Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Skillz tok igjen turen fra Stavanger, og denne gangen ankom han med privatsjåfør. Sveinmain varmet opp med Skillz the pick up and deliver game og han vant det hele da han fikk Skillz i tide til PGs samling. Der ankom også Black ant og Vegard og Skillz fikk nytte for sitt 7 Wonders som han hadde tatt med. 7 Wonders med 4 spillere gikk unna som en lek. Vanskelig å skrive referat da alle gjør sine handlinger på likt. Men kjekt var det og alltid er det stor usikkerhet om hvem som har vunnet før poengtellingen starter. Etter hvert som poengene ble delt ut var det ingen tvil om hvor seieren skulle havne. Vegard trakk det lengste strået denne gangen med 56 poeng, noe som er cirka på gjennomsnittet når det gjelder poengtelling. 1. Vegard 56, 2. Sveinmain 47, 3. Skillz 43, 4. Black ant 30.
7 Wonders var igjen et godt kjapt alternativ, selv om jeg har til gode å vinne spillet. Men mange veier til seier, og ikke minst er det viktig med gode naboer…
Peter og Hollender hadde ankommet og med 6 spillere ville nesten alle spille 6-manns spillet: Powergrid – the f
irst sparks. Aldri hadde det blitt spilt med 6 spillere før og klok av skade tok Sveinmain og de andre det rimelig piano til å begynne med for å ikke lede og dermed tape terreng til de andre. Rundene luntet seg av gårde og en eller 2 nye klanmedlemmer av spillets 6 spillere entret verden på jakt etter mammut, bjørn, fisk, bær eller korn. Men så kjørte Black ant opp tempoet. Han ekspanderte med hele 4 nye klanmedlemmer, og da var ikke de andre sene med å lunte etter. Men så møtte han veggen til tross for ett lett byggeterreng, så ble det mindre bær og mindre mammut på han da han fikk jakte etter de andre. Og mens han bråstoppet, så avsluttet likegodt Skillz hel greia og bygde sin 13. sivilisasjon da han hadde akkurat med mat! Ingen andre kunne matche det og dermed vant han overlegent. 1. Skillz 13, 2. Sveinmain 11, 3. Black ant 11, 4. Hollender 9, 5. Peter 8, 6. Vegard 8.
First sparks var et godt og raskt og passe dypt alternativ med 6 spillere – mye bedre enn Funkenschlag ifølge noen få;-)
Etter dette delte vi oss i 2 grupper a 3 spillere og Tikal II fikk et gjensyn med PG. Her skal vi alle kjøre rundt i en båt og sanke nøkler, kort, skatter eller utforskning av palasset og litt til. Etter dette skal vi bruke nøklene vi har i rette farger til å låse oss inn i palasset og sette ned flagg der og score poeng. Alle er sin egen lykkes smed, selv om vi kappes litt om de gode båtplassene og prøver å bygge så vanskelig en klarer slik at motspillerne ikke kan låse seg inn og score poeng der du har nø
kler. Nøkler må også ofres på veien og denne gangen var det ingen som skaffet seg 5 nøkler for å kunne gå hvor en ville i palasset. Derimot havnet mange nøkler i ryggsekken for scoring ved halv og helspillet omgang. Det hele ble en meget jevn affære selv om Black ant stakk litt i fra på 2. runde. Han var første spiller ut, og da han glemte å bruke sin bonustur i sitt siste trekk, noe Peter og Sveinmain gjorde og spiste innpå viktige poeng. Ikke minst Peter som fikk enerett på gullbrikken på slutten med sin Secret passanger-token som ingen andre hadde spart på og innkasserte 16 lette poeng. Dermed ble det delt seier: 1. Black ant og Peter 92 poeng, 3. Sveinmain 89 poeng.
Tikal II er en fryd for øyet og en fryd og spille. Med verdens beste innmat når det gjelder spill:-)
Castles of Burgundy har vært trofast på bordet mange ganger de siste årene. Da Skilz så spillet, hadde han allerede booket plass. Vegard fikk en rask oppfriskning av Hollender som så ofte tok en rask ledelse. Store deler av spillet ledet han med over 30 poeng. Vegard kjørte om kapp med Skilz når det gjaldt å være startspiller. Hollender lå lenge bak begge skipskongene som seilte sin egen vei. Mot slutten av spillet stoppet motoren til Hollender, mens Skilz km nærmere og gikk forbi. De siste rundene kunne Skilz fullføre 3 områder som gav mange poeng og bonuspoeng. I tillegg fikk Skilz desidert mest poeng i sluttscoren, slik at han vant overlegen. Vegard innså at han måtte satse litt annerledes neste gang for å få flere poeng. Burgund ble godt likt også denne gangen.
1.Skilz 203 2.Hollender 174 3.Vegard 156
Skillz ble trygt kjørt tilbake til Tauferga og var overrasket over å rekke 3 gode kvalitetsspill på relativt kort tid. Godt spilletiden er på vei ned i PG!
11 måneder senere
Mer eller mindre migrert, så kommer Takras over til PG-siden av fjorden til tider. Vi fant ut at det var akkurat 11 måneder siden forrige PG-sesjon i Takras Arena, så det var viktig å få til en ny runde før det hadde gått full sirkel. 4 spillere meldte seg, og drager og vann stod klart i River Dragons, samt masse godis i form av konfekt, karamellkjeks og drikke.
I River Dragons er du på en øy. Men feil øy. Ditt hus er på den andre siden av en sjø, og du må komme deg over dit. Men andre vil akkurat det samme, og det handler selvsagt om å komme først. For å komme over trenger du å legge stein som du så kan bygge planker på. I tillegg må du balansere deg over plankene og håpe du ikke faller uti vannet. For å gjøre dette legger du ned 5 ordrekort skjult foran deg, mens alle andre gjør det samme. Så er det bare å utføre ordre etter ordre i tur og orden. Men pass på! 4 av kortene dine er drager, og dragene messer opp med kortene til den du har utpekt. Men andre gjør det mer enn gjerne mot deg også. Og du MÅ utføre ordren på kortet. Mister du plankene – synd. Faller du uti – synd. Står det noen i veien – synd. Du skjønner tegninga. Black Ant glimret til og spilte 3 dager etter hverandre – men det er bare lov med 1 per runde. Takras syns det var koselig på startøya og ville ikke gå noe sted, mens Pift tok den pene ruten mot mål (omveien). Til slutt var det Sveinmain som kom trygt i mål, mens Black Ant kunne vært rett bak.
Et spill helt bak mål om man ikke liker intens sabotasje og mye kaos. Men det er lett å lære, pent å se på og spilte greit.
De fleste nye spillene ligger på «feil» side av fjorden, men Takras hadde med seg én nyhet (for PG i hvertfall), nemlig Ginkgopolis. Dette er et spill der du skal bygge ut byen din med diverse handlinger du kan gjøre ut fra kort og brikker du har for hånd. Spillet er ganske enkelt, men det er en del symbolikk og kombinasjoner som kan være litt vrient å få med seg. Bak skjermen til hver spiller finner du handout med de forskjellige handlingene. De gir mening når du skjønner dem – men da trenger du dem ikke lenger. Så frem til da er de ganske kryptiske. Det tok mange runder og mange påminnelser gjennom nesten hele spillet før dette satt hos de fleste. Regelforklarer hadde nok med den rollen til å kunne fokusere på spillet i seg selv særlig bra. Spillet sluttet en runde før Black Ant var klar med sin kongeplassering og ga Sveinmain en sterk seier i stedet.
1. Sveinmain 42, 2. Black Ant 26, 3. Vegard 23, 4. Pift 23, 5. Takras 17
Dette er et artig spill med mange valgmuligheter. Men det kan være litt tungt å få med seg alle de forskjellige funksjonene som kortene har.
Black Ant fikk plutselig melding som sendte ham hjem. Men dette ble for tungt for Vegard og Sveinmain, så sjåføren Main svippet dem hjem og kom faktisk tilbake igjen. Det var nemlig noe som fristet: Mount Everest. Vegard ble igjen mens vi ventet, så da ble det Ricochet Robots. Et knalltøft spill som alle kan lære, men som er veldig vanskelig å mestre. Hvor mange steg klarer du, og klarer du færre enn de andre? Tiden går, bud er gitt og hjernen er på absolutt høygir. Vegard og Takras hadde mange like tanker her, men etter hvert fikk Takras en god ledelse med 5. vs. 8. og 3 poeng igjen. Det siste poenget ble hardt, men Takras stakk av med det og unngikk mulighet for tie-breaker. Dette var kanskje kveldens dummeste idé, for neste spill var også en ordentlig brainburner.
Mount Everest er verdens høyeste fjell, og da er det naturlig for turister å ta turen dit. Det går ikke så bra på egenhånd, så for å gjøre turen litt tryggere, er det greit med noen guider til å ta deg med opp. Og vi er guidene som må frakte dem opp til toppen, sørge for at de klarer seg med oksygen og utholdenhet, mens vi samtidig prøver å tjene mest penger ut av det hele. Spillet er over etter 18 dager, og det er viktig at ingen dør på turen – det gir ikke særlig gevinst. Takras hadde tidligere prøvd dette med Hollender og Oscar, og det hadde virkelig ikke gått bra, med hele 2 poeng opptjent av 45 visuelt mulige (på skalaen). Sveinmain hadde fin kontroll på flyten og hadde flaks med været. Han startet med å gå en bomtur i begynnelsen, så han ble satt tilbake en runde. Men kanskje var denne runden akkurat det han trengte, for været var snillere med ham. Vi gikk alle hver vår vei til toppen med deres fordeler og ulemper. Sveinmain nøyde seg lenge med bare ett telt over 7000m, mens både Takras og Vegard hadde satt opp telt mellom 6-7000m allerede. Vegard hadde misforstått regelen om å ikke kunne plukke opp telt igjen, så han fikk lov til å gjøre det likevel. Takras så at Sveinmain hadde mange gode poeng på vei og tvang seg selv til toppen med noen turister – tok altså en råsjans – for å kunne ligge likt. Men kortene som kom etterpå var ikke i hans favør – så 3 turister strøk med på det stuntet.
1. Sveinmain 29, 2. Vegard 15, 3. Takras 6
Mount Everest falt godt i smak denne kvelden. Det er et drygere spill enn K2 og krever både mer tid og hjerne, men det er en solid utfordring.
På jakt etter drager og presidenter
Frivillighetssentralen er en varm god og lys løsning på kalde vinterdager på Jørpeland, så også denne mandagen. 4 spillelystne(Vegard, Peter, Black ant og Sveinmain) hadde tatt turen og mens vi ventet på flere tok vi en runde med Food Chain. Vegard fikk en kjapp opplæring og så var vi i gang med å jakte på de som var lavere i næringskjeden. Her gjelder det å spise de laveste i næringskjeden, men det er fort gjort å bli jaktet på selv før en får spist det en ønsket. Desto laver i kjeden, desto mer poeng og desto vanskeligere å få byttet i havn. Vegard satt før sluttspillet kun igjen med blader og bær og ble akterutseilt, mens Black ant tok seieren. 1. Black ant, 22. 2. Sveinmain 19, 3. Peter 15, 4. Vegard 12.
Hollender var rett rundt hjørnet og nå når Vegard endelig hadde skjønt det, tok vi likegodt en runde til. Denne gangen spilte vi litt annerledes etter finlesning av reglene, og spillet ble enda mer taktisk en før. Sveinmain gikk tom for innflytelsesmarkører og måtte spise før han fikk spille ut kort igjen. Ikke alltid like lett da han ble gnagd på av de andre spillerne. Vegard hadde skjønt mer denne gangen og byttet til seg både rev og ulv, mens Peter og Black ant fikk kontroll på bi-svermen som jager bort og jegeren som kan jakte på alt. Det hele ble en meget jevn affære, i alle fall for de 3 første og kun 2 poeng skilte vinneren fra taperen, også denne gangen med Black ant som seierherre. 1. Black ant 31, 2. Peter 30, 3. Vegard 29, 4. Sveinmain 11.
Food Chain er et fornøyelig kort kortspill, nå også med dybde…
Hollender hadde ankommet og med 5 spillere rundt bordet var valget enkelt. Alle ønsket seg et år i dragens tegn og det ble det. In the year of the dragon entret bordet og pest, kolera, tørke, ofring og krig samt et par nyttårsfeiringer lå å ventet på de utvalgte. Bokstrategien ble nevnt høyt før spillet, skulle den lykkes også denne gangen? Dette skulle bli vanskelig, og det ble det. De 2 første månedene går lekende lett da det er fred og harmoni i provinsen, men så braker det løs. Sveinmain var først ute med klagingen og mistet sin første arbeider i palasset, runden etter en til og runden der igjen ennå en. 5 måneder på vei, og løpet virket kjørt mens de andre fylte opp husene sine. De andre fikk 4 og 5 seierspoeng hver runde mens han fikk 2. Peter dro skikkelig i fra i tet med Husstrategien. Han fikk 5,6,7 og helt opp i 9 seierspoeng hver runde da han bygde i bredden og ikke i høyden. Så kom hungersnøden, men Peter planla det godt og mistet kun et par arbeidere og ingen hus. Black ant som skrøt høyt av taktikken med å ligge sist ble etter hvert ganske taus, og alle pustet lettet ut da han valgte å tape krigen i stedet for å dele sisteplassen med samtlige bortsett fra Vegard. Så kom pengeinnkrevingen og Black ant mistet 3 sine menn. Peter kjørte videre i fra, mens Hollender tok 3-4 bokstrategipoeng i ny og ned,
mens Vegard vant fyrverkeri og krigsårene og hentet gode poeng. Så kom Sveinmain i siget med bokstrategien, men kom han for sent? 9 poeng på bøker hver runde var ikke å forakte, men Peter lå langt foran – helt til hungersnøden kom.
Vegard kom seg først i handlingsrekka kapret kornlageret, og Peter ble tatt på senga og manglet en Juan til å kjøpe korn. Dermed mistet han 6! mann, 3 hus og fikk en skikkelig bråtstopp. Sveinmain seg innpå og forbi, mens Vegard så rakettene for opp til himmelen og havnet likt med Peter da året var omme. Sveinmain kunne overraskende løfte eska og trodde ikke det var sant. 1. Sveinmain 90 2. Peter 81, 3. Vegard 81, 4. Hollender 79 5. Black ant 75.
Et fantastisk spill, med litt for mye å tenke på for de fleste, men alle syntes nok en gang at Dragens år er en opplevelse!!!
Klokken hadde ennå ikke blitt 23 og Black ant ble overtalt til en rask runde Junta – Viva el presidente. Black ant startet som president, og tittelen skulle rotere rundt bordet mange ganger i løpet av spillet. Her var det splitt og hersk og godt stemning på dårlige terningkast, noe det var mange av i løpet av spillet. Hollender hadde overraskende god flyt med terningene mens Peter slet i kjent stil. Alle bygde seg max opp på militia, slik at tiden drøyde før folk fikk bygd seg opp nok penger til å kjøpe basseng og helikopter til palasset sitt som igjen gir poeng.
Over midnatt klarte Peter og bygge sitt 4. bygg og dermed var vi inne i slutt-tellingen. Sveinmain klarte også sitt 4 bygg og da Sveinmain hadde yacht og Peter Super Car og ingen hadde penger måtte de dele seieren. 1. Peter og Sveinmain 6 poeng 3. Black ant, Hollender og Vegard alle 4 poeng.
Junta – Viva el Presidente var igjen et fornøyelig spill, selv om det tok litt lengre tid denne gangen med 5 spillere. Vi spilte igjen med basic-reglene og ikke ekspertregler som gjøre spillet ennå lengre. Altså – litt lang spilletid i forhold til dybde i spillet denne gangen. Men likevel var det en fest med mye latter og moro:-)
Da var det bare å kommer seg hjem, unngå militias, sykdom, hungersnød og gnagende bjørner – krype under dyna og prøve å få sove…
12 riker og Fredriksten-alder
Vi på vestlandet kjenner ikke så godt til historien til diverse slott på østlandet, da inkludert et slag som inntraff et sted i Halden på 16-1700-tallet. Kampen om Fredriksten er spillet og det kommer i en flott eske, med ukjent utgiver. Selvpublisert, kanskje?
Sten for sten
ble festningen bygget.
Sten for sten
ble kampen vunnet.
Hver spiller tar rollen som en innflytelsesrik borger av den tids Fredrikshald og bruker ressursene våre til å kjøpe eiendommer og bygge på festningen, for til slutt å overvinne den svenske armeen fra Karl XII. Designet av ingen ringere enn Kristian Amundsen Østby og Aasmund Kaldestad. Det er liten tvil om at spillet er rettet mot den vanlige mann på gata, for reglene er korte og konsise og komponentene er stort sett standard terninger og kort. Du har 5 terninger, og som i Yatzy får du 3 kast før du har ditt endelige resultat. Underveis setter du til side terninger til ressurser, men du får ikke lov til å tilføye flere terninger her i senere kast. Så det er ingen tvil om at du setter flaksen til prøve flere ganger i dette spillet. «Det går sikkert bra neste kast».
Ressurser er soldater, murstein og penger. Du bruker murstein til å bygge på muren og får belønning for det, og pengene bruker du til å kjøpe nye eiendommer som gir deg bredere bruk av terninger og sterkere utbytte. Men det er jo seierspoeng det handler om til syvende og sist. Men uten soldater så vinner du ikke krigene som dukker opp underveis og til slutten, og uten å hjelpe med muren får du heller ingen gunst i sluttellingen. Så du bør være med på alt.
Oscar hadde en enkel strategi, og det var å få flest mulig like terningresultat på ett kast. Han bygde lite mur, men hadde mulighet til å kjøpe kort. Han forsterket sine eksisterende kort med nye og la alle egg i samme kurv. Hollender fikk en god spredning av både terninger og ressurstyper og kunne fokusere på det ene og det andre, mens Takras stort sett bare hadde pengekort. Man vinner ikke på å fokusere bare på én ting, og det er maksbeløp på ressursene hver runde.
Spillet spiltes kjapt og kan anbefales til en vanlig familie som ikke er vant med spill mer avansert enn yatzy. Kjapt å lære seg og reglene består av mange flotte eksempler og enkle beskrivelser. Spilletiden var også god med godt under en time inklusive regler. Brettet med slottet i midten var veldig pent, men boksene der man satte mursteinene sine led av veldig små ikoner som var vanskelig å tyde. Og det ble ikke lettere etter hvert som det fyltes opp med murstein. Men dette var et kjekt spill som vi gjerne tar frem igjen.
Etterpå gikk vi over til noe adskillig vakrere, nemlig 12 Realms. I dette samarbeidsspillet er det mange ondinger som prøver å ta over eventyrrikene til Snøhvit, Robin Hood og mange andre. Tiden er knapp og heltene er få. Med 3 spillere var vi 3 helter som måtte stoppe invasjonen i 3 riker. Vi har forskjellige egenskaper avhengig av heltene vi spiller, og monstrene krever forskjellige ting for å overvinnes. Sverd for kamp, hurtighet for å innhente, hjerte for å overtale, penger for å bestikke, med mer. Penger brukes også til å handle utstyr i landsbyen. Men alt koster, og alt er begrenset. Etter en runde, så øker trusselnivået til hvert rike, og det kommer enda flere slemminger. Vi må stoppe dem før trusselen kommer for høyt. Men vi må få den høyt nok til at selve lederne kommer ut, men da må vi skynde oss å ta dem før det går for langt.
Spillet er ikke lett å vinne og det var stadige utfordringer vi måtte tenke på. Plassering av helter, ikke minst. Etter du flytter fra et rike til et annet så er du ferdig med runden din. Du kan ikke bidra på noen måte etter det. Ellers bør du være på rett sted til rett tid og prøve å gjette deg frem til hvor du bør være. Vi flyttet mye på oss og av og til fikk vi nesten ikke gjort noe nyttig i det hele tatt. Oscar samlet seg gull og skatter til det nesten ikke var flere penger å hente. Hollender tok den første slemmingen, da han hadde skaffet seg 3 artefacts og kunne ta lederen alene. Derfra gikk det bare oppover, og det ble enklere å koordinere kampene. Men bare flaks gjorde at vi fikk en gjenstand som kunne senke trusselen i fé-riket rett før det gikk ad undas.
Pent spill, men ganske abstrakt og det tok en god stund å bli ferdig, og det bare med 3 spillere. Det er veldig mye knoting med komponenter. Hver runde trekkes det kort som bestemmer hvor det kommer fiender. En terning bestemmer hvor i riket de kommer, og så må brikkene finnes og settes ut. Men før du kommer så langt må du passe på å få med deg om det er fiender der med egenskaper som inntreffer først. Og det må du følge med på senere også. Vanskelig å ha oversikt og mye tid går med på plassering av brikker. Men for Oscar så falt det veldig godt i smak og han vil absolutt prøve det igjen.
Etter leggetid for både voksne og barn så fristet Caverna veldig mye for Hollender. Takras var også nysgjerrig på dette, tross hans heller negative holdning til Agricola. Dette føles veldig likt under oppsettet, med mange handlinger tilgjengelig, et rutenett til hver spiller for å oppgradere gården sin med, samt mat og dyr. Men det er noen få, men ganske vesentlige forskjeller. For det første har du et ute- og et inneområde. Ute dyrker du mat og holder husdyr, mens inne bygger du nytterom og gruver. Dine arbeidere er dverger, og dvergene kan du iføre våpen som de dra på ekspedisjon med. Her får de ofte mange goder fra reisene sine. En siste ting er at matnøden i dette spillet er langt mer overkommelig enn i Agricola. Det er knapt med mat, men du trenger ikke vri hjernen av deg for å skaffe det.
Spillet føles likt, men likevel ikke. Det er rikelig med ressurser og handlinger tilgjengelig, men den ene handlingen er likevel ofte bedre enn den andre – avhengig av hva du går etter. Flyten i spillet er god, men det er vanskelig for nybegynnere å vite hva man skal gå etter. I tillegg er det malm og rubiner man ikke aner hva skal brukes til, før senere når det gjerne er litt for sent. Men siden det er mindre matbehov denne gangen så kan du fokusere på det du ønsker. Du ser gradvis en utvikling av gården din og hula, og du får en god følelse av progresjon.
For Takras sin del var dette en stor forbedring fra Agricola, spesielt da med tanke på at man slipper å slite med å tenke på mat hele tiden, og heller fokusere på å bygge videre på det du allerede har. Det tar litt tid i begynnelsen å få seg det man vil ha, men etter hvert som du får flere dverger så løsner det virkelig på mulighetene. I tillegg kommer spillet med en halv skog i esken, så det er lite å si på komponentene, annet enn tømmer ser ut som kyr. Med helt samme brunfarge.
Upløyd mark i et nytt upløyd år
4 rutinerte gutter skulle alle frivillig(ja vi var på den sentralen denne kvelden også) ta turen til upløyd mark og nye spill denne første mandagen i det nye året. Først ute var Food Chain, et brainburnerspill i følge Einar Hansen i Haugaland BSK. Det ble mer braineater enn brainburner, men Peter, Black ant som var representert i spillet, samt Sveinmain prøvde å spise så mange dyr som overhode mulig. Ikke alltid like lett da mange hadde lyst på de samme dyrene. Black ant fikk unngjelde mest og ble jaget av den ene Black ant svermen etter den andre. Peter derimot tok innersvingen på oss alle og vant suverent med 36 poeng. 1. Peter, 2. Sveinmain 21, 3. Black ant 13.
Food Chain var et helt greit kortspill, med et helt greit tema.
Hollender hadde ankommet og Peter hadde tatt med First Sparks et Fredmann Friese inspirert Funkenschlagspill om de første bosettingene på jorda Peter og Black ant hadde spilt før, men hadde ingen sparks i hukommelsen om hvordan spillet var. Dermed måtte det en intens regellesing til før vi kom i gang. Sveinmain gjorde som han bruker og gjøre feil i alle Funkenspill, og
gikk opp i ledelsen. De andre halset bak mens Hollender som hadde funnet opp ilden lå helt sist og koste seg med bålet, og hadde fordelen med å unngå råtten mat. Råttenfordelen ble litt mindre etter hvert som regelheftet ble lest, til alle andres store glede. Topp stemning helt til Black ant under stor tvil kjøpte et redskap fra markedet, og Sveinmain sto for tur og fikk sitt første Funkenschlag Deja vu, da et drittredskap dukket opp og han måtte kjøpe det. Når han i tillegg ble parkert på 8 bosettinger uten mat og drikke mens de andre raste forbi med mat i hauger og lass sank Sveinmains karakter av spillet drastisk.
Dette var som Ylvis synger, en Funkenschlag-angel in disguise. Men moro var det, for alle andre og det ble igjen Black ant som vant seieren med 13 sentraler, foran Hollender med 12, Peter fikk 10 og Sveinmain krøp opp på 9 til slutt.
First Sparks var raskere enn Funkenschlag, og uten auksjoner. Ta kortet eller overlat det til neste spiller. Tror det kommer på bordet igjen om ikke lenge:-)
Men vi var i nykommer-modus insisterte Hollender på å teste ut et terningspill. Junta – viva el Presidente ble valgt og regelheftet plukket frem. Vi valgte å spille med basic-reglene som gjør spillet kortere men kanskje enda morsommere alt etter øyet som ser. Her var vi tilbake på bananrepublikken og
Presidenten fikk sine månedlige nødhjelpsoverføringer i form av penger og kort, som han igjen måtte dele med sine medborgere. Presidenten – alltid riktig antrukket i de medfølgende solbrillene måtte da stole på at han også etter denne måneden kunne sitte ved makten. Men alle styrer sine militiaer som kan angripe Presidenten, eller noen andre rundt bordet, og angrep ble det.
Den lengstlevende presidenten satt vel 3 runder og det var vel Sveinmain. Han kan takke Peters bønnespiremilitia for det. Peter hadde planlagt å kuppe presidentmakten godt og spilte et kort som tok ut hele forsvaret til Sveinmain, som da hadde kun 2 igjen i forsvar. Peter måtte med sine 2 militiaterninger trille 3 eller mer, men klarte kunsttstykket å få 2 enere. Sjelden har vel et terningkast frembringt så store jubelscener. Til slutt i spillet var det
Hollender som klarte å bygge ut sitt eget private palass til hele 5 poeng og det var slutt-telling. Black ant hadde 3 poeng, men satt også med Yachten og sportsbilkortet som begge gav ett poeng hver. Og med like mange penger måtte de dele makten som brødrene Castro gjør i sin republikk. Peter og Sveinmain delte 3 plassen med 3 poeng.
Junta – Viva el Presidente var et morsomt og humoristisk brettspill med et flott tema. Mye bedre enn orginalen, og med forhandlinger og mange stilige spesialkort.
Hollender og Black ant var så fornøyde at de tok turen hjem, og dermed var det bare å finne frem Quoridor Kid. Spillet høres veldig barnslig ut, og er laget for barn, men med voksne ved brettet blir det en skikkelig sjakk-stemning. Et feiltrekk og spillet er kjørt, men legger du riktig så kan du tvinge motspilleren til å gjøre feilen i stedet. Gjør ingen feil blir det tilnærmet uavgjort, men det skal mye til. Jevnt ble det også denne gangen, men Sveinmain klarte å forsvare seg mot Peters angrep og gjorde et mottrekk Peter aldri klarte å kontre mot. Dermed ble det en seier også på Sveinmain denne kvelden. 1. Sveinmain 2. Peter.
Quoridor kid er helt likt Qouridor, bare at spillet har 7×7 kolonner i stedet for 11×11, og 8 vegger hver i stedet for 10 når spillet spilles med 2 spillere. Altså tettere, og kanskje kjekkere for 2 spillere?!?
Godt å være i gang igjen med spilling etter en litt tørr spilljul for enkelte. Godt nytt spillår til dere alle:-)
På tide: Gjennom tidene
Pffffffth!!! Lyden av støv som blåses av spillet Through the Ages. Dette har ligget i grotten i lang, lang tid. Uspilt og uprøvd. Men Skillz hadde anskaffet en nyere utgave av spillet, og der har du med spillebrett som hjelper nybegynnere som vi er. Dette er lovpriset av Artefact og co. fra Haugalandet, så vi hadde store forventninger. Nappeto, Kim og Takras var invitert til dette gildet, og spillet var ferdig satt opp med snop og kaffe klart. Spillet består av følgende: kort og kuber. Kortene har en farget bakgrunn avhengig av type kort, gjerne med en enkel illustrasjon på, samt litt tekst. Pris og belønning er gjerne i form av ikoner og tall. Kubene brukes til å vise gjeldende poeng til hver spiller, og hver spiller har mange små disker som er hvite, røde, gule og blå.
Skillz hadde forberedt dette meget godt, og heldigvis hadde vi forsyninger i form av pizza, kaffe og snop. For det tok faktisk over en hel klokketime å komme gjennom reglene. Det var dessverre viktig å få med seg mest mulig fra begynnelsen av, for hele verden står for dine føtter allerede fra starten av. Hva er riktig og viktig å gjøre? Du trenger informasjon for å vite det svaret.
Vi starter i antikkens alder og jobber oss fremover i tid. Dette merkes ikke på annen måte enn at ledernes navn blir mer «moderne» og at noen egenskaper blir litt sterkere. Ellers får du litt mer inntekt nå enn tidligere, fordi du har hatt tid til å bygge deg opp agrikultur og malmutvinning gjennom spillets gang. På din tur har du to typer handlinger: sivile og militære. Militære lar deg hyre nye militærer og hærer, mens sivile er for alt annet. Skaffe deg en ny leder, utvide nasjonen, mate befolkningen og bygge underverker. Men du har bare x antall hver runde. Du gjør alt ditt, så går turen over til neste spiller som gjør alt sitt. Det er duket for en del nedetid, med andre ord.
Etter hvert får du mulighet til å endre styreform, og da får du gjerne flere tilgjengelige handlinger og mulighet til å øke visse type teknologier. Det er viktig å holde befolkningen glade, ellers kan de gå i opprør. Det er også viktig å ikke ha for mange ressurser ute og går, for korrupsjon oppstår gjerne når du mister kontroll. Men det er også viktig å ha litt opplyste folk, så det må også oppgraderes. Og du kan ikke sitte der uten militær, da kan du fort sitte i det. Mange begivenheter underveis belønner de sterke og straffer de svake, noe Takras jobbet godt med å ikke slite med.
Alt er altså viktig. Hvis du ikke følger med og gjør feil valg, kan du fort havne bakpå. Det er derfor veldig mange interessante valg som må gjøres. Kim hadde ikke mye produksjon, men skaffet seg jevnt med poeng fra starten av spillet. Han lå i tet en god stund, men skjønte fort at han ikke stilte veldig sterkt til sluttellingen. Skillz løste nøtten tidlig etter å ha spilt det en halv omgang tidligere, og mot slutten hadde han enormt mange gode kombinasjoner som belønnet ham på den ene og den andre måten. Nappeto hadde lite militærstyrke, men klarte etter hvert å snu om på det og ikke ligge altfor langt bak.
Spillet har en stor svakhet for nye spillerne: mangel på oversikt. Det er så mange kort med egne modifikasjoner at det er ille nok med de kortene du sitter med selv. I tillegg må du være obs på hvilke modifikasjoner de andre spillerne har. Heldigvis er det mulig å følge med på indikasjonsbrikkene på brettet som viser hvem som har hvor mye av hva, men ikke spesialtekstene som følger med. Og de er på andre siden av bordet, der borte, snudd opp ned for deg. Tricky, tricky.
Vi spilte bare Advanced Game, men ikke Full Game. Dermed hoppet vi over den 3. alderen og avsluttet spillet da. Det var ingen Krigskort i spill og vi klarte å bli ferdige før det ble altfor sent. Med en spilletid fra kl 19:00 til 00:30 inkludert regelforklaring så føltes det hele ganske drygt. Men, alle var enige om at dette er et spill som bare kan bli bedre neste gang det spilles. Det er viktig å ha kjennskap til mange av kortene, når de kommer og hvordan det hele henger sammen. Det tok en stund før dette satt i boks, og samtidig var det mye venting.
1. Skillz: 139, 2. Nappeto 120, 3. Kim 99, 4. Takras 97
Tusser og troll – og KGB
Vinden stilner. Solen forsvinner. Det er mørkt. Det er stille. Ingen lyd av biler, støy eller dyr. Det er da du vet det: Skillz møter Takras – mano a mano. Det er: duellen! Takras er Sauron, mens Skillz er de fortapte små Hobbitene. Ringen skal til Mordor, men det skal Sauron sette en stopper for. I spillet The Lord of the Rings: The Confrontation, skal figurer kjempe mot hverandre. Men det er ikke bare det: du vet ikke hvilke figurer fienden har hvor. Du ser bare baksiden av dem.
Ikke ulikt Stratego skal du flytte brikkene fremover, sammenligne styrke og se hvem som vinner. Men I tillegg har du kort på hånd. Styrkekort fra 1-6 (1-5 hvis Fellesskapet) og noen tekstkort. Du må alltid flytte – og det fremover. Når du møter en fiende, så blir det kamp. Karakterene avsløres, og så får de lov til å bruke sin spesialegenskap. Når det er gjort, spilles det kort. Kortene spilles på likt, og brukte kort legges synlig i en kastebunke. Så etter hvert snevrer valgene seg og du vet mer og mer om hvilke kort fienden sitter igjen med og hvilke figurer som ennå lever.
Takras tok et hopp med sin Flying Nazgul over til en enslig figur nær The Shire. Det viste seg å være Legolas. Den eneste figuren som har teksten: «Defeats the Flying Nazgul». Kjempe-uflaks for Takras, men et hjerteglad latterbrøl fra Skillz. Senere flyttet han inn til en av Takras’ enslige figurer på fjellet. Det var Orcs. Han regnte med det og hadde flyttet inn Gimli, som har tekst: «Defeats the Orcs». Ikke så greit. På bildet til høyre så ser du The Witch King på venstre side. Han angrep de to figurene foran seg. Og møtte på Merry (eller var det Pippin?), med teksten: «Defeats the Witch King». Kjempe-uflaks for Takras. Men likevel ble det jevn kamp og mange harde valg. Skillz satt igjen med bare Frodo og Sam, men ble tvunget til å splitte dem opp pga fjellet. Takras sendte inn Saruman for å ta Frodo, men glemte seg i farten og spilte kort. Han hadde vunnet om ikke, men det siste kortet begge spillerne hadde på hånd gjorde at Frodo beseiret Saruman og kunne gå fritt til Mordor. Seier til Skillz.
Omkamp! Vi byttet side. Denne gangen var det ingen nybegynnerfeil! Eller? Joda, det ble et par av dem – fra begge parter. Men igjen så ble det veldig vanskelig på slutten. Skillz hadde Witch King igjen blant sine 3 siste figurer, mens Takras hadde Frodo, Sam og Aragorn. Men Takras måtte jo fremover og helst uten at Skillz skulle gjøre noe utav det. Han sendte inn Aragorn for å sjekke hvem det var. Shelob. Det gikk ikke så bra for Aragorn. Skillz flyttet Shelob igjen og angrep Frodo, som fintet unna til siden. Og derfra var det ingen motstand. Seier til Takras.
Dette var et tøft spill. Lett å lære, spennende å spille og ikke minst mange vanskelige valg. Særlig mot slutten. Dette er reprint-utgaven av Deluxe-versjonen, så det finnes alternative regler å spille med, samt nye karakterer og egenskaper. Et flott duell-spill som bare tar 30 minutt – med regelforklaring.
Fra tusser og hobbiter til troll og de udøde. Blood Bowl: Team Manager stod for tur. Skillz har prøvd Blood Bowl fra sine (enda) yngre dager og lurte fælt på hvordan dette spillet var. Takras hadde ikke spilt sin kopi av spillet ennå, men alt var tilrettelagt i bunker. Det ble litt regelkluss pga to spillere, så en regel om stjernespillerne ble glemt og spillet ble spilt feil. Men: her skal det spilles fotball. Amerikans fotball – med litt tusse-regler. Men det er ikke fotballspillet som er kjernen, men håndteringen av spillerne. Det er flere kamper å velge blant i hver sesong, og det er alltid to lag mot hverandre. Med to spillere er det ingen overraskelse over hvem som møter hvem. Spillere kan takle andre spillere, stjele ballen og prøve å få tak i bedre spillere. Og sist, men absolutt noe av det gøyeste: juksing! Mange spillere jukser som gale, og da får de jukse-markører. Fansen elsker juksere. Og spillets mål er å ha flest fans i slutten av alle sesongene. Men pass på: hvis dommeren har sett deg, blir spilleren diskvalifisert og får ikke bidra til kampen. Når sesongen er over, sjekkes kampene om hvem som har mest styrke. Den med mest vinner kampen og kan kose seg med belønningen, som kan være nye fans, nye stjernespillere, nye juksesaker for manager og mer.
Problemet vårt var at vi hadde altfor gode spillere fra starten av. Stjernespillerne skulle vært tatt ut av bunkene våre og samlet til en felles bunke. Etter hvert gikk vi faktisk tom for nye stjernespillere, noe som ødela en god del, spesielt når vi ble klar over feilen. Men vi hadde det gøy underveis. Vi skulle spilt i 5 sesonger, men valgte å avslutte etter 4 pga den brutale feilen vi hadde gjort. Neste gang blir det mye bedre, og spillet er faktisk bedre med flere spillere. Mer dynamisk og spennende. Et artig spill, må sies, med regler som er ganske greie å få med seg så snart flyten sitter.
Det ble litt for mye tusser og troll nå, så vi dempet det litt og gikk over til Lords of Waterdeep. Det er tusser og troll her også, men nå er det altså på tide å bli litt mer «menneskelig» og heller la andre helter bekjempe dem. Vi skal håndtere eventyr og intriger denne gangen i byen Waterdeep. Men med en liten vri så har Takras anskaffet små figurer i stedet for kuber. Så lilla kuber ser nå ut som lilla trollmenn, noe som faktisk hever spillopplevelsen litt. I tillegg hadde han utvidelsen Scoundrels of Scullport som kommer med to moduler. Vi spilte med Skullport-modulen som introduserer korrupsjon i form av små blå hodeskaller. Det finnes nå nye bygg og områder som gir meget gode bonuser. Men du må ta korrupsjon om du velger dem. Korrupsjon er ikke så farlig underveis, men til slutt når det er poengtelling, gir hver korrupsjonsmarkør minuspoeng avhengig av hvor mye korrupsjon som er brukt totalt. Så alle markørene øker samtidig i verdi, noe som virkelig kan gi store konsekvenser i slutten. Men både Skillz og Takras var flink til å håndtere korrupsjonen og endte opp med svært lite minuspoeng. Sluttellingen var det nesten ingen hensikt i, da Skillz lå over 50 poeng i tet mot slutten. Etter alt var telt og trukket fra, var det nøyaktig 50 poeng i forskjell. 200 vs 150. Seier til Skillz. Egentlig burde Skillz hatt -50 poeng, hvor -5 per gang han mistet en komponent på gulvet! 😉
Utvidelsen gjorde underverker for spillet. Den andre modulen er Undermountain som har veldig mange angrepskort og andre styggedommer du kan gjøre med de andre spillerne, men den prøvde vi ikke. Corruption-modulen var god nok for denne gang. Og nå kan vi være 5 spillere samtidig 🙂
Kveldens siste (og minste) spill ble Cold War: CIA vs KGB og hadde en meget uskyldig størrelse for en liten avslutter. Esken passer nesten i lommen hadde det ikke vært for tykkelsen, og reglene er tynne. Vi spiller hver vår fraksjon, CIA eller KGB, med hver våre agenter. Agentene har identiske funksjoner, men representerer altså hver sin nasjon. En runde går slik: Oppdraget avsløres. Velg en agent skjult og legg den klar. Oppdraget har følgende informasjon: hvor mange kort som kan trekkes og hvilken maks-verdi det har. I tillegg kommer tie-breaker-informasjon. Trekk ett kort fra gruppe-bunken. Dette kortet har en verdi som skal matche oppdragsverdien så nært som mulig uten å gå over. Går man over, så dør agenten. Det er veldig ille. Annenhver gang flipper vi opp kort eller passer, og den som er nærmest oppdraget vinner. Men så kommer agentene til syne: disse kan gi fordeler hvis du har vunnet oppdraget, eller du vil kanskje at motstanderen skal vinne, for hvis du spilte agenten riktig så vinner du likevel! Skillz prøvde på dette flere ganger, men det feilet stort sett.
Spillet varte nesten i en time og det var altfor langt for hva det var. Hver runde var nesten en gjentakelse av den forrige, men det var ofte spennende å se hvilke kort som dukket opp og det var stadig en «ett kort til»-faktor. Push your luck, så og si. Greit spill som ikke burde vart mer enn 20 minutt. Seieren gikk til Skillz.
PG on the move!
Tiden i PG er forbi da en kan legge barn og så spille. Derfor har Spill-loftet til Ant blitt stengt i ukedagene da ingen barn legger seg før PG forlater bygningen, og når det stort sett skjer etter kl. 24 så sliter en litt. Grotten sliter med temperaturen, og derfor måtte nye arenaer jaktes etter. Frivillighetssentralen på Jørpeland tilbød ved en tilfeldighet lokalene sine til PG, og dermed var PG on the move for å teste ut de nye sentrale lokalene midt i Jørpelands navle.
Første spill ut var The City. Vegard, Ant og Main hadde alle prøvd dette før og poenget i spillet er å få i gang en god motor i form av kort, for så å omgjøre motoren til poeng. Alle prøvde etter beste evne, men alle var litt overrasket over den dårlige poengfangsten til Vegard. Ant føk i fra i tet og luka til de andre ble større og større. 1. Black ant 76, 2. Sveinmain 55, 3. Vegard 21. Etterpå viste det seg at Vegard hadde glemt å telle med de poengene han alt hadde, bare de nye. Ikke akkurat en vinneroppskrift når en spiller The City…
Peter hadde fått fri i kveld og fant også frem til de nye lokalene. Sveinmain hadde forberedt Capitol for anledningen. Her gjelder det å bygge hus i ulike høyder, sette på husene tak for så å sette de ut på brettet med byggetillatelser, og prøve å omgjøre de til poeng. I 9 bydeler var det mulig å hente 2 poeng for mest innflytelse og ett ekstrapoeng hvis en hadde fontene der. Den med nest mest innflytelse fikk kun poeng for fontenen. Derfor ble det en del kniving om utplasseringene og alle sprang etter fonteneområdene i begynnelsen. Byggereglene måtte følges og en måtte ha rund eller spiss takkonstruksjon som matchet de andre byggene i bydelen. Det ble mye kniving om plassene og Ant og
Peter dro i fra Sveinmain og Vegard. I 3. runde prøvde Sveinmain en desperat handling og satset alt på tempel i auksjonsfasen som gir doble poeng. Han vant tempelet og sikret seg dermed 10 poeng i de 2 siste rundene. Eneste ulempe at Peter med nest mest innflytelse fikk 6 poeng i de samme rundene. Dermed var Vegard alene i bunn på poengskalaen, og selv med en kortmajoritet klarte han ikke å utjevne avstanden. Peter seilte i fra og vant overlegent, mens Sveinmain måtte se 2. plassen gå tapt et knepent poeng bak Black ant. 1. Peter 52, 2. Black ant 47, 3. Sveinmain 46, 3. Vegard 35.
Capitol var et meget kjekt spill med 4 spillere. Selv om en ikke alltid fikk byggetillatelser der en ville, så var det mulig i komme tilbake i spillet. Mye god kniving gjorde Capitol til et godt duellspill.
Som en avslutning på kvelden tok vi frem Clans. 50 brikker på 50 områder står på brettet i 5 ulike farger og alt du gjør er å flytte brikke/r fra ett område til et annet. Hvis et område ikke har tilgrensende brikker i områdene rundt seg er det scoring. Noen scoringer gir ekstrapoeng, mens andre gir død, dvs. ingenting. Peter startet friskt i samarbeid med Ant slik at mange av Vegards og Sveinmains brikker døde. Dermed var stemninge
n satt og det ble kamp om hver telling. Vegard prøvde på slutten å invitere til dobbeltscoring på sine brikker, men Ant og Sveinmain ville det annerledes og dermed nådde ikke Vegard opp ei heller denne gangen. Alle avslørte sine farger og vinneren kunne kåres. 1. Black ant 38, 2. Sveinmain 36, 3. Peter 28, 4. Vegard 26.
Clans er vel Leo Colovinis beste spill. Sier kanskje mer om Colovini enn om Clans, men Clans er godt nok til å komme på bordet i ny og ne!
En hyggelig og varm kveld i nye lokaler var over. Tipper vi prøver igjen i samme lokaler neste mandag:-)
Kort-kveld i Grotten
Saulius var førstemann ut denne kvelden og Sveinmain fant frem Artus som begge tidligere hadde prøvd med 4 spillere. Kunne spillet være bedre med kun 2? Reglene ble forklart men en gikk litt i snurr på kortene som ikke skilte særlig på farge, men etter mye rot kom vi i gang med 2 like kortstokker hver. Artus er et kortdrevet spill hvor det gjelder å få dine riddere til å sitte nærmest til høyre for kongen ved Arthurs runde bord. I tillegg har begge oppdrag en skal utføre og som gir + eller minuspoeng alt ettersom. Sveinmain tok en tidlig ledelse, men måtte innhente noen minuspoeng og dermed jevnet det seg ut. Saulius hadde bare sitt siste kort og kunne avgjøre det hele men fikk minus 20 poeng da han ikke kunne fullføre oppdraget. Dermed vant Sveinmain denne gangen.
Artus var bedre med 2 enn med 4 da dødtiden minsket betraktelig. Men om det er et godt spill, strides de lærde….
Hollender og Black ant ankom også en lun grotte og Hollender dro frem Kleopatra and the society of architects fra hylla. Etter å ha tørket støv av kanskje det vakreste spillet som finnes der ute var i i gang med å trekke kort, som igjen skulle gi grunnlag for bygging og innhenting av seierspoeng. Reglene var klare og her kunne bygningsarbeidere bestikkes for å få jobben gjort, men det gav korrupsjonsamuletter i retur. Den som hadde flest slike når spillet sluttet ble kastet til krokodillene uansett poengsum. Underveis var det en ofring til gudene,
hvor en kunne bli kvitt, eller få flere slike amuletter. Under orfingen hadde alle bydd 6 amuletter, bortsett fra Sveinmain som la inn null. Dermed fikk Sveinmain 3 korrupsjonsamuletter,mens de andre 3 ble kvitt 3 av sine. Da gikk det som det måtte gå ved spillets slutt. Sveinmain ble krokodillemat, mens de andre måtte gjøre opp om seieren. Saulius var ikke uventet den beste byggmesteren av oss rundt bordet og vant suverent. 1. Saulius, 2. Hollender, 3. Black ant, 4. Sveinmain
Kleopatra er vakkert og også ganske spillbart. Bør spilles oftere, da stemningen rundt ofringene og når andre bygger rett foran nesen din er høy!
Attika
var neste forslag ut, og hvorfor ikke. Sikkert 3 år siden det spillet havnet på bordet i PG også. Nok et kortdrevet spill, hvor en skal bruke kort for å bygge byggverk for å forene helligdommer i det gamle antikken. Black ant fikk en best mulig start, mens Hollender ødela seiersplanen hans og dermed var det Hollender som ledet, med Black ant hakk i hel. Sveinmain slet, mens Saulius plutselig fikk anledning til å forbinde 2 av helligdommene på brettet. I Attika blir det som en knock out å regne, og får ingen det må en gå alle 12 rundene.
Hollender klarte ikke/ville ikke hindre Saulius å klare dette. Så var det Black ant sin tur og når han heller ikke foretok seg noe var alt opp til Sveinmain. Men siden ingen andre hadde anstrengt seg nevneverdig, og han selv ikke hadde noen vinnersjanser så så han ingen grunn til å hindre Saulius fra seier. 1. Saulius. 2. Sveinmain/Black ant/Hollender.
Attika var underholdende da det blir trangt på brettet med 4 spillere. Må nok på bordet igjen snart!
En kortdrevet kveld i Grotten var over. 3 spill med kort som motor, men alle likevel så forskjellige…
War of the mountain
Romjul. Dårlig vær. Fri. Det er duket for at Oscar endelig kan få prøve War of the Ring, det store krigsspillet om The One Ring i Tolkiens verden. Takras hadde brukt noen timer på å forberede reglene på forhånd og fått med seg andreutgave-oppgraderingen til spillet. Når brettet er satt opp med alle figurene så er det et vakkert syn for øyet. Men reglene er også deretter: voldsomt mye å gå gjennom.
Terningene dikterer hvilke handlinger som er mulige, men det er opp til deg å velge hvilken rekkefølge du vil ta dem i og hva du ønsker å påvirke med handlingen. Oscar og Alfred stod for Det Frie Folk, mens Hollender styrte Witch King og Takras tok kontroll over Isengaard og Sauroman. Oscar fikk alvene i krig tidlig og fikk dem avgårde til å angripe et av Skyggenes fort. Det gikk godt for alvene og de hadde tatt seg et poeng (av 4 for å vinne), mens Skyggene tok det hele med ro og begynte å bygge opp en styrke i sør. Så gikk Oscar inn mot enda en by, og det var ikke så farlig. Men så oppdaget vi at byene var verd 2 poeng hver, noe som ga seier til Det Frie Folk. Det var et skikkelig antiklimaks, men det passet seg å slutte, siden Alfred ikke lot til å like spillet. Ikke så rart, siden spillets anbefalte aldersgrense er 14 år og opp. Veldig mye å forholde seg til. Men vi valgte å avslutte, med håp om at det ikke blir lenge til neste gang. Kjekt spill med flotte komponenter og fin flyt i seg så snart reglene satt.
Etterpå gikk vi over til nok et vakkert spill. Sterke farger og livlig grafikk tiltrekker spillelysten i River Dragons. I dette spillet er alle spillerne plassert på hver sin øy – på feil side av brettet! Målet er å få din figur til riktig øy, som er på stikk motsatt side. Det er ingen enkel sak, må vite, for det er ikke plass til alle sammen på plankene, og det er forferdelig lett å falle i vannet. Som i Robo Rally skal alle «programmere» en spillerunde. Blant mange kort skal vi velge 5 og legge dem i rekkefølge. Så gjør alle kort 1, alle kort 2 osv. Men før du kommer til kort 2 så har gjerne brettet endret seg masse. For å komme over med figuren din må du legge steiner og planker som du kan gå på. Men andre spillere kan fjerne planker og steiner, eller gjøre at du mister en handling. Står du i veien for et flytt så havner brikken din i vannet og må starte forfra igjen. Enormt stor plagefaktor i spillet som ikke passet for de som ikke likte motgang. Artig og lett spill, men desidert noe av den høyeste plagefaktoren i et spill. Her er det faktisk kort som får andre til å miste turen sin.
Det ble for mye kniving i forrige spill, så neste på listen ble et samarbeidsspill. Kapittel 3 i Legends of Andor stod for tur. Vi hadde spilt med en liten feil de to andre kapitlene, så vi forventet mye større motstand denne gangen. Monstrene lå tett i handlingsstigen og det kom stadig nye monstre fra hendelseskort. Vi hadde hvert vårt oppdrag å fullføre, og alle måtte til hvert sitt hjørne av kartet, fullføre oppdraget og samtidig stoppe invasjonen mot slottet. Det føltes helt umulig. Med litt for dårlig samarbeid så gikk det veldig dårlig. Vi kastet bort mange dagstimer på å trille terninger og ikke skade fienden. Dette skjedde flere ganger. Monstrene hopet seg opp, og plutselig var det et monster som hoppet 5 felt videre på én tur og rett inn i slottet. Game over. Meget hardt, spesielt med unike oppdrag vi må fullføre. Men spillet fortsetter å overraske positivt: lite regler, fin flyt og lett å lære. Alfred hadde ikke spilt det før og trengte nesten ikke forklaring før vi var i gang.
Fra samarbeid til frosne fjelltopper. Mount Everest er oppfølger til det godt likte K2, men har en helt ny mekanisme. Hver spiller har igjen to klatrere, men denne gangen er de guider. Turister skal til toppen av fjellet, og dem er det to typer av: rike turister og hobbyklatrere. De rike har dårlig kondisjon og trenger ekstra pleie. De er verd mer poeng, men er vanskeligere å få opp til toppen – og ned igjen. I dette spillet begynner du uten oksygen-kort. De kan du få inn senere med å ta med deg oksygenflasker til toppen og erstatte kort du allerede har. Underveis kan du sette opp telt som turistene kan hvile i. Vi fant dette spillet meget frustrerende og vanskelig. Poengskalaen går fra 0 – 45 og alle begynner med 5 poeng. Helt til slutt så vant Takras marginalt med 1 poeng og hadde tilsammen 7! Etter en lang time hadde vi altså bare tjent 2 poeng. Hollender hadde gått ned til 4 og faktisk tapt et poeng. Fryktelig vanskelig spill, med regler som ikke satt som spikret. K2 er absolutt mer fornøyelig enn dette. Men kanskje vi gjorde noe feil, for det føltes umulig å tjene poeng.
Etterpå fikk Venedig plass i PG og ble spilt en kjapp runde. Enkelt spill hvor man skal bygge hus, fontener, industrianlegg eller palasser. Det gjøres med kort, og det gjelder å være med på de fleste bygg for å få poeng. I tillegg er det poeng underveis om du klarer å posisjonere poengmarkøren ved siden av den øya det bygges på. Men det gjelder også å ha majoritet i det det skal bygges i, for da får du bestemme hvor det skal bygges. Ganske abstrakt spill, men enkelt og kjapt.
Før det ble kveldstid så fristet terningspillet Blueprints, et spill om å bygge strukturer fra blåkopier ved hjelp av terninger. Det er mange terninger i spillet og de består av 5 forskjellige typer materialer. De gjennomsiktige er glass, f.eks. Alle typer materialer gir poeng på forskjellige måter. I tillegg får du poeng for å fullføre bygget ditt etter tegningen. Den som får mest poeng vil da få mest seierspoeng i runden. Men i tillegg er det andre måter å få seierspoeng på: høyeste bygg, like tall på terningene, lik type materiale og straight. Det er ikke alltid det lønner seg å følge oppskriften, for det er mange poeng å hente andre steder. Alle bygger skjult, så hvis du vil sabotere for det du tror de andre gjør, må du følge med. Men ikke saboter for mye, for da får du ikke noe selv. Spillet går over 3 runder, og så er det den med mest samlet seierspoeng som vinner – overraskende nok. Spillet var kjapt å lære, enkelt å spill og interessent nok til å holde spenningen. Posen du trekker terninger fra var altfor liten. Det gikk nesten ikke an å stokke terninger, langt mindre få inn hånda til å trekke nye. Men flott spill.
Til syvende og sist fikk vi 7 Wonders. Takras hadde ikke spilt dette på en stund, men husket at han hadde en app på iPaden sin om dette. På appen følger det med et nytt Wonder, og det er faktisk en offisiell app. Takras brukte denne med tillatelse av Alfred og Hollender. Det var ikke mye nytt med den annet enn at motstanderne tapte penger etter hvert som underet ble bygget. I tillegg hadde appen en fantastisk fin måte å telle poeng på. Det var bare å trykke på forskjellige symboler etter hvert som vi telte opp, og science-kortene ble en lek – den tar i tillegg og beregnet den mest lukrative kombinasjonen for deg. Spillet var over på 15 minutt og det var ganske tett med poeng.
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 