I verdensrommet kan ingen se at du blir gal

Romskipet Nemesis er på vei hjem, oppdraget fullført. Noen få blir vekket fra hypersøvn. Noe er galt. De som blir vekket er en mekaniker og en forsker, som kan sjekke tilstand på skipet og de prøvene vi tok fra planeten vi besøkte. Til sist er det en dusørjeger, hvis formål for vekkingen er ukjent. Kanskje for å påse at ingen kriminelle har unnsluppet?

Det begynner ikke så bra; det ligger et lik foran kapslene. Hva har skjedd? Noen har angrepet vedkommende , eller er det selvpåført?

Alt er stille. Hunden Laika sendes ut for å søke. Takras drar fremover mot cocpiten og forskeren Afro prøver å finne laboratoriet. Mekaniker Graham drar naturligvis mot motorene. Og så høres det smell. Graham skyter på noe, men de andre er for langt unna til å hjelpe.

Nemesis i en u-utforsket tilstand

Graham så noe i øyekroken og tømte hagla mot det. Men det var bare luft. Likevel hører vi merkelige lyder overalt. Og noe som lusker i mørket.

Takras og Afro kommer til hvert sitt reir, av noe slag. De skal absolutt ikke være her i skipet, og begge fyrer løs med våpnene sine og ødelegger reirene. Noe har gått galt.

En kamp mot sinnene

Hver gang vi dreper et monster, fordufter det i røyk. Det var da et monster der? Graham tømmer magasinet mot noe, men det var ingenting der. Takras får litt panikk og skyter opp all ammunisjon mot noe. Men hva enn «noe» var, er det nå borte, sammen med ammuisjonen. Heldigvis finner han et nytt våpen liggende rundt i Nemesis.

Kun forskeren Afro holder hodet kaldt. Han bruker fornuft og logiske konklusjoner. Vi hallusinerer. Afro ser ingen monstre. Han finner derimote laboratoriet og kommuniserer til de andre passasjerene at det er noe i luften som kan få oss til å hallusinere. Det hjelper godt på situasjonen, og ting er litt mindre skummelt.

Men neste gang det kommer et tentakkel-monster som prøver å spise deg, blir ikke å gi seg uten kamp! Hallusinasjon eller ei, dette kan du ikke bare akseptere! Skyt!

Nemesis er utforsket, og Takras har låst opp begge hunde-egenskapene.

Vi begynner bli paranoide. Ser bevegelser i hvert hjørne. Vi mistenker de andre. Vi mistenker oss selv! Det hjelper å kutte opp sin egen arm for å kjenne at man er våken. Det virker fornuftig.

Selv ikke Afro er immun lenger mot virkningene, og det går på helsa løs å bekjempe det som kanskje ikke er der.

Samlet front for å… for å… fikse noe?

Dusørjeger Takras reiste som nevnt til Cocpiten og fant ut de var på vei mot det evige tomrom. Etter å ha skutt mot luften noen ganger, fikk han til å endre destinasjon til jorden.

Mekaniker Graham hadde kommet til motorene og gikk forbi dem. Gadd ikke se på dem engang. Over til neste motor: det samme. Ingen interesse av å reparere. Meget mistenkelig.

Tiden begynte renne ut. Om kort tid ville skipet sette i gang lys-hastighet igjen, og hvis man ikke var sikret i en sove- eller fluktkapsel innen da, ville den plutselige akselerasjonen drepe oss alle.

Graham fant en måte å aktivere flukt-kapslene til Nemesis på og skulle akkurat til å stikke av, men sinnet hans var imot ham selv, og han så for seg en enorm svær skapning. Galskapen hadde virkelig fått feste i ham.

Takras var like bak og ikke like gal (ennå), men hva var hans mål? Takras hadde fulgt etter Graham gjennom motorene og gått rett forbi dem.

Afro følte seg litt alene nå. Var det bare han som var interessert i fellesskapets overlevelse? Han var i full paranoida-modus selv, og hadde begått mange angrep mot luft, men også seg selv.

Den bitre og søte slutt

Graham fant ut at han virkelig var gal. Han kunne gjøre et kirurgisk inngrep og ta det bort, så han gikk bort fra fluktkapselen. Takras så sin anledning, tok seg til rette og skjøt seg ut av Nemesis sammen med hunden sin Laika. De var trygge.

Afro var kort tid bak og fant veien til rommet som kunne åpne fluktkapslene. Heldigvis var kapsel-rommet et naborom til kontrollrommet. og han kunne enkelt komme seg ut.

Akkurat da han skulle gå ombord, skjedde det en kortslutning som fyrte avgårde flukt-kapselen ved en feil, og Afro satt i rullestolen med hakeslepp. Eneste mulighet nå var å legge seg i dvale, og bare håpe på at motorene var i orden.

Fluktkapselen blir sendt ut, selv om den var tom.

Stresset ble for stort på Afro. Hjertet pumpet så hardt at han fikk hjerteinfarkt. Og døde. Kun 10 meter fra den potensielle redningen.

Afro fikk hjerteinfarkt rett før målstreken

Kun mekaniker Graham var igjen, og han hadde en plan. Han brukte pakketeit og verktøy for å lage en motgift mot galskapen. Nå var han klar for å rømme, og løp! Men han var i panisk modus og løp feil retning.

Fillern! Han tenkte det samme, at han måtte legge seg i dvale i stedet, og gamble.

Men man kan ikke legge seg i dvale med bandasje, vel? Så han røsket av seg alt han hadde, og seg mot bakken av blodtapet. Og alt ble mørkt.

Void Seeders

Vi spilte for første gang med Voide Seeders, en ny type monstre. De er ikke vanskelig å bekjempe, men det er fordi de ikke er der. Alt skjer i psyken.

Takras hadde som mål å sørge for at Graham ikke overlevde, og hadde tenkt å saborete flukt-kapselen. Men da han innså at Graham var spinn hakkede gal og løp en annen vei, innså han at løpet var kjørt for Graham og kunne enkelt stikke av.

Afro skulle sende et signal og ta med seg det liket vi våknet opp med, og var nær ved å klare det, men falt om rett før målstreken.

Ikke var det for Takras som innså at Graham faktisk hadde en sjanse til å klare seg. Motorene fungerte faktisk, og Graham klarte å helbrede seg litt. Men en siste psykologisk traume satte en stopper for det.

Det ble faktisk en vinner i kveld, noe som ikke er ofte i Nemesis. Takras og bikkja Laika kunne drømme søtt på vei til jorden.

Veldig annerledes følelse over spillet med Void Seeders. Nesten ingen kamp i form av skyting, det meste var i form av psykologisk krigføring mot seg selv. Anbefales å prøve det ut.

Nok en meget kjekk kveld, og veldig deilig å komme i gang igjen!

En lykkelig slutt for Takras og Laika. Litt gal, men en god bikkje hjelper på galskapen.

2 kommentarer til «I verdensrommet kan ingen se at du blir gal»

  1. Top notch kveld og spill. Må prøve en gang med flere folk og spille med 5 stykker 🙂

  2. Tilbaketråkk: MidWinter ’22 – se opp for Takras – Preikestolen Gamers

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: