
Våren ute var langt vekke med snø og hagl, men inne i Holland House startet vårens største happening i Preikestolen Gamers. For sjette år på rad arrangerte Preikestolen Gamers som kanskje verdens eneste brettspillklubb (?) en ekte brettspillgallla! Denne tradisjonsrike kvelden byr på masse spilling, mat og selvfølgelig utdeling av PG awards. I år var det hele 20 spillere som kunne komme. I tillegg til alle spillere med hjemmeadresse i PG var det noen spesielt inviterte representanter fra både HBK (Haugesund Brettspillklubb) og NSG (Nappeto Siddis Gamers).
Midwinterkongen Artefact og hans kone Hanne åpnet spillsirkuset med spillet Helvetia.

De fikk med seg fredagsspesialist Knut og kveldens vert Hollender. I Helvetia skal man bygge ut egen bygd ved hjelp av både menn og kvinner som gifter bort (sysselsetter). Jo flere personer man har (nye kan pares der hvor man har en innbygger), desto bedre tilgang til råvarer. Disse råvarene skal brukes til bygging av nye bygg og til investering på det lille hovedbrettet. Artefact serverte reglene godt

og så var spillet i gang. Poeng man har er hva situasjonen er i den aktuelle runden, slik at poengscoren går lett opp og ned. Bonuspoengbrikkene ble så svært attraktive, for de gir permanente poeng. Knut hadde skjønt dette og tok sammen med Hanne flere slike brikker. Hanne klarte å omringe sin gårdplass med folk som første mann og fikk så 4 bonuspoeng. Artefact og Hollender måtte endre sin strategi. Knut utførte en del handlinger, men bommet på å ikke kjøpe et poengbygg og stoppet så på 17 poeng. Hanne derimot klarte å spille feilfritt og kom som første mann på 20 poeng og vant. Knut skjønte at han hadde ikke brukt muligheten, men mer stabil oppmøte framover vil komme spillformen til gode! Hollender klarte så vidt å holde regelleseren Artefact bak seg.

Helvetia er ett spill med mange muligheter og spilles lett. Poengsystemet gjør at man må følge nøye med hva andre gjør/kan ha nytte av. Spillet ser flott ut, selv om ikonene er noe små og kan lett overses.
1.Hanne 20 2.Knut 17 3. Hollender 11 4. Einar 10

Når Nappeto vil spille noe, så sørger han for at vi får vite det. Ønsket var at noen lokalt tok med seg 7 Wonders: Cities, da ville det nemlig bli mindre baggasje for ham selv. Marog og Kaoleena stilte opp med sin uåpnede utgave, og reglene ble forklart av Nappeto. Alle kunne heldigvis spillet fra før, for her er det en god del endringer i spillet – nye symboler og nye gjeldsregler samt fredsduer. Kaoleena satset sterkt på blå kort denne gangen, akkompagnert av noen nye sorte kort som kun ga poeng. Det var mange blå kort. Mange! Og omtrent ikke noe annet. Takras satset på strid mot sine naboer, og et par omganger ble Black Ant hans nabo i stedet for fredskongen Nappeto. Hva som skjedde på andre siden av bordet vites ikke – svært vanskelig å skrive referat fra 7 Wonders. Men Skillz vant med god margin, hvor Kaoleena og Marog kom på delt andreplass. 1. Skillz 71 2. Marog/Kaoleena 65 4.Kåre 49 5. Black Ant 45 6.Takras 37
Så var det tilbake til det andre bordet: Artefact og Hanne hadde ikke spilt Trajan før, slik at Hollender tok det fram. Før alle hadde satt tok Kaoleena en olympisk spurt og sikret så den fjerde stolen ved Trajan-bordet. Hollender serverte reglene og Kaoleena ,som hadde spilt dette dagen før online, assisterte. Artefact skjønte at dette spillet krever litt trening og tok på seg en underdogrolle (hvor har vi sett det før?). Da alle

reglene var forklart kom spillet rask i gang. Hollender tok som forventet en rask og god ledelse, men da folket kom med sine krav (behov) mistet Hollender hele 15 poeng og dette gav de andre litt mer håp. Nå var det Kaoleena som hadde sikret seg flere skipshandlinger som suste av gårde. På slutten av runde II ledet hun med nesten 30 poeng. Hanne og Hollender hadde stoppet opp, men klarte nå folkets behov og sikret seg noen viktige bonusbrikker. Einar var den første som klarte å komme nærmere Kaoleena. Han fikk ut den ene etter den andre Trajanbrikken og overtok ledelsen i runde III. Kaoleena klarte ikke å få nok stemmer i senatet og gikk igjen glipp av bonusbrikkene. Likevel hadde han tatt ledelsen tilbake. Hanne hadde endelig fått litt sving på motoren og fikk flere ekstra handlinger. Hollender erobret nå halve byen og klarte å få 2×3 like bygg og 1×4 like bygg. Artefact følte at det stadig

vekk var hans tur, men når en tenker litt lenger kan alle tenke i Trajan. Litt synd for den

som tenker lengst for neste tur kommer da ekstra raskt igjen. Kaoleena hadde mest poeng da spillet var slutt. Artefact klarte å henge med, mens Hanne og Hollender hadde satset godt på bonusbrikker og like bygg. Hanne klarte å komme nærmere Artefact som ble nummer tre, mens Hollender på målstreken passerte Kaoleena med god margin. Trajan var igjen en svært god opplevelse!
1.Hollender 134 2. Kaoleena 121 3. Einar 105 4. Hanne 96

Skillz og Nappeto foreslo Glory to Rome mens vi ventet på at klokken skulle runde 20:00. Kaoleena, Marog og Takras hadde nylig spilt den nye utgaven, og slo seg med på laget, Marog litt betenkt. De gamle kortene var veldig annerledes enn de nye, med kraftige farger og merkelige illustrasjoner, som for Marog, Kaoleena og Takras føltes var mye støy. Kaoleena mistet helt oversikten og fikk ikke bygget et eneste bygg gjennom hele spillet. Men hun fikk plassert ting i hvelvet. Skillz fikk i gang et Forum, og alle ble oppmerksomme på det, spesielt da han allerede var godt i gang med å få seg en av hver klient. Takras hadde en god del poeng, og valgte å avslutte spillet før Skillz fikk gjort sitt. Skillz manglet bare den ene lille Marmoren for å fullføre verket sitt, men Takras fullførte Katabombene med litt blanding av ressurser, og avsluttet spillet momentant. Kaoleena vant overraskende med alle sine poeng fra hvelvet. Men plutselig ble Nappeto oppmerksom på at Kaoleena ikke hadde nok bygg til å ha lov til så mange ting i hvelvet sitt. Takras ble derfor vinneren med 1 poeng over Nappeto, og Skillz på tredjeplass med tie-breaker over Marog.
Dette spillet ble sist spilt med to stykk, men det var liten tvil om at det var gøyere med flere. 5 spillere i dette gjorde det ikke noe spesielt tregere heller, det var fin flyt fra start til slutt – mens alle hadde spilt det før. 1. Takras 12 2. Kåre 11 3. Marog 9 4. Skillz 7 5. Kaoleena 5
Sveinmain og Peter kom samlet og begynte å lete etter 2 mannsspill. Så kom Vegard, og Tzolkin ble funnet frem før Saulius og Oscar dukket opp og dermed ble det Hab+Gut i stedet. Spillet hadde fått litt blandet mottakelse i PG, men nå skulle det spilles med ordentlige regler for 1. gang. Spillet er hentet fra Børsen og her gjaldt det å kjøpe aksjer, for så etterpå å påvirke prisene. Alle har oversikt over 2/5 del av aksjemarkedet, og må tolke signalene fra de andre spillerne. 2×4 runder spilles og det er lov å kun selge inntil 3 eller kjøpe inntil 3 aksjer hver gang. Og med begrenset pengetilgang må en etter runde 2 som regel begynne å selge unna slik at en har råd til å kjøpe nytt, men da er plutselig prisene veldig høye. Det ble mye spekulasjon, men som en god aksjespekulant må en også gi litt til veldedighet. Alle kan hver runde plassere en aksje skjult som en vil gi til et godt formål. Det ble mye veldedighet i dette spillet da ingen ville gi minst for da tapte en(nei, det er ikke Knizia som har laget dette spillet). Stemningen var meget god under hele spillet og det var mange tette dueller. Når siste veldedighetsopptelling kom var spenningen stor på hvem som hadde gitt minst. Vegard måtte bite i det sure eplet og han hadde kun gitt 690, mens Sveinmain gav mest med nesten 1100. Så skulle alle (bortsett fra Vegard) selge unna de resterende aksjene sine og så var det slutt-telling. Det ble ett tett race mellom Sveinmain og Peter hvor Sveinmain var litt veldedig og dermed vant Peter med 1125.
1. Peter 1125, 2. Sveinmain 1025 3. Saulius 900 4. Oscar 300 5. Vegard DNF.

Panikken begynte å bre seg for Sveinmain på Gallaen. Med Funkenschlag på det ene bordet, Trajan som gjør en svimmel på det andre, Descent med drager og orker på det tredje, og Bora Bora som fjerde spill som Sveinmain ikke ville spille akkurat nå spill var gode råd dyre. Redningen var at Nappeto ville spille Serenissima, den nye utgaven i løpet av kvelden. Sveinmain tok tak i eska, og sporet opp Nappeto som var klar og dermed var kvelden reddet. Pift og Tom Erik hev seg på og med 4 spillere bar turen hen til Middelhavets bredd. Alle valgte sin startby, så skulle en seile rundt i Middelhavet plukke opp ulike krydder og levere det i havner å få penger for det. En kunne også gå i land i havnene, da fikk en penger når det var telling, men ikke når en selv leverte varer der. Alt høres pent å pyntelig ut så langt og slik startet det også. Men så begynner alle byer å får sine eiere, og dermed må en jage de andre ut av byene sine for selv å eie byen. Tom Erik oppdaget dette først og hev Pift ut av byen han styrte. Pift skulle ikke være dårligere og hev Tom Erik ut av byen igjen. Slik fortsatte de to, og siden det koster å krige var de egentlig i gang med kampen om 3.plassen. Sveinmain og Nappeto levde også ganske tett øst i Middelhavet, men valgte å leve i fred.

Begge hadde konsolidert sine havner og kriger ville bli veldig kostbare for de som ville prøve seg. Før en var ferdig med planleggingen var vi inne i siste runde. Sveinmain gjorde sine handlinger, men Nappeto hadde båter sent i rekkefølgen og kunne profitere på dette med å kuppe noen av Sveinmains havner. Men usikkerheten tok han og han valgte å innta en ledig havn i stedet for å levere sine varer. Så var det telling. Sveinmain og Nappeto endte begge på 83 penger, et hav foran Tom Erik med 53 og Pift med 13. Dermed måtte tiebreakeren frem og da var det den som kontrollerte flest byer som vant, og det var Sveinmain, til Nappetos store irritasjon:-) Den nye utgaven av Serenissima var en fryd å spille, og fikset på alle manglene det gamle slet med. Spilletiden var mye kortere og de blodige og urettferdige sjøslagene på slutten var luket vekk. Må nok prøve å kjøpe dette etter hvert!


Sveinmain hadde fått ønsket sitt oppfylt for kvelden, og Nappeto hadde et annet: Kolejka. Hva kan være mer morsomt en tema fra Polen på 80 tallet da alle hadde penger og ingen hadde mat og utstyr. Butikkene var tomme, men kanskje det ville komme litt varer i en av de snart. Dermed var det bare å stille seg i kø, og det gjorde i tillegg til de overnevnte, Tom Erik og Pift. Etter at alle hadde stilt seg i kø i de 5 ulike butikkene med 5 mann hver så kom lastebilene med varer, men kun til 2 butikker. Lykkelige var de som hadde stilt seg i riktig kø, helt til kø-hoppingen startet. Plutselig flyttet varene seg, køen ble snudd oppned, og når du endelig hadde karret deg først i køa, så stengte noen hele butikken den dagen. Fantastisk stemning ble det rundt bordet og alle prøvde å fullføre handlelistene sine. Pift lå litt etter, men da dopapirbutikken endelig åpnet, kunne han hente hele 3 varer i den køa og dermed var det kamp igjen. Men så begynte vareleveransen å ta slutt. Panikken begynte å bre seg da kun 2 av 5 lastebiler hadde varer igjen. Nappeto tok en tur til det svarte markedet, og gjorde 2 bytter på rad og dermed kunne han svett men lykkelig heve armene overhode som vinner, og dra hjem og gi barna dopapir i stedet for granbar, mens vi andre var nære, men måtte ut igjen neste dag å stå i en ny kø, og kanksje, kanskje dukker det opp noe godt til oss neste gang.
Marog annonserte kl.20 at han var sulten, noe som Saulius ikke kunne tro da han konfronterte Marog med den ikke alt for slanke magen. Latter og løye, men Marog fikk litt fart i matproduskjonen. I det store kjøkkenet hadde Funkenschlag ventet lenge, for Black Ant og Saulius måtte ut for å hente noen manglende kort som brukes i Nordic-versjonen og så kunne de hente pizzaene samtidig! Etter pausen med de tradisjonelle awardsene (se eget innslag). Black Ant hadde selvfølgelig fått med seg Peter og Saulius. Skilz og

Knut kompletterte denne sesjonen. Sveinmain foreslo å spille uten Sverige, men han ble merkelig ignorert og reglene ble forklart til nykommer Knut. Men det lønner seg å komme oftere, for Knut slet med rekkefølgen, tomme handlinger og innestengte byggeplasser. Resten koste seg og spillet går alltid videre. Etter mange runder kunne PGs egen Funkenschlagkonge Black Ant sette kronen på hodet igjen. Alle moret seg, unntatt Knut vil trolig spille med Sveinmain-bordet neste gang.
Etter Trajan hadde Kaoleena fått Hanne og Artefact med seg i Santiago de Cuba. Også dette spillet var nytt for paret fra Haugesund. Kaoleena tok en forventet seier før hun måtte gå hjem. 1. Kao 39 2. Einar 35 3. hanne 23


Marog hadde ropt ut «DESCENT!» mange ganger i løpet av kvelden. Men vi ventet på at Vegard skulle dukke opp. I mellomtiden hadde Amy og Sekretøsen rekruttert seg selv til å være med, og Skillz hadde blitt helt glemt i prosessen, som meget gjerne ville være med. Sorry, Skillz, får ta det en annen gang! Takras stilte opp igjen som den onde overherren mot Vegard og Marogs karakterer. Amy tok over Kaoleenas karakter og Sekretøsen valgte en ny en. Til Takras’ besvær var det mange spesialegenskaper som virket mot ham i disse kapitlene, og heltene var ekstremt dyktige til å trille forsvarsterninger. Spesielt plagsom var Amys paralyseringsegenskap, hvor Takras aldri fikk gjort noe med sine figurer. I treningskapitlet fikk ikke Takras ut en eneste buemann, og det var slakt fra ende til annen. Andre kapittel ble tilsvarende, hvor vi bare sluttet av kaptilet tidlig for å gå videre i kjelleren, fordi Takras ikke hadde noen sjanse. I siste kapittel ble det derimot enda kortere, hvor vi ikke kom halvveis engang før heltene hadde vunnet. Har Takras fått noen regelfeil her som gjør det ekstra vanskelig for ondingen? Det må sjekkes opp. Uansett var det en kjekk aften med mange artige situasjoner og ablegøyer.
Vinnerne: Marog, Vegard, Sekretøsen, Amy

