Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Spillets navn er Anachrony. Det handler om tidsreise. I fremtiden en gang, så vil en meteor treffe jorden og omtrent eliminere alt og alle som bor her. Meteoren inneholder et nytt type stoff som tillater reise i tid. Ulempen med dette, er at deler av eksplosjonen som skjer, blir sendt tilbake i tiden!
Jorden får en katastrofe over seg og det er ikke mulig å leve på overflaten lengre. For å være ute, må man bruke svære maskiner som kan skaffe ressurser. Vårt mål er å forberede oss til fremtiden når meteoren faktisk treffer. Da må vi evakuere.
Siden vi vet at vi lever i fremtiden, kan vi få litt hjelp fra fremtiden. Trenger du vann? Ja, da får du vann. Trenger du en ny maskin? Værsågod! Bare husk å send tilbake det du har lånt, når du kommer inn i fremtiden. Ellers: paradoks.
Du kan altså låne fra fremtiden og investere i saker og ting i nåtiden, for forhåpentligvis å kunne tjene tilbake det du har lånt, så du kan sende det tilbake til din fortid (som var nåtid tidligere).
Dette er et morsomt konsept og ikke ofte brukt i spill. Jeg kjenner til en av utvidelsene i Eclipse som gjør tilsvarende. Men dette er et worker placement-spill. Med masse, nei, hauger, av ting å forholde seg til.
Du har fire typer arbeidere som kommer i to tilstander: slitne og våkne. Du har bygninger som kommer i fire typer, og hver type kan ha plass til arbeidere eller ingenting, eller en gratis-handling. Du har fem ressurser å forholde deg til, pluss tre typer former (sirkel, trekant, firkant) med forskjellige symboler på. Du har maskiner som kan opereres og som må aktiveres på forskjellige måter, og ja, mye mer.
Det høres mye ut, men Anachrony holder alt på plass så meget elegant. Alt gir mening og når bitene faller på plass, har du svært mange valgmuligheter.
Takras brukte en god time på å sette opp spillet og forklare for Peter og Sveinmain. Da er det godt at både Peter og Sveinmain var godt fornøyd med reglene, til tross for at det var noen småting de ikke hadde fått med seg, litt forskjellig innhold. Men, spillet fungerte likevel.
Sveinmain var flink til å påpeke at vi glemte warp-fasen, mens Peter var flink til å påpeke at vi måtte hente inn vann hver gang vi ladet opp maskinene våre.
Det var tidlige tegn på at Sveinmain kom til å gå av med seieren, ettersom han var den eneste som samlet inn poengbrikker underveis. Peter og Takras satset på Superprosjekt og fikk god hjelp av de, men ikke poeng.
Når spillet nærmer seg slutten, må man evakuere. For å evakuere, har hver spiller en unik måte å gjøre det på. Takras sin måte var å misbruke tidsreisen og skape paradokser. Men, når man misbruker tidsreise, kan det være at ting går greit likevel, til Takras’ fortvilelse. Han fikk ingen paradokser. Hvorfor var det dumt? Vel, for at Takras skulle evakuere, måtte han ha trigget minst to paradokser på sitt brett, og det skjedde ikke. Ville spillet ta slutt uten ham?
Sveinmain var først til å evakuere, og Takras ble meget bekymret. Plassene for handlinger forsvant fort, men Peter hadde ikke nok maskiner til å evakuere, så det varte en runde til. Denne gangen fikk Takras til paradokset sitt, men en runde for sent for å kunne agere godt på det. Likevel, Peter fikk evakuert før Takras og slapp minuspoeng for å være sist.
Vi telte inn poeng for det ene og det andre, og så kom resultatet. Peter vant med 2 poeng over Sveinmain, mens Sveinmain og Takras lå likt, hvor Takras hadde tie-breaker for andreplass. UTROLIG JEVNT!
Men Takras hadde glemt å telle med -3 poeng-brikken for å være sist til å evakuere, så han datt ned på sisteplass. Og så lå det en +5 poeng-brikke foran Sveinmain. Hvor kom den fra?
Etter litt frem og tilbake og tilbakeblikk i hukommelsen ble vi enige om at ja, den tilhørte Sveinmain, som hadde halt inn poeng jevnt hele tiden.
Da ble endelig sluttscore:
1. Sveinmain 55, 2. Peter 52, 3. Takras 47.
Vi spilte i 2.5 timer, pluss en time med oppsett og regler. Men Anachrony var et solid spill, som Peter til og med sammenlignet med Power Grid i kvalitet. Man får ikke bedre skryt enn det. «Tiden fløy», sa Sveinmain og ga karakter 5 av 10 på tidsopplevelse… Begrunnelsen var hvor lang tid man måtte ha hjernen på høy-aktivitet for spillet, men alle var enige om at det var et bra spill.
Kun få plasser å sende maskinen sin til, men likevel plass til så mye, og valgene øker fra runde til runde, ved fabrikker man bygger.