7/10.
Klokken nærmet seg 01.00 og alle var veldig trøtte, men Sveinmain fikk lurt de med på en runde the City
igjen før vi tok kvelden. The City funket godt igjen selv om jeg hadde forventning om endelig å kunne vinne spillet da Hjelmeviks ikke var med. Men må nok kjøpe det for å klare det:-)
01.15 Satt Einar og mange flere fortsatt rundt pokerbord-turneringen med bare 3 spillere igjen. Vi tok kvelden, etter en herlig laaang men innholdsrik dag på Slakthuset. For å lade opp til søndagen… bloggen kommer om en dag eller to:-)
Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!
Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.
Torsdag
Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.
Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.
Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.
En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.
Fredag
Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.
Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!
Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.
I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre. I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.
Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.
Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!
Lørdag
I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.
Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.
Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.
Søndag
Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.
Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.
Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.
Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!
Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.
Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.
Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂
Sveinmains hot or not – Midwinter V
Hele 10 PGere skulle ta turen fra Jørpeland til MidWinter 5, og det er ny klubbrekord på et arrangement utenfor PGs eget område. Siden det var mange fotoknipsere til stede og at mange er mye flinkere/flittigere enn å ta bilder enn meg konsentrerte jeg meg om spillingen, og opplevelsen av å være med på det som nå kanskje er landets største brettspillfestival.
Fredag:
4 PGere, Saulius, Pift, Sveinmain og Sveinmain jr. dro samlet fra Jørpeland og hva var mer naturlig å starte spillingen på ferga. Sveinmain tok med Packeis am pol opp i salongen.
Packeis er en ypperlig oppvarmer og god stemning blir det fort da det er mange dueller om fiskene og de attraktive isflakene. Et meget anvenderlig spill hvor vi rakk 2 runder med 3 spillere på Tauferga. Vi plukket opp Kim i Stavanger og rakk to nye runder på Boknafjord-ferga, denne gangen med 4 spillere. Spillet er for meg alltid HOT og gir det karakteren 9/10.
Vi kjørte innom Slakthuset før alle fant veien til sine overnattingssteder. En time senere ble jeg gjenforent med PG og en haug med andre glade brettspillere. Mens vi ventet på noe fornuftig å spille tok vi noen runder: For Sale!
Vi tok to runder først med 6 spillere, og så med 5 spillere. Et fiffig system i dette spillet hvor det er 2 auksjonsfaser. Spilte det sist i fjor på MidWinter og spiller det gjerne igjen da spillet er HOT! Gir det 9/10.
Marog og Karoleena ville ha meg, Terje og Pift med på en runde Thunderstone.
Da spillet er inne på BGG topp 100 var det greit å få testet det ut en gang for alle. Spillet er som Dominion, men med monstere istedet. Disse skal bekjempes med poeng, og det startet bra med et 3 er og to 5 er monster. Noen klarte å samle 5 i power til å slå de ut, men så dukket det opp 10,9 og 8 monster og dermed ble spillet mer og mer et gjesp. Fikk benyttet spilletiden til å lese meg opp på reglene til Tikal II, mens jeg ventet på tur. Spillet var helt klart NOT for mitt vedkommende. Dagens sitat under spillet: Terje:»Jeg kjøper det monsteret til 7″ Marog: Du kjøper ikke monster, du dreper dem.Score 1/10. Ikke mere Thunderstone for meg…
PG-gjengen spittet opp og jeg som hadde meldt meg på Mondo-turneringen ville teste dette ut da denne ble utsatt til neste dag. En Terje Ruten med samme navn ville lære oss det men ville først spille en runde Diamant
, så hvorfor ikke?!? Med fullt bord blir de alltid masse liv, og selv med mange års erfaring med spillet, så ble denne runden Diamant en opplevelse en sent glemmer. Noen hadde litt annet system på spillet en det er vant til og det er godt å se at selv Diamant kan spilles forskjellig fra plass til plass. Et HOT spill, som scorer 7/10 denne gangen.
Så fikk jeg en innføring i Mondo
av Terje Ruten og en av alle de hyggelige damene på MidWinter, og de var det mange av!!! I Mondo bruker en eggetimer for å stable brikker på et brett i 6 minutter. Alle letet etter brikker i samme bunke og skulle lage et kontinent etter egne byggeregler. En skulle samle på dyr, ha mange områder og lite vulkaner. Er i utgangspunktet ikke særlig glad i stressespill, og dette ble også NOT. Sikkert bra i det rette selskapet, men ikke for meg. 3/10 og da strøk en seg kjapt fra Mondoturneringen…
Terje Ruten og Terje Flotmyr var klar for noe bedre og Sveinmain fant fram en av sine favoritter: Asara
Terje og Terje tok spillet kjapt, og godt hjulpet av kompanjong Ingmar, eller Innmarg som han heter på BGG fikk de til en målrettet bygging og klarte å dra i land en god seier til Terje Ruten, og Ruten Brettspillklubb;-) Asara var igjen for meg HOT og gir det 8/10 på skalaen, men var nok litt mer lunken for de andre deltakerne…
Flotmyr og Ruten ville også prøve Smallworld
, som de begge syntes så innbydende ut. Vi spilte 3 personers brettet og med en litt rusten regelforklaring var vi i gang. Kl. nærmet seg kl. 03.00 da vi la inn årene etter 6. runde uten at spillet hadde imponert. Om det var tidspunktet eller regelforklareren vet jeg ikke men Smallworld ble derfor NOT! med en score på 4/10 på skalaen denne kvelden.
Som en avslutning ble det i tradisjon tro en runde Crokinole
på meg og Terje Flotmyr. Selv om brettet blir skjevere og skjevere for hvert år som går, så er spillet en fryd i korte bolker, så også som en avslutning på denne kvelden. Gir det 10/10 mulige da spillet var en HOT opplevelse å spille.Tok kveld kl. 03.30, og kommer tilbake med fyldig referat fra lørdagen på MidWinter 5 om en dag eller to:-)
Rene spillfestivalen på loftet
Sidissene – som forøvrig ikke er fra Stavanger – ankom med Takras på slep. For å få en tidlig start på kvelden så slang Takras frem Colossal Arena fra selveste Dr. Reiner Knizia. Dette er et veddemålsspill hvor man satser på mytiske skapninger som kjemper mot hverandre i en arena. 8 skapninger går inn i arenaen, men kun 3 overlever. Med mindre man går tom for kort. Spillet foregår over 5 runder, og en runde starter når alle skapningene har fått et kort hver. Kortene representerer styrken dems, og den med lavest styrke når en runde starter, den dør. Underveis kan man legge ned sinne stemmer, og vedde på hvilken skapning som overlever. Stemmer du i første runde, er hver stemme verd 4 poeng. Neste runde 3. Så jo lenger man venter, jo mindre verd er stemmen sin. Alle stemmene er åpne, så det opp til alle å sørge for at sine egne vinner. Men mye kan skje, for dine styrkekort kan bli erstattet med andre kort. På slutten er det 3 skapninger igjen, og vi teller poeng. Den som har mest, den vinner.
Kim var som vanlig veldig skeptisk til at startspiller fikk legge ned stemme først og ikke hadde noen form for ulempe ved å være startspiller. Det betød at startspiller kunne legge ned flere stemmer i løpet av runde 1 enn de andre. Men er det egentlig positivt? Å spre ut sine stemmer helt i starten betyr at de andre kommer til å kjempe mot de skapningene. Og man trenger ikke legge ned et veddemål hver runde. Takras hadde et par stemmer på toppen, og det første som skjedde var at hans Troll forsvant ut etter runde 1. Alle hadde en skjult stemme unntatt Kim, som satset på sine monstre åpent. En skjult stemme er verd 5 poeng på slutten om skapningen overlever. Så mistet Takras enda et monster han hadde toppstemme på. Neste gang var det Black Ants tur til å miste «sitt» monster. Sluttellingen viste at Kim – som startspiller – vant. Det var kun Takras sin skjulte stemme som overlevde til slutt, og havnet derfor på en delt andreplass.
Colossal Arena var en grei opplevelse med fine muligheter for å påvirke spillet i form av skapningenes spesialegenskaper for de som hadde størst stemme på dem.
Mens Colossal Arena var i gang, så hadde hele 6 andre spillere ankommet scenen og satt i gang Vabanque. Dette slo ikke så godt an i fjor, men Sveinmain var skråsikker på at dette var bedre enn vi trodde, og fikk med seg alle på dette. I dette bluffespillet skal en dra på kasinoer hele 12 i stykket og legge igjen penger. Pengene blir litt spredt rund omkring, men selvsagt noen bord er mer lukrative enn andre. Så skal alle legge kort som enten er blankt(bluffekort), stjeler potten, eller dobler potten i sin farge og etter tur, med den rikeste som førstelegger. Så skal en flytte brikkene sine, noe som alltid gav stor stemning rundt bordet, før kortene snues og en ser hvem som tok vanlig pott, hvem som tok dobbel/trippel pott, eller rett og slett ble robbet, eller ikke klarte å robbe. Slik går spillet i 4 runder med stadig økende pengepott. Tineulty satt etter to runder med 0 penger mens de rikeste hadde nesten 200 000,- Mye av dette kan en takke hennes bedre halvdel Metalurgen for som til stadig stjal av potten hennes. Karoleena, Peter og Saulius stakk i fra de andre og det var ingen tvil før siste runde om at en av disse skulle vinne. Når de atpåtil i siste runde stilte seg alle på det samme kasinoet, var det bare stjelingen som kunne avgjøre. Sveinmain tok en råsjanse, og Saulius kunne smile hele veien til banken:-) Og det kunne Tineulty også, da hun i siste trekk kunne stjele hele potten til sin bedre halvdel og passere han på poengskalaen. 1. Saulius 570 000,- 2. Karoleena, 3. Peter, 4. Tineulty 240 000 5. Metalurgen 225 000,- 6. Sveinmain 170 000,- Vanbanque var godt likt rundt bordet og gikk unna på en halv time noe som er godkjent for et enkelt spill som dette. God stemning var det også for et bluffespill som funket utmerket med 6 spillere!
Siden Vabanque fremdeles var i gang men nesten ferdig, ble det en veldig kort filler på bordet. Nemlig Jungle Speed. Dette er et refleks-spill hvor man må identifisere symboler og være kjappest med å gripe totempælen i midten. Er man senest, får man flere kort. Og det handler om å bli kvitt bunken sin først. Et ekte PG-spill med andre ord. Kim vant uten å gripe etter totempælen en eneste gang, og Corporalen endte opp med halve bunken av hele spillet.
Nå var alle plutselig ledige, og Takras og Corporalen ville gjerne prøve det helt ny Wiz-War. Men fordelingen av 11 mennesker var ikke lett, og noen foreslo et 6-mannsspill mot 5 mann på det andre bordet. Men med så mange spill er det ikke mangel på valg, og Die Burgen von Burgund kom på stuebordet med Kaoleena, Metallurgen og Tineulty. På kjøkkenbordet ble det lagt ut 2 klaffer og dermed plass til to spill. Wiz-War ble spilt av Sveinmain, Corporalen og Takras, og på den andre enden ble det foreslått Funkenschlag.
«Funkenschlag…. hørte jeg Funkenschlag ???????»
Kim hadde tatt ansvar og tatt med perlen over alle brettspill og dermed flokket Peter, Skillz, Saulius, Kim og Black Ant seg rundt dette sagnomsuste spillet. Skillz var førstereisgutt, men ellers var det drevne medspillere – de fire andre. Valget falt på Korea med to markeder. Uran og bra med ressurser i sør, mere spinkelt i nord. Man kan kun kjøpe ressurser fra et av markedene pr runde.
Mye taktisk kniving om kraftverk i begynnelsen som alltid. Peter bygde i nord, Kim i sør, Black ant i øst og de to andre sentralt. Ganske tidlig kom det en rekke mellomgode sentraler for salg. Disse ble en periode tilgjengelige fordi det ikke kom lave sentraler og ga spillet en ny vri. Skillz ble Bellonasjef med to vindkraftverk og hadde dermed den store roen på råstoffer. Peter og Kim satset på kjernekraftverk. Black ant kuppet en stor søppelsentral tidlig noe som satte han tilbake for en stund men ofte gir god gevinst seinere i spillet. Saulius satset på olje og kull og fikk også en del effektive sentraler. Ikke før fase 2 hadde kommet så satte derimot Peter inn en gigantoffensiv og bygde en haug med byer. Han satset på å gjøre spillet ferdig og flyte på at ingen kunne forsyne flere byer enn han. Dermed var spillet over nesten før det hadde begynt. Ant fikk dårlig uttelling for sin store sentral og spillerne brant inne med ressurser. Peter satt selvtilfreds og koste seg med nok en Funkenslagseier…… trodde han! For nybegynneren Skillz forsynte også 11 byer og hadde masse mere penger og kuppet dermed seieren foran killeren Peter. Saulius tok bronsjen med 10 byer mens Kim og Ant kjempet om hvem som skulle få jumboplassen. Den dro Ant i land med klart færrest penger.
Nok en Funkenslagomgang – nok en suksess. Alle koste seg og det er bare å gratulere Skillz med en glitrende debut i kanskje det beste spillet gjennom tidene !!!!!
Sveinmain hadde søkt tilflukt sammen med Takras, hvor begge foretrekker annet enn Funkennicht. Corporalen hadde forberedt Wiz-War, den åttende utgaven. Med så mange reproduksjoner av et spill fra 80-tallet, så må det være bra! Akkurat som Monopol! Eller… Spillet så meget flott ut og viste et kompakt brett. Vi spiller en trollmann hver, og målet er å eliminere andre trollmenn og/eller skaffe seg skattene deres og bringe til eget område. Og som trollmenn så har man selvsagt masse magi! Fantasy Flight skuffer ikke her, og har lagt med nesten hundrevis av tokens å bruke i spillet. Brannvegger, steinvegger, ødelagt vegg, portal, gjenstander, trollmennmarkører og masse mer! Forventningene var gode, og forventningene var også at vi kom til å spille det feil, takket være tidligere erfaringer med deres regelhefter.
Reglene var greie, og Sveinmain satte på vei mot Takras sine skatter. Takras var på vei mot Corporalen, som svarte med å sette en vegg i veien. Vegger kan ødelegges, men krever sterk nok magi. Så Takras måtte snu, og fikk erfare at Sveinmain allerede var på vei tilbake med en av hans skatter. Men man trenger 2 poeng i dette spillet for å vinne. 1 poeng per skatt i sin magisirkel, og 1 poeng per eliminering. Det ble fort trangt, vegger spratt opp og ned, og ild og vann føk veggimellom. Mye som skjedde, og vanskelig å vite utfallet. Men Sveinmain hadde en god taktikk, og reduserte fort Corporalens helse. Takras sprengte en vegg så alle fikk skade, og angrep Sveinmain deretter. Først etterpå innså han at han kunne drept Corporalen i stedet for, men det gjorde altså Main. Main hadde magi som fikk han til å løpe langt, og Takras hadde ikke sjanse til å innhente ham.
Wiz-War var et interessant spill med kjapp spilling, til og med for et fantasy-spill å være. Må prøves igjen, og neste gang så sitter reglene bedre.
Borgbygging og Strømfunk var fremdeles i gang, og da hadde Sveinmain nok et nytt spill å presentere. Nemlig Dr. Reiner Knizias Rheinländer. Knizia fikk altså komme på bordet nok en gang i kveld. I Rheinlander skal en kjempe om innflytelse langs Rhinens bredder og lage kongedømmer av ridderne sine. Egentlig et ganske enkelt prinsipp: spill et kort, legg en ridder, lag et kongedømme, og evt.
hiv ut den gamle kongen som scorer litt poeng som plaster på såret. 3 spillere var nok ikke optimalt i dette spillet, men alltid greit å starte nye spill med en begrenset mengde spillere. Likevel ble det litt kongedømmebytting, selv om kampen ville stå om et enormt kongedømme som stadig ble større og større. Sveinmain hadde god kontroll på dette selv om Takras og Corporalen gjorde det de kunne for å dytte han unna. Dermed trodde alle at Sveinmain skulle vinne overlegent. Så ble det ikke, selv om han vant til slutt. 42 poeng mot Takras sine 40. Corporalen lå et godt stykke bak på 19. Rheinlender var et spill med mange valg, da det er 54 ulike områder på brettet en kan sette ut, likevel var spilletiden på 40 minutter til å gjøre dette til et bra spill! Blir spennende å prøve igjen.
