Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Sveinmains MidWinter X
Midwinter 10, eller X som det heter, gikk av stabelen i Haugesund i helga. 5-6 mann fra Preikestolen Gamers hadde tatt turen fra Jørpeland til Slakthuset for å få med seg denne begivenheten. For mitt vedkommende var det min 9. MidWinter – men var det en suksess?
Fredag: Ankom tidligere enn planlagt denne fredagen, da jeg og Robert hadde trent oss inn mot en formtopp slik at vi kunne hevde oss i Isle of Skye turneringen som gikk av stabelen kl. 16. Vi ankom sammen med Pift og Saulius kl. 15.30 og oppdaget at Andreas Veggeland som skulle melde oss på turneringen hadde glemt det ut. Heldigvis var det 2 strykninger, og dermed fikk vi de 2 siste plassene. Vi havnet på 2 bord etter tilfeldig trekning, og jeg havnet på bord med Øyvind og Kjersti fra Haugaland brettspillklubb og Torbjørn som også var en lokal helt. Alle bordene hadde likt oppsett, så alle hadde samme utgangspunkt. Budrundene begynte og jeg følte jeg hang godt med. Likevel klarte Torbjørn å få i gang en skikkelig poengmaskin. Prøvde og kontre, men jeg fikk 17 poeng når han fikk hele 27 på det ene poengkriteriet. Dermed ble det kun 2. plass, men likevel 10 poeng mer enn Robert som fikk 1. plassen på nabobordet. Prøvde å forslå at de 4 beste poengsummene skulle gå til finalebordet, men Geir Harald lot seg ikke bestikke… 8/10 på skalaen til Isle of Skye.
Tok så en liten pause og sjekket inn hos Svigers mens Robert spilte finale. Tilbake ble jeg møtt av en lykkelig Robert som hadde vunnet finalen i Isle of Skye. Der møtte jeg også Terje. Jeg og Terje har hatt tradisjon alle 9 årene jeg har vært på MidWinter møtes der for å spille – så også i år. Dermed ble han med sammen med Pift på en runde med sykkelspillet Flamme Rouge. I motsetning til andre sykkelspill kan det lønne seg å gå tidlig. Jeg rykket og klarte å holde trykket oppe helt til mål. Et meget kjekt spill med spenning hele veien fra første tråkk. 9/10
Pift forsvant og en trivelig lokal helt – Erik Hagen, dukket opp. Terje ville spille Istanbul, og så ble det. Men midt i spillet fikk vi et vanskelig regelspørsmål. Dermed var det bare å hive seg på telefon PGs regelhotline – Hollender. På høytaler kunne han fortelle oss det vi lurte på og vi kunne komme oss i mål. Tok vel en knepen seier foran Robert husker jeg ikke feil. 8/10
Hagen forsvant og Lars Fotland dukket opp. Han måtte vel være hele MidWinters hverdagshelt! Kom med nattbussen fra Sandefjord natt til fredag. Spilte hele fredag, for så å skulle ta morgenbussen lørdag tilbake til Sandefjord. Trivelig kar, som ble med på en runde Imhotep. Et spill jeg lenge hadde lurt på å kjøpe. Spillet var kjapt og kjekt, men er nok «another seven», men gir det likevel: 6/10. Kanskje litt høyere hadde jeg vunnet…
Klokka begynte å passere 12, Terje stakk hjem og Geir Harald og Terje Vedaa dukket opp og plutselig var vi fem. Jeg foreslo «Norges beste spill gjennom tidene» – Mangrovia. Hverken Geir Harald eller Terje hadde prøvd dette spillet! Hvilken spillplanet hadde de vært i siste 2-3 årene, som ikke hadde spilt dette? Jeg forklarte reglene og heldigvis satt de rimelig godt. Terje hadde spilt spill før, og knuste oss andre med en offensiv julekulestrategi. Et meget kjekt spill, spesielt etter midnatt uten for mye hjernekok. 9/10.
Ble ingen nattfiller etter dette, bare Robert som begynte å sikle på premiebordet, som han hadde sikret seg et meget godt lodd i. Greit å være opplagt til god spilling neste dag, så var i seng 0230.
Lørdag: Planen til meg og Robert var å rekke Ice Cool-turneringen kl. 10. Men etter litt shopping først, så var vi ikke på plass før kl. 12. Der møtte vi igjen Øyvind fra turneringen dagen før. Han var klar for litt spilling, og jeg fikk lurt han og Robert med på min Kramer og Kieslingfavoritt: Bison, thunder on the praire. Her skulle vi som indianere jakte både fisk, bison og kalkuner på steppene i Trumpland. Det ble en jevn batalje i dette «area majority control» spillet. Vant knepent, og Øyvind likte det såpass godt at han bestilte et eksemplar. 9/10.
Robert hadde lest seg opp på Lorenzo il Magnifico, og Terje ankom akkurat tidsnok til å rekke regelforklaringen og ble 4. spiller. Her var det mange veier til rom med fiffige mekanismer, men en motor som ikke kommer helt i gang før spillet er slutt. Helt greit spill som nok må spilles en gang til før det sitter helt. Tok seieren hjem her også. 7,5/10
Øyvind stakk for litt mat, og Robert sprang for å rekke den tradisjonelle auksjonen som Auksjonarius Einar så fint styrer hvert år. Selv hadde jeg ingen planer om å kjøpe noe i år, og jeg og Terje tok med oss IceCool opp en etasje. Der traff vi Nils som ville lære oss spillet, og Ingmar som var klar til å prøve. Det ble 2 runder Ice Cool, hvor superknipser Terje briljerte med Nils som en god nr. 2. Terje klarte kunststykket å hoppe over rommet i midten og ta ut 2 pingviner på den andre siden i et knips. Impressing!!! Helt greit spill – 6/10.
Fikk med oss slutten på auksjonen. Der oppdaget jeg at det ble en del spill som ikke var solgt som jeg kunne tenkt meg. Og vips så hadde jeg kjøpt Løvenhertz, One more Barrel og Vasco da Gama. Plethora fikk jeg på kjøpet, hva nå enn det er… Oppdaget at en ikke hadde spist siden frokost og kl. var 19.30. Da ble det Kebab på nesten hele gjengen før vi samlet oss og spilte en runde Shogun. 5 spillere gir mye moro og interaksjon i dette spillet. Litt lenge siden, så litt regellesing forlenget spilletiden. Likevel ble spillet en høydare for meg, selv med tap. 9/10.
Det var godt over midnatt og på tide med noe lett. En trivelig kar kom bort og lærte oss Yardmaster. Et kortspill om togvogner/gods. Vi snurret oss i gang, Robert stakk nesten av med hele kortstokken, og jeg fikk avsluttet det hele uten at noen var veldig lei seg for det. Noen likte det bedre enn meg, som gav det bare 4/10 på skalaen.
Fant Yardmaster Express også, så alle ble sittende for en siste runde før natten. Gikk veldig mye fortere, med mye mindre styring av taktikk. Likte det like bra som orginalen, mens de fleste andre slaktet expressen. 4/10.
Så ble det kveld, tror kl. var 03.30 før vi kom oss i seng denne gangen. Lykkelige men trøtte.
Søndag: Alltid en rolig dag på MidWinter. Ankom litt over 11, og Robert var veldig ivrig på at vi måtte spille noe som var ferdig i god tid før kl. 13 da premieutdelingen ville finne sted. Traff Terje og valget falt på Glass Roads. Vi måtte kjøre både spilling og regelforklaring i rekordtempo på under 1 time for å rekke avslutningen. Aldri har poengsummene vært så lave og det gått så fort unna. Vant vel med 14 poeng. Glass Roads funket også med 3 spillere. 7,5/10.
Så var det Einar Hansenshow med ovasjoner og premieutdeling. Robert fikk sikret seg det han ønsket fra premiebordet – Thunder Alley. Nytt av året var at alle som hadde vunnet turneringer ikke fikk være med å trekke en gang til når alle kunne vinne – en meget god ide da det blir flere som får spill med hjem. Selv hadde jeg griseflaks og ble første lapp opp av hatten dette året. På premiebordet sto fortsatt Twilight Struggle deluxe edition og ventet på meg. Selv uten premie så gav MidWinter også i år meg en følelse av lykke! Må kjøpe meg dette spillet til neste år…
Istedet for å stikke etter premieutdelingen så hadde jeg funnet frem Santorini fra spillhylla. Takras ville også være med og dette oppjazza spillet ble teste ut med 3. Vi spilte plain, uten spesialkort. Et meget vakkert spill, og det ble veldig spennende avslutning da byen ble større og større. Tok rotta på Robert og Takras til slutt. Kjekt spill – 8/10.
Alt har en ende, også MidWinter 10. I år som i fjor og alle årene før, så blir jeg imponert over dugandsånden, servicen og alle de hyggelige menneskene som er med å steller i stand dette store arrangementet for at jeg skal kunne kose meg 3 dager til ende med det jeg elsker mest av alt – Brettspill. Tusen takk alle sammen! Takk til alle jeg spilte med og en spesiell takk til Einar Hansen som er hjernen i blekkspruten Haugaland Brettspillklubb. Men husk en blekksprut fungerer dårlig uten tentakkeler…
Bare en ting å si: MidWinter RULER 11/10 på skalaen som sprenges nok en gang:-)
Sees neste år!!!! Sier som Arnold – I`ll be bæææck.
6 spillere – hva ellers?!?
Sveinmain hadde forberedt Colloseum denne mandagen da 5 spiller så ut til å ta turen til Grotten, men så kom Kjell Henrik og vi ble 6 spillere i dag også gitt! Som oppvarming fikk Rune og Daniel et møte med en kjærkommen starter – Battle Sheep. Saulius og Sveinmain skulle gi gutta litt motstand, og Saulius gjorde alt for å ødelegge for Sveinmain. Han klarte det, samtidig som han sikret seg et stort område på brettet samtidig. En enkel Seier til Saulius denne gangen. 1. Saulius 16, 2. Daniel 14, 3. Rune 13, 4. Sveinamain 12.
Battlesheep gikk unna på 12 minutter med regelforklaring – absolutt godkjent!
6 spillere – og Between two cities spratt ut fra hylla. Reglene ble forklart, men så til det morsomste med hele spillet – seat randomnizerkortene. Disse bestemmer hvem som skal sitte i hvilken rekkefølge rundt brettet. Så var vi i gang. Her skulle vi altså være med å bygge 2 byer hver, en til høyre og en til venstre for der du sitter. Den dårligste byen av de to du sitter ved siden av er din score. Er denne scoren likt er det den som har høyest by som by nr. 2 som avgjør ved uagjort. Brikkene sendes rundt bordet i 7 wondersstil. Etter 3 runder med brikker så er 16 brikker lagt ned og poengtellingen begynner. Så og så mye for butikker, parker, kontorer, utesteder, fabrikker og hus. Sveinmain ble beste ordfører og vant det hele. 1. Sveinmain 57, 2. Kjell Henrik 53, 3. Daniel 53, 4. Robert 52, 5. Saulius 43, 6. Rune 43.
Between var såpass kjapt og kjekt at vi likegodt tok en runde til. Men først en ny randomnizer. Denne gangen var det høyden på spillerne som bestemte bordplasseringen. Det ble stokket på plassene så alle fikk nye naboer. Litt kjegling ble det også da naboen beskyldte hverandre for å ødelegge byen de hadde sammen, men ikke værre enn at vi kom oss i mål også denne gangen. Kjell Henrik tok seieren denne gangen. 1. Kjell Henrik 56, 2. Rune 55, 3. Robert 54, 4. Sveinmain 54, 5. Daniel 50, 6. Saulius 50.
Between two cities fikk 4×9 opplevelsespoeng og 2×8 av spillerne i spillopplevelse. Og det sier at spillet ble godt mottatt av samtlige spillere. Et veldig godt spill med 5+ spillere!
Kvelden var enda ung, og Robert fant For Sale i spillhylla – jippi, et spill som takler 6 spillere! Reglene som er feiloversatt på norsk, ble lest på svensk og dermed var vi fort i gang. Med 6 spillere blir det kjapt, da det blir kun 5 runder x2. Først skal alle kjøpe bygninger gjennom å by penger . Den som byr mest får det beste bygget. Byggene er skalert fra 1-30, fra papphus til romstasjon. Etterpå skal disse selges og alle får litt penger for disse. Den med mest penger vinner selvsagt. Morsomme kort og god stemning. Men etter mange harde auksjoner var det Kjell Henrik som vant det hele et lite hav foran oss andre. Revansje ble det da det gikk kjapt, og nok en gang vant Kjell Henrik. 1. Kjell Henrik 51, 2. Daniel 44, 3. Saulius 44, 4. Sveinmain 43, 5. Rune41, 6. Robert 38.
For Sale var veldig bra med 6 spillere. Da er det færre omganger og auksjonene blir tøffere. 2×10, 1×9 og 3×8 i spillopplevelse fra alle 6 spillerne lover godt for flere runder senere.
Kjell Henrik gikk hjem og Robert ville trene på Isle of sky, før turnering i dette på Mid Winter til helga. Daniel og Rune var førstereisgutter, og Rune fikk æren å være startspiller. Når alle hadde gjort klar auksjonene sine i spillet hadde Rune ikke penger til å gi bud for. Han fikk derfor gjøre om litt så han kunne få kjøpt seg en bygning. Sveinmain kom godt igang og fikk hele 3 brikker i første runde. Slik gikk det også i runde 2, og når det var mål som krevde mange brikker føyk Sveinmain i fra på poengskalaen. Robert satte inn støtet for å ta igjen og var en periode a poeng med Sveinmain. Men da sluttsignalet gikk hadde Sveinmain blitt kongen av Isle of skye også denne gangen. 1. Sveinmain 67p, 2. Robert 62 p, 3. Saulius 54 p, 4. Daniel 49 p, 5. Rune – 35 poeng.
9 av 10 fra samtlige på spillopplevelse vitner om et kjekt og godt spill.
Alle spillene ble godt likt, og det når en fryktet at en ikke har flere gode 6 mannsspill og trekke frem fra hylla. En meget hyggelig kveld var over. 5 PGere gleder seg til MidWinter til helga. Så får vi se om det er krefter igjen til ny samling i Grotten neste mandag…
6er koden – igjen!
6 is the new era – sånn har det blitt i Preikestolen gamers i de siste gangene, så også i dag. Men vi ventet på etternølerne, så tok vi en runde Diamant. Etterhvert som folk kom til var vi alle 6 rundt bordet, og de som kom fikk antall diamanter i kista den dårligste hadde, og det var stort sett null. Peter klarte å snyte Sveinmain for seieren i første runde, men med alle klare til å fylle kistene igjen tok vi en ny runde. 1. Peter, 2. Sveinmain, 3. Saulius, 4. Kjell Henrik, 5. Daniel og 6. Rune.
Denne gangen var alle på plass fra start. Rune kjørte kyllingtaktikken og sprang tidlig omtrent hver eneste runde. Sveinmain og Peter fulgte hverandre tett og sprang stort sett på likt alltid. Daniel, Kjell Henrik og Saulius var de tøffe, men Daniel ble den tøffeste og fikk en kjempepott etter de andre 2 hadde trukket seg. Daniel vant dermed sitt første PG-spill ever – ovasjoner til han!
Kjell Henrik hadde vært på handletur(igjen) og hadde tatt med seg den nye utgaven av Citadels, som var vakrere og hvor en kunne variere mer på roller enn den gamle orginalen. En spiller også til 7 distrikter istedet for 8 i den nye. Ellers er mye likt. For Daniel og Rune ble dette et nytt bekjentskap, og kanskje et steg opp fra de tidligere spillene en hadde prøvd i PG. Men rolleutvelgelsen gikk kjapt, spillet fløt godt, spesielt med hotellklokka som plinget støtt og stadig når noen tenkte for lenge(anbefales i alle spillklubber). Noen roller gikk igjen på død og tyveri, og enkelte valgte alltid samme rolle.
Kong Rune var alltid førstemann ut og valgte assasin, drepte kongen og kunne igjen velge neste runde(spilte litt feil, men moro, da den drepte egentlig skal være konge neste runde). Sveinmain satt etter Peter, som har teft for dreping og stjeling, men likevel hadde Sveinmain sjansen til å bygge sitt 7 distrikt. Men han ble for grådig, ble dermed frastjålet kortene sine, senere drept og frastjålet igjen. Dermed ble det de andre som måtte gjøre opp om seireren. Kjell Henrik vant med 31 p, 2. Peter 29, 3. Daniel 26, 4. Saulius 21, 5. Sveinmain 19, 6. Kong Rune 15p
Citadels funket godt igjen med 6 spillere og alle gav det i snitt 8 på spillopplevelse. Kan godt spilles igjen, da det var smart å avslutte etter 7 distrikter.
Kjell Henrik ville gå, men Bluff gjorde at han satte seg igjen. Dermed ble det igjen en kjekk runde hvor terningene straffer hardt de som tar for store sjanser. Husker ikke helt rekkefølgen på når folk røk ut(har nok fortrengt det) men i allefall satt Kjell Henrik og Peter igjen i finalen. Peter klarte å finte Kjell Henrik i finale en mot en terning. Dermed fikk nok han sove godt den natta.
Vi andre måtte vri og vrenge oss til neste PG samling.
Dicefest med nykommere i PG
2 nykommere, Daniel og Rune, hadde meldt sin ankomst til PG denne kalde mandagen. Grotten kunne lokke med hele 16 varmegrader da alle var ankommet(litt kaldere ved gulvet). Med 6 spillere(snart en tradisjon på mandager) visste Sveinmain hva som skulle til for å få opp varmen – den gamle klassikeren fra 2001 – Royal Turf!
I Royal turf skal 7 hester kjøre en runde rundt Ascot-banen i England, og alle hestene har i utgangspunktet samme sannsynlighet for å vinne løpet. Mye avhenger av hva spillerne kaster på terningen, og hva de forskjellige velger å flytte. Først skal en sette budet sitt, hemmelig, enten 2,1,1 eller 0 ganger innsatsen. Allerede her blir det litt psykologi. Hva har de andre satset på, og hvem har latet som de satset med sin nuller-brikke. Så begynner selve løpet. Alle kjørte litt snillt til å begynne med, med å flytte sine egne hester fremfor å sabotere andre, men etterhvert kom sabotasjefaktoren inn i spillet, og noen hester stoppet voldsomt opp. Etter ikke for lenge var alle i mål og det var utbetaling for vinner, 2. og 3. plass, og en må ikke glemme pengetrekk for sisteplass.
Så ble det nytt løp og nye muligheter. 3. løpet var med dobbel utbetaling. Dermed kunne de som hadde vunnet lite ta igjen det tapte, uten at det skjedde denne gangen. De rike ble enda rikere, mens de fattige – nykommerne, endte opp med knapper og glansbilder denne gangen. Sveinmain ble den beste gambleren denne gangen og vant med minst mulig margin på Kjell Henrik. 1. Sveinmain 2950, 2. Kjell Henrik 2900, 3. Saulius 2350, 4. Roger 1950, 5. Rune 1100, 6. Daniel 450.
Roger syntes spillet minnet litt om Top Race vi spilte for noen mandager siden, men han likte Top Race bedre… Jeg synes derimot at Royal Turf faktisk er hakket bedre, gjerne med full besetning! Tror Royal Turf kommer i en reprint i løpet av året…
Kjell Henrik begynte å snakke om å gå hjem, men en runde Bluff fikk han på bedre tanker. Vi tok et par prøverunder slik at nykommerne og Roger forsto reglene, som er lettere å vise i praksis enn å forklare. Så var vi i gang. Sveinmain fikk fintet ut Saulius et par ganger, og han satt der med en enslig terning mens vi andre hadde 5 hver. Så bluffet Sveinmain et 5er bud, Saulius trodde ikke på han og ingen andre rundt bordet hadde hverken stjerner eller 5ere, og vipps så var Sveinmains bluffeventyr ute. Saulius fulgte raskt etter, mens de andre holdt stand. Neste var Rune, så Daniel, mens Roger så meget sterk ut da han hadde 5 terninger i finale mot Kjell Henriks 3! Kjell Henrik satte budet, og Roger hadde 4 terninger igjen. Slik gikk det gang på gang til Roger hadde tom kopp, og Kjell Henrik fortsatt 3 terninger. En fantastisk avslutning på Bluff!
Bluff – deilig å spille det igjen. Morsomt nok en gang!
Kjell Henrik gikk hjem og Roger foreslo Las Vegas for å gjøre terningfesten komplett. Reglene læres på et blunk, og vi var i gang. Saulius og Sveinmain hadde noen harde dueller, og endte med like mange terninger som igjen gir ingen penger. Det skjedde i de 2 første rundene og Sveinmain hadde da vunnet kun et kort/duell! De andre derimot hadde mye, mye penger. Alt jevnet seg litt i runde 3 og 4, uten noen klarte å ta igjen Rune som tok sin første PG-seier i debuten. 1. Rune 390000, 2. Daniel 330000, 3. Roger 280000, 4. Saulius 230000 5. Sveinmain 220000.