Egizia er ett av PGs mest populære spill det siste året. Fire ringrever og tidligere vinnere samlet seg. Uten regelforlaring startet spillet raskt. Hollender og Skilz hadde noe matmangel som førte til minuspoeng. Peter og Black Ant hadde kontroll på mat og kunne dermed styre vannstanden i Nilen. Peter satset hardt på graver og fikk en del drahjelp. Hollender bygget nesten alene i obelisken, mens Skilz og Black Ant hadde stor

andel i henholdsvis pyramiden og templet. Peter bygget ut en god ledelse og kunne nesten juble før alle fikk sine bonuspoeng. Både Skilz og Black Ant hadde kort som ikke gav score. Hollender derimot hadde holdt lavt profil i hele spillet fikk mange poeng og endte på 108 poeng, men så kom Peter og passerte ham med 2 poeng. 1.Peter 110 2. Hollender 108 3. BA 83 4. Skilz 75

Klokken var langt over midt natt, men noen spillere hadde spesielt kommet for Fifty Shades of Grey, så dette spillet måtte på bordet. Hollender tilpasset stemningen og lyset i stua ble svakere. Seks spillere deltok i denne sesjonen. To andre spillere ble valgt som

ekstra underdanige, slik at listen bestod av 8 underdanige. Men disse to ekstra personer ble nesten ikke brukt. Festlige spørsmål som for eksempel «hvem vasker huset nakent» ,»hvem har hatt seks på jobb» og «hvem er mest sjalu» førte til en høy latterfaktor og mange forskjellige svar. Langsomt men sikkert ble det mer enighet i svarene og

poengene i form av «indre gudinne» ble delt ut flittig. Doble poeng ble delt ut da kløye i hånden-spørsmål kom. Det hele ble et utrolig festlig spill hvor alle koste seg og gikk hjem med en god latter. Etter 35 spørsmål vant Tom Erik. Som første underdanig kom han på 25 indre gudinne poeng.
Pift fikk invitasjon til å være med å spille damespillet 50 shades, men takket høflig nei. Sveinmain inviterte han med på en runde Memoir 44 i stedet, et spill for skikkelige mannfolk med krig og fred og sånn! Pift hadde aldri prøvd dette spillet før, og dermed tok vi første scenario Pegasus bridge. Pift fikk være allierte, mens Sveinmain var tyskerne siden han var en dreven Memoirist. Pift tok reglene fort og var en god taktikker. I stedet for å kjøre alle mann i angrep, så vred han hele styrken sin over til Sveinmains dårligst beskyttede bru, og rykket sakte frem mot målet. Sveinmain måtte skyve sine styrker over og tapte terreng da de var vanskelig å flytte på. En stund sto det 1-1 i tap, men så fikk Pift dreisen på terningen og dermed var det Game Over for Sveinmain og hans tyske stolthet. Det var bare å barbere barten og fjærne sidesveisen for overmakten var og ble for stor. 1. Pift 4, 2. Sveinmain 1. Memoir44 er fortsatt et veldig kjekt spill for 2!!!


Et av kveldens siste spill var også et meget unikt spill – med veldig få kopier på verdensbasis. Designeren har laget alt selv for hånd og solgt på Essen i 2010. Artefact var en av dem som hadde kjøpt dette og spilt en hel runde med designeren selv, og nå presentert for Pulpit Cartel. Spillet er After Pablo og omhandler tiden som kom etter at USA hadde «vunnet» narkotikakrigen og fått drept Pablo Escobar. Men etterpå så tok det ikke lang tid før nye konger forsøkte å drive med kokain igjen, og det er det vi skal gjøre. Selge kokain, bli narkokonge, herske i Mexico og til slutt smugle over grensen til USA – der de virkelige pengene ligger! Fristelsen var stor å være regjerende konge i Columbia, og selge kokain til dine motspillere – og ta pengene selv. Man kan selge til dobbel pris i Mexico, men det er ingen ting i forhold til å selge til kunder i USA, som betaler det tidobbelte. Men da må du over grensen! Det finnes mange måter å smugle narko over til grensen, men for å få nok poeng, må du smugle mye på én gang; uten å bli tatt. Vegard og Artefact kriget en del over å bli narkokongen i Columbia. Takras måtte betale dyre dommer for sin kokain, og slet med politiet i første runde. Men mot slutten var krigen så brutal mellom Vegard og Artefact, at Takras stille kunne overta makten i Columbia, sikre seg gratis kokain, og til slutt smugle alt sammen over til USA uten å bli kapret av politiet. Både Vegard og Artefact måtte i tillegg lide minuspoeng for deres fånyttes forsøk i smugling, samt minuspoeng på grunn av tap i den lokale narkokrigen. Slik ble Takras en virkelig narkokonge etter kveldens sesjon.

After Pablo var et komplisert spill å komme seg inn i, grunnet et særs vanskelig skrevet regelhefte. Artefact hadde ikke spilt det på en stund og glemte dermed noen regler som kom seg frem underveis. Men temaet passet godt med mekanismen. Samle seg kontakter i DEA, få sterk innflytelse i Columbia eller Mexico og regjere der, og til slutt smugle med seg varene over grensen med biler, fly og båter, for til slutt å selge til kjøpere. Og politier skjuler seg over alt på baksiden av alle kortene – noe du ikke kan se forskjell på. Brilliant spill! Men salgsvennlig tema for salg i butikk? Nei, det er det nok ikke. 1. Takras, 2. Artefact, 3. Vegard
Klokken fire forlot de siste spillerne Holland House og dermed var PG Galla 2013 over. Det ble spilt mange spill og det ble mange som vant enten i ett spill eller gikk hjem med en PG award. Nå er det bare ett år igjen til neste Galla, slik at alle kan begynne å kvalifisere til neste års priser.
Spesiell takk til bryggmester Black Ant for de fantastiske smaksprøver fra Fjelde Bryggeriet! Takker også styret for organisasjonen (awards+mat), Takras (bilder) og alle andre deltagerne (spillengasjement) for et svært vellykket arrangement!

Kvelden startet i Villa Karoleena med 5 spillere som var klare for litt mer sabotasje etter forrige mandags dobbeltPGarrangement. Saboteur ble et naturlig valg. Sveinmain klarte tidlig å avsløre seg som sabotør, men fremdriften var treg blant gravegnomene rundt bordet. Marog ble avslørt litt sent, såpass at ingen rundt bordet hadde nok kort til å nå gullgruva. Dermed vant Sveinmain og Marog en sjelden saboteur-seier! Etter det delte vi oss på 3 bord!

Bora Bora er en vulkansk øy i Iles Sous le Vent i Fransk Polynesia i det sentrale sydlige Stillehav. Den ligger omtrent 265 km nordvest for Tahiti. Øya er 10 km lang og 4 km bred, og er omringet av korallrev. Den har to store fjell, Mount Otemanu på 727 meter og Mount Pahia med tvillingtoppene på 685 meter. Og her skal vi altså få damer og menn til å kose seg sammen, litt frem og tilbake, og spre stammene rundt omkring på øyene. Som Hollender så fint sa, så er det mye å gjøre på denne Syndshavsøya.


