Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Marog is back
Det var i sommer da noen PG-ere ønsket en annen brettspilldag i uken. En av forkjemperne var Marog. Nesten hele høsten har det blitt spilt på ett bord på onsdager. Likevel har det vært innom 13 spillere. Denne onsdagen hadde Marog altså åpnet sitt hjem og da trenger folk ikke ta med seg spill. Det var en høy innvandrerandel i kveld. Kun Vegard representerte litt av urbefolkningen. Kvelden startet med en fellestur til kjelleren hvor spill ble valgt og vraket.
Første spill ble Lancaster. Marog måtte sette seg inn i reglene, men fikk hjelp av sin kjære som pleier å huske det meste. Kaoleena ville ikke spille i kveld. Både tretthet og frykt for å bare spile mot mannen sin, holdt henne fra bordet. Men hun gjorde en fin innsats med å presentere de nye lovene om det var et rollespill.
Saulius startet best og sanket seg noen poeng tidlig i spillet. Vegard lanserte fort ”hit the leader” og så stoppet det opp for Saulius. Marog samlet seg hvite knekter, noe som Vegard og Hollender hadde fått med seg. Disse knektene kan brukes til å kuppe attraktive steder. Marog bygget på slottet sitt og samlet karakterer. Vegard og Hollender fikk en del poeng for støtten i krigene. Det ble en stadig hardere kamp om å få lovene vedtatt. Saulius hadde flest stemmebrikker, slik at han utøvde et slags monopol her. Men i Lancaster finnes de flere måter å score poeng på. Hollender ble jaget av Marog flere ganger og måtte så søke sin tilflukt i krig. Mot slutten klarte Hollender med hjelp av Saulius å vedta en lov som gir poeng for sett av hvite knekter, mynter og stemmebrikker. Så fikk han hele 15 poeng. Marog som har sjeldent tapt i Lancaster begynte å svette, for også Vegard (som altid spiller sterkt i spill med mye interaksjon) hadde mange poeng på slutten. Det ble en meget spennende telling hvor det viste seg at Marog nok en gang vant men med bare 1 poeng foran
Hollender og Vegard. Saulius hadde kommet på etterskudd og hadde lite poeng på slutten.
Lancaster ble erfart som ett flott spill, selv om noen fortsatt ikke kan verdsette spillets utseende….
Saulius hadde lyst til å vinne og fant Kingdoms i bagen sin. Alle hadde spilt
Beowulf, men ikke Kingdoms. Det var ikke mange regler å forklare, men det var noen færre elementer enn i beowulf. Etter litt fram og tilbake var vi i gang. Det ble mye sabotasje hvor særlig Vegard og Hollender fikk mye motstand. Marog og Saulius hadde mest kontroll og var heldige med brikkene sine. Den siste av tre runder var
mest spennende. Marog klarte å ødelegge verdien av de største slottene til alle sine motstanderer. Også her ble tellingen spennende, men kun for Marog og Saulius som hadde samlet mange poeng. Saulius kunne kjøre hjem med et stort smil da han hadde 10 poeng mer enn Marog. Hollender endte på tredje plass, før Vegard på jumboplassen.
Hollender 210 Marog 279 Vegard 169 Saulius 289
Enda en kjekk kveld!.
Den store Runekrigen.
Det hender at siddisene tar seg en lokal runde på mandager for å ta de spillene som tar skikkelig lang tid. Det viktigste er ikke at de tar lang tid, men at de tilbyr mye meningsfylt innhold på veien. Runewars er et av de spillene. Til å begynne med kan det se ut som et «tusser og troll»-spill, men under overflaten finner du et ordentlig godt strategispill med mye krig.
Det har tatt sin tid å få denne perlen til å sitte i hodet. Første gang med tre spillere ble vi bare halvveis ferdige før vi måtte gi på grunn av klokka, mens andre gangen 70% ferdig, da med fire spillere. I kveld var vi tre spillere igjen og alle kunne spillet godt.
Jeg begynte i et frodig og åpent område som Håvard hadde satt opp. Kim ble i midten og var ganske nærme Håvards startområde. I begynnelsen var alt tilsynelatende rolig. Kim og Håvard så tidlig at jeg hadde en fordel i startområdet sitt, så de satte i gang en allianse og ga hverandre masse innflytelse. I kjent stil så holdt ikke alliansen lenge, da noen måtte teste mekanismen. «Ikke noe personlig, Kim, men jeg må bare teste denne mekanismen» var vel ordlyden.
Selve runene var det veldig få av og vi måtte jo ha minst 6 runer for å kunne erklære seier i neste runde. Jeg hadde fine områder som ga mye inntekt og en fin buffer-sone med enheter mellom meg og de tomme områdene bak meg. Da jeg var ganske sårbar for angrep fra «alliansen», valgte Håvard å teleportere en stor styrke midt bak Kims linjer, noe som ga meg et pusterom da det viste seg å være alt annet enn en vennlig gest. Krig brøt ut ordentlig denne gangen, med styrker som falt på alle kanter.
