Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Verdens beste sanitet!
Vi er tilbake i verdensrommet! Men verdensrommet er en farlig plass og ting går galt nok en gang! Vegard tok ferden så vel som Afro, som visstnok tenkte å leve seg såpass inn i spillet at han kuttet seg i fingeren med skarp gjenstand. Ingenting er som lukten av blod på kvelden.
Takras var sanitet, Vegard psykolog og Afro kaptein. Takras fulgte etter Vegard og de gikk sammen til cockpiten, hvor førstnevnte sjekket destinasjonen og sa det var «all good!». Det begynte ikke så veldig bra, med en psykolog som ikke klarte å lese oppførselen til Takras, og måtte dobbeltsjekke om vi var på rett kurs.
Derfra splittet de lag. Vegard oppsøkte fare og fikk skade, mens Takras bare sa «hvis du vil ha hjelp, så kommer du til meg!» og stakk avgårde.
Afro gikk for å sjekke motorene, og fant ut han likte pistolen sin veldig godt. Når han treffer, kan han fortsette å skyte, hvis han vil. Og deretter se om han klarte å drepe monsteret.
Monstrene denne gangen var Carnomorph, en ny type vi ikke har prøvd før. De utvikler seg og forer på andre organismer, døde eller levende. Og så vokser det og blir sterkere. Uffda.
Heldigvis for oss var både psykologen og kapteinen gode til å skyte. Psykologen gikk tom for ammunisjon etter ei stund og måtte akseptere at han fikk en mutasjon. Mutasjoner er ikke dumt, man blir sterkere av det i dette spillet, men samtidig også mer åpen for å dø til slutt.
Afro fant laboratoriet hvor vi kan undersøke elementer og forhindre at monstrene adapterer seg til oss. Tidligere kunne vi finne svakheter, men nå blir de heller sterkere. Problemet er at hver runde, så dukker det nesten garantert opp nye monstre der det er lik, og laben var full av lik. Og så lenge det er monstre i laben, får ikke Afro undersøkt likene.
Runde etter runde, monstre etter monstre, laben fylte seg opp med monstre.
Takras reiste i mellomtiden rundt og koste seg uten å se et eneste monster, omtrent, og brukte hyppig medisinsprøyta på seg selv for en ekstra boost. Igjen. Og igjen. Og igjen. Deilig følelse. Men de andre drev og fikk monstre inn i seg via forskjellige åpninger, koste Takras seg med medisinsk dop.
Vegard slet med det samme som Afro. Vegard drasset nemlig rundt på det liket vi fant helt i starten, som betyr at det dukker opp monstre hele veien der Vegard er. Og han drasset med seg liket fra midten av skipet, helt frem, og deretter helt bakerst på romskipet, som illustrert under her.
Men da fikk endelig Afro hjelp i laben, og de fikk undersøke hele to ting, og fjernet to styrker fra monstrene. Og ja, det kom stadig nye monstre der.
Vi hadde ting mer eller mindre under kontroll. Det vil si, Vegard ble stadig mer mutert, men de fleste monstrene forble små, inntil laben ble forlatt. Da var det mye å spise på. Og monstrene vokste, og det ble flere av dem.
Afro sjekket skipsloggen og fant ut hva Vegards hemmelige oppdrag var, og måtte lese dobbelt – nei – trippelt. Kunne det stemme? Vegard måtte tydeligvis sende et signal, som han hadde gjort, men også sørge for at skipet ble ødelagt, eller at Slakteren ble drept (det største monsteret som ikke hadde kommet ennå).
Mens kaptein Afro og psykolog Vegard gikk rundt og ble stadig mer mutert, tok på seg smertelig mengde med skade, hadde sanitet Takras det helt fint, gikk rundt og dopet seg med deilig medisin, og la seg til slutt å sove. Beste sanitet noensinne. Ingen syke å håndtere, de var helt andre plasser.
Men Takras kompliserte hele oppgaven. Han gikk og la seg. Da er det ikke lov å skru på selvødleggelsesmekanismen lenger. Uffda.
Afro hadde lyst å fjerne infeksjonen sin, men brukte mye tid og krefter på det. Han sprengte opp dørene og stormet inn til sovekammeret han også, og gjorde alt han kunne for å ta seg en hvil.
Og det gikk fint. Han la seg til rette og følte seg trygg. Like trygg som Ripley etter Aliens og til starten av Alien 3. Ikke så fint.
Nok en strålende kveld med Nemesis, blod og mistillit. Typisk euro-game.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 