Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Den store Runekrigen.
Det hender at siddisene tar seg en lokal runde på mandager for å ta de spillene som tar skikkelig lang tid. Det viktigste er ikke at de tar lang tid, men at de tilbyr mye meningsfylt innhold på veien. Runewars er et av de spillene. Til å begynne med kan det se ut som et «tusser og troll»-spill, men under overflaten finner du et ordentlig godt strategispill med mye krig.
Det har tatt sin tid å få denne perlen til å sitte i hodet. Første gang med tre spillere ble vi bare halvveis ferdige før vi måtte gi på grunn av klokka, mens andre gangen 70% ferdig, da med fire spillere. I kveld var vi tre spillere igjen og alle kunne spillet godt.
Jeg begynte i et frodig og åpent område som Håvard hadde satt opp. Kim ble i midten og var ganske nærme Håvards startområde. I begynnelsen var alt tilsynelatende rolig. Kim og Håvard så tidlig at jeg hadde en fordel i startområdet sitt, så de satte i gang en allianse og ga hverandre masse innflytelse. I kjent stil så holdt ikke alliansen lenge, da noen måtte teste mekanismen. «Ikke noe personlig, Kim, men jeg må bare teste denne mekanismen» var vel ordlyden.
Selve runene var det veldig få av og vi måtte jo ha minst 6 runer for å kunne erklære seier i neste runde. Jeg hadde fine områder som ga mye inntekt og en fin buffer-sone med enheter mellom meg og de tomme områdene bak meg. Da jeg var ganske sårbar for angrep fra «alliansen», valgte Håvard å teleportere en stor styrke midt bak Kims linjer, noe som ga meg et pusterom da det viste seg å være alt annet enn en vennlig gest. Krig brøt ut ordentlig denne gangen, med styrker som falt på alle kanter.
Selv om Kim hadde fått et bakholdsangrep, valgte han å gå «all in» mot mitt fort midt på kartet. Det var et fantastisk godt angrep, hvor han hadde eliminert alle mine enheter uten at jeg fikk gjort et eneste tilbakeangrep. Jeg ble helt overkjørt og mistet masse. Heldigvis hadde jeg ressurser til å rekruttere nye enheter, men det ville ta tid.
I slutten av år seks erklærte jeg at jeg hadde kontroll på seks runer og da ble det skikkelig oppstandelse. Men alle enhetene og områdene som var noe tess var allerede aktiverte og kunne ikke brukes igjen før neste år. Bare to årstider igjen skilte meg fra seier. De hadde en plan, men jeg hadde et ess opp i ermet: belønningene fra helten min ga meg hele to runer på én gang som jeg plasserte i mitt hjemmeområde. Seieren var i boks.
Runewars er et solid spill som riktignok tar litt tid. Når det er sagt, så nominerer jeg herved Kim til neste gallas AP. Flott kveld med mange spennende kamper og situasjoner. Det viktigste av alt: allianser er til for å brytes.
AP?
Analyse Paralyse, eller tenker 🙂
Hehe….det er en kategori med flere gode kandidater i. Takk for nominasjonen! 🙂