Selv om Kim hadde fått et bakholdsangrep, valgte han å gå «all in» mot mitt fort midt på kartet. Det var et fantastisk godt angrep, hvor han hadde eliminert alle mine enheter uten at jeg fikk gjort et eneste tilbakeangrep. Jeg ble helt overkjørt og mistet masse. Heldigvis hadde jeg ressurser til å rekruttere nye enheter, men det ville ta tid.
I slutten av år seks erklærte jeg at jeg hadde kontroll på seks runer og da ble det skikkelig oppstandelse. Men alle enhetene og områdene som var noe tess var allerede aktiverte og kunne ikke brukes igjen før neste år. Bare to årstider igjen skilte meg fra seier. De hadde en plan, men jeg hadde et ess opp i ermet: belønningene fra helten min ga meg hele to runer på én gang som jeg plasserte i mitt hjemmeområde. Seieren var i boks.
Runewars er et solid spill som riktignok tar litt tid. Når det er sagt, så nominerer jeg herved Kim til neste gallas AP. Flott kveld med mange spennende kamper og situasjoner. Det viktigste av alt: allianser er til for å brytes.
Kims Essenkveld!
PG hadde ikke bare en utsendt medarbeider i Essen. Kim hadde også vært der. Men han hadde ikke kofferten full av spill, men sko! Likevel hadde han plass til et par spill som han gjerne ville dele med oss andre gutta i PG. Første spill var Castle Crush! En større monsterhit i Japan enn Trine Rein. Her skal alle bygge opp hver sin borg, og prøve å knuse borgen til motspilleren samt slå ned generalen og kongen som alle hadde en av hver. Til det brukers en klubbelignende gjenstand som svinges mot den en vil knuse. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Det ble fort høy stemning i spillet da klubba havnet utenom treffområdet. Etter 2 runder med knusing var det gjennoppbygging, så var det påan igjen. Underveis var det poeng for gjennoppbygging og poeng for knusing. Spesielt når kongen eller generalen ble tatt av klubba, da de gav høy score. Vegard var den som var flinkest til å ødelegge, og vant enkelt. 1. Vegard 102, 2. Black ant 94, 3. Sveinmain og Kim begge 82.
Castle Crush! var morsomt, raskt og annerledes det meste en har spilt, og stenmingen rundt bordet ble høy, noe som ikke alltid er noen ulempe.
Neste sko opp av kofferten var Istanbul, Kennerspiel des jahres 2014. Her har en 16 områder å flytte seg i mellom og de inneholder alt fra postkontor til moske. Forflytningsmetoden er fiffig og må prøves, og en besøker disse plassene for å håve inn penger eller ressurser og andre fordeler. Underveis i spillet kan en håve inn diamanter og førstemann til 5 diamanter har vunnet. Mye kaos og forvirring preget første gjennomspilling, likevel fløt de godt avgårde og alle prøvde så godt de kunne å samle diamanter og varer. De første diamantene er billigst, og så blir det dyrere og dyrere. Vegard og Kim ble ferdige samme runde, men Vegard hadde mest penger og vant. 1. Vegard 5, 2. Kim 5, 3. Sveinmain 3, 4. Black ant 3 diamanter.
Dette gikk veldig fort, og nå som vi trodde vi endelig hadde forstått det, og med et par regeloppdateringer ville vi ha revansje. Nå gikk det mye bedre og sanking av ressurser og diamanter ble enda mer effektivt. Sveinmain lå godt an, men måtte gi tapt på mållinja for Black ant. 1. Black ant 5, 2. Sveinmain 5, 3. Kim 4 og Vegard 3 diamanter.
Istanbul var et overraskende hurtig spill som gikk unna på en drøy halvtime. Spilletiden føltes mye lengre og det er et godt tegn. Vi spilte fortsatt med en liten feil, men likt for alle! Et spill som ble godt mottatt, og havner på bordet igjen – garantert!
Sveinmain hadde også forberedt en Essen-nyhet, nemlig Workshoputgaven av Dicke Dämonen, eller fete demoner som det heter på norsk, et €15 spill på Essen. De 4 elementene representert med hver sin farget ring skal erobres av demoner og spøkelser som trekkes opp av en bag og plasseres i henhold til farge på tråden, og den som gjetter hvilken farge som får majoritet/mest poeng på brettet vinner. Så her var det bare å kombinere strikkegarn og Clans + en bag, så har en et brukbart spill, syntes iallefall noen! Black ant gikk tidlig ut og proklamerte at rød kom til å vinne, Kim hev seg på blå, mens Vegard satset på at spøkelsene skulle vinne over verden. Sveinmain rakk aldri og satse på farge før en brikke ikke kunne plasseres og spillet var over. 1. Black ant 15 poeng, 2. Vegard 7 poeng, 3. Kim 5 poeng og Sveinmain tok en Jan Teigen!
Dicke Däemonen var lett å lage, kjapt og kanskje lett å like. Morsomt å ha prøvd det i allefall, og et annerledes spill en mye annet der ute.
Gamlisene gikk hjem og vi ungdommen tok en runde Roma. I dette spillet skal en ha bygninger og gladiatorer som kjemper mot hvrandre i litt tautrekkingsstil. Eneste ulempen var at tautrekkingen varte litt lenge. Sveinmain prøvde å bygge opp, og Vegard brøt ned og høstet poeng.
Sveinmain prøvde igjen å bygge opp, men Vegard brøt ned igjen. Etterhvert var han alt for sterk og klarte å stjele alle seierspoengene til Sveinmain som derfor tapte. Hadde han ikke gjort det måtte vi spilt en stund til for å tømme banken for seierspoeng i et spill som allerede hadde vart for lenge.
Roma tok tid, men var et greit spill når en er 2 mann og mangler andre gode alternativ…
Kjekt Kim tok turen over og presenterte Essennyheter. Kanskje dukker det opp flere Essenfarere neste onsdag? Hvem vet?? Hvis det ikke blir spilling før det…
Hallogame 2014
Preikestolen Gamers viser enda en gang sin kreativitet denne høsten. Denne fredagen var det nemlig Hallogame 2014. Alle spillere kom som seg selv og nye spill skulle tas velkommen med en ekte ‘hallo’. Halvparten av spillere var kvinner, noe som kan betraktes som unikum i det mannsdominerte PG. De andre to som møtte var for øvrig menn.
Kveldens første nye spill var Concordia. Hollender serverte de enkle reglene og hele meningen med spillet. Ved første øyekast får man inntrykket at kolonisering blir det viktigste her, men man må gjøre mer for å vinne. Mange veier til Rom blir svært passende her. I løpet av spillet spiller man ut kort som genererer en handling (kolonisere, handle varer, produsere varer, kjøpe nye kort, få nye kolonister på brettet og ta opp alle utspilte kort). Dette virker enkelt, men spillet viser raskt at man egentlig trenger de meste, særlig i starten. Men poenget med spillet er å få
mest mulig (like) gudekort som gir poeng på slutten. Så kan man få poeng for antall provinser, antall kolonister, antall forskjellige produksjonbygg etc. Noe i spillet minnet om Imperial som er fra samme forfatter. I løpet av spillet har man mer enn nok til å holde styr på egne saker at det ikke alltid er så lett å følge med hva andre holder med/samler. Tross noe tekst på kortene og mange vanskelige valg fløt spillet godt. Spesielt interessant var diplomatkortet som kopierer handlingen til en annen spiller. Kate, Black Ant, Siri og Hollender brukte dette kortet med omhu. Etter noen runder med mye kolonisering ble de første kortene kjøpt. Hermed får man flere valg og en mulig satsing (avhengig av guden). Det ble mye prat rundt bordet, men turene kom fort (er det allerede min tur?). Da de siste kortene ble kjøpt fulgte en siste runde for alle
unntatt Siri som hadde fått 7 poeng for sitt avsluttende trekk. Så begynte tellingen som skule vise seg til å være ganske jevnt.
1.Siri106 2.Hollender 105 3.Black Ant 94 4.Kate 93
Black Ant etterlyste noen større handouts for poengtellingen og ville spille Concordia på kort sikt igjen. Hollender tar oppgaven med gode handouts.
Neste spill var Istanbul. Kim hadde spillet med seg til PG sist onsdag. Black Ant
hadde fått en opplæring, mens vi andre hadde spilt det før. Black Ant satset fra starten av på moskebrikker (ekstra terningskast og 5.assistent). Hollender solgte varer og gikk så til juveleren for å kjøpe rubiner. Kate og Siri investerte i kjerrene sine og møtte senere også Black Ant der. Hollender gjorde ingenting med kjerren sin, bort sett fra å fylle den og selge varene, før turen gikk til juveleren igjen. Black Ant omsatte sine varer hos Sultanen og fikk så rubiner. Mens Kate og Siri hadde begynt å reise rundt med en stor kjerre i baseren, avsluttet Hollender spillet med en siste rubin hos Sultanen. Black Ant endte 2 rubiner bak, mens damene shoppet ting enn rubiner denne gangen.
1.Hollender 5 2.Black Ant 3 3.Siri+Kate 2
Istanbul spilles kjapt og er enkelt å lære. Alt er oversiktlig og fargerikt. Når det gjelder kompleksitet og kort spilletid minner spillet om Sankt Petersburg. Istanbul ble godt likt av alle Hallogamere og vil nok komme oftere på bordet.
Hallogame 2014 var et av mange helgespillingen i PG denne høsten. Håper det blir starten av en tradisjon! Nå bare noen få dager igjen til Main Event (etter en onsdag med mer spilling).
Essen-kveld!
PG hadde i år en utsendt medarbeider(Takras) til årets store brettspillmesse i Essen i Tyskland. Med seg hjem hadde han kofferten full av nye spill, eller rene godtbutikken for en brettspillnerd. Men vi ventet på at Takras kanskje skulle ankomme, varmet Sveinmain, Main jr, Pift og Fiskå jr opp med Pirate vs. Pirate. Mye god terningflaks i dette spillet, som likevel er et tautrekkingsspill for tre. Sveinmain og Pift som spilte på lag, led av å leke verdenspotiti, og endte opp sist, mens Fiskå jr. fikk sin første seier.
Så endelig – Takras ankom med baggen full. Han tok raskt opp Colt Express ut av baggen, et skytespill hvor alle går rundt på et tog og prøver å ta med seg så mye penger som mulig, men en må passe seg for sheriffen. Spillmekanismen er litt RoboRally-aktig, da alle skal programmere sin mann på toget fra 2 til 4 handlinger. Planlegger du litt dårlig kan du bli jaget på taket av sheriffen, havne i slåsskamp, bli skutt eller prøve å plukke penger fra en tom togvogn. I motsetning av RoboRally hadde de fleste litt kontroll over figuren sin som vimset rundt i toget. Vegard klarte å kuppe en pengekoffert, mens Sveinmain klarte å få en del diamanter. Main jr, og Takras var mest opptatt av å skyte, Pift av å styre toget, mens Hollender slet med alle de kompliserte reglene(mye lettere med Agricola+samtlige utvidelser). Vi kjørte igjennom 5 runder på toget, og det fine med dette skytespillet er at ingen dør! Kun premie til den som treffer mest. $1000 til både Vegard, Main jr og Takras stoppet likevel ikke Sveinmain i å dra i land seieren, der han styrte toget inn i solnedgangen mens Pift skoflet kull. 1. Sveinmain $3050, 2. Vegard $2600, 3. Takras $2250, 4. Pift $1900, 5. Main jr $1500, 6. Hollender $850.
Colt Express var en fryd for øyet, samt at spilletiden samsvarte godt med dybden i spillet. En moro forrett til en god spillkveld!
Nytt spill opp av forundringsbaggen: Evolution. Her er vi alle dyr som jager mat, noen planteetere, men også kjøttetere er representert. Alle dyrene kan ha 3 spesialfunksjoner på seg, som kan brukes til forsvar, angrep, mutasjon o.l. Underveis i spillets gang kan en kjøpe seg et nytt dyr, gjøre dyret sitt større slik at det er værre å angripe, eller øke populasjonen på rasene sine. Vegard og Pift tok rollene som kjøttetere, og ryddet godt på brettet der vi andre planteeterne prøvde å høste så mye mat vi kunne. Takras slet med å bli utryddet flere ganger, og nye raser slet voldtsomt med å overleve første runde før ett eller annet rovdyr spiste de. Men var du heldig kunne du mate opp dyrene dine, og la maten gå i den hemmelige (Helgø meny)posen som seierspoeng. Hollender hadde en meget god nest siste runde, og alle trodde han ledet. Dermed ble han vingeklippet i siste runde så han nesten ikke fikk poeng. Men det hjalp lite, da det viste seg at det var Pift som hadde mest mat med seg i posen hjem fra Helgø meny!
1. Pift 42, 2. Sveinmain 34, 3. Hollender 33, 4. Takras 32, 5. Vegard 30.
Evolution var en helt grei spillopplevelse, som nok blir bedre etterhvert som du spiller det mer. Må prøves igjen!
I år var det også et nytt norsk spill representert på Essen, nemlig Doodle City. I Doodle skal en tegne veier på et ark likt et ruteark, men ikke hvor som helst, men kun der terningen forteller deg at du skal tegne. Deretter må en prøve å få et sammenhengende veinett slik at en kan forbinde taxier, skyskrapere eller hoteller for å få mest mulig poeng i et fiffig poengsystem. Regelforklaringen var kort men god, og da var det bare å tegne opp veier. Takras kom best i gang, mens Pift slet med å få poeng. Hollender slet også med de
vanskelige reglene for slike «avanserte» spill, mens Vegard tok poenget raskt og gav Takras motstand. Så klarte Sveinmain å forene veinettet sitt inn til en Skyskraper noe som gav hele 11 poeng, ikke lenge etter klarte han å utvide det til en annen skyskraper og fikk 15 poeng og avsluttet spillet da han hadde 16 veier i rekke! Det kom brått på de fleste, og dermed var det telling. 1. Sveinmain 47, 2. Vegard 41, 3. Takras 32, 4. Hollender 29, 5. Pift 20.
Doodle City er enkelt og nesten genialt, selv om ikke alle liker tegnekonseptet var det et lettspilt og raskt spill som kan anbefales.
Sveinmain hadde bestilt hjem av Takras «Abluxxen» årets nyhet fra Kramer og Kiesling. Vi måtte bli ferdig på under 20 minutter, noe vi klarte. I Abluxxen skal en prøve å legge ut kortene sine foran seg uten at motspilleren skal tvinge deg til å ta de opp, eller vrake de til fordel for nye kort. Lettere spilt enn forklart! Alle tok poenget etter en liten runde og det ble mye inntrekk og vraking etterhvert 
som alle skjønte det. Til slutt klarte Vegard å kvitte seg med sitt siste kort, og spillet var over. 1. Vegard 13, 2. Pift 11, 3. Hollender 9, 3. Sveinmain 9, 5. Takras 7.
Et helt greit spill, uten at jeg ble frelst etter første gjennomspilling, men det ble jeg heller ikke av 6 nimmt…
Takras stakk av gårde med godtebaggen, og vi andre avsluttet med en runde Nox. Her ble det mye ødelegging og vi spilte førstemann til 100. Det ble 4 runder totalt før noen klarte det, og Hollender trodde han hadde vunnet, helt til Pift ikke hadde innberegnet alle poengene sine til skatteetaten. Dermed ble det Pift som vant. 1. Pift 132, 2. Hollender 127, 3. Sveinmain 98, 4. Vegard 54.
Nox, bedre enn Fox!
En meget kjekk kveld var over, og kjenner det frister å hive seg med til Essen neste år. Kanskje på tide!?!!
Høstferiespilling
Onsdag og høstferie. Såpass mange hadde meldt avbud at Sveinmain tilbød seg å komme til Stavanger, men der var det også høstferie – og stille. Ant meldte sin ankomst, og så kom det en gladmelding fra Kate Potet om at hun også ville delta, dermed var vi i gang. Camel Cup – en het kandidat til årets BSG pris kom på bordet. Med kun 3 spillere lurte vi på om hvor godt dette kunne være. Men kamelene i Camel Cup slutter aldri å overraske. Alle var sikre på at grønn skulle vinne, da den ledet soleklart. Så kom plutselig hvit og tok grønn igjen rett før mål. Alle satset på at hvit skulle vinne, så kom oranje og tok seieren. Slik kan det gå i dette spillet, uforutsigbart og moro, men med følelsen av litt kontroll, og selsagt god gambling. Sveinmain fikk mest ut av pengene denne gangen. 1. Sveinmain 44, 2. Black ant 41, 3. Kate Potet 35.
Mye moro underveis i Camel Cup, samt flott terningtårn istedet for å dra terningen opp fra en pose og kaste den!
Fredagsspiller Knut dukket plutselig opp – på en onsdag. Det kom såpass overraskende at Sveinmain lurte på om han skulle skynde seg til Jørpeland sentrum å levere inn en lottokupong, men ble værende. Hva skulle vi spille. Black ant var sulten på suksess og ville spille Taj Mahal som han vant sist, men var ikke vanskelig å be da Blue Moon City kom ut av spillhylla – et spill han har stålkontroll på. Sveinmain advarte de andre på forhånd, og prøvde å gi Black ant motstand. Knut bygde der han ble frarådet fra å bygge, mens Kate hang meget godt med. Likevel sanket Black ant inn 2 bladgull der vi andre samlet ett, og 3 diamanter der vi andre sanket 2. Og ofret 3 ganger mens vi andre ofret 1. Dermed gikk det som det måtte gå også denne gangen. Han vant med såpass mye at spillet snart må skifte navn til Black Moonant City. Vi andre delte sisteplassen med 2 ofringer hver.
Black Moonant City gikk veldig raskt til tross for litt regelforklaring, og er kjekt, og samtidig irriterende å spille da Ant vinner hver gang!
Som en avslutter på kvelden tok vi for oss en annen het BSG-pris kandidat: Kampen om Fredriksten. I det norskutviklede spillet kampen om Fredriksten. Spilet er meget godt historisk forankret og temaet er veldig sterkt. Her skal alle prøve å bygge opp festningen for å forsvare seg mot svenskene. For å klare dette bruker en en fiffig terningmekanisme hvor terningene bestemmer hvilke ressurser du vil ha, da du kan trille om 2 ganger. I tillegg kommer det krig mot Sverige 3 ganger i spillet, og da må en også ha satset på å bygge opp hæren, hvis ikke ble en straffet med minuspoeng. Alle bygde så godt de kunne for å holde svenskene på avstand. Underveis måtte en også følge med på hva de andre prøvde på slik at en ikke lå sist på hær og fikk mest innflytelse i de ulike festningsdelene. Det hele ble en meget jevn batalje hvor ingenting var avgjort før siste runde og Black ant tok seieren hjem til slutt. 1. Black ant 41, 2. Sveinmain, 3. Knut 35, 4. Kate Potet 29
Kampen om Fredriksten var godt likt blant de som prøvde det og norsk tema gjorde ikke spillet dårligere…
Det ble en kjekk høstferiekveld i Grotten – takk til alle som kom:-)
Oktoberfest 2014
Preikestolen Gamers feiret sin andre oktoberfest sist fredag. Bryggmester Black Ant hadde invitert hele spillforeningen og hele 9 stykker møtte opp i sin beste oktoberfestdrakt. Black Ant stilte til og med i ekte Lederhosen! Holllender kom en time tidligere for å hjelpe Black Ant med de siste innspurtene. Hollender viste at han klarte bedre i brettspill enn med bakerkunster på kjøkkenet. Men
Black Ant er takknemlig for hjelpen han får. Klokken 19 kom de første utkledde spillere. Peter hadde misforstått det hele eller prøvde å skylde på varmen i bassenget noen timer før festen. Ellers var det fine skjorter, fargerike hatter og
bukseseler. Kate og Kristine hadde avspasert noen timer for å bli ferdige med de flotte kostymene og fine fletter.
Son første spill kom Camel Up på bordet. Vi spilte med 8 stykker og turen gikk 1-2 ganger rundt bordet. Spillet er oversiktlig og lett å lære. Bare 4 mulige handlinger hver gang det er din tur. Når en etappe er ferdig er det utbetaling eller straffebetaling. Når første kamel krysser målstreken er spillet over. Med 8 spillere brukte vi cirka 40 minutter. Egentlig er det lite å påvirke, men
spillet virker morsomt, lager en god stemning og får folk til å le. Sånt sett er Camel up mer et party-spill enn noe voldsomt taktiske greier. I løpet av spillet var det alltid noen som hadde mer medvind enn andre. Så klarte Black Ant å bli blakk halvveis i spillet. Likevel ble han nummer tre. Det er vel ikke mange spill hvor dette er mulig? Til slutt var det
Hollender som gjorde spillet ferdig. Penger ble summert og scoreblokken viste følgende:
1.Hollender 26 2.Kristine 23 3.Black Ant/Sveinmain 22 5.Peter 21 6.Knut 19 7.Kate 16 8. Saulius 15
Så kom det en smakefull matpause. Black Ant presenterte maten etter en kort tale. Folk forsynte seg godt og Black Ant ble rød av alle komplimentene. Ølet fra Fjelde Bryggeri stod klart ute på balkongen og det ble tatt mange turer dit i løpet av kvelden.
Den niende spilleren kom i en overraskende outfit. Han tok av jakken og viste fram en bondedress. Men så tok han denne av og fram til
kapteinsdrakten. Strippingen minnet om chippendale-tilstander, men også her var damene (og herrene) imponert. Velkommen Bård!
Sveinmain fikk med seg Bård, Kate og Peter i oktoberfestens best passende tema: Goldbrau. Fulle terasser, gode kontrakter og tilsvarende bryggerier. Sveinmain måtte forklare tellingen flere ganger til veteran Peter, men det kan hende at Fjelde-ølet fikk mer oppmerksomhet av Peter enn reglene i spillet. Bård syntes også at dette var hard kost og det var mye å holde oversikt over. Kate hadde fulgt bedre med og skjønte
hva hun måtte gjøre. Uten Arild (hvor var han) er Goldbrau en åpen affære, men denne gangen hadde Sveinmain sakene sine i orden. De siste runden kunne han ikke
spille ferdig ifm drosje-oppdrag, så de andre fikk muligheten til å slå til. Sveinmain (72) vant med Bård (62) på en overraskende andre plass. Kate tok bronse med 46, mens Peter satset mer på Fjelde bryggeri enn bryggeriene i spillet og endte langt bak med 27 poeng.
På det andre bordet satte Saulius opp Imperial 2030, men han husket lite av reglene. Dermed måtte Hollender pløye seg gjennom reglene i rekordtid. Etter 10 minutter med forklaringer begynte spillet. Det ble tidlig advart mot å satse alt på ett land, men flere spillere følte eierskap til de landene de hadde.
Dermed ble det en kraftig opprustning i mange land og en kald krig startet. De første rundene tok lang tid og man kunne ta flere turer til andre fristelser ute på balkongen. Etter noen runder gikk det flere innom investor og taxation. Slik kom det mer penger i spillet og flere dyre aksjer ble kjøpt. Kristine forsvarte «sitt» India, men klarte ikke å øke
verdien til nasjonen. Saulius satset alt på Russland og fikk etter hvert Black Ant med seg her. Knut utbygget Europa, mens Hollender hadde USA, men etter hvert aksjer i mange land som skulle innom investor. Spillet tok dessverre lang tid, men stemningen rundt bordet var ellers bra. Hollender kjørte Kina til topps og dermed kunne Black Ant gjøre sin siste investor-handling. Tellingen viste følgende:
1.Black Ant 110 2. Hollender 108 3.Kristine 54 4.Saulius 48 5.Knut 35
Peter, Kate og Bård hadde etter Goldbrau funnet noen kjappere og enklere spill:
Nox og Heckmeck. Etter dette ble det spilt en runde med Nox og en avsluttende
Ave Ceasar.
Oktoberfest ble en stor og fuktig suksess også denne gangen! Stor takk til Black Ant for formidabel tilrettelegging av PG Oktoberfest 2014. Nå gleder vi oss allerede til 2015!
Amerigo med mer
To dager før PGs store happening, okotoberfesten, var det ikke mange spillere som
kunne komme. Men spilling blir det alltid i PG. Peter og Pift hadde funnet veien til Holland House. Som kjent er Pift ikke særlig glad i trioer, men fruen i huset reddet ham og kunne være med da Amerigo kom på bordet. Alle hadde spilt det før, men en kort regeloppfriskning gjorde ingen skade. Med en piratstyrke på allerede 4 den første runden, valgte Siri å ta kanoner, mens Hollender og Pift valgte å seile. Peter tok et overraskende skritt og flyttet seg fra siste posisjon til første med hele 7 steg. Peter hadde dermed mulighet til å sperre Hollender på en stor øy, men da byggemuligheten kom ble det bare 4 byggebrikker. Dermed måtte Peter endre planen sin og kunne Hollender ta noen kostbare handelsvarer på den aktuelle øya. Pift startet å bygge på den største øya og brukte flittig de nøytrale bygninger der. I tillegg passet han godt på at ingen andre kunne bygge der. Hollender kunne kjøpe handelsvarer på markedet med to ekstra tidlig i spillet og kunne så samle mange like varer. Peter mistet sin startspillerposisjon etter hvert og kunne da ikke lenger bygge først og velge de meste attraktive handelsvarer først. Alle valgte sine egne strategier for å sanke mest mulig poeng. Pift hadde bygget best og hadde monopol på sin store øy. Peter påførte andre hard piratskade. Siri var på mange øyer (ifm med en bonusbrikke som gav 1 poeng per hus). Det var kun Siri som kunne forebygge piratskade. Pift mistet hhv 8 og 10 poeng. Hollender satset ikke på kanoner
lenger siden han kunne halvere skaden med en brun brikke. Hver runde mistet han 5 poeng, men kunne samtidig bruke den kanonfasen til andre formål. Spillet gikk etter ca 2 timer mot slutten. Pift ledet foran Siri og Peter. Hollender lå et godt stykke bak, men så kom tellingen. Hollender hadde 57 poeng for sine handelsbrikker og overtok så ledelsen. Men så kom de andre poengene. Siri gikk jublende forbi
Hollender med sine 30 poeng (2×15) på utvikling og en bonusbrikke, men så hadde Hollender en +7 poeng brikke og kunne ta seieren likevel noen få poeng foran Siri og Peter. Pift endte et lite stykke bak, men hadde kost seg likevel med et godt spill hvor man alltid har følelsen at man kan gjøre noe fornuftig!
1.Hollender 148 2.Siri 143 3.Peter 139 4.Pift117
Til slutt på det spilt og testet to kortspill (se bildene). Elgen er løs passer er et luftig spill med
en del morsomme momenter. NOX ble likt veldig godt denne kvelden. Enkle regler, lett mekanisme og utfordrende valg gjør dette til kortspill som vil lett finne veien tilbake i PG!
hva, har kona bursdag?
Allerede når PCen ble slått på denne morgenen, lå det en melding fra Saulius. Jeg kommer i kveld, var hans klare budskap. Derfor satt vi 5 stk i Grotten denne kvelden og ventet og ventet. Tiden ble brukt til høytlesning fra Strandbuen – lokalavisa på Jørpeland hvor Black ant hadde skrevet et glimrende innlegg om våre nabokommuner. Men hvor ble han av. En telefon måtte til. I andre enden hørtes en slukøret Saulius fortelle lavt at han ikke kunne komme likevel – kona hadde bursdag:-)
En god latter etterpå falt valget på Taj Mahal – et av de bedre brettspill der ute for 5 personer. 2 av 5 trakk seg i første runde, og dermed fikk Black ant en flying start med hele 3 innflytelser. Etter 4 runder lå Sveinmain sist med hele ett poeng etter å ha tapt mange jevne harde dueller, mens andre kom billigere fra det. Etterhvert ble Vegard en hardtslående duellant, hvor Peter fikk tap på tap. Ant hadde en god teft på å treffe de rette duellene, mens Pift trakk seg i de rette øyeblikk, og hadde også god hjelp av 2+ kortet i mange runder før noen andre tok det. Det er hele 12 provinser som det skal bygges i, og det ble mange harde dueller, hvor det var om å gjøre å ikke gi seg før en likevel måtte, alt for sent selvsagt, med dertil en runde eller 2 til å bygge seg opp igjen. Til slutt ble det hele en duell mellom Pift og Black ant, da Vegard fikk motorstopp de siste 2-3 rundene. Peter og Sveinmain kjempet om å unngå sisteplassen, noe Sveinmain klarte ved å bygge i Taj Mahal siste runde og innkasserte 4 poeng ekstra for det byggverket. Etter opptelling ble det Black ant som trakk det lengste strået, selv om spenningen varte helt inn – iallefall for noen av de rundt bordet… 1. Black ant 39, 2. Pift 37, 3. Vegard 33, 4. Sveinmain 29, 5. Peter 26.