I Die burgen von Burgund var det to nye og Kaoleena som skulle spille. Kaoleena skjønte fort at hun hadde lært dem reglene altfor godt, da hun lå bakerst i poengstigen hele veien. Tineulty tok fort ledelsen, men ble tatt igjen av Metallurgen ganske tidlig. Kaoleena lå lenge en halv runde bak de andre på poengene, men fikk en voldsom innhenting senere. Tineulty vant med god margin foran Kaoleena, med Metallurgen på sisteplass.
Kvelden ble avsluttet med tre runder Bluff. Alltid morro ! 5 spillere – 25 terninger. Det huskes ikke hvem som vant men den største prestasjonen sto Black ant for da han satte 7 stjerner som åpningsbud – ble sett – traff perfekt, og skapte kollektiv straff for alle de andre. Bedre åpning har en ikke sett i dette perlen av et spill 🙂
På ferja er det aldri pause. St. Petersburg pleier å være gjengangeren, men med 3 spillere denne gangen hadde Takras med seg enda et nytt spill denne kvelden. Lost Temple av Bruno Faidutti. Dette er en Citadels-kopi med noen endringer for lettere og kjappere spill. Også her skal man velge seg en rolle, sende rollene videre, og deretter flytte brikker frem mot slutt-templet. Dette er et racing-spill i motsetning til byggespill. Her handler det om å forflytte figuren sin, innhente andre, trekke bonusbrikker som er både negative og positive, bytte plass med en annen og annet.
Med tre spillere var spillet ganske tregt, og det var lite spenning. Takras føk avgårde helt i begynnelsen med sin scout etter å ha stjålet mange krystaller fra Skillz, men ble fort innhentet. Og det var jevnt helt til slutten, hvor Takras ble snytt fra seieren da begge stjal og byttet plass fra Presten, en rolle som Takras hadde valgt. Men ferja kom frem, og ingen kom i mål. Kim var nærmest, og erklært seierherre, med bare én runde igjen.
3 S-er, men kun en suksess…
I Corporalens Kaserne hadde 4 spillere allerede satt seg, da Sveinmain og Pift ankom arenaen. Siden det var vinterferie, så dro de opp et tomanns spill, men rakk ikke noe annet før Peter og Saulius også dukket opp. 8 spillere – 4 på hvert bord var et perfekt antall. Takras hadde satt frem et spill med drager og fantasifigurer, og da ble det fort trangt på det andre bordet. Men etter hvert fikk Takras med seg andre orker og drager slik at vi ble 4 og 4.
Starteren var Corporalens nyinnkjøpte forrett; Archaeology. Et enkelt kortspill hvor det gjelder å grave skatter i Egypt, men man må passe på å ikke samle dem for lenge på hånd for det kan dukke opp tyver og sandstormer som ødelegger handa. Når man mener å ha samlet nok av de forskjellige skattene, så kan disse selges til museumet for poengscoring. Skilz stakk av med seieren og 70 poeng, Hollender kom nest med 57 poeng, Takras endte på 48 poeng og spilleieren klarte kun selge en eneste skatt og ett enkelt kort som kun holdt til 29 poeng.
