Denne gangen var det kun Idar og verten selv som var presis på tiden. Etter litt nøling plukket vi frem Blokus Trigon som var lenge siden hadde vært fremme. En kort regelforklaring, og det smalt i døra nede i garasjen. Opp trappa dukket de lengste reklene i PG, nemlig Sven og Morten.
dro mot midten, og begynte å kjempe mot hverandre. Lenge, svært lenge fikk Black ant uforstyrret prøve å avgrense et område og stenge de andre
ute. Spesielt gikk det ut over Sven som slet fælt. Etterhvert angrep Sven og Morten fra hver sin front, og spiste kjapt opp Black ant sitt rike. Idar var låst i sin ende av brettet, men fikk en lang stripe lang kanten som han fikk bra uttelling på (siden Morten gikk for Ant)
te hele snacksen) gikk vi for enda et light spill, nemlig Alhambra. Til tross for relativt enkle mekanismer og greie regler ble det sykt med sutring fra Idar under spillets gang. Ikke bare tenkte han lenge – han klagde og klagde over dette «idiotspillet». Lenge var det fryktelig jevnt. Morten hadde bygget seg nesten helt inne og måtte bruke ressurser på å bygge
om og legge ut brikkene han hadde på lager. Black ant hadde bygget helt åpent, men fikk ikke de seriene han håpet på. Sven jobbet javnt og trutt, det samme gjorde Idar mellom all sutringen. Telling nr 2 kom rett før slutten av spillet som overraskende viste at……… IDAR (Blå) vant spillet. Gratulerer hr Sutrekongearvtaker (etter Sveinmain) 🙂
Mange faste hadde meldt avbud denne kvelden, og dermed var forventningene om at vi skulle slippe PG-koden stor. Men da bare Peter dukket opp i Grotten til Sveinmain så det skummelt ut med
tanke på en avlysning. Men fra intet dukket plutselig Ebi opp. Ebi som kom til Norge for 9 måneder siden og ble tatt innunder PGs vinger. Han var nå i full jobb i Stavanger, og ville stikke innom å hilse på før han tok båten hjem. Peter var gira på en runde Bluff, og det ble det. Sveinmain åpnet dårlig med å miste 2 terninger, men etter dette var det Peters tur, og han tapte 4 ganger på rad og var ute. Sveinmain satt igjen med 2 mot Ebis 4 terninger. Men Sveinmain hadde spilt Bluff en dag før og på rutinen tappet han Ebi for den ene terningen etter den andre. Til slutt sto det 1-1 i terninger, og Sveinmain hadde serven. Sveinmain satt med en 3er på hånden og satte budet på en 4er for å presse Ebi ut av konkurransen. Ebi høynet budet til en dobbel 3! Sveinmain ble da rimelig lang i maska, og Peter fikk seg en meget god latter.
1. Ebi
2. Sveinmain
3. Peter
En liten time til Ebi skulle gå, og Qwirkle e
ntret bordet. Enkle regler, fargerikt men likevel så vanskelig. Ebi hadde ikke spilt det før, og en kjapp regelforklaring til gutten som snakker bedre norsk enn Peter så var vi i gang. Sveinmain og Peter fulgte hverandre tett hele veien. Fikk Peter 7 poeng så scoret Sveinmain det samme, hadde Peter en dårlig runde så slet også Main. Men på slutten så fikk Peter noen gavepakker fra Ebi i form av at han satte den 5. brikken og Peter fikk inn 2 qwirkler på rad, og dermed så seilte han såpass i fra at han tok en god seier.
1. Peter 162
2. Sveinmain 148
3. Ebi 107
Ebi dro, men lovte å komme tilbake allerede neste mandag. Sveinmain foreslo for Peter at vi skulle teste en runde Memoir44. Vi satte opp scenario 2 med fallskjermsoldatene. Sveinmain var axis og Peter var Allies. Peter fikk inn 2 av 4 fallskjermtropper i hoppet, og omringet straks tyskerne som lå i en
by midt på brettet, og inntok denne. Sveinmain fikk fram tanksen sin og fyrte løs på byen og etter en stund sto det 2-2 i medaljer hvor det er førstemann til 4. Sveinmain satte i et blitzangrep på 2 fronter mot Peter for å eliminere 2 tropper i samme angrep og sikre seieren. Men Sveinmain trillet et flagg i første rulle i et dobbeltangrep og dermed fløy Peter og gjemte privat Ryan i skogen slik at medaljen røyk for Main. Istedet satte Peter inn ett firefighter angrep med en terning ekstra til 4 tropper, og dermed utslette
t han tanksen til Main, samt klarte å drepe en 2 manns-tropp. Og da var det gjort, selv om Sveinmain selvsagt hadde vunnet i neste trekk, hadde Peter ikke klart det. Dermed ble det et nytt bilde av Peter på bloggen, og Sveinmain måtte nøye seg med å ikke komme på film denne kvelden.
1. Peter 4 medaljer
2. Sveinmain 3 medaljer.
På mandag er det påan igjen for de som ikke har tatt høstferie her på Vestlandets brettspillhovedstad;-)
Ebi kommer helt fra Stavanger, men kommer DU???
For nøyaktig 2 år siden fikk vi øynene opp for Blogg som medium, og åpnet vårt brettspillblogg-liv i Preikestolen Gamers for publikum, og oss selv. Tidligere hadde vi skrevet spillsesjoner på brettspill.no, og fortalt om vår virksomhet på Spillskrinet. Nå skulle det ut i bilder, og kvaliteten på bilder og tekst håper vi har økt gjennom årene.
PJ, eller Per Johan Lysberg var vel den som viste oss veien. Han hadde en blogg som ikke ble for ofte oppdatert, men hans side gav oss inspirasjon til å prøve å gjøre noe tilsvarende.
Da Sveinmain opprettet counter, eller telleren og skulle velge antall nuller så var tanken at det ville ta mange, mange år å runde 9999, men han satte 5 siffers telling for moroskyld.
Nå, 2 år etterpå og 135 blogg-innlegg+ diverse spillrefleksjoner så var det nok en mening med det som det heter.
Det er med stor ydmykhet, og respekt av vi i Preikestolen Gamers runder 10 000 treff. Vi håper vi klarer å runde 20 000 også, men det er det bare dere der ute som bestemmer. Det å lage en blogg som blir lest, og som forteller om brettspill og formidler spillglede ut over Jørpelands grenser er vårt hovedmål. Bloggen er et redskap for å få det til. For brettspill er GØY, og det håper vi alle i Norge en dag vil skjønne.
Vi ønsker selvsagt tilbakemeldinger på hvordan bloggen vår kan bli bedre. Kom gjerne med ris og ros, så får vi rette kursen etter hvert.
Uansett takk for at du har vært med oss til 10 000 treff. Det var noe vi ikke hadde drømt om for 2 år siden, da bloggen startet.
Fra alle oss i PG-redaksjonen:
Tusen takk!
Her er en nøyaktig kopi av artikkelen som sto i aftenbladet! Jeg har krydet artikkelen litt med bilder fra PG-juniorene i 6. klasse da pakkene ankom metropolen Jørpeland.
rkemiddel i skoletimene.
Hva får man for 1000 kroner? Den forsvunne diamant og et par til, kanskje. Fedrene til to av elevene visste råd. Svein Haugan og Svein Tønnesen er ihuga medlemmer i Preikestolen Gamers, en brettspillklubb med 25 medlemmer som samles mandager for å konkurrere. De tok kontakt med en spillbutikk i Oslo, som umiddelbart var med på leken.
n utbetalte høytidelig 1000 kroner. Så ble det pakket ut spill etter spill etter spill. Bluff, Oregon, Ubongo, Keltis, Gulo gulo, Ninja ninja, Qwirkle, og så videre – totalt 14 brettspill med forskjellig vanskelighetsgrad.
n gjennomgang av brettspillene med kortest spilletid. Spørsmålene haglet
ne videre.
På 1960-tallet ankom en ny bølge med kinesiske innvandrere til Chinatown i New York. Nye invandringsregler førte til en rask en sterk økning i området mellom Canal Street og Bowery Street. Tusenvis av hardt arbeidende nykommere kjøpte bygninger, etablerte forretninger og virkeliggjorde «the American Dream». I spillet Chinatown er du en av nykommerne. Med sparepengene og smarte disposisjoner skal du i løpet av fem år forsøke å bli bydelens rikeste nykommer (direkte sitert fra det gode regelhefte).
Denne atmosfæren er sterkt tilstede i dette spillet, slik at man raskt oppfører seg som en ekte handelsmann. Målet med spillet er å handle best og ikke minst smartest. Spilleren som har mest penger etter 6 runder vinner.

Spillerne får 50.000 dollar, et oversiktskort, og 30 eierskapsmarkører i en utvalgt farge.
Derimot begynner forretningen å generere penger. Vanskelige valg! Seks runder hørtes kort ut, men dette fungerer utmerket.
Endelig var det mandag igjen, og spill-loftet var igjen åpnet etter Black ants turne på Sub-cafeen. Heavyrock var byttet ut med gladjazz, og 4 glade mennesker satte straks igang med Ubongo Extreme mens vi ventet på at flere spillere skulle dukke opp. Noen fikk dreisen på dette kjappere enn andre, og Morten var ferdig med den første oppgaven før timeglasset var snudd. Hollender klarte seg brukbart mens noen klarte det aldri. Slik gjentok det seg utover i spillet og til slutt var Hollender og Morten suverent i tet, med Hollender meget overraskende som vinner!
kelt, men likevel så vanskelig. Trond var førstemann ut til å innse at strategien var feil. Med 3 båter ute på oppdagerne oppdaget han at han kun hadde satset på poeng-ekspedisjoner, og slet med å få båtene videre etterpå. Hollender fikk bare en båt videre etter 1. runde, etter noen miserable pengekort som gav han lite vinnermuligheter i en auksjon. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, de lave kortene gir mest seierspoeng til slutt. Peter kriget med Black ant, og Sveinmain og Morten fikk et par skikkelige dueller, som Sveinmain vant begge av, etter at han var meget heldig med pengesekkutdelingen mellom hver runde.(en mottar pengesekker med verdi mellom 1 og 9). Dette er flakseaspektet i spillet, og som ekspedisjoner flest må en være litt heldig skal en lykkes. Sveinmain hadde mest hell og dyktighet denne gangen og overgikk selveste Maggellan.
ekordfart, og etter ønske fra sist gang kom Figaro på bordet, et spill som er fast innslag i PG for tiden. Alle var ute etter å ta
Sveinmain, og Sveinmain sa på sin side at han garantert kom til å tape dette spillet, hvor spillerne i stor grad kan styre hvem som skal trekke inn minuskortene rundt bordet, og etter 1. runde lå han sist. Som vanlig var det god stemning rundt bordet og en del Å-nei, legg på han, ikke legg på meg, og jeg som trodde jeg kunne stole på deg. Lystig og god stemning. Kortene fordelte seg jevnt, men Sveinmain prøvde eneste taktikk som funker i dette spillet: Ikke snakke for mye. Og vet ikke helt hva som gjorde det, men han trakk i allefall det lengste strået til slutt. Såpass at han måtte ta bilde av seg selv etterpå, da samtlige nektet!
sving for et år siden og ikke klarte å hilse. Mange god
e minner fra dette spillet, og stemingen var god. Det ble mye taktikkeri på en trang bane og Morten måtte tidlig bruke såpass mye energi på få flytt at det ble spøkt med at hesten hans ville gå tom for krefter før han i det heletatt kom til Cesar. Det ble 2 puljer, Trond og Black ant i tet, og resten bak. Bortsett fra Morten så klarte alle å spare på energien sin, til godt ut i 2. runde da Hollender måtte brenne av 10 poeng på å flytte 2 flytt fram, til latter rundt bordet (ingen medlidenhet i PG). Og da gikk det som det måtte til slutt. Hollender tok sisteplassen, mens de i tet var et hav foran. Ant hadde serven og lå i tet før oppløpet, men hadde en 6er på hånd og ble stående 2 flytt fra seier, da Trond suste forbi.
nder vraket det stjelte kortet til Sveinmain og så var vi i gang. Til forandring så kom aldri Callous Guards på bordet denne gangen, men Hollender avsluttet dag en tidlig. Dag 2 fløt av gårde uten de store skandalene. Mens i slutten på 3. runde lå Peter best an. Sveinmain nektet å ta The Clown som gir -2 til en valgfri spiller, og satset på at Hollender så at Peter var sterkest og gav det til han. Men Hollender tok Klovnen og hev den på Sveinmain og sa: Jeg har tapt nok spill i dag, til stor fryd blant de andre. Da var det tid for fintelling og Peter ble utnevnt til æresbøddel av Frankrike. Mens Hollender tapte knepent.
5. klasse Nynorsk klarte det kunststykket å bli beste innslag i 17. mai-toget på Jørpeland. På foreldremøte for disse nå 6. klassingene så tok en av de 3 klasseforstanderne Wenche opp hva de 1000 kroner premien var skulle brukes til. Etter at forslag som en is og en brus til hver ble forkastet foreslo Wenche at pengene skulle brukes til brettspill, noe alle foreldre syntes hørtes fint ut. Sveinmain og Black ant som var tilstede tok kontakt med Wenche og foreslo at vi i PG skulle prøve å skaffe spillene. Vi tok kontakt med Smarte Gaver, v/Knut Strømfors og spurte hvor mye en kun
ne få for 1000 kroner. Etter en ukes tid ankom et lass med spill i PGs postboks. For å skape litt blest om brettspill og at Smarte Gaver ga disse barna såpass med brettspill, så tok vi kontakt med Aftenbladet for å prøve å selge inn ideen. Journalister biter som sagt ikke over kroken sånn helt uten videre, men PG fikk hjelp fra høyere brettspillmakter da Aftenbladet nå på lørdag kjørte en repotasje om at Data og dataspill var en viktig del av den kulturelle skolesekken, anbefalt for barn fra 3 år og oppover. Vi mente data var bra, men brettspill enda bedre, og Journalisten tok agnet, og dukket opp under utdelingen i dag til 1. time. 56 unger fikk store øyne da læreren overrakte 1000 kroner til oss i PG, og det ene brettspillet etter det andre dukket opp fra pappeksene de lå godt gjemt i. Tror det ble
en 14-15 til sammen. Sveinmain tok den pedagogiske jobben med å vise spill for spill i plenum, i allefall de enkleste. Vett og vedding, Tablecurl, Ubongo, Qwirkle, 10 days in Asia, Zack Pack, Helihopper med flere ble vist frem og enkelt forklart. Ubongo ble dratt kjensel på av flere, mens Vett og Vedding var gutta og Journalistens favoritt. Morsomme spørsmål dukket opp som om det var ekte diamanter i Ubongo, andre lurte på om Philipinene var på 10 days i Asia-kartet. Main svarte så godt han kunne. Barna satt med store øyne og ville ha flere forklaringer, men da hadde det allerede gått en skoletime og det var på tide å begynne å spille. 56 unger satte seg ned i forskjellige klasserom og den ene lærerens RLE opplegg om Jødedommen måtte legges kjapt til side. Her var det spil
ling som gjaldt. Det ble så en svett stund for Ant og Main. Main var rimelig svett fra før, etter å ha holdt foredrag med Aftenbladet som sensor. (her gjaldt det å selge varene:-) Keltis, Qwirkle, Ninja vs. Ninja, Vett og Vedding, Tablecurl, ZackPack, Helihopper og Ubongo m.fl. var alle i bruk fra første stund, og det var mange hender i været som lurte på ting underveis. Men vi gjorde så godt vi kunne selv om Main måtte stikke etter en halv time men da begynte ting å sitte sånn passe. Barna var kjempefornøyd, Lærerne var kjempefornøyd og det var selvfølgelig oss i PG også. Da gjenstår det å lese Aftenbladet i morgen, onsdag, og finne ut om Jounalisten også var fornøyd:-) Time will show!
PG beklager at det ikke ble noen bilder fra alle barna som spilte, for vi hadde mer enn nok med å svare på spørsmål om brettspill og slikt:-)
Hva gjør en når en har vært på kurs en hel uke i Oslo, alle sammen er ute for å slappe av sammen siste kvelden med god mat og drikke…… Jo – en drar selvsagt bort til sub-cafe for å treffe likesinnede brettspillere.
r svært så trivelige – noe jo omtrent alle brettspillere er. Som på Jørpeland var også gjengen her sammensatt av folk med ulike dialekter. En fra Bømlo (tror jeg), en fra Egersund og flere fra Oslo. Da jeg kom var gjengen akkurat ferdig med Small World. Mens jeg prata med Olav som var primus motor for opplegget satte de resterende 4 igang med Domini
on. De fikk spille i fred da jeg ikke kunne spillet. Olav gikk på nattevakt – så jeg meldte meg som frivillig FN-observatør for å sjekke at alt gikk rett for seg. En rask innføring og jeg fattet mer og mer. På slutten av spilelt forsto jeg faktisk det meste. Sindre tok en overlegen seier denne kvelden med 45 poeng, mens dårligste resultat ble 18.
Knuts Castle var igjen åpnet etter ett års pause. Og 4 ivrige spillere tok kjapt en runde Ubongo Extreme mens en ventet på flere ivrige spillere. Og som vanlig med Ubongo så trenger en ikke lengre tid en 1. minutt på å forklare reglene. Men i extreme varianten var det litt vanskeligere å plassere brikkene noen såder at tiden til slutt rant ut ala Sponheim og Vegard som hadde trent nå et par uker på Ubongo Duell tok en elegant sisteplass. Knut derimot spilte på hjemmebane og vant suverent.
1. Knut
2. Sveinmain
3. Hollender
4. Vegard
Etter dette tikket Pift og vårt siste medlem Roald innom så hvorfor ikke ta en forrett til mens vi var så godt i gang. Sveinmain hev Zak Pak! på bordet og 6 ivrige spillere var klare til dyst. Og dyst ble det. Alt startet rolig slik det pleier. Noen fikk større flyttelass enn andre, og så ble reglene nøye forklart for «trekke lastebil» fasen. Gutta satt seg tett sammen mot midten av bordet, for ingen ville måtte strekke seg ekstra for å nå den optimale lastebilen. En telte høyt til 3 og så snudde alle lastebilene sine og en blanding av Bedriftsfotball og Wrestling åpenbarte seg. 6 svære labber klappet omkapp i bordflaten for å sikre at lasten sin skulle passe på akkurat DEN
lastebilen. Etter en durabelig drakamp så var det å prøve å stable lasten sin på bilene, og Pift var vel den som slet mest med å få de lilla lastebrikkene på bilen sin. Etter 3 runder var det hele over, et kjapt og intenst spill, hvor Hollender fant ut at det lønner seg å ha lange negler og store never.
