Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Brettspillcamp Lyngdal
Sveinmain måtte ned å stenge av campingvogna for vinteren, bære en båt og rydde og vaske litt. Hva passet bedre å kombinere det hele med å ta med PGs to sterkeste menn – Robert og Peter, og samtidig kombinere det hele med litt brettspill. Gutta var ikke tunge å be, og på relativt kort varsel fikk de fri fra sine utkårede og sammen satte vi oss inn i Peters bil og dro av gårde. Tiden nedover ble brukt til å planlegge et par nye brettspill, så får vi se etter hvert om det kan komme fra hodene våre og ned på et brett en gang i 2017.
Etter litt proviantering kom Brass på bordet. Robert hadde knekt Wallace sin regelkode og dermed ble det 3-4 timer med kanal og jernbanebygging i England. Spillet virket historisk korrekt og fløt godt, og mens de andre tenkte så kunne en selv knekke ut en god plan. Men den gode planmesteren denne gangen var Peter, som knuste all motstand på slutten og fikk en lykkelig start på helga. 1. Peter, 2. Robert, 3. Sveinmain.
Litt lang spilletid til tross – Brass var meget godt likt av alle 3 og sto til 9 og 10 på en skala til 10 på spilleopplevelse.
Etterpå rakk vi en runde Glass Roads. Her skal en lage glass på 1500 tallet av hovedingrediensene glass og leire. Til det trengs tømmer, mat til arbeiderne, vann, kull ++. Det hele har en ”Broom service” mekanisme hvor alle velger 5 av 15 kort, og velger du et kort noen annen har valgt får du mindre goder enn om du valgte handlingen alene. Så kan du kjøpe fordelsbygninger, eller poengbygninger, og den med flest poeng etter 4 runder vinner. Sveinmain hadde lest reglene og kunne denne gangen bli den beste glassmesteren i byen. 1. Sveinmain 18,5, 2. Peter 16, 3.Robert 12,5.
Glassroads kan også spilles over 5 runder. Tror det blir enda bedre da, da en kan planlegge bedre og få mer oversikt. 7er i snitt, men kort spilletid trekker opp!
Vi avsluttet kvelden med Coloretto – spillkortutgaven av Zooloretto. Samme mekanikk men mye raskere og mye bedre – dog ikke så vakkert som zooloretto. Tror Sveinmain vant, men det betyr ikke så mye. Spillet besto av harde valg hele veien, og var meget godt likt av samtlige.
Neste morgen våknet vi av at Peter hadde gjort klart La Granja. Allerede 0845 var vi klare for å dyrke våre gårder i over 6 runder. Det var veldig mye å sette seg inn i, og kortene i spillet kunne plasseres på alle brettets 4 sider ikke ulikt Glory to rome. Men det fløt godt og Robert og Peter prøvde seg på grisestrategien, mens Sveinmain fikk 3 kasser ganske tidlig og dermed en gratis kasse hver runde resten av spillet. Kasser er kjekke å ha, mye kjekkere enn griser og dermed klarte Sveinmain å kuppe seieren etter mye sukk og stønn blant de andre. 1. Sveinmain 64, 2. Peter 56, 3. Robert 52.
La Granja var kjekkere og vakrere enn det så ut før vi begynte. Ting hang godt sammen og det var mye å tenke på hele veien. 8,8 og 9 var ratingen blant oss 3 spillerne.
Så ble det en runde Mombasa. Peter holdt på å sovne under regelforklaringen, men likevel hadde han fått med seg litt da spillet begynte. I grunnoppsetningen er alltid Mombasa den sterkeste til å kolonisere Afrika, og da er det viktig å ha aksjer i dette selsakpet. Peter forsto kjapt dette og bygde ut Mombasa hver runde. Sveinmain satset på bokholderi og juveler, mens Robert vaket litt i ingenmannsland. Peter bygde ut Mombasa helt, og kjørte verdien av selskapet til 12 penger, og med sine 8 aksjer hadde han plutselig 96 poeng. Sveinmain eide lite i selskapene men nesten maks på diamanter, og når opptellingen var ferdig sto det 147 mot 147. Dermed måtte seieren deles mellom Sveinmain og Peter, mens Robert fikk 109 poeng denne gangen.
Mombasa er en perle av et spill, og reglene og mekanikken flyter utrolig bra. 10, 10 og 8 på opplevelsesskalaen.
Så til arbeid – hele gjengen gjorde forefallende arbeid, men når kvelden seg på var det igjen spilling. Marco Polo kom på bordet. Her skal roller velges, Peter valgte først, så Robert, mens Sveinmain fikk sistevalget. Peter måtte reise til 11 byer, og ville da score hinsides med poeng, Robert slapp å kaste terning og fikk det han ville ha på de. Sveinmain fikk en ressurs når de andre valgte å gå på ressursinnsamling. Sveinmain prøvde det han klarte, men fikk aldri noe forsprang på Robert og Peter. Robert dro i fra, men måtte ha forsprang når Peter skulle score sin sluttscoring. Det hele ble en kamp mellom Peter og Robert, hvor Peter klarte å vinne med et eneste poeng. Sveinmain kom en halvside bak og kunne selvsagt skylde på at han valgte rolle sist – den dårligste rollen som aldri ville ha vunnet uansett…
Kamphanene likte spillet godt, mens Sveinmain var usikker om enkelte roller er så dårlige at de ikke gir sjanse til å kunne vinne mot andre roller.
Alle var helt kokt i hodet, og dermed roet vi kvelden med en runde 5 kamp, dvs. Keltis mitbringenspiele, Battle sheep, Einfach Tierish, Coloretto og the City.
Peter vant som han ville sammenlagt med Robert som en god nr. 2. 5 gode spill som alle gikk kjapt unna og og fungerer som gode desserter.
Neste morgen var det bag-building som sto på programmet. Vi skulle spille Orleans, hvor alle starter med 4 arbeidere i en pose, disse brukes til å kjøpe nye som havner i posen, og dermed kan en igjen bruke disse til å kjøpe enda flere. Mange veier til Roma i dette spillet også, og mens Sveinmain og Peter fikk i gang maskineriet, så slet Robert også denne gangen med å få motoren i gang. Peter og Sveinmain fulgte hverandre tett. Peter trodde han hadde kontroll på en adelsmann som denne gangen gav 6 poeng på slutten, men Sveinmain klarer å kuppe denne, da Peter fant på noe annet i stedet for å ta den brikken. Dermed vant Sveinmain 2 poeng foran Peter, med Robert på en solid 3. Plass.
Orleans sin bagbuildingmekanisme er utrolig kjekk. Hele 18 runder i spillet, men likevel ikke alt for repetativt, og variert nok for noen timers underholdning. Kjekt spill!!!
Da var det bare å rydde, vaske, pakke og reise hjem igjen – Brettspillcamp Lyngdal besto testen, så håper vi det ikke blir alt for lenge til neste samling her nede. 3 kantbord for 3 spillere kan anbefales…
Preikestolen Gamers 