På det ene bordet kom det hele 3 spill på S. Første spill ut var Saba. Ikke bleier, men et av de vakrere spill i spill-universet med 3 dimensjonalt slott hvor en skulle bygge dette ut i 3D. Hollender forklarer reglene:De som til slutt hadde størst innflytelse på Sabas palass sitt tak, vinner. Dette skjer i 3 runder hvor en først bygger porter, så brønner og til slut søyler. I tillegg kan en plassere damer i bydelene og vinne, men så spør plutelig Sveinmain; Hva gjør den svarte damen? Hollender blar febrilsk i regelheftet, før Sveinmain også plasserer en brun dame på Sabas tak, brikker han hadde glemt igjen hos Corporalen ved forrige spillkveld. Stor latter rundt bordet og stemningen er satt:-) Saba var vakkert og temmelig strømlinjeformet og en kunne velge mellom enkle handlinger. Hollender hadde spilt før og fikk desidert mest uttelling i form av ressurser hver runde. Likevel ble det Pift som klarte å få flest damer på toppen selv med byggevegring i en periode. Saulius og Sveinmain prøvde så godt de kunne og den største spenningen var da Saulius raste hele palasset med sine små nette fingre da han skulle løfte på en brikke. Utenom det var det liten dramatikk, men Saba var et behagelig spill, litt lang spilletid uten den store intensiteten og spenningen. Pift vant overlegent med 4 blå damer på toppen. Hollender hadde 3 gule damer, mens Sveinmain og Saulius hadde 2 hver henholdsvis Grønn og Rød, mens den Svarte damen måtte bli med i lomma på Sveinmian hjem igjen.
|
|
|
Sveinmain hadde forberedt Senji til kveldens seanse. Spillet er anbefalt med hele 6 spillere, men med 4 spillere ville en få et innblikk i om dette var en sjult skatt eller ei. Alle fikk kontroll over sin del av Japan med sin familie, så i vinterfasen hadde alle 4 minutter til å utveksle kort i forhandlingsfasen, og på den måten inngå fredsallianser, handelsallianser og ikke minst krigsallianser. Så kom våren og en skulle finne ut om en ville ha kort, styrker eller sette troppene sine i bevegelse. Sommeren fikk en kort, tropper eller det ble krig, alt styrt av den som ledet spillet som hadde besøk av keiseren, og derfor bestemte dette. Krigsfasen hadde en fiffig mekanikk hvor styrkeneforholdene ble avgjort av å kaste 9 terninger med symbol av alle de 6 stammene i Japan. Fikk du opp ditt symbol på dette ene kastet fikk du ekstra troppemakt. I tillegg kunne de involverte parter få innflytelse fra en av de andre troppene som terningene viste, hvis en i diplomatfasen fikk innflytelse av disse. Så ble slaget avgjort og poeng utdelt til vinneren. Høsten kom og en kunne bytte kort ved handel med de andre spillerne og kortkombinasjoner kunne gi poeng, før en igjen gikk inn i 4 minutters vinterforhandlinger. Slik gikk årene, men ikke mer enn 4 før vinneren ble kåret, så det gjelder å spille klokt. Sveinmain angrep Hollender det 1. året og ble med dette den sterkeste på øya. Likevel var det ingen som tok opp hansken og fikk satt ypplingen på plass. I stedet kriget de andre mot hverandre etter hvert som årene gikk, mens Sveinmain til stadighet tok nye områder og fikk dertil mer innflytelse. Pift fulgte nærmest da han sablet ned Hollender og Saulius det han klarte samtidig som han fikk inn gode kortkombinasjoner. Sveinmain klarte kunststykker med å levere inn 12 av 12 mulige ulike kort og innkasserte 24 poeng, og dermed fikk han en luke som ingen klarte å tette. Til slutt ble det en parademarsj hvor spenningen ble hvem som unngikk sisteplassen. 1. Sveinmain 70 2. Pift 50 3. Hollender 4. Saulius.
Hovedspillet på andre bordet ble Dragon Valley, Takras sitt nyinnkjøpte storspill fra Kickstarter, hvor investeringen var allerede fra oktober 2011. Reglene ble grundig gått gjennom, og kampen kunne begynne. Dette er det første (og kanskje første i verden?) spillet i PG som omhandler Tower Defense. Dette er en sjanger som har regjert digitalt ganske lenge, hvor horder på horder av fiender prøver å innta festningen din, og eneste forsvaret ditt er å bygge tårn som skyter på fiendene etter hvert som de beveger seg mot deg. Startspiller for hver runde skulle velge en partner, og i 4-mannsspill ble de to andre da partnere. Bygninger, kort, krigere og fiender skulle fordeles i to grupper per lag, og den andre i laget fikk da velge gruppe først. Så fulgte kortspilling og handlinger, enten ved å bygge bygninger eller ved å avansere sine krigere. Til slutt kom fiende-avanse og kamper.
Det er én ting som er sikkert med dette spillet: det lønner seg å ha spilt det før, og er kjent med mekanismen og kortene. Kortene er meget viktige, og det er essensielt å vite hva man bruker bygg og enheter til, og hvordan man scorer poeng. Fra Kickstarter-kampanjen fulgte det med noen mini-spill for de to som venter på at den andre skal fordele grupper av kort og enheter. Minispillene er meget kjappe, og den som vinner et spill får poeng i hovedspillet. Og de spiller spillene så mye de kan for å få poeng. Dette la et press på de som fordelte bunkene på godt og vondt. De fikk ikke tid til å sette seg inn i alt. Men likevel så var det null nedetid her, kontra 2-15 minutt å vente per tur, avhengig av hvem du spiller med.
Takras hadde lest reglene grundig og tørrtrent hjemme for å få reglene i boks. Dette hadde virkelig hjulpet, da han forsvant ganske fort forbi de andre i poeng. Han var også den eneste som kom seg til midten av brettet hvor han la angrep på et fiendefort. Fortet viste seg å være bare gress, så det ble intet angrep. Men neste runde angrep han igjen, og han hadde nøyaktig det som krevdes for å overvinne fortet. Det var 11 kjappe poeng, og han gikk da fra 21 til 32, som avsluttet spillet den runden med mindre han fikk minuspoeng i fiendefasen.
Takras stakk av med seieren og 32 poeng, så kom Peter med 25 poeng, Skillz med 17 poeng og Corporalen med 15 poeng. Hadde det ikke vært for minispillene hadde det nok blitt en del venting i spillet, men da vi brukte dem så ble det noe å gjøre for alle. En fiffig liten detalj som fikk tida til å fly.
Dragon Valley gikk såpass kjapt at det ble (nesten) tid til en runde Neuroshima Hex før ferjefolket måtte dra. Spillet er kjapt å lære seg, så lenge man husker de små detaljene som lang og kort distanse. Peter og Takras var behjelpelige til å tipse om hvor man burde evt. ikke burde plassere brikkene sine basert på hvilken taktisk evne de fikk her og der. Selve valget ble opp til spilleren. Det ble noen tidlige kamper, og brettet ble ryddet gang på gang. Ca. halvveis innså vi at vi ikke hadde sjans til å klare å fullføre spillet, for Skillz måtte rekke ferja og Takras ville gjerne sitte på i bilen. Da klokka slo 23.30 viste resultatet Peter på 14 poeng, Skillz på 13 poeng, Corporalen på 12 poeng og Takras på 11 poeng.
Takras og Skillz kjørte slik at Skillz skulle nå ferja, mens Peter og Corporalen fant frem Archaeology igjen da Peter ikke fikk prøvd det første gang. Litt elendig stokking av Corporalen gjorde at mange negative kort lå etter hverandre i trekkbunka, likevell klarte Peter selge såpass mye skatter til museumet at han endte på 97 poeng med Corporalen ett stykke bak på 74 poeng.
Desserten denne kvelden ble Saboteur. I første runde var det to sabotører, da var det ikke like lett å plukke disse ut siden andre også hadde handlinger som tyda på sabotasje… Mens i andre og tredje runde var det kun 1 sabotør, og da er det verre å gjemme seg… Dvergene gikk seirende ut av hver runde siden skatten ble funnet, og den som sanka mest gull var Pift med 9 gullklumper. Corporalen trudde seieren var i boks en stund, men hadde ved opptelling 8 gullklumper og det er som kjent en klump ferre enn 9… Sveinmain hadde funnet 6 klumper, Hollender 3 og Peter hadde 2 klumper selv om han gjorde sitt ytterste som sabotør 2 av rundene. Og hvis det skulle være noen tvil, Saboteur ble den eneste suksessen på det 2. bordet denne kvelden, da både Saba og Senji så langt bare ble et blaff på stjernehimmelen…
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 