Preikestolen Gamers

Femretters på menyen når Black Ant åpnet spilleloftet for sesongen.

Vi var tre spillsugne som møtt opp til aperitiffen: Black Ant, Arild, og Peter mens Vegard hadde lovt å komme til hovedretten. Hvilken aperitiff kan vel passe bedre en varm sommerkveld enn litt Packeis am Pol-sushi? Packeis am Pol går ut på å med hjelp av pingviner samle så mange fisker som mulig. Med tre personer har en tre pingviner hver. Brettet er en mengde sekskantige isflak som er hopet sammen og der hvert flak kan holde en, to eller tre fisker. Hver gang en flytter sin pingvin har tar spilleren in isflaket den stod på og derved brytes etterhånd isflaket opp. Det blev en knallhard og tett spilling der alle søkte å blokkere hverandres pingviner. Se bilde fra startplasseringene! Black Ant viste seg ha best blikk for dette og la sine røde pingviner systematisk skåre opp isen. Han trengte etterhånd ut Peters gule og Arilds blå pingviner til de mindre fiskerike delene. Blakk Ant avgikk med en nok så velfortjent seier. Men hvem ble sistemann? Etter en nøyaktig telling ble resultet:

1. Black Ant 37 2. Peter 31 3. Arild 30

Da Vegard ennå ikke dukket opp tog vi inn menyen en gang til og fastnet for en velkjent rett i PG-sammenheng: Guillotine. Spillet der man som bøddel skall samla de beste hodene under franske revolusjonen. Peter lyktes ved hjelp av gode handlingskort raskt knipe noen av de mest poenggivende, men til ingen nytte da disse trofeene like kvikt ble stjålet av avundsamme kollegaer. Bøddel Arild slet med å unngå å ta hodet av en enslig gjenstående martyr – noe som gir 1 minus-poeng. Han prøvde å spille ut et kort som ga muligheten å bytte ut et kort mot det øverste i bunken av adelsmenn. Til allmenn latter ble det i stedet en mislikt dømmer av folket som ga tre minuspoeng. Dette var ikke Arilds kveld! Mønsteret med konstruktiv spilling fra Peter fulgt av simpel styveri fra motspillerne ble gjentatt, og ved slike renkefulle anslag ble til slutt stillingen:

1. Black Ant 28 2. Arild 23 3. Peter 17

Nå ankom Vegard og hovedretten skulle avnytes. Valget føll på Tobago – et spill der en skal samle skatter gjennom at spille ut kort som trinnvis begrenser de felt der en av fire skatter kan være gjemt. Når kun en plassering av en skatt er mulig må den hentes ved å kjøre sin bil til stedet for skatten. Den som plukker opp en skatt får også en andel i skatten, som består av like mange skattkort som det finns andeler i skatten. Hver og en som har andel av skatten får se like mange skattkort som siden blandes av den som hentet skatten. Kortene kan ha to til seks gullpenger og i tillegg finns det to piratkort. Skattkortene vendes opp et og et. For hvert kort så har den som hentet skatten første opsjon, deretter den som lagt siste ledetråden helt ned til den som lagt første ledetråden. Når man i den rekken har akseptert et skattkort forsvinner opsjonsretten for den posisjonen.

Piratkortene avbryter fordelningen av skatten og i tillegg blir de spillere som har andeler kvar i skatten og som ikke har beskyttelse en amulett av med det høyeste skattkort de eier. De av disse som har minst en amulett blir i stedet nødde å gi ifra seg en amulett.
Amuletter kan altså beskytte fra pirater, men også gi en ekstra handling eller eliminere en mulig plassering av en skatt. Tre amuletter tilkommer på magisk vis hver gang en skatt er blitt oppdelt og plasseres ut på brettet ved kysten i blikkretningen for de tre statuer som pryder brettet. Disse vrir seg deretter 60 grader medurs.

Peter hadde spillet en gang fra før og Svein var veteran, mens Arild og Vegard nybegynnere. I spillet fikk de som hadde erfaring en god start med en skatt som kun besto av femmer- og sekserkort. Etter hånd kom dokk alle gott med i spillet, og stillingen var uviss. Som det utviklet seg ble det en veldig strid om amuletter og skatter med mye kjøring fremst mellom Black Ant, Vegard og Arild som alle kjørte i samme geografiske område av øyn. Peters bil stod litt avsides men etter hånd viste det seg at han nok tenkt noe steg i forkant hvor amulettene skulle dannes for plusselig koket det av amuletter kring hans bil… To ting ble avgjørende denne aften på Tobago:
1)En stor skatt med sammenlaget ti andeler, der Peter fikk ut sine andeler rett før piratene dukket opp mens alle andre miste amuletter eller skattkort,
og
2) den gode tilgangen på amuletter ved hans bil. Disse kunne han i sluttfasen nytte til å eliminere noen alternative plasseringer av skatter, samt langkjøring for å hente disse skatter.

Sluttstillingen da hovedretten var spist opp ble:
1. Peter 41 2. Black Ant 38 3. Arild 32 4. Vegard 31

Som Dessert valgtes Ave Ceasar
Det ble ett steinhardt kjør fra første stund. Black ant dro ifra og skapte seg et ordentlig forsprang. Dette er nå ikke alltid en god taktikk i Ave Ceasar da man ikke kan bruke sekserkortene da man er i ledelse. Resten av feltet tok seg frem i sakte mak med idelige stengninger og dårlig utnyttelse av kortenes potensialer for de som ble stengte. Etter hand satt Svein langt foran med kun seksere og ble tvungen at innvente nestemann. Alle klarte å levere slanten til Ceasar, men på tredje runden slet alle da den harde kjørningen kjentes på kroppen. For første gangen i PG’s historie ble Ave Ceasar spillet uten seiere – alle mistet pusten og var tvungne at gi opp!

Arild, Black Ant, Peter, Vegard: DNF i 3 runde

Ved dette tidspunktet var Arild mett og dro hjem for å sove. Vi andre valgte og kose oss med en ganske bastant kaffe og avec: Dominion Seaside.
Dominion har jo ikke vært Peters beste gren, men han hadde fått litt gode tips av Hollender om å ikke kjøpe for mange action-kort uten heller satse på å øke kjøpkraften tidlig i spillet. Det som skiller Dominion Seaside fra Dominion er at visse av kortene blir værendes i to turer. Dette gav en interessant vri til spillet. Vi dro ti kort og spilte med ett oppsett der Skattkart, Fyrtårn og Sjøhekse, var de kort som fikk mest betydning. Sjøhekse er et attakkort som gjør at alle motspillere må kaste det øverste kortet i sin høg og legge et forbannelsekort som gir en minuspoeng øverst i høgen. Fyrtårnet er et kort som blir hverende i to runder. Det gir et mynt mer å kjøpe for og i den omgang det legges ut får man også en ekstra handling. Det beskytter dessuten mot attakker. Skattkartene kan, viss man har to av dem, tas ut av spill i utbytte mot fire gullkort (a tre mynter hver).

Peter hadde ikke skjønt skattkartenes betydning i tid, mens Vegard raskt fulgte Black Ants eksempel og kjøpte karter for glatte livet. Peter kjøpte gullmynt og tykte seg nok å ligge gott an når første innvekslingen av skattkarter fikk han å vakne til en ny verdensordning. Da ingen av kortene ga muligheter til flere kjøp ble utnyttelsen av de mange gullkortene ikke alltid den beste. Black Ant hadde flere runder med 10 – 12 penger å kjøpe før, men der det dyreste kortet (County – 6 seierspoeng) kun kostet 8 penger. Det var nok tur for Peter som hadde en mer beskjeden budsjett. Peter satset i stedet på å kjøpe Duchy (3 seierspoeng) og når ikke økonomien tillatt dette, sjøhekser og fyrtårn. County-høgen minsket kjapt grunnet de store økonomiske resursene til Black Ant og Vegard, men Peter rakk å gjøre bruk av sjøheksene sine nok til å sikre seieren denne gang.

1. Peter 33 2. Black Ant 31 3. Vegard 28

En gourmetmiddag med 5 retter var til ende og nå ser vi frem mot nye smakopplevelser da Black Ant og Main lest inn seg på reglene til alle de flotte nye spill som allerede pryder hyllene i spillokalene. I tillegg er Hollender på innkjøpstur i sitt hjemland og får aldeles sikkert med seg noe gott at tilføre menyen til Preikestolen Gamers!