Las Vegas – fungerer fortsatt, og er alltid lett å dra frem fra hylla på slutten av en god kveld.
Graderstokken viste 26 varmegrader, og alle trakk ut i vinterkulda for å kjøle seg ned. Håper nykommerne ikke lot seg skremme? De fikk i allefall en rolig start på en forhåpentligvis lang brettspillkarriære…
Kveg eller kuer – ja takk, begge deler!
Kvelden startet med sjakk-turnering på PG-sjakken som arrangeres hver mandag på frivilligsentralen på Jørpeland. 11 små håpefulle hadde møtt opp til klubbmesterskap i lynsjakk, og PGs svar på Karpov og Kasparov – Peter Lidegran og Rudi Sersch forklarte ungdommen regler og klokketrykking før vi satte i gang. En kjekk opplevelse for både store og små!
Men for å ikke spore helt av temaet, innledet vi med tidenes raskeste Battle Sheepomgang i PG. Mens vi hørte bilen med resten av PG stoppe i innkjørselen, hev Peter, Vegard og Sveinmain brettet ut, Vegard begynte og satte sine brikker ut på brettet, og vi andre fulgte etter. Før resten av gutta var kommet inn var vi nesten ferdig. Da var alle bygd inn på hver sin kant av brettet og Sveinmain kunne kåres som vinner, foran Vegard og Peter på siste.
Battle sheep – like raskt som en saueklipper bruker på en sau denne gangen, men fortsatt like kjekt!
6er koden – spille 3 og 3, eller alle 6 sammen med meget begrenset utvalg av spill. Peter fant løsningen – spill 4 og 2! Peter og Kjell Henrik tok seg en runde til Fields of Arle – et meget kjekt 2 mannsspill av Uwe Rosenberg med et hav av komponenter. Peter forklarte førstegangsspiller Kjell Henrik så godt han kunne, mens Sveinmain supplerte. Mye å sette seg inn i, men likevel gangske logisk oppbygd da hver og en skulle utvinne land, lage seg en gård, og få dyr – ikke minst kuer.
På andre siden av bordet skulle det også dreie seg om kuer, nærmere bestemt kveg. Great Western Trail skulle testes med fullt mannskap, og resten av kvelden ble satt av til spillet, og det trengte vi. 3 av 4 hadde spilt det før, og Vegard fikk en kjapp regelgjennomgang, før vi satte i gang. Saulius prøvde til å begynne med å trikse til reglene, men ble rettet opp og forklart. Vegard lurte på noen småting underveis, men ellers så satt reglene godt. God stemning og rundene gikk raskt unna. Pift kjørte fortest til Kansas med kveget sitt og tok igjen oss andre med en runde uten at det vistes på poengskalaen til slutt. Etter ca. 3,5 timers spilling med noen små pauser underveis var vi i mål. Sveinmain vant det hele med 112 poeng, foran Vegard 102, Saulius 74 og Pift 65.
Great Western Trail(GWT) har lang spilletid men føles ikke så langt likevel da rundene går fort og spillopplevelsen er god. Logisk oppbygning og mye å tenke på gjør dette til en vinner!
Og hvordan gikk det med Fields-gutta? Hadde trodd at de ville bruke lengre tid en GWT, men den gang ei. Selv om de kom sent i gang, så fikk de opp tempoet og avsluttet rett før oss andre. Men hvem vant? Først ble Kjell Henrik kåret som vinner, men en liten feilregning gjorde at begge kom på 86 poeng. Men ingen delt seier i Fields, så den som skulle blitt startspiller i neste runde blir vinneren, og det ble Kjell Henrik likevel.
Fieldsgutta var meget fornøyd med spillet – en 9er og en 10er på spilleopplevelse. Så vil du ha et godt 2 mannsspill som varer litt, prøv dette!
Kvelden var over. Blir vi 6 spillere også neste gang? Time will show…
Innholdsrik hurtigkveld i Grotten
6 spillere hadde meldt sin ankomst denne mandagen, og mens vi ventet på alle fikk de 4 første en smak av vår da grønne enger skulle erobres i Battle sheep. Kun Sveinmain hadde spilt dette før, men etter 2 minutter var alle klare til dyst. Ottar åpnet ballet, og vi andre hev oss etter. Vegard nølte med å erobre en blindveg, og Sveinmain benyttet muligheten. Roger forstyrret Ottar det han klarte, mens Vegard etterhvert ble bygd inne. Sveinmain klarte å få ut alle sine sauer på hver sin gressplen og kunne bææææke inn kvelden, mens de andre fikk den sjeldne sauesykdommen bæædi. 1. Sveinmain 16, 2. Roger 15, 3. Ottar 15, 4. Vegard 13.
Battle sheep var igjen en kjekk og god filler. Begynner å like det bedre enn Packeis am pol. Et spill som ligner, men likevel er forskjellig. Raskere oppsett og mindre knoting i Battle sheep!
