Preikestolen Gamers

Endelig var det spillORama igjen, og dette var min 4. opptreden. Med meg på lasset denne gangen hadde jeg fått med førstereisgutt Robert, som endelig tok til fornuften og flyttet til Norges brettspillfylke nr. 1 – Rogaland. Vi ankom fredagen, og da var det godt med folk i lokalet som igjen var Park Hotel i Stavanger. Vi fant oss til rette, og sammen Skillz fikk vi Terje til å lære oss dette års hotteste spill av de hotte – Terraforming Mars. Etter en halv time regelforklaring og et par-tre timers spilling så var vi igjennom. Tematisk var spillet fantastisk, uten aliens og ufoer, men bare om mennesker på mars. Spillemessig noe kaotisk da alle hadde mange forskjellige kort som kun betydde noe for deg, så det var vanskelig å følge med på hva de andre drev med, men likevel positivt overrasket, og gir spillet 8/10 på terningen.

Klokken var såpass at vi kjørte til Scandic Forus og sjekket inn på hotellet. Begge var sultne, og hvor er da nærmeste restaurant? Det ble 2 pizzastykker, brus og en softis på hver – til den store sum av kr. 45,- pr. stk. Dere kan gjette hvor;-)

Tilbake på Park Hotel dukket Eker opp sammen med en kompanjong, og foreslo War of Roses. Meg og Robert ble med, og dermed var i i gang og kjempe om innflytelse og stemmer i England. Kartet og spillet minnet litt om Game of thrones, bare kjappere og mindre avstemninger. Spillet hadde også en 2 og 2 på lag-del, som også krydret spillet. Brettet og spillet var fantastisk og såpass stort at Eker måtte stå store deler av  spillet. Likevel ble ikke spilleopplevelsen den store for meg – 6/10. Robert likte det bedre…

Hollender dukket opp og ville lære oss noen Takrasspill. Takrasspill er spill som er korte og kanskje litt «rare» men likevel verdt tid og innsats. Første spill ut var en Essennyhet – Kingdomino. Ja, spillet minner mye om domino, samtidig som det istedet for prikker på brikkene er gress, skog, vann etc, og på enkelte av brikkene er det en eller 2 kroner. En skal bygge en 5×5 firkant og en får poeng pr. gressxkroner på gresset osv. Robert bommet totalt i første runde, men det gikk kjapt og vi tok en revansje. I tillegg var det en turordning som fiffet opp spillet med at den som valgte de gode brikkene en runde gjerne fikk de dårlige neste runde. Et helt greit spill, som nok forsvinner i spilluniverset etterhvert 7/10.

Etterpå tok vi nok at Takrasspill – Rent a hero. Her skal en sende et kort med verdi fra 1 til 7 rundt bordet og den som trekker kortet skal ta det om en ikke har et likt fra før. Har du likt mister du kortet du allerede har og har lengre vei til mål da førstemann til 6 forskjellige kort vinner. Litt twist på regler i tillegg til dette er det. Jeg vant nesten, hadde 5 kort, noen runder senere hadde jeg ett og måtte starte på nytt. Slik holdt vi 3 på en halv times tid før Hollender endelig vant og vi alle ble glade! 4/10

Som en avslutter på en lang dag tok vi et par runder Tumblin Dice. Veldig kjekt knips en terning nedover brettet og gang prikker på terningen med 1, 2, 3 eller 4 alt etter hvor den havner. På tidligere Cons avsluttet en alltid med Crokinole, men Tumblin tok over æraen denne gangen. 8/10

Ulempen med å bo på hotell er alltid litt dårlig søvn første natta – så også denne gangen! Etter kun 5 timers søvn, rakk jeg en joggetur før frokost, mens Robert fikk skjønnhetssøvnen. En kraftig frokost og vi var klar på Park Hotell ca. 11.15. Der traff vi Kåre(Nappeto) og jeg foreslo Glass Roads av Uwe Rosenberg. To unike ressurshjul og en Broom Servicemekanisme i spillet gjør dette kjekt. Før vi fikk forklart relger var også Saulius klar for spilling. Det ble 4 kjekke og kjappe runder før vi fikk en sisterunde hvor nesten ingen fikk bygge da alle håpet alle andre valgte «Builder» kortet. Omgangen ble tett og kun 1,5 poeng skilte 1. og 3. plassen. Første gang jeg spilte Glass Roads med 4 og det var kjekt! 8,5/10

Robert hadde mast om auksjonsspillet Augsburg1520, og med samme besetning havnet dette frem fra glemselen. Her skulle vi kjøpe privilegier fra kirkens menn og få penger og goder tilbake. 5 auksjoner hver runde, men det er ikke bare å kjøre på, for det må bygges kirke og dom underveis, hvis ikke får du ikke poeng før det er gjort. Kirker og dom blir selvsagt billigere og billigere desto lengre du venter. Kjekt spill, hvor vi dessverre ikke ble helt ferdig, da Turn and Taxisturneringen stoppet det, etter 5/6 av spillet. derfor kun 8/10 på skalaen.

Da passet det godt med middag, og en besøk til SpillOramas hovedsponsor, ved siden av Trond Meistad – Outland. Robert kom lykkelig hjem med et eksemplar av Feast for Odin, men før vi kom oss tilbake måtte vi selvsagt ha litt kvalitetsmat!

Mysterium – Eier spillet, men har det uprøvd. Eker ville lære oss og fikk med noen lærevillige som var klare til å løse krimgåten. Eker var Master og klarte seg meget bra. Verre var det med oss som skulle gjette. 2 hadde kniven på strupen og måtte ha riktig både på sted og mordvåpen for at vi i det hele tatt skulle ha en sjanse. Men vi klarte det umulige – så gjensto det siste. Hvem av  de 4 morderne var den virkelige? I siste sekund løste vi mysteriet og Eker kunne frigis fra forbannelsen. Helt greit deduksjonsspill: 6/10!

Tilbake satt Bamle, Per Eystein og en tredje trivelig spiller fra den gjengen(jeg er svak på navn dessverre). Han presenterte et Kickstarterspill som het Assassincon. Her var vi alle snikmordere som gikk rundt på noe som lignet et kjøpesenter og skulle skyte hverandre. Men skøt du for åpenlyst ropte en på vaktene og du ble arrestert og mistet poengene dine den runden. Etter litt knoting satt spillet veldig godt. Alle ble mer og mer taktiske. Bamle ropte gang på gang på vaktene og avslørte Sveinmain selv om han prøvde å spille så lite avslørende som mulig. Men ingen i Åndenes hus har synske evner evig. Også snåsamannen Bamle kom til kort i siste runde da han tippet feil. Det gjorde at vi satt igjen med 3 vinnere! Spillet ble også en vinner – kjapp spilletid, fantastisk tema og den gode kikke seg over skuldrafølelsen. 9/10.

Alle var gira på å spille mer, og jeg fant frem «the Boss«, hvor vi alle skal prøve å skaffe oss innflytelse over ulike mafiabosser som kanskje gir oss penger, eller skyter oss. 7 ulike kort med enten penger, eller at en blir skutt og skadet legges på hver mafiaboss, som vi alle vet hva utbetaler, f.eks. 0,1,2,og 3. Tre av disse 4 kortene distribueres rundt bordet, likt også på de andre mafiabossene så skal vi satse og og vinne det som forhåpentligvis er mye penger mafiabossen utbetaler. Moro blir det når noen satset mye, og det var null penger under bossen. Kjekt spill, passe langt og mange, mange harde valg underveis. 9/10.

Eker forslo Mecks and minions sammen med en kompis, og jeg og Robert ble med på dette oppstasjede spillet. Mens Eker rigget opp rakk vi en runde Tumblin Dice. Moro igjen – 8/10

Mecks and Minions er et samarbeidsspill. Vi spilte scenario 5, hvor vi skulle dytte en mine oppover brettet. Vi la en god plan på forhånd, jeg skulle dytte mina, de andre skulle kjempe ned minionsene. Jeg startet og dyttet mina kjapt oppover brettet foran meg. De andre begynne å surre rundt langt bak og minionsene tok oss lekende lett og det ble tap. Nytt forsøk, og ny taktikk. Nå skulle vi heller dra mina og ligge i forkant. Men det hjalp lite. Vi ble omprogramert og fikk alle dårlig styring på hverandre. Minionsene kom og dermed ble det tap nr. 2. Mecks and minions skal være Roborally som samarbeidsspill, uten at jeg har prøvd det. Men helt greit, flott brett og flotte figurer trekker opp. 5/10

Robert gikk til Werewulfturneringen, mens Meg, Eker og nevøen til Jone skulle spille Grizzled, et samarbeidsspill fra 1. verdenskrig. Akkurat når vi skal begynne kommer Per Johan Lysberg gående forbi med Grizzled i hånda for å studere reglene i spillet. Og vips så var vi 4 som satte i gang. Mekanismen var bra og det var vanskelig å vinne. Vi skyndte oss litt for fort, og til slutt tapte vi, selv om vi ikke hadde fått brukt alle special abilitiene våre. Samarbeidsspill er aldri min greie, selv om dette var helt OK. 6/10.

Med det samme vi var i gang, så lå «The game» lett tilgjengelig på nabobordet. Eker hadde spilt det før og dermed var vi i gang med å bygge 2 bunker i rekkefølge fra 1 til 99 og to fra 100 til 1. Alle hadde 6 kort hver, men lå det f.eks. 21 så kunne en legge 10 lavere og motsatt andre veien. Ellers måtte en alltid spille høyere og høyere. Det ble litt spenning på slutten, men vi VANT! Morsomt kabalsamarbeidsleggespill 7/10.

Meistad kom innom med en Essennyhet på tysk/engelsk – «Mission impractical» – laget av Vennerød forlag! Kommer nok også til Norge etterhvert. Ikke ulikt Codenames legges det ut 4×4 kort med ulike ord på. Ovenfor disse kommer det 4 ordspillkort med f.eks. «din beste venns bryllup». Så skal den som har turen velge ett ord fra hver kolonne som minner om et av de 4 kortene og markere disse, og de andre skal gjette hvilket ordspill en sikter til. For å toppe heile skiten skal hver og en som gjettet fortelle historien gjennom disse 4 ordene. Den som har turen skal avslutte med å fortelle den egentlige historien. Jeg, Meistad, Lysberg og Eker prøvde så godt vi kunne og etterhvert kom også Lars Morten Kro inn i spillet. Et helt greit partyspill. 6/10.

Eker syntes etterhvert dette ble for kjedelig, og i desperasjonen fikk han Sola spillklubb til å kjøpe et eksemplar av Politisk ukorrekt fra Spillskrinets stand. Spillet – 3 kortstokker av tynn kvalitet i en svær eske var nå i 4. opplag. En påstand kom frem og alle åpnet litt forsiktig og spilte et kort som passet inn i påstanden, men forslaget om at Kim Yong Un hadde hatt trekantsex med Sonja og Harald fikk mest oppslutning. Så tok det helt av! Det hele ble bare med og mer pervo og grisete, og etter å få prøvd meg på ubehaget å lese opp kort trakk jeg meg, mens resten av gjengen spilte ut i de små timer. 2/10 (50 shades of gray er faktisk mye, mye bedre)

Før vi avsluttet kvelden traff vi Takras som viste oss nok et nytt miniatyrspill – Mythe. Et push your luck spill hvor en trekker kort av  hverandre, og får en dødningehode så dør en, men ellers kommer en seg fremover på brettet. Etter en gir seg, eller dør,  fordeler en kortene på de andre spillerne og så er det neste sin tur. Mekanikken er nok mer moro enn selve spillet hvor det et en alt for god catch up mekanisme. Men helt greit spill – 5/10.

Igjen en avslutning med Tumblin Dice, før vi dro tilbake på hoteller ca. 02.30.

Søndag – min første søndag på SpillOrama noen sinne. Skulle jeg vinne noen premier? Ville det komme flere spill på premiebordet som ennå så litt skralt ut i forhold hva jeg er vant til fra andre Spill-cons??

Vi ankom ca. 11.15 og ble kuppet til en runde Love Letter – deluxe utgave med utvidelse og dobbelt så mange kort. 7 spillere og det kjappe elegante spillet, tok plutselig dobbelt så lang tid og de nye rollene gav oss litt ekstra krydder men ikke nok til at vi kun spilte en runde før vi brøt opp og fant på noe annet. 3/10.

Jeg, Kåre, Robert og Lars trengte noe kjekt, som var ferdig på under 2 timer. Murano ble et naturlig valg. Her skulle vi til Venezia, eller naboøya og seile gondoler rundt på glassblåserøya, bygge fabrikker og sette ut gondolieres. Spillet er en stor roundell, men en har mange flyttemuligheter. Oppdragskort ala Ticket to ride gir poeng på slutten. Veldig kjekt spill, som flyter godt, såpass at vi akkurat klarte å avslutte til premiesermonien. 10/10!

Så til ovasjoner for konkurransevinnerne og arrangørene. Fortsatt et slunkent premiebord, og når jeg hadde styrt unna de fleste konkurransene var det kun 15 spill igjen til oss «almuen», etter at konkurransevinnerne og arrangørstaben hadde fått sitt. Fru fortuna var på min side og jeg kom tidlig opp av hatten og sikret meg et engelsk eksemplar av Codenames, så søndagen ikke var helt bortkastet…

SpillOrama – Flotte lokaler, god plass, kjekke spillere, alltid tilgang til isvann, alle rettigheter(for den som trenger), gratis parkering, kjekke konkurranser, sentralt – kun et glissent premiebord trekker ned. 8/10.

Satser på at staben Trump´er opp det som trekker ned til neste år. I´ll be back:-)