Katastrofekveld i PG

Enda en nykommer i PG denne kvelden. Kim +steininteresse =Kimbelitt, da vi allerede har en Kim i klubben. Sammen Sveinmain og Roger innbød Black ant til samling hjemme hos han, og det var ingen katastrofe. Men katastrofe ble tema for denne kvelden!

4 svette spillere etter å ha kjempet seg ut av lava og røyk!
4 svette spillere etter å ha kjempet seg ut av lava og røyk!

Første katastrofespill ut var Der untergang von Pompeji. Lenge siden forrige gang det ble spilt i PG(2013?), såpass lenge at Sveinmain hadde glemt at han hadde fått en miniexpansion til spillet. 3 ekstra vulkanbrikker som krydret spillet. I Pompeji skal en flytte inn byen etter et skremmende vulkanutbrudd. Byen er tom og innbydende og alle flytter inn, først alene, men så etter 2 runder kan en også få inn familiemedlemmer. Byen fylles raskt, men underveis kommer det noen småskjelv(omen) så noen brikker(beboere) havner i vulkanen. Så kommer vulkanutbruddet i år 79 A.D.  Lava strømmer inn i byen og de som ikke klarer å flykte ut byportene dør. Fluktmekanismen er enkel og men likevel genial og lavaen må plasseres inntil bestemte brikker, men likevel velger spilleren som har turen retningen. Roger var mest gira på å flytte inn i byen. Mens Kimbelitt sikret seg de gode husene nær utgangene, men noen småskjelv senere og husene ved utgangene var igjen øde og ledige for innflytting. Ellers var det temmelig jevnt med beboere i byen. Så kom skjelvet, og moroa starter. Lavaen strømmer inn og det blir mange harde valg på hvem en skal redde og hvem en skal la dø. Mye moro og latter blir fort omskapt til fortvilelse når utgangen stenges av lava rett foran øynene dine. Det ble meget jevnt, som det ofte bruker i dette spillet. 1. Sveinmain 10 mann ut, 2. Black ant 9(færre enn Roger i Vulkanen) 3. Roger 9, 4. Kimbelitt 8.

Fintelling i vulkanen for å avgjøre 2. plassen mellom Ant og Roger.
Fintelling i vulkanen for å avgjøre 2. plassen mellom Ant og Roger.

Pompeji har kommet i en reprint – så har du ennå ikke prøvd det, så kan spillet anbefales på det varmeste. Fungerer utmerket for 4 spillere, men er også godt med 3! 9 av 10 på opplevelses-skalaen av samtlige sier sitt!

Øya begynner å synke og 40 mann skal svømme det de kan til land...
Øya begynner å synke og 40 mann skal svømme det de kan til land…

Neste og siste katastrofe ut var Survive – flukten fra Atlantis. Litt regler var lest på forhånd, så var det bare å sprette plasten og begynne å spille. Ingen punching av brikker, eller klistring – en herlig start på et godt nytt spill for samtlige. Alle har 10 mann med hemmelig ulik verdi fra 1-6 som skal reddes fra Atlantis som sakte men sikkert synker i sjøen. De kan svømme eller ta båt over til fastlandet, men drager, haiere, hvaler og malstrømmer lurer underveis. Så gjelder det å få sine menn over til fastlandet mens en prøver å få de andre spist, eller svømmende hjelpeløs i sjøen. Det ble mye sjømat underveis kan vi vel si. Black ant mistet desidert mest folk, mens Sveinmain klarte å unnvike de fleste farer og kom seg ombord i de andres båter som ble bragt trygt i land. Kimbelitt fikk gjennomgå på slutten, mens Roger klarte seg bra. Men hadde han fått de gode mennene sine i land? Alle menn måtte snues og poengene under dem måtte telles. Sveinmain vant såvidt  denne gangen. 1. Sveinmain 19, 2. Black ant 17, 3. Roger 13, 4. Kimbelitt 9.

Bare fjellene igjen, mens folket svømmer for livet fra Hai, sjøorm og hval.
Bare fjellene igjen, mens folket svømmer for livet fra Hai, sjøorm og hval.

Survive – flukten fra Atlantis var også et kjekt godt spill. Litt mer avansert enn Pompeji, og litt vanskeligere å planlegge, men moro, det var det! 8,5 av 10 på skalaen i snitt er en god score fra oss som spilte.

Kjekt med nytt bekjentskap i PG, og ser frem til neste spillkveld med eller uten katastrofer…

Kjekke folk og kjekt spill!
Kjekke folk og kjekt spill!

PG in Flames

5 spillere hadde tatt turen denne mandagen, og som en meget uvanlig start på dagen varmet vi opp med 2 ulike spill. Pift og Peter tok en runde Heave Ho – et tautrekke tautrekkespill. Det finnes mange spill med tautrekkemekanisme, men her skulle du faktisk gjøre det også. Premien får å få tauet på sin side var en kanne whiskey, og førstemann til 3 tønner vant. Peter dro det lengste strået denne gangen!

Peter Glenfiddich - vinner av tautrekkingskonkurransen.
Peter Glenfiddich – vinner av tautrekkingskonkurransen.

Kjekt Heave Ho! kom frem fra glemselen igjen. Det er egentlig en perle av et lett og underholdende 2 mannsspill.

Oss 3 andre – Kjell Henrik, Robert og Sveinmain tok en runde Pirates vs. pirates – et piratspill for 3 spillere. Alle har 6 pirater hver som skal komme seg til midten, sikre seg enten 2 sølvmynter eller en gullmynt og ta med hjem til båten sin. Underveis kan de drepe hverandre. Kjell Henrik kom best ut, før Robert og Sveinmain måtte samkjøre litt. Etter en stund var Kjell Henrik utryddet, mens Robert var såpass svekket at Sveinmain utryddet han helt på tampen og tok skattene hjem til Kjuttaviga.

Kjekt piratspill for 3 personer!
Kjekt piratspill for 3 personer!

Kjapt og kjekt – Pirates vs. pirates er en meget god starter for 3 personer!

Så til kveldens hovedspill: Lunarchitects. Dette skulle være en forstørret utgave av Glenn More – et spill med så liten tekst på de små kortene at spillet så ut som en bønnestund på bispedømmekontoret. Dette spillet derimot, hadde store fine komponenter. Her skulle alle bygge sin egen «galakse» på best mulig vis og aktivere de brikkene en allerede hadde kjøpt til å gi en ressurser som en igjen kunne omsette i penger som er poeng på slutten. Hver runde av de 4 rundene en kjørte rundt og rundt brettet fikk en litt poeng, og til slutt var det en sluttscore. Men det var underveis de store poengene/pengene skulle tjenes. Turmekanismen begynner å bli velkjent, at den som ligger sist velger en brikke å gå til, og får ikke tur igjen før en igjen ligger sist. Dermed ble det litt rykk og napp med turrekkefølgen. Den som fikk mest brikker fikk mest poeng denne kvelden. Kjell Henrik sopte inn poeng etter poeng og vant med 82, foran Peter 70+, Sveinmain 62, Robert 52 og Pift 49.

Flotte spill i dette Glenn More - lookalike spillet!
Flotte spill i dette Glenn More – lookalike spillet!

Lunarchitects fungerte godt, og var mere oversiktlig enn sin forløper Glenn More. Artig tema og flotte komponenter.

Kjell Henrik gikk hjem og vi kunne endelig få testet ut nok en Essen-nykommer – Flamme Rouge. I Norge kunne spillet sikkert solgt mer om det hadde het Dop Otto Laurizen, men Flamme Rouge er det røde flagget som markerer den siste kilometeren inn til mål. Med 8 ryttere på startstreken skulle det bli et tett løp. Spillet er enkelt. Hver spiller har en bunke for «ruler» og en for «sprinter». En trekker 4 kort og velger ett, og sykkelen flytter seg like langt som en har spilt kort. Havner du da foran i feltet etter alle har flyttet, eller uten noen foran deg må du ta et «vindkort», som fyller opp hånden din, og gir deg færre valgmuligheter. Derfor ble det en rolig start på runden, men i motsetning til andre sykkelspill som f.eks. Leader 1, så tok det ikke lang tid før det skjedde noe. Robert og Sveinmain rykket fra feltet. Robert trakk seg, men Sveinmain holdt et forrykende tempo til tross for at han fikk det ene vindkortet etter det andre. Peter ofret sprinteren sin og tettet luka med den unike slipstreaming-regelen spillet har. Dermed var bruddet kjørt inn, men likevel kjørte Sveinmain på det han klarte. Peter spilte smart, mens Pift og Robert havnet litt i bakleksa. I siste bakken så gikk Sveinmain tom for krefter(gode kort) og dermed en etter en  trille inn foran han. Men helt sist kom han ikke. Dermed ble det en liten diskusjon på om det var rekkefølgen på de 4 første fargene i mål som telte, eller om det var laget sammenlagt en skulle telle. Men juryen falt på at det var rekkefølgen i mål, så 1. Peter, 2. Robert, 3. Pift, 4. Sveinmain.

Mye harde dueller i Flamme Rouge - godt likt av samtlige!
Mye harde dueller i Flamme Rouge – godt likt av samtlige!

Svett på ryggen etter en runde Flamme Rouge. Gikk tom for krefter i siste bakke, men er ikke førstemann som gjør det i sykkel. Flott og godt spill!

En meget hyggelig kveld var over i Grotten. God stemning og kjekke spill og folk. Siste mandag før jul neste uke. Velkommen!!!