Skillz, Vegard og Takras var ferske her, og Kaoleena forklarte reglene systematisk. Det er mye som må fordøyes her, men det meste ble godt forklart, og det ble fortalt at det ikke var noen special final scoring, annet enn det som stod på våre handouts. Og hvilke handouts det var! Skillz mestret det meste helt fra starten av, og sikret seg startspillerposisjonen i de fleste rundene, og dermed mange jokere han kunne bruke. Resten måtte belage seg på gudekort og «vanlige» handlinger. Skillz skrek høyest i begynnelsen av spillet da Takras hadde fått 13 poeng etter første runde. 13 poeng! Men som vi kjenner gode gamle Underdog (forslag til Skillz nye navn?), så raste han avgårde hele veien, og aktiverte sine menn som ga masse poeng hver runde. Men sluttellingen var i Kaoleenas favør, som sanket inn for både antall bygg ute på øyene og ressurser på hjemstedet sitt. Men så kom en special final scoring likevel! Mot å normalt å kunne fullføre bare én oppgave, kunne man i siste runde aktivere hele 3 til! Vegard hadde dette i boks, og var eneste som tjente på denne nye regelen. Takras lå langt bak, men kom akkurat over 100 poeng.
Dette er et tungt spill å komme inn i, men flyten er god og brettet er pent. I løpet av 6 runder skal terninger plasseres på plassene sine, og det er bare 3 terninger per spiller. Etter 2 timer inkludert regelforklaring så var vi ferdige, og Skillz Underdog vant med bare liten margin over Vegard.


Så var det tid for Sewer Pirats igjen! Denne gangen med bare voksne (aldersmessig, i hvertfall 🙂 ) kapteiner. Regelen om å bli kaptein er tydeligvis litt vanskelig for Takras å forklare, og måtte forklares flere ganger underveis. Rotta og røyskatten uteble, og vi valgte å ikke gå for auksjonsfasen denne gangen heller. Det er nok best om alle har spilt det fra før. Sveinmain slet med å lage planer, for før han visste ordet av det, hadde noen tatt rotta på et av skipene han hadde siktet seg ut og seilte avgårde uten ham. Så det ble en hard kamp om kapteinene. Takras satset ikke på mange kapteiner, men heller de «trygge» boksåpnere med boks som kombinasjon. Ellers mange pommes frites og hamburgere, men ingen ketchup eller milkshake. Vegard hadde det verst av alle, og hadde ikke gitt sitt mannskap det de ville ha. Saulius lå likt med Takras, og vinneren ble Sveinmain, til hans store forbauselse. Dette var klart et mer opplevelsesrikt spill med yngre tilstede og hvor tempoet er større, men det var et fint spill også for voksne som liker å snike litt i køen.

På det 2. bordet var Sveinmain klar til å lære bort Santa Cruz, og Sekretøsen, Pift og Marog ble med! Woater gikk hardt ut og bygde det han kunne i vulkanlandskapet. Etter 3 bosetninger klarte ikke main å vente lengre og spilte sitt Eruption kort. Lavaen fosset ut av vulkanene og dertil minuspoeng ble det på en ikke alt fornøyd Marog. Sekretøsen fosset fra i tet, med Sveinmain som lå nermest. 2. runde og den som lå bakerst kunne velge kort først, med denne finurlige regelen. Sekretøsen fikk det som var igjen og så var det bare å prøve å tette luka. Men luka opp til h

enne ble ikke mindre. Marog tok et jafs og tok igjen Sveinmain og kjørte forbi på slutten. Han fikk sin hevn. Pift sikret sisteplassen en runde bak sekretøsen som syntes spillet var superb! 1. Sekretøsen 20 poeng foran 2. Marog, 4 poeng foran 3. Sveinmain, litt foran 4. Pift.
Alle likte Santa Cruz som et kjapt, greit og behagelig spill!

Neste spill ut ble Mallorca, eller Finca som det også heter. Her skal vi samle frukt for så å selge det på markedet i ulike kombinasjoner til poeng fra 1 til 6. El Razol var også med og der han sto kunne en veksle inn hva som helst bare samme kombinasjon med varer. Dette gjorde at alle hadde gode leveringsmuligheter nesten hele veien. Å skaffe varer derimot var ikke alltid like enkelt. Spesialt å få et godt antall hver gang. Bonuser underveis, noe Marog og Sekretøsen høstet mest av krydret det hele. Pift så at det ikke ville gå veien for han på slutten og flyttet El Razol slik at Sekretøsen kunne avslutte. Marog var den store vinnerfavoritten men måtte se seg slått! Sveinmain ble den store

fruktplukkere denne gangen, et knepent poeng foran Sekretøsen. 1. Sveinmain 60, 2. Sekretøsen 59, 3. Marog 54, 4. Pift 51
Finca var også et kjekt og greit spill, som er lett og lære og lett og like:-)

Dungeon master Vegard og Marog var slettes ikke vanskelig å be om å spille Descent: The Second Edition. Kaoleena hadde heller ingen argumenter imot og hadde lyst å prøve dette, spesielt med sin fortid i rollespillverdenen. Marog ville spille ond, men Takras gjorde veto og tok rollen som historieforteller og ond overherre. Marog har vært dungeon master mange ganger tidligere i klassisk rollespill, og det var den veien Takras ble kjent med både Kaoleena og Marog fra studenttidene i Grimstad. Liten verden.

Dagens referat er fra spillet. Men siden spillet er sterkt historiedrevet må det kuttes ned på å spolere noe. Kapittel 1 er introduksjonskapitlet, så der er det ingen problem, mens påfølgende forteller med om kampen mellom Takras og de slemme heltene han må møte. Alt avhenger av øyet som ser.

3 kapitler på én kveld og en brakende suksess for alle som var tilstede. Plutselig var klokken 10… på ett! I dette spillet er det omstendigheter som virker for og mot begge lagene alt til sin tid, og det handler om tid. Heltene kan ikke dø i denne utgaven av Descent, bare bli slått ut. De har dessuten stor sjanse til å reise seg opp igjen og være fit for fight! Overherren har derimot ikke slike egenskaper og må lite på de enhetene han har til rådighet.


Takras ble over til neste dag. Etter frokost ble det en runde med Alien Frontiers sammen med utvidelsen. Det begynte med Marog som prøvde å sette fokus på Takras’ ledelse, men det var ikke vanskelig å se hvem som egentlig ledet: Kaoleena! Men bare etter få runder så snudde dette og Marog satte ned foten og fikk ut en koloni nesten hver runde. Det var vanskelig å stoppe ham, men Takras hadde en plan for siste runde og sette ut tre kolonier på én gang for å fullføre sin siste agenda, samt avslutte spillet. Men Marog var heldig med terningene siste runde og fikk tre like tall, noe han trengte for å få ut sine to siste kolonier og avslutte spillet.


Med et barnefritt hus kunne Villa Kaoleena åpnes tidligere. Takras hørte kallet og stilte opp tidlig, og som en oppvarmer ble Glory to Rome første spill i kveld. Spillet er faktisk ganske lett å forklare, mens flyten gjerne tar noen runder før sitter som støpt. Rundene gikk greit og Takras holdt teten med antall synlige poeng. Men plutselig hadde Marog fullført et bygg som ga han seieren med en gang, fordi verken Kaoleena eller Takras var oppmerksom på at den var under konstruksjon. Så da måtte vi spille en ny runde! Denne gangen med noen kort fjernet fra kortstokken, siden spillet kommer med to varianter, som ikke ble oppdaget første runde.
Andre runde var en del tregere, men valgene var mer gjennomtenkte. Takras slet med å få til noe denne gangen, mens Kaoleena til stadighet fikk fylt opp sitt Vault ved å by opp sine Clients på et måltid etter de hadde gjort sin nytte (og litt gift-krydder i maten). Marog prøvde hardt å samle på ressurser som han ville få poeng for på slutten. Men Takras som ikke så noen nytte å innhente noen av dem avsluttet spillet ved å ta den siste grunnsteinen i byen.
Glory to Rome er et flott spill i en liten eske, men krever som kjent en gjennomspilling først. Når det gjelder utseende på kortene er det splittet vurdering, der noen liker de tegneserieaktige kortene fra originalen mens andre foretrekker den enkle stilen i den nye utgaven.


Marog hadde nettopp vært gjennom en hard økt på jobben og måtte ta seg TV-pause. Ingen nye hadde dukket opp ennå, og på 30 min så fant Le Havre: The Inland Port veien til bordet igjen. Et kjekt spill som Hollender og Takras spilte seg fort gjennom en gang tidligere. Uklok av skade så klarte ikke Takras å vinne over Kaoleena, som hadde skaffet seg 3 bygg som ga over 100 poeng tilsammen alene, i tillegg til en haug av andre bygg. En snedig mekanisme hvor spillet kommer til å bli annerledes hver gang, men det er også mulig å planlegge godt her om man kjenner byggene, siden alle byggene blir tilgjengelig og i lik rekkefølge fra gang til gang. Å være startspiller her har stor betydning for når du har førstevalg til kjøp av bygg til et gitt nivå, men veksler annenhver runde. Flott spill!



Marog og Takras hadde bestemt seg for at i kveld! I kveld skal vi spille Descent eller Mage Knight! Vegard var ennå på vei, og Bora Bora fant plass på det andre bordet. Da ble det bestemt å spille Mage Knight The Board Game, og det var pakket ut til Vegard kom. Vi hadde alle spilt det før og valgte derfor å bare sette i gang, med samarbeidsoppdrag om å ta tre storbyer før det var gått to døgn. Takras brukte mange ressurser på å få seg med Influence og fikk mange kort i stokken sin. Marog samlet på krystaller til alt det var verd, og sjeldent har vi sett så mange krystaller samtidig hos en spiller. Vegard kunne samle på sår, men som alle denne kvelden var vi veldig pysete i kamp, og fikk dermed lite med wounds – men også lite med nye fordeler. Vi slet hardt mot tiden, og fant endelig den første byen på dag 2. Men motstanden var altfor hard. By nummer 2 fant vi rett før natta, og valgte å bruke alt vi hadde for å beseire den. Vegard gadd ikke vente en liten tur til, og Takras ble ikke med i siste kamp mot byen. Vegard knuste opposisjonen som om det var varm kniv i smør, mens Marog var sjanseløs. Han måtte ofre mye, og klarte ikke vinne over sine motstandere. Enden av visa ble at vi klarte å ta én av tre byer. Vi hadde et døgn for lite, men det burde la seg gjøre om vi ofrer litt mer på veien. Vi valgte å hoppe over mange steder i frykt for litt wounds. Men spillet: konge! Og ja, vi ble ferdig etter klokken 23, til Hollenders store overraskelse.




Det andre bordet hadde Bora Bora (Boring) og Egizia. To spill som er klare favoritter med Kaoleena og Hollender.
Som en avslutter måtte Vegard og Takras forsvare sin Ubongo-tittel, og 3D-varianten kom på bordet. Takras hadde ikke mistet grepet og hadde skaffet seg mange poeng underveis med en løst Ubongo hver eneste runde, ofte som nummer 1. Hollender slet denne gangen ganske sterkt, men videoen viser det kanskje bedre.



Vegard og Sveinmain hadde startet en runde med Mr.Jack pocket-spillet. Vegard klarte å lure detektiv Main i mange runder, men da spillet nærmet seg klimaks slo Sherlock Main til. Han oppdaget Mr.Jacks personlighet rett før Mr

Jack kunne vinne med antall opptjente timeglass. Et flott reisespill med kort spilletid og nok utfordring for de som liker å fange tyver eller puzzle seg til en løsning.

Hollender måtte bruke litt tid til å legge sine kjære, så Main fant fram Tiki Topple (som etter ryktene kommer på norsk i løpet av året). Det ble spilt noen runder med både bløffing, frustrasjon og en vinner (Sveinmain).
Så kom kveldens Fifty Shades of grey, partyspillet. Først ble hemmelighet-holdelses-avtale (hha) underskrevet. Alle fem oppmøtte ble valgt

som underdanige og kom på delttagerlisten. Spillet krever imidlertid en liste over 8 navn, slik at vi måtte finne/bruke noen personer som alle kjente. I forbindelse med hha-protokollen kan vi ikke meddele hvem disse var, men før å unngå mistanke framover er det best å møte opp selv neste gang (tips til alle skulkere!). Spillet startet med noen forsiktige spørsmål, men litt senere kom det mer kløe i hånden og det førte både til en del latter og noen overraskende uttrykk. For å stimulere ærlige svar innførte vi regelen at oppleseren også kan vinne

Indre Gudinne-poeng hvis noen gjettet svaret hans/hennes. I løpet av kvelden lærte vi mye om hverandre. Det hele ble en ganske morsom affære uten at det lett erotiske karakteret gikk i detaljer. Noen foreslo å redegjøre for hvert svar, men det ble ikke vedtatt og det ble referert til hha. Alle samlet Indre-Gudinne poeng og etter 30 spørsmål var det to anonyme spillere som hadde 20 poeng. Temperaturen var økende i løpet av spillet, men i sammenlikning med for eksempel In Love er dette ganske uskyldig. Bare en av de underdanige som spilte hadde lest boka og mente at spillet var ganske
tematisk. Det er i hvert fall en morsom ingrediens når man har en del venner som samles. Likevel skal det ikke spilles med noen som blir lett fornærmet eller har kort lunte. Alle

underdanige klarte å styre impulsene fint og dermed ble denne første Fifty Shades et spill som ble godkjent i PG! Vi ser fram til utvidelsen som inneholder visst nok litt mer pikante utfordringer………… To be continued!

Takrasparet tok kvelden og tre spillere var fortsatt ikke mettet etter Fifty Shades. Hollender foreslo Domaine, noe som Vegard og Sveinmain satte mye pris på. Vegard begynte å øke styrkene sine, mens Hollender og Sveinmain fikk et område med gruver. Hollender fikk hele 4 forskjellige gruver, men Sveinmain og Vegard skjønte risikoen med en kapitalsterk nabo og bestakk Hollenders riddere. Etter noen runder hadde Sveinmian fått to sterke leirer i hver sin kant av brettet. Han utvidet disse raskt og hadde hele 12 riddere på bordet. Halvveis i spillet hadde han allerede 34 poeng (40 var spillets slutt) og så ut til å ta en knusende seier.

Hollender hadde tatt kongsbyen og valgte å slutte fred med denne sterke naboen. Vegard gjorde det samme og så kom det en brå slutt på Mains oppmarjs. Samtidig hadde Hollender økt sin ridderstyrke, slik at han kunne angripe Sveinmains mindre sterke område. Så

mistet Sveinmain noen kostbare poeng og Hollender kom stadig nærmere. Vegard hadde flyttet aktiviteten sin til andre områder og fikk langsomt men sikkert mer poeng. Det siste kortet ble trukket og dermed ble penger også viktig. Hollender tok igjen 2 poeng fra Main og kom på topp. Vegard klarte å få mest penger og sikret så 6 poeng. Hollender fikk 3 og økte dermed sin ledelse og vant denne heroiske omgangen.
1. Hollender 2. Sveinmain 29 3. Vegard 28
Så kom Thebes på bordet igjen. Sveinmain (norsk regeloversetter) forklarte reglene til Vegard som overraskende nok ikke hadde spilt det før. Den første perioden samlet alle kunnskap og helst så billig

som mulig (det vil si å bruke minst mulig tid). Etter kort tid startet de første utgravingene, men merkelig nok var det mye sand som gravd fram! Ikke før sent i spillet ble de virkelig dyre skatter funnet. I mellomtiden hadde Sveinmain hatt noen utstillinger,

Vegard fikk nesten samtlige kongresser (Sveinmain og Hollender tillot dette i håp om at den andre ville stoppe Vegard), og Hollender satset på majoriteter. I den siste runde kunne særlig Sveinmain og Hollender juble over kostbare skatter. Etter 2,5 år var spillet over og kunne alle telle skattene sine. Vegard hadde minst skatter, men klarte å kompensere dette med hele 28 poeng for kongresskort. Det var denne strategien som ble avgjørende i kveld!

1. Vegard 77 (41 skatter, 28 kongress, 8 majoritet) 2. Hollender 73 (59 skatter, 1 kongress, 13 maj.) 3. Sveinmain 69

(55 skatter, 9 utstilling, 5 maj.).
Daz Bellows gave his son a stern wag of the finger. “Into the bed with you boy!” he said gruffly. Little Tip gave a hefty yawn and a stretch, and then climbed into his straw nest, his tail curling around him. Outside the tree, the wind was howling, and the snow was forming mounds. But inside it was warm and dry, and Daz tucked Tip in with a thick blanket. “That’s my lad,” he said softly, and fluffed the scruffy fur between Tip’s mouse ears. “Dream of spring and pretty things that bloom.” He turned to blow out the enormous candle that stood in the corner of the bedroom, but Tip sat up.
Sånn begynner historien til Mice and Mystics. Vi er mennesker som gjør oss om til små mus i forsøk på å rømme fra et fengsel. Men de onde som er ute etter oss vet om det, og omformer også vaktene til slemme rotter. Spillet er vakkert og innbydende, og hvem liker vel ikke ideen om små mus med små våpen som kjemper mot andre skadedyr som både ser slemme ut og er slemme? Reglene er enkle å forstå, og rekkefølgen på hvem som gjør hva er også godt organisert og fint oversiktlig. Når de slemme skal gjøre ting, gjør de ting etter fast mønster, og er «snille» ved å ikke angripe den som er såret mest, men heller de andre.
Vi skulle i første kapittel rømme fra fangehullet, krype ned i korridorer under slottet, finne veien til kjøkkenet og velge om vi vil prøve på noe der, og til slutt rømme ut i gårdsplassen og ikke bli tatt av den slemme kråka som ønsker å spise oss. For å få til å gjøre spesialangrep, trenger vi ost. Dette får vi ved å trille ost når vi angriper eller forsvarer oss. Men vi var helt udugelige til å trille ost, og fikk nesten ingen ting. Healeren kunne ikke helbrede og musa med slegga måtte bruke et normalt angrep. Men likevel kom vi oss videre, over vannstrømmen nede i kloakken, forbi et fælt tusenben og flerfoldige kakerlakker. Marog kalte også frem en pusekatt som hjalp oss bekjempe kakerlakkene på kjøkkenet, og vi klarte etterpå å skremme bort den skumle pusekatten. Men å løpe bort fra kråka, det hadde vi kontroll over og terningen var virkelig på vår side.
Det var fint tempo i spillet og generelt lett å forstå. Spenningen var ikke til å ta og føle på men det var likevel spennende. Dette var et fint spill hvor samarbeid er viktig, og selvsagt litt flaks med terningene. Men historiefortelling er en viktig del av spillet, så den må ikke hoppes over.
Kveldens andre spill var også nytt, og det ble kjøpt inn kun på grunnlag av temaet alene. Star Trek! The Deck Building Game. Dette er lagt opp akkurat som Dominion, men det har fått nye egenskaper og muligheter som gjør spillet mer interessant og ikke fullt så tørt. Men det skal allerede sies, at om du ikke liker Star Trek, så er ikke dette for deg, fordi kortene alle er tematisk bygget opp med en haug med unike karakterer og egenskaper som er tilpasset deres rolle i TV-serien.
I midten av bordet (Starbase) ligger det 9 kort som er tilgjengelig for kjøp. Du kan kjøpe så mange kort du vil hver runde, så lenge du har råd til dem. Kortene i midten byttes ut hele veien. Når du kjøper et kort, kommer et nytt. Men du er ikke begrenset til å kun kjøpe disse 9 kortene. Du kan alltid bytte ut ett av kortene ved å foreta en Search-handling. Og du kan få kort som gir deg flere Search også. Og ett av kortene du starter med er lagt opp til at du kan oppgradere kortene du starter med, så vel som videre kort. Så det er alltid en mulighet til å forandre på kortbunken din. I tillegg så kan man gå på utforskning og prøve å bekjempe andre stjerneskip eller utføre oppdrag. Men pass på, plutselig kan det oppstå en krigssituasjon, og spillerne må kjempe mot hverandre, og da bruker man kort med angrep, forsvar, skjold og kanskje diplomati.
Spillet var ganske så fint og riktig tematisk bygget opp. Begynnelsen var litt treg, og det var ikke lett å utføre oppdragene, spesielt ikke om man var uheldig med hva man fikk. Men da vi fikk oppgradert flaggskipet vårt, så slapp det helt, og vi var ferdige før vi fikk sukk for oss. Plutselig var det ikke så utfordrende lenger. Men det kan også være fordi vi brukte mange runder på å bygge opp kortene våre uten å forsøke særlig på oppdragene. Absolutt en anbefaling – om du liker Star Trek.


