Svidd gummi, rustne spiker og deilig korpsmusikk gir god mad i verdensrommet

10, 9, 8, 7, og så videre, UTSKYTNING! Vel, vi er allerede i verdensrommet. Vi har hver vår romstasjon og 12 romskip i havn. Space Base handler om å trille terninger og bygge opp en stor havn med skip som kan gi mer ressurser.

På din tur triller du to terninger, som kan deles opp en og en terning, eller samle til én verdi. Alle andre spillere bruker samme terninger til å sanke ressurser fra sine egne brett. Hva slags belønning de får er forskjellig allerede fra starten, helt ut fra hva som er valgt å kjøpe tidligere.

Space Base minner om både Catan og Splendor. Catan, i det at alle får uttelling selv utenom turen sin, og Splendor, i det at menyen for nye kort er delt opp i tre nivåer. Det handler om å ha de beste kombinasjonene og tallene som dukker opp i fremtiden, så litt mikstur av flaks og planlegging, som et ellers godt familiespill.

Stor-tenkeren Peter måtte reise seg fra alle første stund. Alvoret var i gang tidlig. Space Base drar visst frem den største hjerneaktiviteten denne gang, for det var mange lange turer som stoppet opp på akkurat samme spilleren.

Peter hadde kortet som sa «du vinner», men det ligger på 12-er plassen og fungerer kun på egne kast. Dette var planlagt, da han hadde flere kort som muliggjorde at 9-ere og høyere ville gi ham 12 likevel. Problemet var at hans høyeste kast var 7 – i sum, gjennom hele spillet.

Den smarteste av oss sanket poeng, og det var Sveinmain. Hver gang noen triller 7, fikk han poeng. Og det skjedde titt og ofte fra Afro sin side. Takras kastet seg på ballen litt for sent, men sikret seg en andreplass, mens Afro satset sterkt på at andre trillet 7-er, men stort sett var det ham selv som gjorde det.

1. Sveinmain 44, 2. Takras 23, 3. Peter 18, 4. Afro 7.

Space Base var et hyggelig spill med mange muligheter. Tematikken er absolutt ikke tilstede. Det er ingen ting som tilsier at dette er en base i verdensrommet, foruten grafikken. Kortene var veldig tydelige på hva funksjon de hadde og alt ga mening, men temaet kunne like gjerne vært abstrakt, og fikk en god del trekk i karakter fra Peter på grunn av dette.

Men alle hadde det kjekt, som absolutt er et godt tegn.

Og apropos kjekt, la oss gå over til neste aktivitet i kveld: Soviet Kitchen!

Først og fremst trenger vi en app. Den er gratis, men du trenger Android eller iOS-telefon. Appen kommer med en særs hyggelig type musikk, nemlig korpsmusikk fra gamle dager, for ekstra kvalitet.

Premisset er at det er matmangel. Ikke bare er det matmangel, men maten vi har tilgang til er grå og trist. For å sprite opp tilværelsen, kan vi bruke litt rustne spiker for å få litt rødfarge, granater for litt grønnfarge og hva enn vi finner på bakken som kan gi litt farge. Folket klager ikke, så lenge de får mat. Inntil de dør, da. Da begynner gjenlevende å klage, så det bær vi unngå.

Dette er et samarbeidsspill, hvor vi prøver å matche en farge som appen kommer med. Og vi blander farger med de kortene vi har fått tildelt, og scanner kortet med telefonens kamera, som mater det inn i maskinen sin, lydeffekter og det hele.

Vi spilte gjennom hele første kapittel. Og konklusjonen var: hva gjorde vi nettopp? Spilte vi? Lekte vi? Gjorde vi egentlig valg? Appen var moro, så fikk noen poeng av Takras, mens både Afro og Peter ikke la godviljen til der.

Soviet Kitchen var… noe. På tide å gå fra noe gammelt og russisk til noe gammelt og… russisk?

Klassikeren Saint Petersburg! Det er lenge siden dette har vært på bordet i PG, kanskje helt siden ferjene gikk og Skillz og Kim tok turen med spillet under armen?

Afro er eneste som ikke har spilt det før, mens resten er «veteraner» til sammenligning. Sveinmain delte ut første runde til alle sammen, som ikke visste bedre enn å bare si «ok». Runde to er mer interessant, da kommer det ut litt mer valg i form av blå kort.

Sveinmain tok en Space Base, og fikk tidlig i gang mange poeng i blå fase, så han tok ledelsen greit og kunne fokusere på å bygge opp motoren litt senere, mens poengene bare sanket seg selv i hver blå fase. Peter, Afro og Takras knivet mer om andreplassen, men etter hvert begynte Peter å havne litt i etterkant mens Afro holdt seg nærmere andreplassen.

Saint Petersburg handler ofte om å vente på de riktige røde kortene til rett tid, og viktig å ha en ekstra plass på hånd for å reservere disse kortene. Peter sikret seg observatorier, så han fikk tilgang til litt flere røde kort enn oss andre, men ofret noen poeng for å få det til.

På slutten hadde Peter sikret seg flest rød kort, mens resten hadde fem røde kort hver, og utlignet omtrent hverandre.

1. Sveinmain 72, 2. Afro 64, 3. Takras 61, 4. Peter 55

Mange interessante valg som må gjøres i Saint Petersburg og det er tydelig at det lønner seg å ha kjennskap til spillet. Afro følte seg litt som fisk på land, men kom inn i det etter hvert. Det kanskje vanskeligste er å spare penger fra den røde fasen, gjennom utviklingsfasen og tilbake til den grønne fasen igjen. Den er ikke så intuitiv, men skaper mange vanskelige situasjoner og spennende valg.

Til tross for et visst sovjetisk kjøkken var det en kjekk kveld og gleder oss nå som sommeren er forbi og ferier er en del av fortiden.

En kommentar til «Svidd gummi, rustne spiker og deilig korpsmusikk gir god mad i verdensrommet»

  1. Tilbaketråkk: Race in space, in your face og drafting phase – Preikestolen Gamers

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: