Spill-O-Rama VII

Lagt ut den 19. september 2010 av

2 kommentarer

Årets brettspillhøydepunkt, denne gangen Spill-O-Rama VII, kunne endelig oppleves av en representant fra Preikestolen Gamers. Arbeidsreiser og et travel aktivitetsprogram på hjemmebanen, hadde redusert antall mulige brettspilldager til bare to, men jeg var innstilt på å kunne oppleve mest mulig brettspillglede. Med en liten redsel for klikkspilling (spesielt siden jeg var den eneste PG-er), hadde jeg kontaktet organisator Trond Braut med spørsmålet om det var mye rotasjon. Han beroliget meg og sa at dette ikke pleide å være et problem. En annen usikkerhet var hvordan selveste Math Trade skulle avhandles. Det var påfallende liten tilbakemelding av deltakerne etter trade-forslaget, og hvordan kunne man finne personene bak nicknames. Moderator Geir Harald var også litt spent, men han trodde at dette ville ordne seg.

Fredag klokken tolv forlot jeg jobben min, gikk 100 meter og kom fram til brettspillarenaen. Mens jeg tok på meg navneskiltet, så jeg hele 25 meter med spill klare til bruk. I det romslige lokalet var mange ivrige spillere allerede i gang med ulike spill. Etter en rask konkurranse med terninger (som gikk som forventet), ble jeg invitert med til å prøve et av de spillene jeg hadde på ønskelisten: Hansa Teutonica. Ingmar (Math Trade-deltager) hadde spilt det før og forklarte reglene. Kjente nettprofiler som Anne Mette fra Skien og Karl Thomas Hjelmervik kompletterte dette bordet. Spillets mekanikk var enkel, mens avveiningen mellom kortsiktige og langsiktige investeringer var utfordrende. Poeng kunne sankes på ulike måter, og noe gjennomspilling lønner seg for å få sammenhengende handlinger. Ingmar viste hvordan man kunne gjøre dette og vant overlegent. Spillet gav et svært godt inntrykk. Interessant mekanikk, man har ofte lyst til å gjøre mer, plagefaktor ved å stoppe andre og så profittere, og en del taktiske betraktelser hver runde. Tross flotte mekanismer, kommer den hanseatiske bakgrunnen nesten ikke fram. Likevel kom dette spillet på must-have-listen.
Neste spill var Tobago med tre nye spillere rundt bordet. Tobago har spilt mange ganger, men jeg sliter ofte med å få uttelling når skattene skal fordeles. Denne gangen var det ikke annerledes. Spillet ser lekkert ut og det er nok å gjøre hver runde. Inge fra Oslo samlet nok amuletter som gav ham en del ekstra handlinger og en lett seier. Tobago er likevel kjekt å spille, men vanskelig å vinne.



Dagens tredje spill ble Endeavor. Med fem spillere (igjen fire andre!) blir det et fullt brett og mange kort i spillet. Siden jeg hadde spilt det før, forklarte jeg reglene. Noen usikkerheter ble løst av Rune fra Skien BK. Ellers var det to lokale helter (Tore og Lars) og klubbmester Einar Hansen fra Karmøy BK. En god besetning for dette gode spillet. Tidlig i spillet bygget jeg 2 verft og fikk framgang på culture og salary. Selv om jeg slet med byggepoeng, ble det mange handlinger hver runde. Sendte skip gav mulighet til å ta dyre kort som igjen gav framgang på brettet. Einar hadde fått mange menn, men kunne ikke bruke dem. Rune satset på å erobre flere byer i Europa, men ble tatt tilbake av Tore og sener også Lars. Det lønnet seg nok å spille Endeavor noen ganger. Seieren gikk til PG med hele 69 poeng. Rune kom med noen gode ideer å legge tjente pappbrikker på brettet, slik at det blir lettere å telle om igjen. Dette reddet spillet for et lite bordskjelv laget en del rot på våre brett. Takket være oppsamlede brikker, bygninger og kort, var det lett å sette alt på plass igjen.

Neste spill var Can’t Stop. Etter noen strategiske spill var dette en grei avslapper. Eivind (igjen en fra Skien BK) forklarte reglene. Spillets tittel er svært passende, for hvor langt tør man å gå hver runde? Det hele ble en jevn affære mellom Eivind og Lars hvor sistnevnte nådde toppen først med tre brikker. Jeg hadde spilt en pirat-utgave av dette spillet før, men bedre materiell pynter ikke bare spillet, men gir også litt mer glede. Tenkte at mange i PG kunne være klar for Can’t Stop istedenfor Bluff som dessert.
En fast PG-blogg leser fra Karmøy dukket opp og ønsket å spille noe kort med meg. Mens han elegant roet ned sin ektefelle som gjerne ville spise, tok han fram Roll through the ages. Med mye respekt og en stor dose skepsis (terninger, ja ja) satte jeg meg ned. Lars Morten Kro forklarte reglene raskt og vi var i gang. Tradisjonelt kastet jeg nesten hver runde skaller, som gav meg minuspoeng, mens heldigvis også noen varer. Hver runde ble det flere skaller, så Lars Morten anbefalte meg å kjøpe et bygg som beskyttet mot tørke (og så straffepoeng). Dette hjalp for skallene kom jevnt og trøtt, men til alt hell medførte dette mye penger som jeg kunne sette om i bygninger. Lars Morten kastet ikke skaller, men fikk heller ikke varer. Slutten kom fort for oss begge. Lars Morten hadde bygget noen monumenter, men ikke så mange bygg. På listen med spilte spill kunne Lars Morten skrive sitt første tap for dagen (mot en som kastet dårlig, men fikk likevel uttelling?).



Etter en matpausen kunne jeg få plass rundt et bord som spilte Bandos. Dette er et slags behendighetsspill som Bandu, men da i reiseformat. Hver gang skal man sette inn greiner eller blader i et gyngende tre. Når treet raser får man de falne delene foran seg. Kirurgiske fingre lønner seg her, og helst litt flaks at det fortsatt er rimelige plasser igjen når det er din tur. Etter noen runder hadde jeg mer foran meg enn motspillerne til sammen. Min glede var stor da spillet var slutt. Tid for noe mer skikkelig.

Med Caylus som favorittspill var det en stor glede, å kunne spille med William Attia. Caylus hadde han imidlertid spilt nok, men han foreslo Chicago Express. William forklarte reglene til Tore og meg. Budrunden startet og de første aksjene ble fordelt. William og jeg presset prisene godt opp, men det skremte ikke Tore fra å kjøpe dem. Han stakk av med det røde selskapet som han ledet fra start til slutt. Det fulgte mange runder med utbygging, oppgradering og auksjoner. Tore måtte betale mye for det siste røde aksje, men fikk god uttteling da dette selskapet nådde Chicago først. William prøvde å stikke av med det svarte selskapet, men før han kunne kassere, avsluttet jeg spillet. Det var Tore som stakk av med seieren, ett godt stykke foran William og meg. Det ser ut at det røde selskapet er kanskje noe sterkere?

Chicago Express er et lettspilt spill med noen utfordringer. Lette regler og gode eksempler i heftet som vi kjenner fra queen games. Totalt sett får jeg et positivt inntrykk av CE, selv om jeg lurer på hvor ofte slike spill vil komme på bordet etter hvert.

Knut Strømfors inviterte til å prøve en prototype fra noen spillmakere fra Østlandet. Et kortspill hvor spillerne bruker ressurser i form av hemmelig bud. Målet er å lage den mest lønsomme veien. Artig tematikk, kort spilletid og noen utfordringer er stikkordene her. Kjekt å spille.

Dominion Prospherity var ikke lenger en prototype. Dette var den siste utvidelsen til det berømte kortspillet. Rundt bordet satt en del ildsjeler innenfor brettspillverden: Strømfors fra Vennerød, Thomas Ahjopalo fra Competo, og Remo fra Norges største brettspillmedium BSG. Knut forklarte noen av de nye kortenes virkning og spillets tittel kom fram med en gang. Mye penger og masse poeng! Her gjaldt det å finne de rette kombinasjonen. Knut viste hvordan denne varianten skulle spilles. Litt penger, ble mer penger, og mer penger ble mer poeng. 10 poengs-kortene forsvant fort, men bare i Knuts bunke som bestod av hele 68 poeng, mot mine 42. Verre var det for Thomas og Remo med hhv 32 og 31. Denne siste utvidelsen virker forfriskende.

En god del hadde lagt seg, men Knut foreslo en runde med Crocinole. Som lagspill virker dette ganske morsomt. Tross godt spill av Knut og meg, var det Remo og Per Johan som stakk av med poengene hver runde. Spesielt Per Johan viste en god knipseteknikk. Tross mine dårlige erfaringer med pitch car tidligere, synes jeg at dette var gøy. Knut trakk seg og så fikk jeg Kristian Østby (fra Samoa, og Math-trade- de siste mt-spillene var nå på plass) som makker. Noe poeng ble det, men det ble for lite til å slå spesialistene.

Svært fornøyd med denne første dagen, og med alle math-trade spillene på plass, tok jeg natten.

Neste dag startet klokken ti for min del. Ved innkomsten møtte jeg Trond Braut som inviterte meg og ektepar Hjelmervik til å teste Glen More, Aleas nyeste spill. En liten eske og et minibrett ble lagt på bordet. Regelforklaringen viste raskt at dette spillet er noe større enn den faktiske størrelsen. På brettet samler man bybrikker etter Thebesprinsippet med siste mann først. Så skal man legge disse til egen by, hvor man aktivere omliggende områder. Disse gir ressurrser som man trenger til nye bygg eller til poeng. Dessuten kan man ikke bygge ubegrenset, for for mange bydeler gir straffepoeng på slutten. Generelt var det lønsomt å ha noen whiskeyflasker siden disse genererte poeng på ulike måter. Etter en liten time var spillet over. Selv om jeg ikke fikk snøballmotoren til å virke helt i dette spillet, kom det på min must-have liste. Glen More gav meg en svært god spillopplevelse. Et lite spill med mye innhold.

Neste spill med de samme spillerne rundt bordet var Alea acta est. Et terningsspill hvor man ikke kan kaste bra eller dårlig. Derimot blir man mer utfordret til å gjøre noe fornuftig med hvert kast. Spillet liknet litt på Dice Town, men da uten direkte bløffelement. Kort spilletid og morsomt spill. Ikke min genre, men greit å ha prøvd.

Så kom en prototype fra Hjelmervikparet på bordet. Siden jeg er usikker hvor mye jeg kan nevne her, begrenser jeg meg til et kort inntrykk. Dette spillet ser lovende ut. Elementer med worker placement, hemmelig mål og interaksjon om attraktive plasser på brettet gjorde dette spillet svært spilbart. Kombinert med kort spilletid kan dette nok bli en prototype som kan få en ettertid.

Så kom Gates of Loyang på bordet. Lars Morten Kro hadde sikkert sovet dårlig etter det ene nederlaget han fikk i går og var klar for noe tyngre. Gates of Loyang er et spill som også passer godt for to spillere. Reglene er oversiktlige og handlingene er lett å planlegge. Lars Mortens hjelpere brukte en del ganger mine torgbod, noe som forsinket mine egne planer. Mens Lars Morten fikk brukbare kunder, slet jeg denne gangen med kunder som kunne jeg nok inntekt. Pengene er viktige for de kan omsettes i poeng etter hver runde. Selv det gikk likt opp, lå jeg bak Lars Morten som hadde fått en god stukturell omsetning. Likevel kom jeg langs side halvveis i spillet, men Lars Morten brukte sine muligheter til å kjøpe two-pack smart. Når man i tillegg får gode hjelpere rykket han forbi igjen. De siste rundene måtte jeg anstrenge meg for å sikre noen viktige poengframskritt. Lars Morten hadde mer orden i butikken og vant fortjent denne omgangen av Loyang. Godt spill, selv om jeg lurer på hvordan dette fungere med 3 eller 4 spillere.
Thomas Ahjopalo viste en prototype fra en finne. I dette spillet måtte man løse en del oppgaver i ubongo-stil for å flytte seg på brettet. Selv om konseptet var kanskje spennende, kan en lure på om ubongo i seg selv ikke er nok glede.

Så viste de samme mannen fra Competo det finske spørrespillet Aarvutin. Thomas oversatte spørsmålene som alle hadde svar mellom 0 og 100. Gode svar gav poeng, mens man i tillegg kunne bevege en aktuell markør opp på en av de 6 ulike veier som førte til toppen. Aarvutin gav meg ikke helt det store inntrykket.
Paavo Nurmi er en stor finsk helt, som jeg aldri hadde hørt om. Dekoret er OL 1952 og spillet heter Tori. Turister er gode kunder på Helsinkis torg. Mange handlere slåss om å lokke disse turistene. Gode inntekter gir mulighet til utbygging av egne boder. Spillerne har hemmelige oppdrag som kan gi en del poeng på slutten. I praksis er dette et innflytelsesspill hvor man konkurrere om makten og plassen. Dette var min andre gjennomspilling. Jeg slet med å forstp reglene til sent i spillet. Antall kort på hånd, antall kort man trenger for å bygge ut, hvem som får sølv og gull i visse katogorier, etc. Alt virket ganske innviklet, helt til alt falt mer på plass. Men da hadde hjemmefordelen ført til en enkel seier med 19 poeng. Med lite poeng, men med mine oppfylte oppdrag, kom jeg på høyde med Knut. Tori er et spill som er mer taktisk enn man antar. Settingen på brettet endrer seg raskt. Etter noen tenkerunder kan dette spillet også settes på ønskelisten min.
Ett av mange spill som varte nesten halve dagen, men Kåre og Nils Haakon så ikke ut til å kjede seg med Napoleon’s triumph .



 Til slutt var det Elasund. Et spill som jeg har hatt liggende i skapet lenge. PG-sympathisant Kåre Dyvik forklarte både regelene og viktige taktiske betraktelser. Kim fra Skien (og Stavanger?) var den tredje spilleren rundt bordet. Spillets mekanikk var nokså enkelt og et lite kort gav en god oversikt over fasene. Etter noen runder begynte å bli trangt på brettet, og det første plageriet startet. Ingen gav hverandre presanger og prisen for å kjøpe hverandres byggetillatelser var høy. Heldigvis kom det nok gull i spillet. Bygg ble overbygd og dermed mistet man viktige poeng. Etter en time kunne jeg sette min siste mann på brettet, like før Kin og Kåre hadde klart det. Kåre og Kim lovde å komme innom PG på kort sikt.

Elasund er et interessant spill med mye kniving ……og plaging. På grunn av det siste vil jeg nok ikke spille det på hjemmebanen, hvor slike intriger lett kan drepe brettspillgleden i et tomannsspill. Med tre eller fire spillere rundt bordet blir denne risikofaktoren mer gledelig.
Kvelden og dermed Spill-o-rama7 var over for min del. Stor takk til arrangørene og engasjerte og koselige spillerne som har gjort dette arrangementet for meg til en stor suksess. Ellers mange takk til Geir Harald for en god Math-trade. Jeg gleder meg allerede til neste år (hvis ikke det blir noen andre arrangementer før…).

Spill Runde nr 2

Lagt ut den 15. september 2010 av

1 kommentar

Dagen etter mandagspillingen hos black ant var ikke alle fornøyde etter at spillkvelden startet med Jamaica. Elsket og hatet akkurat som Funkenschlag, som er elsket av alle og hatet av Sveinmain. Og jamaica som er hatet av alle og elsket av svein main ;P Så Hollender foreslo å ha en runde til, på tirsdag hos Dungeon Master Vegard.

Hollender stilte opp med cuba og Thurn and Taxis på tirsdagen og foreslo en runde Thurn and Taxis mens vi ventet på Peter som lovet å komme litt senere.

Spillet Thurn and Taxis var et nytt spill for meg, og ikke spilt så mye av Hollender så det måtte en regellesing før spillet kunne starte. Etter en rask regelforklaring, startet jeg etter reglene som yngste spiller. Målet i spillet er å sette opp postruter i Bayern og omliggende distrikt. Man må sette opp korte ruter før en gradvis bygge seg opp, slik at man minst lager 5 post ruter hver, hvis alle klarer det? Jo lengre ruter jo vanskeligere blir det også på grunn av at man vil skaffe seg regionspoeng når regionene begynner å fylle seg opp. Spillet er litt statisk i begynnelsen men trenger mer planlegging utover i spillet. Hollender kom raskt igang og stakk av med alle de lengste rutene først og fikk igjen mer poeng for det. Jeg selv slet litt med kortene som kom opp og brukte mange handlinger på å bytte kort. Men fikk sanket en del regionspoeng istedenfor.

Stillingen bel tilslutt

Hollender 28
Vegard 24

Når runden var over dukket Svein opp på døren for å slå av en prat og med en bag med spill (bytte varer). Peter dukket også opp etter lit leting etter spilllokalet. Vi ble enige om, siden vi nå hadde funnet ut vi spillte litt feil første runde, å ta en runde Thurn and Taxis.

Som yngst startet jeg igjen. (ingen fordel runden spilles alltid ut). Peter som ikke hadde spilt det før komm rask inni det. Han sanket det ene etter det andre regionspoenget. Mens hollender slet litt med rutene sine. Vegard trakk mye blindt fra bunken og trakk den ene gode byen etter den andre. Etter strekning på 5 byer saknet det for peter som ikke fikk de kortene han ville ha. Mens Hollender bommet på en by og måtte vrake en kostbar postrute.

Vegard ville få 11 poeng på slutten så han ventet lenge med å legge ut de siste byene for å vente på at en by skulle dukke opp. Men når den byen kom var det forsatt en by som manglet så det ble bare 6 poeng der ja. Denne uttrekingen gav dem andre mulighet til å sanke poeng så hollender bygde en kort rute og sanket regionspoeng på 4 og Peter en på 3.

Stillingen til slutt:
Vegard 29
Peter 25
Hollender 19

At the gates of Loyang

Lagt ut den 13. september 2010 av

Legg igjen en kommentar

Fredagkveld er i PGs hverdag kanskje den mest ettertraktede brettspillkvelden. Tross kort varsel er det alltid noen som dukker opp. Vegard, nesten direkte fra helikopteret, stiller gjerne. Sveinmain hadde også meldt sin komst, men måtte utsette sin entre til midtnatt.To spillere var et godt antall for å teste den siste utgaven i harvest-trilogy, nemlig At the gates og Loyang. I dette spillet blir spillerne bønder som driver med grønnsakshandel.
Grønnsakene selges til faste kunder og engangskunder. Inntektene kan brukes til å kjøpe andre grønnsakene. I tillegg kan man kjøpe poeng hver runde. Med andre ord en liten snøballl som skal bli større. For å få litt mer fortgang i denne prosessen kan man bruke torg hvor man kan bytte grønnsaker, og hjelpere som gir ulike fordeler. En runde består av tre faser; innhøsting, kort- og handlingsfasen. Så får man først en ny plantasje, samt en grønssak fra hver åker. Så skal spillerne slåss om brukbare kort denne runden. Systemet er enkelt: legge ut et kort i et fellesvindu, eller ta ett kort fra dette vinduet og sammen med et håndkort og legge de på eget spillområde. Disse kortene består av faste og engangskunder, torgboder, hjelpere og plantasjer. Den siste spilleren som trekker inn kort, blir startspiller. Så starter man med handlingsfasen, hvor en spiller utfører en god handlinger for å betjene kunder og for å sikre framtidig grønnsaksavl. Hjelpere og torgboder er svært hjelpsomme i denne prosessen. Noen hjelpere påvirker motstanderen. Med tjente penger kan man kjøpe poeng.
Etter noen raske runder, kommer det stadig flere handlinger. Vegard og Hollender hadde fått begge noen faste kunder og nyttige plantasjer. Vegard brukte som startspiller noen trader som forstyrret Hollender sine planer. For å sikre seg framgang og inntekt, måtte begge to opp lån (et minuspoeng på slutten). Selv interaksjonen er minimal skjer det nok som er plagsomt for den andre. Vegard utnyttet dette best, men hadde etter noen formidable runder, også noen runder med mindre inntekt. Så kom Hollender tilbake i spillet og det hele ble en jevn affærre. Til slutt fikk begge 17 poeng, men Vegard hadde mer penger igjen.
Nye spill skal snart spilles om igjen, så cirka 90 minutter senere var det Hollender som klarte å vinne med et poeng forsprang på Vegard (18 mot 17).
Vegard likte dette bedre enn Le Havre. Lettere å lære og å spille, oversiktlig og kortere spilletid. Noe flaks med kortene kan avgjøre en del, men spillet gir et godt inntrykk. Snart kommer PG-spillrefleksjon med en review.
Klokken var tolv er Sveinmain hadde funnet veien hjem fra fjellet i mørket. Etter to runder med Loyang falt valget på noe lettere: Trans Europa.
Med tre spillere brukte vi likevel hele brettet. Så forskjellene ble store hver runde, men siden alle klarte å vinne en runde ble det ganske jevnt. Alle de nordlige byene ble avgjørende på grunn av kostbare forbindelser her. Vegard avgjorde spillet og så Sveinmain passere nedover, mens Hollender ikke holdt toget på sporet.
1. Vegard 2. Sveinmain 3.Hollender

Nedtur og opptur!

Lagt ut den 9. september 2010 av

2 kommentarer

Det ble både nedturer og oppturer i PG denne mandagen. Hele 6 spillere hadde møtt opp for å få sin ukentlige dose brettspill. For oss som er avhengige av brettspill hadde det vært en ide å få spilt oftere. Kanskje på tide å lansere brettspilling på blå resept, slik at vi kan hente ut en dose på apoteket når vi trenger det som mest. Men det som definitivt ikke bør hentes ut på apoteket er Jamaica. Sveinmain fant frem spillet som bare fikk en lunken mottakelse i PG for noen uker siden. Denne gangen også med 6 spillere skulle vi seile rundt øya, samle penger og mat, og robbe motspillerne. Sveinmain måtte holde motet oppe på 2 litt negative pirater i Ant og Hollender. Terningene kastet 1 og 2 gikk igjen og gjorde fremgangen i spillet lav. Når i tillegg penger og mat ble mangelvare og båtene sto stille i flere omganger, ble det mytteri-tilstander rundt bordet. Kaptein main truet med planken for de som ikke fullførte, og fikk viljen sin igjennom. En time senere klarte Peter og krysse mållinjen til stor glede for alle. Han hadde båten full av gull og avsluttet som en verdig pirat. Oss andre pirater som ikke var like gode seilere måtte kjempe om 3-6 plassen. For mot spillets gang klarte Hollender gjennom å ligge et hav bak alle oss andre, uten vilje til å flytte båten fremover, og fylle båten sin med gull. Han lå så langt bak at han ikke kom i konflikt med andre båter og fylte opp max med gull i de 5 kammerene sine, og kunne på den måten tatt seieren hadde han hatt litt flaks. Hadde han klart det hadde nok Jamaica havnet i søpla, men nå havner det på hylla i stedet. Dette spillet var overhode ikke noe for gutta i PG, selv Sveinmain måtte innrømme det, selv om det satt langt inne.
1. Peter 35 2. Hollender 26 3. Vegard 21 4. Black ant 20 5. Sveinmain 4 6. Idar 0
Vi delte oss så opp i 2 bord og spilte Louis XIV på det ene bordet og Tori på det andre. Louis XIV er alltid en suksess, selv med kompliserte regler. Vegard hadde ikke spilet det før, men fikk likevel kjapt dreisen på spillet. Peter og Hollender kjempet som helter, og spillet gikk såpass kjapt unna som en time. Da måtte det fintelling til for å kåre en vinner. 1. Vegard 43(30+13) 2. Hollender 40(25+15) 3. Peter 31(25+6)
På det andre bordet havnet Tori, en nykommer fra Finland. Sveinmain leste opp bakgrunnen for spillet da Idar sa: Ikke les mer nå, da tror jeg vi finner et annet spill. Altså bakgrunnshistorien til spillet kan ikke betegnes som spennende…. Men vi satte igang likevel, og bygde opp boder på torget i Helsinki. Etterhvert skal en lokke turister til disse bodene og det var ikke bestendig like lett da enkelte turister ble ganske stasjonære. I tillegg er kort-limiten på 8 kort en viktig begrensning i spillet, for store boder gjør at en må ha flere kort som okkuperer plass på hånden. Mekanikken var godt balansert og Tori viste seg å være et overraskende velspilt spill. Sveinmain øynet muligheten for en superbonus på slutten, men pluselig avsluttet Idar spillet rett før Sveinmains supertrekk. Dermed var spillet ferdig og det var telling. Alle bortsett fra Ant scoret 6 poeng i hemmelig bonus. De 12 innflytelseskortene i de 6 ulike bodtypene var relativt jevnt fordelt, dermed ble det meget jevnt. 1. Idar 14 2. Black ant 13 3. Sveinmain 12
Red Dragon inn 2 var en god dessert på det ene bordet. Her gjelder det å drikke de andre under bordet i brettspillforstand. Mulig dette er et spill for Anonyme Alkoholikere på avvenning, ikke vet jeg. Men det ble skålet og drukket, og til slutt havnet Vegard under bordet.

1. Peter 2. Hollender 3. Vegard

Desserten på det andre bordet ble en blanding av Dominion, og Dominion Seaside. Og begynne på dette kl. 23.30 er vel ikke det smarteste, men vi satte likevel i gang. Noen fikk opp action-kort lokomotivene bedre enn andre. Sveinmain slet voldsomt, mens Ant og Idar fikk dreisen på det etterhvert. Festival var populært, samt byrokrat og navigator. Ingen curse eller tyv med denne gangen, og dermed ble det en snill runde. Like greit siden Idar spilte det for 1. gang. En time senere kunne vi kåre en vinner. 1. Black ant 42 2. Idar 35 3. Sveinmain 15.

En hyggelig kveld var over for denne gang. Hollender representerer PG på SpillOrama, men vi andre, iallefall noen av oss må vente til neste mandag for en ny dose brettspill…

Saulen de Erde: vakkert navn, vakkert spill og vakre spillere?!?

Lagt ut den 2. september 2010 av

1 kommentar

4 glade gutter hadde møtt opp på spill-loftet denne mandagen. Ikke mer å forvente når det var hele 7 spillere forrige gang. Black ant var kjapt fremme med å foreslå Stormenes tid som kveldens spill. I kjent Black ant stil er viljen til å spille spill større enn kunnskapen om selve spillet, og reglene satt såpass rustent, og kaoset i eska var såpass stor at vi var nære ved å gi opp. Men vi ble reddet av at utvidelseskortene var nok trykket på et annet trykkeri enn orginalen, så fargenyansen reddet oss, og vi fikk skilt klinten fra hveten. Så var det bare å sette igang. Black ant fikk første brikke opp av posen, og dermed fikk han kjøpt Prior Phillip i første runde noe som gav han ett ekstra seierspoeng for hver byggmester som ble satt i borggården. Han opparbeidet seg på den måten en solid ledelse og scoret 6 og 7 poeng mens vi andre scoret 3-4. Sveinmain prøvde trikset å utrope han som vinner tidlig, mens Peter prøvde det han kunne for å få Idar og Sveinmain til å ofre seg å okkupere plassene i borggården så ikke Ant fikk de. Litt for sent kom Knut Magne innom og fikk sitt første, og forhåpentligvis ikke siste møte med PG. Han fikk i tillegg til å assistere Idar, æren av å bygge katedralen runde for runde. Stormenes tid er et morsomt spill hvor poengene øker i takt med rundene, og det ble det også denne gangen. Sveinmain klarte å samle opp litt metall, og kunne gjennom glassblåseren hente viktige poeng, og spiste sakte men sikkert inn Black ants forsprang. Siste runde kom og Peter scoret hele 17 poeng. Idar svarte med å ha mynthandleren og fikk en 12-13 poeng. Ant som ledet fikk bare 8 og dermed kunne Sveinmain meget fornøyd innkassere seieren, da han sjelden vinner slike «tyngre» spill.
1. Sveinmain 47  2. Black ant 44   3. Peter 43    4. Idar 40
Idar fikk lov å ønske desserten denne kvelden, og med nye spillere til stede hadde han lyst til å teste ut manges mareritt i PG, nemlig Scotland Yard. 3 spillere hadde klart kun 3 trekk i dette spillet. Peter tok utfordringen og tok rollen som Mr. X, og dermed var 5 forfølgere klare til å fange skurken. Håpet om fallitt var stort, og Mr. X trengt opp i et hjørne ganske tidlig i spillet. Men et lite smutthull i blokaden samt x2 brikken, gjorde at forfølgerne måtte posisjonere seg på nytt. Dermed kunne Peter kjøre buss og Taxi rundt i London før jernringen innhentet han. Men hva gjorde vel det, han satte ny PG-rekord i sitt liv som Mr. X, og overlevde hele 16 trekk. Imponerende.
Etterpå fikk vi litt tid til å mimre om London og alle var imponert over hvor detaljert kartet over byen egentlig var, men hvor var Covent Garden?!?
Google Earth på mobiltelefonen måtte til for å finne ut hvem som hadde mest rett i sine antagelser hvor Covent Garden egentlig lå!

Ny spilling førstkommende mandag kl. 20.00. Har du lyst til å bli med, så send oss en mail til: preikestolengamers@hotmail.com så putter vi deg på mailinglista vår….

The road to PG, nå med enda flere spillere….

Lagt ut den 30. august 2010 av

Legg igjen en kommentar

Hvor skulle vi samles i kveld. Sveinmain tar opp kartet og regelverket og finner ut at å samles i hans stue må være en ypperlig måte å kombinere brettspilling og barnepass. 5 spillere dukket opp hjemme i stua hos Sveinmain denne mandagen. Og for å sette stemningen for kvelden var det igjen duket for litt matlaging. Sveinmain og Peter spilte på lag, mens de andre fikk prøve seg på egen hånd. Black ant startet godt, men fikk retten sin overkrydret av nettopp Sveinmain og Peter. Dermed måtte han starte på nytt. Herman derimot fikk sving på gryta og klarte den ene retten etter den andre. Sveinmain og Peter hadde store samarbeidsproblemer mens Hollender som vanlig slet. Så begynte Black ant å satse på Pannekakeproduksjon. Han produserte sin egen, før han stjal Herman sin, og dermed sikret han seg de nødvendige poengene for å vinne hele greia.
1. Black ant
2. Herman
3. Hollender
4. Sveinmain/Peter
Så dukket Bjørn og Sven opp, og dermed var vi årbeste i antall nemlig 7. Hollender hadde tatt med Fauna, og med noen enkle justeringer så var spillet laget for 7 mann. Denne gangen spilte vi på de vanskelige dyrene, og vanskelig var det. Hvor lever svart-svanen hen? Det ble gjettet på alt fra Norden, Amerika, Afrika, Amazonas og Australia. Slik gikk det med de andre dyrene også. Et av dyrene hadde et latinsk navn som sa Peter noe, og dermed scoret han over 30 poeng den runden og fikk en solid ledelse. Utover det var det jevnt, med mye strategisk satsning. Bjørn satset stadig vekk i Amerika, uten at det hjalp noe særlig. På slutten satt samtlige konstant med 3 brikker hver som er minimum, og det var begrenset med scoringsmuligheter. Så Peter vant en komfertabel seier.
1. Peter.
Det var så lenge siden vi var 7 spillere, at ingen visste hva vi skulle spille. Sveinmain foreslo Jamaica, som også kun går til seks, og dermed var det duket for Sveinmain/Peter konstillasjonen. Fordelen at disse 2 spiller på lag med hverandre er at de slipper å ødelegge for hverandre som de har en tendens til å gjøre i diverse spill. Jamaica ble det og dermed startet racet rundt øya. Sveinmain og Peter startet friskt, men hva hjelper det når de andre kommer med kanonene sine og robber de. Etter et par runder stagnerte S/P konstillasjonen helt og uten hverken mat, penger eller kanonføde. Det ble en del kanondueller, og noen tapte mange fler enn andre rundt bordet. Hollender var som vanlig meget dårlig på terningen, så det er ikke rart den gutten skyr terningspill. Andre hadde mer eller mindre hell, og etter en strabasiøs tur rundt øya gjaldt det på slutten å prøve å optimalisere for å få mest mulig seierspoeng til slutt, for det er ikke alltid den som kommer først som vinner. Det skulle Herman få oppleve, da han kom først i mål, men hadde ikke nok gull og poeng til å vinne. Det klarte Sven derimot, så kanskje kommer han neste mandag også.
1. Sven!
Til slutt tok vi en runde 6 nimmt. Sven protesterte på forhånd, men ble overtalt. Før han startet sa han at dette ville bli en nedtur for han og det ble det definitivt. Mye inntrekk på den gutten, ja. Bjørn hadde aldri spilt spillet før og klarte likevel å unnå inntrekk, noe som var imponerende, og ble dermed den utkårede 6 nimmtmester denne mandagen.
1. Bjørn.
Siden denne bloggen blir publisert på en mandag, kan jeg meddele at det blir spilling i kveld kl. 20.00 på spill-loftet. Alles hertzlich willkommen:-)

Dagens brettspillmeny: A la carte

Lagt ut den 23. august 2010 av

Legg igjen en kommentar

Sveinmain kunne denne kvelden innby til spilling i Grotten med en rikholdig meny. Kokkeluen og forkledet var på plass da årets desidert morsomste brettspill skulle innvies, nemlig A la Carte. Kun 3 mann denne kvelden da nok en PGer(Arild) har forlatt oss for det neste året. Men ingen er slukøret for det, selv om også Peter måtte kaste inn håndkledet denne kvelden. Det var bare å finne frem kokeplatene, sette på steikepannene og begynne å koke de fantastiske retter. I A la Carte gjelder det å være den beste kokken. En må få riktig varme på ovnen, før det vanskeligste, nemlig å krydre rettene riktig. 4 ulike sorter krydder skulle ristes opp i pannen, noe Hollender slet voldsomt med å få til. Han hadde alt eller ingen prinsippet, og fikk frem gode latteranfall hos oss alle, inkludert han selv. Det ble en del overkrydrete retter på han som måtte kastes i bøtta før han prøvde seg på nye utfordringer som stort sett gikk samme veien. Sveinmain klarte å lage cafe ala fidel, sprengt Calzone alle nøyaktig etter oppskriften. Dette gir stjerner og første mann til 3 stjerner er master chief. Ant prøvde seg på pannekaka. Den har spesielle regler, og må selvsagt kastes opp i lufta for å snus. Det er enklere sagt enn gjort, og selvsagt en festlig kuriositet i ett allerede morsomt spill. Sveinmain klarte å snu sin pannekake før den ble brent og dermed var han Master Chief.
1. Sveinmain 11
2. Hollender 4
3. Black ant 0
Men til Sveinmains store overraskelse ville både Ant og Hollender som stort sett liker kun tyngre spill ha revansje, og det ble det. Black ant tok seg virkelig sammen og fikk dreis på både krydder og steking. Hollender fortsatte i samme spor, men fikk også til noen retter, det hele ble en såpass jevn og god kokkekamp at Brita Garden ville gått fra konseptet. Black ant klarte å prikke inn sin 3. stjerne og fikk endelig lov å låne mester-kokkelua til Sveinmain. Mens alle andre hadde like mange poeng, men færre stjerner.

1. Black ant 11 og 3 stjerner
2. Sveinmain 11 og 2 stjerner
3. Hollender 11 og ingen stjerner.
Sveinmain hadde også forberedt en annen nykommer i PG denne kvelden. Ordet forhandlingsspill fikk både Black ant og Hollender til å grøsse på ryggen. Im the boss sitter fortsatt i ryggmargen! Denne gangen var det Knizias Quo vadis? som skulle testes ut. Her gjelder det å forhandle seg frem gjennom de ulike komiteene i Ceasars regjering, og ende opp på toppen sammen Ceacar. Kom du deg ikke dit var du ute. På veien gjaldt det å samle poeng. Det ble en del avtaler og hestehandler i løpet av spillet, men alle gikk rolig og greit for seg. En hadde kontroll over mye, men kunne kjøre seg fast hvis en ikke ville både gi og ta. Alle samlet en del poeng, men etter at senatet til Ceacar var fyllt var det fintelling, og Hollender hadde samlet mest innflytelse.
1. Hollender 32
2. Black ant 25
3. Sveinmain 21
Black ant hadde tatt med seg Dominion Seaside, et ypperlig spill med 3 personer. 10 villkårlige kort kom opp av hatten og etter en kjapp forklaring på alle 10 var det bare å sette igang. De viktigste var Treasury, Piratship og Sea Hag. Treasury var spesielt godt da det kom igjen og igjen. Ant visste å profitere på dette tidlig men etterhvert forsto også Hollender og Sveinmain dette. Sveinmain satset på SeaHog som gav de andre et curse-kort, men det var uansett ikke nok til å stoppe Hollender som også kjørte Warehouse ofte og med godt resultat. Ingen ekstra Buy i Seaside, gjør at stokken ikke eser for mye ut. Likevel forsvant alle 6 poengs-kortene til slutt og det var bare å begynne å telle. Hollender stoppet ikke før 45, og det var nok til seier denne kvelden.

1. Hollender 45
2. Sveinmain 42
3. Black ant 38
Som en avslutning på kvelden foreslo Hollender spillet Ochs und Esel. Her gjaldt det ikke å sitte igjen med hverken oksen og eselet. Spillet kunne minne litt om Tichu, men kun litt! Vanskelig å ha en plan i spillet, og da første runde var over nektet Black ant å spille spillet mer. Han ble overtalt til en runde nr. 2. Denne runden var enda mer kaotisk enn den 1. og både oksen og Eselet ble slaktet på brettspillbålet av både Sveinmain og Black ant til Hollenders store overraskelse.
Likevel lagde ikke dette noen demper på en aldeles kjekk spillkveld. Dominion såpass dypt at det føles som en hovedrett selv om det går på under 45 minutter. A la carte, årets desidert moromste og Quo Vadis som blir nok enda bedre med flere spillere.
Kun en uke å vente til neste mandags brettspill-retter. Kjenner jeg er sulten på brettspill allerede! I mellomtiden nyt Black ants super-pannekakekast! Flytt aldri synet fra objektet…..

Den russiske bjørnen våknet – igjen!

Lagt ut den 10. august 2010 av

2 kommentarer

Mens alle ventet på Sveinmain ble en kjapp runde ZakPak spilt på spill-loftet. Mye god bilstabling og raske hender i dette flyttebil-spillet som alltid er like engasjerende og kjekt. Men etterhvert kom Sveinmain og hovedretten var klar til å inntas med flytteklare Arild som ubeskrevet ZakPak mester. 5 spillesugne hadde tatt turen til Spill-loftet etter for noen en mager sommer på brettspillfronten. For Arild var det et siste møte med PG for det neste året. Han fikk æren av å velge spill, godt hjulpet av Black ant. Valget falt på Imperial. Imperial, et spill du kan si mye rart om, men selv om det er vanskelig å beherske så skaper spillet alltid god stemning. Denne kvelden intet unntak. Alle hadde spilt før, og derfor så gikk vi direkte på reglene for viderekommende. Istedet for at alle får majoritet og minoritet i hvert sitt land, kunne en velge selv hvilke land en ville investere i og hvor mye. Det gav mye mer spredning i starten. Sveinmain begynte det hele siden han hadde majoriteten i Østerrike-Ungarn. Så gikk alle i tog en stund. Fabrikker ble bygd og tropper kom på bordet. Alle var også innom Invest på veien for å få litt penger i egen kasse. Etterhvert ble det veldig mye styrker på brettet. Peter ledet både Tyskland, Frankrike og England. Arild som styrte og bygde Russland opp i ro og fred hadde også mange aksjer i Tyskland og ville nødig ødelegge for de, mens Vegard styrte Italia, på nivå med Mussolini i 1945. Sveinmain fikk investeringskortet, tok over England og angrep direkte Peter i Frankrike med alle tropper. Så angrep Peter England igjen med Tyskland, før Østerrike-Ungarn ledet av Black ant ikke angrep Russland som hadde blitt sterke(Ant hadde mange aksjer i Russland), men selvsagt Tyskland. Så våknet den russiske bjørnen og Russland spiste et godt jafs av det som var igjen av Italia, og dermed var Italia og Englands aksjer omtrent verdiløse da de ikke klarte å stige på skalaen, uten penger og uten tropper. Arild som ledet Russland gikk så på Invest-Taxation-Invest-Taxation og dermed var Russland oppe på 25, og spillet var slutt. Russland-aksjene kunne dermed ganges med 5, Tyskland med 3 og Frankrike med 2, Italia og Østerrike-Ungarn x1 mens England-aksjene ble verdiløse. Penger teller også i tillegg til Akjser, og Sveinmain kunne kjapt konstantere at han igjen hadde blitt sist i dette spillet. Vinneren derimot ble Arild, som vant med over 30 poeng.
1. Arild 130 poeng
2. Black ant 97
3. Peter 93
4. Vegard 88
5. Sveinmain 73

Arild blir dermed regjerende mester i Imperial det neste året, men spillet kommer nok på bordet lenge før det.

Som en avslutning på kvelden fikk Arild igjen bestemme spill. Denne gangen klarte han det selv og dessert-valget falt på Bluff. Det ble 3 skikkelige morsomme Bluff-runder som i gamle dager da PG het Sahara wind og Bluff-klubben. Meget god stemning og mye bluffing med og uten stort hell. Sveinmain hadde flyten de 2 første rundene og vant begge med en del terninger i begeret. Men i runde 3 ble det snudd på hodet som det ofte blir i bluff. Sveinmain mistet 3 terninger tidlig og røk ut samtidig med Peter. Til slutt var det Arild og Vegard igjen, og Arild kunne fornøyd traske ut i sommernatten.

En herlig PG-kveld var over, og mange spennende spill ligger i plast på hylla klar for spilling, så en lys PG høst går vi heldigvis i møte. 🙂

Sommerspilling med Peter, Tori og Titanic

Lagt ut den 31. juli 2010 av

Legg igjen en kommentar


9. juli, sommer, og Sveinmain hadde huset for seg selv. Hva var mer naturlig enn å invitere de som satt hjemme til en sommerspillkveld. 2 takket kjapt ja til invitasjon, mens Hollender kom noe senere. Peter og Knut dukket opp og før vi kom igang hadde første spill allerede valgt seg selv. Knut skulle kjøpe seg splitter ny båt denne dagen, men under prøvekjøringa så viste det seg at det var hull i båten! Siden vi ikke hadde brettspillet Titanic, falt valget på Powerboats. Knut slet selvsagt med hull i båten sin i første løp, mens Sveinmain tok en skikkelig seightseeing i det 2. Powerboats var igjen en kjekk opplevelse, selv med kun 3 spillere, og husker jeg ikke feil var det Knut og Peter som vant et løp hver.

Så til kveldens hovedrett, et spill som har blitt spilt alt for sjeldent her i PG, nemlig Tikal. I Tikal gjelder det å utforske jungelen. Gjennom å bygge templer, og ha majoritet på disse, samt samle skatter får en poeng ved hver telling. Peter åpnet skarpest og tok en klar ledelse. Han fikk ut et telt og kunne befolke jungelen derifra. Sveinmain og Knut slet mer, men klarte likevel å samle viktige poeng. Etterhvert fikk også de ut sine telt, og til og med 2! Dermed ble det lettere å befolke jungelen, og poengene begynte å tikke inn. Ved 3. telling lå Peter på etterskudd poengmessig, mens Knut ledet. Det ble et skikkelig race om maximal innflytelse etter 4. og siste telling. Knut klarte kunst-stykket å vinne det hele med 1 knepent poeng.

1. Knut 125
2. Sveinmain 124
3. Peter 101

Hollender hadde ankommet og det hadde også brettspillet Tori, som handler om OL i Helsinfors i 1956 hvor finnen Tori var den store utøveren. Spillerne er torghandlere og i tillegg til å selge suvernirer av Tori, så selger de også is, grønnsaker, fisk o.l. Det gjelder å ha max. innflytelse på de forskjellige bodtypene, og på den måten skaffe seg innflytelseskort. Torget var ubegygd, men etter noen runder dannet det seg gater og turistene ble lokket til de ulike bodene. Sveinmain klarte å få delvis innflytelse i de fleste områder, mens de andre satset på topp-innflytelse i få. På den måten klarte Sveinmain å kapre flest poeng før siste bodutbyggingsbrikke forsvant.

1. Sveinmain

Etterpå ble det sådd tvil om Sveinmains seier, og finlesing av poengberegningen viste at vi nok hadde beregnet innflytelsen feil. Så en ny runde med Tori må nok til for å kunne spillet det skikkelig. Så langt ble vi dog enige om at det måtte være det beste en finsk brettspill-designer noen gang hadde gjort:-)

En hyggelig kveld var desverre alt for fort over:-(, men for enkelte har det blitt nok spilling likevel i sommer…..

Lette og kjekke spill en sommerkveld på Jørpeland

Lagt ut den 27. juli 2010 av

Legg igjen en kommentar

Femretters på menyen når Black Ant åpnet spilleloftet for sesongen.

Vi var tre spillsugne som møtt opp til aperitiffen: Black Ant, Arild, og Peter mens Vegard hadde lovt å komme til hovedretten. Hvilken aperitiff kan vel passe bedre en varm sommerkveld enn litt Packeis am Pol-sushi? Packeis am Pol går ut på å med hjelp av pingviner samle så mange fisker som mulig. Med tre personer har en tre pingviner hver. Brettet er en mengde sekskantige isflak som er hopet sammen og der hvert flak kan holde en, to eller tre fisker. Hver gang en flytter sin pingvin har tar spilleren in isflaket den stod på og derved brytes etterhånd isflaket opp. Det blev en knallhard og tett spilling der alle søkte å blokkere hverandres pingviner. Se bilde fra startplasseringene! Black Ant viste seg ha best blikk for dette og la sine røde pingviner systematisk skåre opp isen. Han trengte etterhånd ut Peters gule og Arilds blå pingviner til de mindre fiskerike delene. Blakk Ant avgikk med en nok så velfortjent seier. Men hvem ble sistemann? Etter en nøyaktig telling ble resultet:

1. Black Ant 37 2. Peter 31 3. Arild 30

Da Vegard ennå ikke dukket opp tog vi inn menyen en gang til og fastnet for en velkjent rett i PG-sammenheng: Guillotine. Spillet der man som bøddel skall samla de beste hodene under franske revolusjonen. Peter lyktes ved hjelp av gode handlingskort raskt knipe noen av de mest poenggivende, men til ingen nytte da disse trofeene like kvikt ble stjålet av avundsamme kollegaer. Bøddel Arild slet med å unngå å ta hodet av en enslig gjenstående martyr – noe som gir 1 minus-poeng. Han prøvde å spille ut et kort som ga muligheten å bytte ut et kort mot det øverste i bunken av adelsmenn. Til allmenn latter ble det i stedet en mislikt dømmer av folket som ga tre minuspoeng. Dette var ikke Arilds kveld! Mønsteret med konstruktiv spilling fra Peter fulgt av simpel styveri fra motspillerne ble gjentatt, og ved slike renkefulle anslag ble til slutt stillingen:

1. Black Ant 28 2. Arild 23 3. Peter 17

Nå ankom Vegard og hovedretten skulle avnytes. Valget føll på Tobago – et spill der en skal samle skatter gjennom at spille ut kort som trinnvis begrenser de felt der en av fire skatter kan være gjemt. Når kun en plassering av en skatt er mulig må den hentes ved å kjøre sin bil til stedet for skatten. Den som plukker opp en skatt får også en andel i skatten, som består av like mange skattkort som det finns andeler i skatten. Hver og en som har andel av skatten får se like mange skattkort som siden blandes av den som hentet skatten. Kortene kan ha to til seks gullpenger og i tillegg finns det to piratkort. Skattkortene vendes opp et og et. For hvert kort så har den som hentet skatten første opsjon, deretter den som lagt siste ledetråden helt ned til den som lagt første ledetråden. Når man i den rekken har akseptert et skattkort forsvinner opsjonsretten for den posisjonen.

Piratkortene avbryter fordelningen av skatten og i tillegg blir de spillere som har andeler kvar i skatten og som ikke har beskyttelse en amulett av med det høyeste skattkort de eier. De av disse som har minst en amulett blir i stedet nødde å gi ifra seg en amulett.
Amuletter kan altså beskytte fra pirater, men også gi en ekstra handling eller eliminere en mulig plassering av en skatt. Tre amuletter tilkommer på magisk vis hver gang en skatt er blitt oppdelt og plasseres ut på brettet ved kysten i blikkretningen for de tre statuer som pryder brettet. Disse vrir seg deretter 60 grader medurs.

Peter hadde spillet en gang fra før og Svein var veteran, mens Arild og Vegard nybegynnere. I spillet fikk de som hadde erfaring en god start med en skatt som kun besto av femmer- og sekserkort. Etter hånd kom dokk alle gott med i spillet, og stillingen var uviss. Som det utviklet seg ble det en veldig strid om amuletter og skatter med mye kjøring fremst mellom Black Ant, Vegard og Arild som alle kjørte i samme geografiske område av øyn. Peters bil stod litt avsides men etter hånd viste det seg at han nok tenkt noe steg i forkant hvor amulettene skulle dannes for plusselig koket det av amuletter kring hans bil… To ting ble avgjørende denne aften på Tobago:
1)En stor skatt med sammenlaget ti andeler, der Peter fikk ut sine andeler rett før piratene dukket opp mens alle andre miste amuletter eller skattkort,
og
2) den gode tilgangen på amuletter ved hans bil. Disse kunne han i sluttfasen nytte til å eliminere noen alternative plasseringer av skatter, samt langkjøring for å hente disse skatter.

Sluttstillingen da hovedretten var spist opp ble:
1. Peter 41 2. Black Ant 38 3. Arild 32 4. Vegard 31

Som Dessert valgtes Ave Ceasar
Det ble ett steinhardt kjør fra første stund. Black ant dro ifra og skapte seg et ordentlig forsprang. Dette er nå ikke alltid en god taktikk i Ave Ceasar da man ikke kan bruke sekserkortene da man er i ledelse. Resten av feltet tok seg frem i sakte mak med idelige stengninger og dårlig utnyttelse av kortenes potensialer for de som ble stengte. Etter hand satt Svein langt foran med kun seksere og ble tvungen at innvente nestemann. Alle klarte å levere slanten til Ceasar, men på tredje runden slet alle da den harde kjørningen kjentes på kroppen. For første gangen i PG’s historie ble Ave Ceasar spillet uten seiere – alle mistet pusten og var tvungne at gi opp!

Arild, Black Ant, Peter, Vegard: DNF i 3 runde

Ved dette tidspunktet var Arild mett og dro hjem for å sove. Vi andre valgte og kose oss med en ganske bastant kaffe og avec: Dominion Seaside.
Dominion har jo ikke vært Peters beste gren, men han hadde fått litt gode tips av Hollender om å ikke kjøpe for mange action-kort uten heller satse på å øke kjøpkraften tidlig i spillet. Det som skiller Dominion Seaside fra Dominion er at visse av kortene blir værendes i to turer. Dette gav en interessant vri til spillet. Vi dro ti kort og spilte med ett oppsett der Skattkart, Fyrtårn og Sjøhekse, var de kort som fikk mest betydning. Sjøhekse er et attakkort som gjør at alle motspillere må kaste det øverste kortet i sin høg og legge et forbannelsekort som gir en minuspoeng øverst i høgen. Fyrtårnet er et kort som blir hverende i to runder. Det gir et mynt mer å kjøpe for og i den omgang det legges ut får man også en ekstra handling. Det beskytter dessuten mot attakker. Skattkartene kan, viss man har to av dem, tas ut av spill i utbytte mot fire gullkort (a tre mynter hver).

Peter hadde ikke skjønt skattkartenes betydning i tid, mens Vegard raskt fulgte Black Ants eksempel og kjøpte karter for glatte livet. Peter kjøpte gullmynt og tykte seg nok å ligge gott an når første innvekslingen av skattkarter fikk han å vakne til en ny verdensordning. Da ingen av kortene ga muligheter til flere kjøp ble utnyttelsen av de mange gullkortene ikke alltid den beste. Black Ant hadde flere runder med 10 – 12 penger å kjøpe før, men der det dyreste kortet (County – 6 seierspoeng) kun kostet 8 penger. Det var nok tur for Peter som hadde en mer beskjeden budsjett. Peter satset i stedet på å kjøpe Duchy (3 seierspoeng) og når ikke økonomien tillatt dette, sjøhekser og fyrtårn. County-høgen minsket kjapt grunnet de store økonomiske resursene til Black Ant og Vegard, men Peter rakk å gjøre bruk av sjøheksene sine nok til å sikre seieren denne gang.

1. Peter 33 2. Black Ant 31 3. Vegard 28

En gourmetmiddag med 5 retter var til ende og nå ser vi frem mot nye smakopplevelser da Black Ant og Main lest inn seg på reglene til alle de flotte nye spill som allerede pryder hyllene i spillokalene. I tillegg er Hollender på innkjøpstur i sitt hjemland og får aldeles sikkert med seg noe gott at tilføre menyen til Preikestolen Gamers!

Spill
Follow Preikestolen Gamers on WordPress.com