Vakre komponenter og brett, og kul mekanisme.
Vakre komponenter og brett, og kul mekanisme.
Takk til denne gjengen for en hyggelig kveld!
Takk til denne gjengen for en hyggelig kveld!

Flamme Rouge – et kult sykkelspill

Sykkelspill – det finnes noen av dem der ute, men ingen som kan måle seg meg Flamme Rouge. Har selv prøvd Um Reifenbreite hvor en kan ha mye terningflaks, Giro De Italia the card game – helt ok spill, og Leader 1 – som er veldig langdrygt da lite skjer før på slutten av spillet  Og det er der Flamme Rouge har knekt koden. Flamme Rouge betyr det røde flagget som markerer at det er en kilometer til mål. Så frem til at det er 1 km i igjen har det ikke skjedd noen verdens ting. Så braker det løs på den siste kilometeren, med full innsats.

Brettet - trekk 4 kort og velg et kort fra hver bunke som alle snur samtidig.
Brettet – trekk 4 kort og velg et kort fra hver bunke som alle snur samtidig.

Det finnes 5-6 forskjellige baner en kan bygge fra kjente klassikere, men alle er like lange. De er enkle og bygge da alle brikkene har bokstaver som viser hvem som skal ligge hvor. En kan også bygge baner etter eget ønske. Så setter alle en syklist  i hvert startspor, og så er vi i gang!

Klar til start!!!!
Klar til start!!!!

Alle har en kortbunke for sprinteren sin, og en for «ruløren», eller kapteinen som en kan kalle han – dvs. en som er mer jevnt fordelt med krefter, og totalt har flere krefter tilgjengelig. Alle trekker 4 kort i hver bunke og bestemmer hvilket av kortene en skal spille. De kortene en ikke bruker legges med billedsiden opp underst i hver sin bunke, og når en ikke kan trekke 4 kort må en stokke og trekke så an har 4. Når alle har valgt kort snur en disse samtidig, og begynner forfra i feltet. Kortene har tall og en flytter det antall flytt frem som kortet viser. Den som ligger først flytter først og det er den som ligger lengst til høyre som har rangen. Så flytter alle syklistene etter tur. Det er mulig å kjøre forbi to som ligger side om side om en har nok flytt. Har en like mange flytt må en legge seg bak på første ledige plass(høyre først).

Rød og svart har 2 felts luke og derfor kan ikke resten av feltet slipstreame. Grønn får 2 vindkort, og rød og svart ett hver!
Rød og svart har 2 felts luke og derfor kan ikke resten av feltet slipstreame. Grønn får 2 vindkort, og rød og svart ett hver!

Så kommer rosinen i pølsa – vindkort og slipstreaming. Er det en ledig plass mellom deg og de andre syklistene, kan du slipstreame, dvs. nyte godt av å ligge i dragsuget. Så er det to tomme felt ved siden av hverandre(holder ikke med ett) så kan du flytte opp i ryggen på de foran. Hele denne prossessen starter bakerst og går fremover i feltet, og er en ypperlig utjevningsmekanisme. Så kommer det kule- den/de som ligger først i hver gruppe mottar vindkort, som havner nederst i stokken og tar opp plass. Vindkort har verdien 2 og havner nederst i kortbunken til den syklisten som lå foran i vinden.

Ingen slipstreaming i oppoverbakker!!!
Ingen slipstreaming i oppoverbakker!!!

Slik fortsetter spillet til en har en fra hvert lag i mål. Spillet har også med oppoverbakker og nedoverbakker. I oppoverbakkene kan en maks flytte seg 5 felt uansett hvor høyt kort en spiller, og i nedoverbakkene flytter en seg 5 uansett hvor lavt kort en spiller.

Det drar seg til på slutten da det skorter på krefter hos enkelte ryttere...
Det drar seg til på slutten da det skorter på krefter hos enkelte ryttere…

Spillet er veldig spillbart. En vil ligge langt fremme i feltet, men ikke helt foran, og en kan også ligge bak og håpe at en ikke faller av feltet men får hjelp av dragsuget til å få et ekstra flytt eller 2 og dermed spare de gode kortene sine. Mange harde valg, og racingstemningen er til å ta og føle på. Skal en prøve å rykke og lage stor nok luke til at de andre ikke kan ligge i dragsuget? En får virkelig følelsen av å være med på en skikkelig Alexander Kristoff innspurt på en stor etappe, og prøve å snappe seieren foran Kittel og Peter Sagan. Jeg gir spillet 9 av 10 på skalaen, og anbefaler det på det varmeste. Enkle regler, flott brett og garantert godt stemning!

Flott spill - flott cover!
Flott spill – flott cover!

13 days – til jul!

Med kun 13 dager igjen til jul – hva passer bedre enn å presentere «13 days» – the cuban missile crises?