1. Knut 63 penger igjen
2. Hollender 52
3. Sveinmain 48
4. Vegard 33
5. Pift null poeng akkurat
6. Roald -2 penger
Med PG-koden 6 spillere hadde Sveinmain tatt
med Leader1 i bagen denne gangen. Dette skulle bli hans og Pifts 2. gjennomspilling, mens de andre var 1. reisgutter. Det var deilig etter å ha sett og hørt mye sykkel hele sommeren og endelig få deltatt selv. Vi la opp en ikke alt for lang rute slik at alle skulle ha mulighet til å komme i mål med verdighet. I tillegg lot vi alle få ha 2 syklister hver. Det startet rolig et par runder før Sveinmain og Roald gikk i brudd. De lå jevnt foran hovedfeltet før flere syklister med Knut i spissen hev seg etter for å være med på moroa. Til slutt hadde vi alle minst 1 løper hver foran hovedfeltet som var usedvanlig tregt denne kvelden med stort sett 3-er kast. Få ville guffe o
pp feltet i og med at alle lå i tet så det ble en luke ned. Eneste mann med 1 i hovedfeltet til slutt var Vegard som så at han sakket mer og mer akterut. Det var trangt ned den siste bakk
en før sletta og det trange oppløpet, så en del sjanser ble tatt. Sveinmain hadde Floyd Landis på laget og han tøyde strikken 2 ganger og gikk på trynet x 2 ikke ulikt Touren for noen år siden. Vegard gikk i brudd fra hovedfeltet, men op
plevde bare å komme bak i et meget trangt oppløp samt at han gikk tom for krefter med favoritten sin. Knut kjørte som en konge, men måtte også strekke strikken og tapte, Roald derimot kjørte fornuftig og slipstreamet der han kunne for å spare krefter. Han ble litt ivrig på slutten og prøvde å gå i mål en runde før oss andre, men ble satt på plass. Det hindret han ikke i å vinne hele løpet etter en god Hushovd spurt i slak oppoverbakke.
1. Roald 2. Pift 3. Knut 4. Roald 5. Knut 6. Sveinmain
7. og 8. Hollender 9 og 10 Vegard 11. Pift 12 SveinLandis
Sammenlagt
1. Roald
2. Knut
3. Pift
4. Hollender
5. Sveinmain
6. Vegard
Desserten denne kvelden ble Figaro av selveste Reiner Knizia. Her gjelder det å spille kort på de andre spillerne så de må trekke inn før deg. Kortene har poeng fra 1 til 3(kun en treer pr. farge) i 5 forskjellige farger. Når en spiller har fått 6 poeng må han trekke inn alle kortene. 4 veibrikker ligger klar i hver runde, og taperen tar den lengste, mens vinneren slipper å trekke. Etter 3 runder er det den som har kortest vei til kongen som vinner spillet. Og det kan også nevnes at vinneren i siste runde får bytte ut sin lengste brikke mot den korteste. Spillet er enormt stemningsskapende, og en kan fort sabotere for en spiller hvis en ønsker dette. Sveinmain klarte også denne gangen og snakke seg til desidert flest kort, mens Pift spilte klokt og taktisk. Roald var imponert over hva en kunne få ut av en kortstokk og noen brikker, og alle koste seg med desserten.
1. Pift
2. Roald
3. Vegard
4. Knut
5. Sveinmain
Her er en oppsummering av Leader 1:
http://www.youtube.com/get_player
Kun en uke til neste samling, om det blir i Spill-loftet, Grotten, Pifts Palace, Holland House eller Knuts Castle gjenstår å se på mandag:-) Gleder meg allerede!!!!
Æres den som æres bør, heter det i teksten. Slik ble det også da PGs utsendte medarbeider Hollender tok turen til SpillORama09 i ens ærend. Knut Strømfors skulle overrekkes et spill som gave, samtidig som han ble utnevnt som æresmedlem av Preikestolen Gamers. Knut har ikke bare forsynt PG med mange flotte spill oppigjennom. Han har forsynt hele Norge med brettspill gjennom sitt forlag Smarte Gaver. Nye titler har kommet ut hvert år over en håndfull i tallet, og større utvalg gir større spillglede og flere brettspillere. På butikker over det ganske land ligger det noen Strømforsspill og venter på og bli solgt, om de ikke allerede er det. Dette er noe PG vet å sette pris på, så også denne overrekkelsen av diplom: Æresmedlem. For Hollender var det en stor ære å kunne overrekke prisen. Den er ærlig fortjent!!!