Taj Mahal var igjen en kjekk opplevelse, med mye dueller og interaksjon. Spilletid på 90 minutter er heller ikke avskrekkende.
Vi måtte ha noe raskt med 5 personer, og Fauna er Peters favoritt, og en god motvekt etter mye duellering i Taj Mahal. Her var det bare å satse på vekt, lengde og halelengde samt hvor de forskjellige dyrene kom fra. Selvsagt kjørte vi på det vanskeligste brettet, med dertil større utfordringer. Davidshjorten – i hvilke 2 plasser på jorda fantes den? Ikke alltid like lett… Likevel var det Peter som seilte sakte men sikkert i fra de andre, selv om det var jevnere denne gangen enn på lenge. Men ingen kunne gjøre noe med Peter denne gangen heller. 1. Peter 115, 2. Sveinmain 100, 3. Black ant 92, 4. Vegard 86, 5. Pift et godt stykke bak, men hadde vi glemt en telling eller to på han?!?.
En kjekk kveld i Grotten var over i rett tid denne gangen også, da flere skulle tidlig opp neste morgen. Ny sjanser og muligheter neste onsdag.
Monstre og andre kramerspill
Villa Kaoleena var igjen tilbake på PG-kartet, og PGerne gikk mann av huse for å få med seg denne begivenheten. Hele 7 spillere hadde møtt opp, og mens vi ventet på alle tok vi 2 runder med the City. Kaoleena hadde aldri spilt før, og klarte å jobbe seg fra en klar sisteplass til en knepen 2. plass i runde 2. God innsats!
The City er en meget god starter hvor en virkelig får kjenne på det å få igang poengmotoren!
Da alle var på plass delte vi inn i 2 lag, et space og et sjølag. Sjølaget bestående av Sveinmain, Vegard, Black ant og Hollender tok en tur til Nauticus, et Kramerspill fra 2013. Reglene satt løst i hjernebarken, men med god hjelp av Kaoleena så kom vi oss i gang. I Nauticus skal det bygges båter med seil som igjen kan skipe varer og selvsagt tjene poeng. 8 ulike handlinger kan velges og den som velger først får en fordel, mens de andre kan selvsagt bruke handlingen.
En må bygge skråg, mast, seil og kjøpe varer som alle koster penger hvis de ikke er gratis, og så kan en få poeng, selge varer og få varer fra depoet ut i shipyarden. Mye å holde styr på men en kan heldigvis tenke mens andre handler. Vegard prøvde tidlig å bygge master før båter, men skal en bygge båt er det en
fordel med skrog først. Store båter gir mest poeng, mens små båter blir fortere ferdig, og for hver mast på ferdig båt får en en bonushandling som igjen kan gjøre det lettere å bygge større båter senere. Men med kun 5 runder er det begrenset hva en rekker å bygge, og uferdige båter gir nesten ingen poeng. Vegard satset på varelager, Hollender på store båter, Sveinmain satset også på de nest største båtene, mens Black ant ikke hadde fått med seg at størrelsen på båtene telte i det hele tatt… Likevel klarte Black ant å karre til seg en 2. plass. Sveinmain (regelleseren) tok en klar førsteplass, mens Vegard tok nesten en like klar sisteplass denne gangen, selv med en sterk sluttspurt.
Nauticus er godt likt av Sveinmain og Black ant som synes spillet har mye å by på av utfordringer, tenking og taktiske valg. Spilletiden var 2,5 timer noe som er litt i lengste laget, men så var det en del knoting med reglene som en slipper neste gang…
I spaceavdelingen satt Marog, Pift og Kaoleena. De rakk alle en runde Race for the Galaxy og Thunderstone, begge godt likt av samtlige. Tror alle var glade for å sitte på rett bord med rett spill denne kvelden. Men det er alltid fordelen når det spilles på mer en ett bord!
En hyggelig kveld var over. Håper det ikke blir for lenge til Villa Kaoleena igjen åpner sine dører for PG…
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 