Marog og Kaoleena hadde testet Stefan Felds nyeste spill allerede to ganger. Feldfan Hollender hadde tatt turen til villaen for å få en innvielse i dette allerede mye omtalte spillet. Marog forklarte reglene, mens Kao sorterte de mange komponentene. I Bora Bora skal man reise til en sydhavsøy hvor man skal stifte bosettelser, få både menn og kvinner til å jobbe for deg, pleie det åndelige livet i templet og bygge bygninger. I tillegg er det mye mer og spillet kan nok virke ganske overveldende før man er kommet i gang. Marog klarte å holde oversikt og Hollender fikk med seg de store linjene og måtte senere spør igjen om noen detaljer som for øvrig står godt beskrevet på spillerens brett. Hver runde kaster man tre terninger som brukes til å aktivere visse handlinger, men timingen her er vesentlig. Man kan nemlig bare bruke en terning til en viss handling hvis de er lavere enn den laveste terningen som allerede ligger der. Så blir det en del kniving om plassene. Kao og Marog startet med å bygge ett bygg som gav dem 10 poeng i de første rundene. Hollender måtte lete seg fram på hva som lønnet seg. Alle innbyggere har egne fordeler. Hvilke man skal samle på er avhengig av strategien. Kaoleena fikk så inn mange ekstra hytter, mens Marog kunne invitere nye innbyggere til sitt rike. Hollender hadde nok med å fullføre poeng oppgaver hver runde. Marog ledet lenge i tempelet som gav ham ekstra gudsbrikker. Ved plassering i templet får man også ekstra gudskort som ikke skal undervurderes. Disse gudskortene gir unntak på en del regler. Tempoet i spillet lå høyt. Alle hadde sine egne svært gode runder. Så klarte Hollender å få 15 poeng for ”aktiverte” menn. På slutten av spillet ble det ekstra kamp om de sentrale hytteplassene som gav fiskepoeng. Kaoleena klarte å ta 6 poeng fra Marog. Etter 90 minutter (inkludert forklaringen!) var spillet over. Så fikk spillerne poeng for ulike saker. Marog fikk 30 poeng for sine smykker, mens Kaoleena fikk mest for fiskeplassene. Hollender hadde litt av alt og klarte å henge med. Men litt av alt gir ikke bonuspoeng når man skal ha alt i en kategori. Kaoleena hadde fokusert mer på dette og rykket fra. Marog hadde knust sin ektefelle dagen før, men hadde opplevd mer motstand med tre spillere. Rekkefølge, timing og satsing er nøkkelordene i dette flotte spillet. Spillopplevelsen var svært bra, tiden gikk fort og med denne besetningen var det lite dødtid. Det er mye man kan gjøre og alt står svært godt forklart på spillerens brett. Det vil nok lønne seg å ha spilt det noen ganger, men Bora Bora blir bare bedre for hver gang man spiller det! Syndshavsøya Bora Bora har mye å by på!
1. Kaoleena 145 2. Hollender 136 3. Marog 128
Så ble det en runde med Ubogo 3D. Marog startet imponerende og var ferdig etter noen få sekunder. Kaoleena fullførte sin oppgave ikke lenge etterpå, mens Hollender klarte det rett for tiden hadde gått ut. Men så var Hollender raskt ferdig og fikk 2 diamanter. Ekteparet strevde og ble uten score. Så gikk det fram og tilbake med hvem som stakk av med første premien. Marog begynte å slite mer og ble ikke alltid ferdig. Hollender var ikke alltid raskest, mens samlet hver runde 2 diamanter og hadde klarte å berge seieren.
1. Hollender 28 2. Marog 19 3. Kaoleena 18
En fin spontan kveld!

Mannefall i PG, samt at noen PGere var på andre siden av fjorden. Ingen ledige lokaler, hva gjør vel det. Sveinmain inviterte til spilling i egnede lokaler på Torghuset da det fortsatt var minustemperaturer i Grotten. Det tok hele 45 minutter før første og eneste brettspiller dukket opp, Peter. Begge var rimelig spillesugne så hvorfor ikke varme opp med å ta en tur til Reeperbahn um halb zwei?
Peter var litt rusten i formen, og Sveinmain tok første stikk temmelig enkelt og fikk lokket både med Red Lola og Blonde Hans sin trekkspillmusikk til sin nattklubb, og dermed tok Champagne Charlie også turen etterhvert og 1-0. Andre runde gikk litt bedre for Peter, men han måtte også gi tapt denne gangen. Sveinmain-Peter 1-0!
Reeperbahn er et fantastisk spill for 2, hvis ikke motspilleren er for hårsår. Et av de bedre 2 mannsspillene som finnes der ute:-)

Sveinmain hadde forberedt Santa Cruz for anledningen. Her skal vi oppdage øya med samme navn og score poeng for å bygge opp hus, kirker og fyrtårn. Disse blir bygd i ulikt terreng, langs vei, elv eller med båt. Før start velger en ei hånd som passer oppdragskortene sine, og disse må scores i løpet av spillet selv om motspilleren scorer mest på dette. Dermed ble det mye taktikk. Peter tar et hus med vedtilgang dermed må Sveinmain prøve å gjøre det samme får Peter scorer vedtilgang og 6 poeng til seg selv. Klarer Sveinmain det får han også disse poengene. Slik er spillet, og det er spennende ja, men mest i 2. runde. Peter lå 15 poeng etter Main etter runde en og kunne derfor velge oppdragskort for 2. runde. Ville han velge Sveinmain sine kort, eller ville han prøve sine egne i 2. runde også. Han valgte sine egne!?! Men i 2. runde er det en twist. Alle får et nytt oppdragskort og må hive ett av de 2,3 eller 4 som en har fra før avhengig av antall spillere. Derfor blir det mye taktikkeri hvor det gjeder å lure motstanderen til å satse på oppdrag en selv har kastet. Sveinmain var den lureste denne gangen og vant en del poeng foran Peter. Sveinmain-Peter 2-0.
Santa Cruz var et lettspilt spill, som læres temmelig raskt. Tror det er enten liker du det, eller ikke spill, men bør absolutt prøves da det er litt annerledes enn lignende spill. Kanskje Derfor Hans Im Gluck har satset så mye på dette i 2012?!?

Så til kveldens hovedrett: Bison av Sveinmains store spilldesignerfavoritt:Wolfgang Kramer. Peter og Sveinmain hadde ikke spilt dette spillet på over 2 år pga at det stadig hadde blitt nedstemt av de andre i PG. Men denne gangen var det ingen som kunne stemme i mot. Bison er et fantastisk spill hvor en som indianere skal bosette seg på prærien i amerika. Skal kjempe om ressursene som finnes: Bison på prærien, kalkuner i fjellet og fisker i elvene. Den som har flest indianere får de dyrene som er, mens nr. 2 får halvparten. Det ble dermed mye flytting av indianere rundt omkring og mye taktikkeri. Med 2 spillere ble det ennå dypere da en person kunne bruke masse ressurser på å få 8 bison, mens nr. 2 kunne bruker en skarve indianer for å få 4! Det ble også få indianere å sette ut på brettet etterhvert så en måtte sette opp telt og bygge kanoer for å få indianerne inn på hånda igjen.

Teltkrigen er en klassiker i spillet hvor den som har størst telt får full uttelling for dyrene i området teltet er. Peter bomma litt der og det ble skjebnesvangert. Sveinmain kunne når slutt-tellingen gikk(special final scoring) heve hornene over hode og bli en verdig Bison! Sveinmain – Peter 3-0
Bison bør prøves for alle som ennå ikke har gjort det. Bedre enn Tikal og Mexica, men ikke vakrere, men likevel meget funksjonabelt og en fryd å spille!!!
Som en avslutter skulle vi prøve Trans Europa Vaxation. Trans Europa er allerede en klassiker, men med 3 egne skinner hvor den andre må bygge rundt, hvordan blir det. Peter vant 1. runde og Sveinmain vant 2. runde og begge lå likt. Derfor kjørte vi en 3. for å avgjøre det hele. Skulle Peter få sin 1. seier i kveld? Ja, han hadde trengt det, men fikk det desverre ikke. 4-0 ble sluttresultatet, og Vexation gav spillet mer dybde, men ikke slik at det varte særlig lengre med 2 spillere i allefall, og har du Europautgaven trenger du ikke kjøpe denne…
Det ble en kjekk kveld for begge parter. 4 kjekke spill godt likt av begge ble spist med god apetitt og i hyggelig samvær kan det neppe bli bedre:-)

Det er ikke ofte store hovedretter kommer på bordet, så da Skillz fant ut at Takras var på hans side av fjorden, kalte det inn til en runde med en stor og god rett for å innvie Skill Hill. Takras hadde nylig fått seg Descent Second Edition. Kim skulle også være med, og er sporty og klar til hvilket som helst spill, så da falt valget på Mage Knight, spesielt etter at Skillz hadde forberedt denne retten tidlig og alt var klart til å spises.

Å begynne på Mage Knight er som å komme på et fint selskap, hvor det ligger 5 forskjellige typer bestikk på hver siden av tallerknen. Men du begynner ikke bare i en kant og jobber deg innover, her må du vite nøyaktig hvilken gaffel som skal inn i hvilken dessert! Skillz gikk systematisk gjennom etiketten for spillet, og Kim prøvde så godt han kunne å henge med, men var også ofte i forkant av Skillz. Dette er ingen rookie vi snakker om. Skillz fortalte om alle mulige ferdigheter som kunne anskaffes underveis, og hvilke egenskaper hver helt hadde som gjorde dem unike.
”Dette er er feigt spill. Alt vinkler seg mot Skills…”
– Kim
Godt i gang med Blitz-scenariet, så vi skulle få litt fortgang i sakene. 2 dager og 2 netter, og spillet var over. Men veien dit viste seg å være lengre enn vi regnet med. Plutselig var klokken 23, og vi var ikke halvveis engang. Men tiden fløy avgårde, selv om ventetiden mellom hver tur viste seg å være av drastisk karakter. Kim brukte litt tid på å se forskjellene på basic og advanced del av kortene, men der har vi alle vært i dette spillet. Forvirringen blir komplett når du får mana krystaller, manasteiner og mana fra poolen og det plutselig dukker opp et kort til som gjør tilsvarende, men denne gangen IKKE trill en terning.



Takras gikk all in med tanke på å ta imot wounds. Hans karakter kunne bruke dette til hans favør, og kunne på den måten sørge for at kortene havnet i discard-bunken og samditig gjøre nytte for seg. Dette var en god taktikk og han fikk gjøre mye. Men uheldige «valg» av monstre gjorde at han ikke fikk gjøre det han ville likevel, tross hans spell på natta som ga 8 i siege fire attack. Selvsagt hadde fienden 5 defense med fire resistance… Uflaks! Skillz hadde også litt tilfeldigheter, men med sin ranged attack på 2 + 4, så fantes det ikke hindringer, omtrent. Kim var litt mer forsiktig med sine handlinger, men klarte fint å komme opp i nivå og bli sterkere. Han var litt usikker på hans karakters strategi, som stort sett handlet om influence. Han kom seg godt opp i favør med lokalbefolkningen og dermed få god rabatt på enheter. Takras var bare brutal og var absolutt ikke i favør med folket. Skillz holdt en fin balanse mellom snill og grei og allting.

Det var langt over midnatt, og 3. runde var i gang. Takras annonserte i starten av runden at dette ble den siste for hans del, ellers ble det altfor sent. Vi hadde akkurat oppdaget noen byer, og prøvde å lade opp til et ordentlig angrep mot en av disse. Men så godt gikk det ikke. Takras tok istedet og angrep et keep i aller siste runde, og lot en av hans folk ta skaden for ham. Skillz hadde en enorm kombinasjon (se video), med mange krystaller, mange handlinger og mye rot. Og alt han fikk var 4 XP og en keep. Det samme som Takras gjorde med bare 3 kort og 1 krystall. Det er med andre ord et spill med mange muligheter. Digg!

Skillz valge først hvilken Tactic han skulle velge, og Kim etterpå. Kim hadde sett seg ut et fantastisk godt kort fra enhets-listen denne runden, men valgte å gå etter Skillz likevel. Til hans store skuffelse så kjøpte Skillz akkurat det kortet som Kim hadde sett seg ut, sammen med et advanced action kort. Sånn går det når man selv stiller seg bak i køen, ikke ulikt Funkenschlag.
Vel i mål og runden var slutt. Takras hadde en full hånd med bare wounds, og ennå 6 kort igjen i Deed-decken, mens både Kim og Skillz satt på hhv 1 og 2 kort hver. Sånn kan det gå å bli litt for brutal mot folket.
Det ble en jevn seier, men vi burde selvsagt spilt en til runde, nå som alle hadde bygd opp decken sin slik de ville. Men når klokka er 1 og det er en helt runde igjen, så er det på tide å sette en slutt for kvelden. Takras lå bare 2 poeng bak Skillz. Han ga et wound-kort til Kim, siden Kim var nærmest Takras’ heltefigur på kartet. Hadde han bare husket å gjøre det i begynnelsen av turen sin, hadde det blitt likt på brettet.

Mage Knight The Board Game er absolutt et flott spill, det er det ingen ting å si. Men! Det tar tid. Sånn totalmessig så går tiden veldig fort, litt for fort, siden kvelden er over når det føles som den akkurat har begynt. Men det som tar tid er ventingen til det blir din tur igjen. Dette er samtidig et spill hvor du ønsker å følge med på hva motspilleren gjør, for det har store konsekvenser for hva du kan gjøre, og det er lett å gjøre feil her. Det var godt vi valgte «hurtig»-scenariet 🙂

9. mars, dagen etter alle damenes bursdag var det mennene som skulle erobre scenen igjen. Og mens folk hutrer i seg utepilsen, eller står på beinhardpakket ski i fjellet har et snev av sommer ankommet Jørpeland. PGs junioravdeling var klar for en liten luftetur, noen sogar med ny sykkel for anledningen. Og når Sveinmain hev hver sin softis på som lokkemat tok det ikke lange turen før 2 sjakkspillende unggutter var klare for å innta Jørpeland Torg. Vel fremme var det litt spenning om vi hadde tatt med riktig nøkkel og om låsen ikke hadde rustet fast. Sjakk-skapet til Saulius hadde holdt stand både storm og stille men det var ikke støvtett! Men ingen damer skulle spille så det var det ingen som brydde seg om, og støvet var ikke værre en at en klarte å skille de hvite og de svarte brikkene fra hverandre. Svart fikk lov å begynne denne gangen, og tok raskt intitiativet i kampen. Et dronningbytte underveis åpnet spillet og utslagsfaktoren var stor. Kampen sto og vippet med 2 hester og 2 løpere igjen hos begge spillerne. Så kom avgjørelsen. Svart så ikke at han kunne slå den hvite hesten med sin, dermed tok hvit og laget lasagne av den svarte hesten istedet og da hvit klarte å få en bonde over så løpet meget kjørt ut for svart. Men hos juniorene er ikke utslagsspillet like enkelt. Hvit med hest, løper og dronning klarte å presse den enslige svarte kongen hardt. Hadde til og med 2 muligheter til å sette sjakk-matt uten å se det. Dermed klarte plutselig den svarte kongen å ta hvit dronning! Vi fikk en klassisk avslutning med hest og løper, som skulle presse svart konge. Det gikk som det endte. Kongen ble presset inn i et hjørne uten i stand til å flytte, og uten å være i sjakk. Remi, dvs. premie til begge i form av soft is og drops ventet.
Ikke mye som skjer i Jørpeland sentrum en vanlig lørdag i mars, men med en gang torgsjakken kommer ut av skapet, så stimer folk til. Først en del barn, så voksne menn som heller vil se på sjakk enn å være med kona inn i diverse klesbutikker. Mange blide smil som synes det er kjekt med litt torgaktivitet. Til slutt kom en mor med en unggutt på 16 innom – kanskje regionens nye Magnus Carlsen, hvem vet. Men han hadde spilt sjakk i 6 år allerede og var veldig interessert i spillet. Mailadresser ble utvekslet så får vi se om sjakk-klubben får litt rekruttering, eller om han joiner PG ved en senere anledning. Time will show.
To storfornøyde gutter mette på sjakk og softis syklet glatt det lille stykket hjem, og skal ikke se bort fra at det blir sjakk på torget en lørdag eller søndag med det første!
Torgsjakken på Jørpeland har åpnet for sesongen – velkommen til å ta den i bruk. Tilbudet er gratis og nøkkel kan lånes på Sport1 Jørpeland:-)