Kjell Henrik og Robert ankom også og Kjell Henrik hadde med seg en nyhet – Maskerade. Her skulle vi alle ha hver vår unike rolle. Underveis byttet «alle» roller og hvis du vet hva du er når det er din tur, ligger du godt an til å tjene gode penger. Hvis du ikke er det du hevder, så taper du litt penger. Så det gjaldt å følge med og gjette riktig. Den beste spillrunden var når Robert hevdet han var dronningen. Roger og Ottar hev seg på og sa de også var dronning, Kjell Henrik visste han ikke var det og passet, mens Vegard, Sveinmain også var dronninger. Alle snudde rollekortene sine for å se hvem som var dronning – som igjen gir penger i kassen. Men det ble dårlig utbetaling da det var Kjell Henrik som hadde dronningkortet – til stor stemning rundt bordet. Robert ble førstemann til 13 penger og fikk dronningen og halve kongeriket, mens vi andre måtte mate krokodillene på slottet.
Morsomt spill med den rette gjengen. Litt lite kontroll, men likevel såpass at det går an å vinne med litt flaks.
Sveinmain hadde lest seg opp på en gammel klassiker fra 1996 – Top Race. Et racingspill av Wolfgang Kramer, hvor alle får kort som kan flytte en eller flere biler på brettet. Så auksjoneres biler i 6 ulike farger, og alle får dermed en hver. Så begynner løpet, og alle spillere spiller et kort etter tur. Til å begynne med er det god plass på brettet, så begynner spillet å ligne Ave Ceasar, med innsnevringer og blokkeringer – som gir god PG stemning. En periode ble det såpass lite fremdrift på kortene som ble spilt at en begynte å lure på om noen i det hele tatt skulle komme i mål på det forholdsvis korte løpet. Men floken løste seg opp, og til og med Sveinmain og Vegard fikk lov å flytte etter å ha stått bom stille i mange runder. Men løpet var kjørt for dem begge. Kjell Henrik som lå sist lenge tok seieren hjem både med bil og med penger. 1. Kjell Henrik 440000 kr, 2. Ottar 340000 kr, 3. Roger 290000 kr, 4. Robert 240000 kr, 5. Sveinmain 210000 kr. 6. Vegard 200000 kr.
Top Race fikk seg en ny vår, og fikk 8 av 10 i snitt på skalaen på opplevelse, og kjapt gikk det også. Er nok kjekkest med full besetning, med mye sperring og moro!
Ottar og Kjell Henrik dro allerede før kl. 2145, og dermed skulle Roger oppleve en sjeldenhet i PG – han skulle spille et spill han hadde spilt fra før… Las Vegas kom på bordet, og Vegard, Robert og Sveinmain var klar til å kjempe om de store pengene i Vegas. Alle har 8 terninger hver og må sette alle i en valør på en av de 6 casinoene. Den som får flest terninger der får også den største pengen på casinoet. Mange harde dueller, men Roger holdt lekestue med oss andre og vant soleklart denne kvelden. 1. Roger 450000, 2. Vegard 350000, 3. Robert 270000, 4. Sveinmain 170000.
7,3 i snitt på score, et kjekt spill som igjen og igjen kommer på bordet, da aldri noen så langt har sagt nei til å spille dette spillet – og det må vel karakteriseres som et godkjentstempel på spillet!
Roger og Robert gikk også hjem – en skikkelig hurtigkveld i PG. Heldigvis var Vegard igjen da klokken kun viste 22.15. Vegard hadde aldri prøvd 7 wonders duel, så Sveinmain viste han dette underet. Sveinmain hadde fordelen med å ha spilt det før, og tok komandoen både på ferdigstillelse av undere, og også på penger og poengkort. Men Vegard hadde god millitærinnflytelse som Sveinmain kjempet i mot. Men i siste fase ble han for grisk, og dermed kunne Vegard kjøpe 3 millitærmakt, kjøre styrkene inn i byen til Sveinmain og legge den i ruiner. Da hjelper det ikke med aldri så flotte byggverk og kort…
Vet ikke om Vegard ble en umiddelbar 7 w duellfan, men Sveinmain liker fortsatt spillet veldig godt.
En hyggelig kveld var over for denne gang – ser ut som Grotten for første gang i sin levetid skal klare å holde åpent hele vintersesongen…enn så lenge!
Elsk og hat kveld i PG!
Seks – ikke grader i Grotten, men ute – og akkurat en for mye til å teste Jorvik som Kjell Henrik hadde forberedt til kvelden. En annen Kjell – Kjell Arne var debutant for kvelden. Kjell Henrik hadde et annet kort i ermet, Mafia De Cuba. Et spill som ser ut som et pengeskrinet på et oljebasert firma for tiden, kun med knapper og glansbilder i. Men her var det 15 diamanter og 3 mynter som mafiabossen skulle sende rundt bordet. Så skulle spillerne etter tur, forsyne seg enten med diamanter eller myntene som var karakterer i spillet. Så når mafiabossen igjen fikk skrinet sitt skulle han finne ut hvem som hadde tatt hva. Ikke lett, men Kjell Henrik prøvde, men bommet. Så gjorde Peter, neste gang og så var alle fornøyde med at spillet var over.
Mafia De Cuba fungerer sikkert godt med den rette gjengen og med flere enn 6 spillere, da spillet går fra 6-12 stk…
6 stk og god stemning til tross for at det var litt småkaldt i Grotten denne kvelden. Sveinmain fant frem en gammel klassiker fra 1993 – Rette sich wer kann også kjent som Lifeboats. Her skal vi alle gå ombord i båtene, og seile mot land på den andre siden av brettet. Hver runde er det en båt som går lekk, en båt som flyttes og en fra hver båt som hopper i havet og bytter båt. Alt foregår etter avstemningsmetoden og alle stemmer samtidig på hvilken båt som får lekasjen. Så stemmes det hvem som må hoppe på sjøen. Alle har 3 kapteiner som kan hvis de brukes alene overstyre avstemningsresultatet.
Spillets høydepunkt kom tidlig da Kjell Henrik og Saulius hadde hver sin gang tvunget båten de begge satt med mange menn i frem 2 ganger. 3 av oss andre spillerne spilte kapteinen – mens Kjell Henrik og Saulius stemte sin båt frem og dermed fikk de flertall og kom i land. Flere båter kom i land, og til slutt ble det mer og mer panikk i de bakre rekker. Får en båt mer lekkasjer enn det er menn i båten så synker den, og dermed ble det mye katastrofer på slutten. Etter en drøy time hadde Høgsfjordferga fått en ny fergeforkjemper – Saulius. 1. Saulius 24p, 2. Pift 22p, 3. Kjell Arne 18 p, 4. Kjell Henrik 18 p, 5. Sveinmain 16 p, 6. Peter 11 poeng.
Rette sich wer kann ble både elsket og hatet. 2 gav 8,2 gav 6 og 2 gav 4 i score på en skala til 10. Selv synes jeg spillet skaper god stemning og er et morsomt supplement i spillsamlingen.
Kjell Henrik ville hjem, men Sveinmain lokket med Trans Europa – som vi alltid har spilt slik at det slutter når førstemann er ferdig. Men Peter ville det annerledes, at en skulle spille runden ut så alle hadde like mange trekk. Etter mye diskusjon ble det slik denne gangen – med dertil økt spilletid! Sveinmain vant 2 runder, Kjell Arne en, og Saulius en. Dermed kjørte Pift av sporet og Sveinmain vant knepent denne gangen. En kjekk avslutter på en trivelig kveld. Eller…
Peter ville det litt annerledes, da Pift flyktet hjem i frykt for et tremannsspill. Yinsh kom på bordet. Ville PGs abstraktknug Peter mestre dette spillet også? Reglene er lette, mens spillet er vanskelig å mestre. Førstemann til 3, og Sveinmain ledet 1-0 og 2-1, men Peter kom tilbake på 2-2. Så var det rein finale og Peter overså at Sveinmain kunne vinne. Så fort, så gjort! Sveinmain vant og kunne gå inn og varme leggene sine, mens Peter måtte kjøre slukøret hjem. Satser på bedre temperatur og full Grotte igjen neste mandag.
Gamle klassiere skinner igjen!
7 spillere hadde møtt opp for å spille gamle klassikere som igjen skulle skinne i full prakt. Noen i gammel drakt, mens andre i ny forkledning.
Første spill ut var Diamant – først laget i 2005. PG har allerede slitt ut et eksemplar av spillet, så når en ny utgave fra Iello kom på markedet, kjørte Sveinmain i ens ærend ut og kjøpte 2 spill til klubben. Denne oppgraderte versonen av dette «push your luck» spillet har lokk på kistene, så ingen kan se hvor mange diamanter du har, samt har Relict kort, som gir 5 eller 10 diamanter hvis du alene springer ut av grotten. Ellers er det spillet likt! Vi spilte 2 runder av dette spillet. Første runde fikk Sveinmain en tidlig ledelse, og kjørte kyllingstrategien – stikke først hver eneste gang etterpå, og med det sikret seieren.
Runde 2 ble jevnere. Roger spilte klokt, mens Peter etter 9 forsøk endelig klarte å være alene igjen i gruva, når alle andre var ute i teltene sine. Han fikk opp 13 diamanter, og tok de og stakk så feig han var. Alltid moro å se hva han gikk glipp av da etterpå – mange diamanter, og seieren. Dermed vant Roger overlegent!
Diamant er alltid gøy, og tar passe kort tid. Perfekt spill å åpne med når en venter på andre spillere, så også i dag. Lett for andre å bli med selv om en er godt i gang!
Skulle vi dele oss, eller skulle vi spille 7 stk. Stemningen var god, så hvorfor ikke spille nok en gammel klassiker – Citadels fra år 2000. 7 stk er fullt bord på orginalen uten utvidelsesroller og annet stasj. Et av de første skikkelige spill med rollevelging. 8 ulike roller inkludert tyv og snikmorder som krydrer det hele skal gjøre det best mulig for å bygge 8 bydeler(citadels) som er mest verdt. Alle velger hver sin rolle og så begynner en med snikmorderen som dreper en av de andre. Deretter tyven som stjeler fra en av de andre rollene.
Mye moro allerede etter at 2 kort er spilt, og stemningen er satt. Noen hadde en tendens til å dø mer enn andre. Sveinmain ble drept, så drept og så drept igjen, nesten uansett hvilken rolle han valgte – eller Konge eller Merchant som det heter… Han ble kanskje litt for forutsigbar og la seg på sofaen i perioder for å klarne hjernen mellom slagene. Kjell Henrik var ofte Warlord, og holdt de andre nede mens han selv bygde seg opp og opp. Det ble vedtatt å spille til 7 bygninger istedet for 8. Saulius var ute å luftet seg da det ble bestemt og ble litt lang i maska da han ikke kunne ødelegge Kjell Henriks bygninger da han plutselig var ferdigbygd. 1. Kjell Henrik 26 poeng, 2. Roger 15 poeng, 3. Peter 13 poeng, 3. Saulius 13 poeng, 5. Robert og Sveinmain 12 poeng, 7. Pift 10 poeng.
Et morsomt gjensyn med Citadels, et 17 år gammelt spill som fortsatt skinner. 8 av 10 i snitt på 7 spillere må være godkjent, og ikke dumt å avslutte med 7 byer. Da sparer en fort en halvtime i spilletid!
Roger og Kjell Henrik hadde vunnet nok, så de gikk hjem. Tilbake satt 5 stk, som skulle begynne på kveldens yngste klassiker – Dice Town – fra 2009. Her skal en kaste 5 pokerterninger med symboler fra 9 og opp til ess, og samle på ulike valører som gir ulike fordeler. Noen gir gull, andre penger, fordelskort og poeng. Hvis du ikke blir sheriff da med flest konger og bestemmer utfalle av de andre duellene som ender uavgjort, eller velger de slue damene som stjeler kort fra andre. Det ble mye hard risting og terningene fikk kjørt seg. Med 5 spillere blir det ingen lette dueller. God stemning og mye sukk og stønn underveis, vitner om et godt spill full av følelser. Kun et poeng skilte når Dice Town stengte da gullgruva gikk tom, og det ble Robert som kunne ri inn i solnedgangen denne kvelden. 1. Robert 31, 2. Saulius 30, 3. Peter 25, 4. Pift 14, 5. Sveinmain 14.
7,8 i snitt – sier at Dice Town fungerer godt med full besetning. Litt lang spilletid i forhold til dybde, men likevel god stemning og en god opplevelse for alle.
Vi avsluttet i 24 tiden, dvs. innen rimelig tid denne mandagen. Derfor slapp en å ri inn i soloppgangen på Jørpeland og alle fikk seg forhåpentligvis en god natts søvn istedet.
Ribbe og pinnekjøtt – tunge spill i PG
Godt nytt år alle sammen! Det var 2. januar, og den første snøen hadde lagt seg over Jørpeland. Mange hadde underskudd på spilling etter ei mager jul, og dermed dukket hele 6 spillere opp denne kvelden, inkl. Pift som er allergisk mot 3 manns-spill. Dermed ble det litt prating og diskusjon 6 stk vs. 3+3 helt til Kjell Henrik tok frem Great Western Trail fra sekken. Og når Robert i tillegg hadde bedt Peter forberede Alchemist, så ble det 3 på hvert spill.
Peter, Ottar og Robert satte i gang å punche Alchemist, og det tar litt tid selv med 3 spillere. Mens Kjell Henrik prøvde å forklare GWT på enkleste mulige måte til Sveinmain og Pift. En liten time senere var vi klare til å starte på begge spill ca samtidig. Det ble trangt til så store spill på ett bord, men med litt lirking og luring klarte vi det.
Alchemist-gutta måtte frem med mobiler for å få optimalt utbytte av spillet, uten at noen ble fristet til å lese nyheter, sjekke været og andre ting mens de allerede var inne i den digitale verden. De koblet kjapt over til analogt igjen, og spilte videre. Litt brøling og Peter hadde gjort en kjempetabbe. Ville han ende i LIMBO? Dvs. ikke komme videre i det hele tatt, men fanget i spillet. Det hørtes ut som om det ordnet seg, men likevel havnet han et godt stykke bak de andre to som kjempet om seieren. Vet ikke hva Peter gjorde feil, men han kommer nok hardt og brutalt tilbake neste gang Alchemist havner på bordet.
På Great Western Trail bordet skulle vi alle bringe kveg til Kansas City og innkassere penger og poeng. Underveis kunne en selge, oppdatere eller få sitt lokomotiv som skulle frakte kveget vekk flyttet lengre frem på toglinja. Det var mange veier til Rom i dette spillet, men likevel føltes spillet naturlig oppbygd, og ikke en gedigen poengsalat. Hvor fort skulle en gå til Kansas City? Går en for mange ganger kan en bli straffet fordi en kun kan levere max en gang til hver by. Går en for tregt, får en ikke levert til alle byene og mister poeng. Mye mye mer er det også å tenke på, men likevel var det ikke kaotisk. Spillet gikk kjapt til å begynne med, men etterhvert tok rundene litt lengre og lengre tid, da mulighetene ble flere. Etter 3,5 timer med kvegdrift var vi endelig ved målet. Hvem vant? Det var poeng på byer, kveg, bygg, togbrikker +++. Sveinmain var nok favoritten til å vinne, og innfridde denne gangen med 117 poeng. 2. Kjell Henrik 80, 3. Pift 68.
Great Western Trail var en utrolig kjekk opplevelse laget av Alexander Pfister, som også har laget mange gode spill siste årene. Dette er et MUST BUY for meg, koste hva det koste vil. Kveg er gøy!
Samtidig som GWT var over, ble Alchemistgutta ferdig de også(1. Robert 37, 2. Ottar 33, 3. Peter 14), alle mette etter en god porsjon spill denne 2. nyttårsdag. Det var som å spise Pinnekjøtt og Ribbe, til du nesten sprekker – bortsett fra med brettspill da, som gir den gode følelsen etterpå – helt til neste mandag:-) Forsynt av gode spill kunne vi legge oss, vri hodene en time eller 2 til en våknet alt for trøtt igjen neste morgen, men det er alltid verdt det!
Julebord 2016
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 