Dette er et rent 2 mannsspill, og skal være en kortere og like godt, eller en bedre utgave av Twilight Struggle(TS) som er verdens 3. beste spill i følge http://www.boardgamegeek.com. Selv har jeg spilt TS, og vi gav opp etter 6 timer rundt bordet uten å ennå være ferdig med spillet. I så måte kan kanksje dette bli litt bedre og raskere?!?

8 faser i spillet fint beskrevet på spillebrettet!
8 faser i spillet fint beskrevet på spillebrettet!

Historien er perfekt i disse tider da Fidel Castro har takker for seg på Cuba og Obama har hatt samtaler med Raoul Castro om å lette på sanksjonene som stammer fra Cubakrisetidene i 1962. Kennedy og Krutshov hadde sitt taktiske spill da USSR skulle plassere ut atomstridshoder på Cuba, noe Amerikanerne ikke ville. Spillet har ulike battlegrounds(kampplasser) militært, politisk og world opinion.

Orasje - millitært, Grønt - politisk, Lilla - Verdens opinionen.
Orasje – millitært, Grønt – politisk, Lilla – Verdens opinionen.

Spillet går over 3 runder og før hver runde skal hver spiller trekke 3 avgjørende dueller(agendas) som gir prestisjepoeng på slutten av runden, men kun velge en av disse. Begge markerer de 3 duellplassene en har trukket, men ingen vet hvilken duell motspilleren lar telle når runden er ferdig. Så får hver spiller 5 kort hvor 4 av disse skal spilles. Her kan en velge å sette ut innflytelseskuber eller velge hendelsene som er beskrevet historisk riktig på kortene. Kortene er enten USA, USSR eller United Nations kort. Spiller USA et USSR kort skal USSR gjøre hendelsen før USA setter ut kuber som beskrevet på kortet. Settes mer en en kube ut påvirkes DEFCON-tracken. Så for hver kube over 1 som settes ut skal Defcontracken flyttes opp like mye. Ender DEFCON-tracken på DEFCON 1 når runden er ferdig blir det atomkrig og spillet er over, og den som utløste atomkrigen taper. Det skjer også om alle områdene DEFCON-tracken dekker(politisk, millitært eller world opinion) havner på DEFCON 2 nivå.

USSR taper da alle 3 markørene for Politisk, millitært og oponionen står i DEFCON 2, og det blir atomkrig!
USSR taper da alle 3 markørene for Politisk, millitært og oponionen står i DEFCON 2, og det blir atomkrig!

Denne DEFCON-tracken er nerven i hele spillet. En har underveis i spillet lyst til å få kuber ut i Italia, fordi en tror at USA(blå) har dette som agendakort(duell) på slutten av runden. Men siden USSR(røds) DEFCON-track ligger nesten på nivå en, kan ikke USSR plassere ut mange brikker der selv om en har kort til det, fordi da kan det bli atomkrig og USSR kan tape. Men han kan spille et kort og plassere ut en brikke, uten at DEFCON-tracken forandrer seg.

USA sin hemmelige agenda er Italia som gir 4 poeng, mens USSR sin hemmelige agenda er Tyrkia som kun gir et prestisjepoeng. Dermed leder USA med 3 prestisje.
USA sin hemmelige agenda er Italia som gir 4 poeng, mens USSR sin hemmelige agenda er Tyrkia som kun gir et prestisjepoeng. Dermed leder USA med 3 prestisje.

Når alle 4 kortene er spilt legges det 5. kortet i en egen aftermatchbunke som spilles etter runde 3 er ferdig.

Agendakortet(duell) til hver enkelt spiller avsløres, og hvis USA hadde Italia så fikk USA forskjellen på antall brikker+1 siden Italia gir +1 i bonus frem på prestisjeskalaen. Hvis USSR hadde Tyrkia som sin hemmelig agenda(som gir +0 i ekstrabonus) så går prestisjeskalaen 4 frem på USA, og en tilbake mot USSR med sin seier i Tyrkia, og havner dermed på +3 til USA etter 1. runde.

Så sjekkes det om det blir Atomkrig, og en begynner en ny runde. Spillet spilles slik over 3 runder, og hvis det ennå ikke har blitt Atomkrig går spillet inn i en Aftermatch. Alle Aftermatch kortene vendes, og en teller kuber på kortene til USA og til USSR. Den som har flest kuber på kortene vinner Aftermatchen får 2 prestisjepoeng til sin fordel. Så hvis en spiller leder med 3 prestisjepoeng før Aftermatchen så har vedkommende vunnet. En aftermatch kan se slik ut:

USA kan spille USSR-kort i aftermatchen, men det hjelper bare motspilleren, men da unngår en at USSR får utføre handlingen på kortet...
USA kan spille USSR-kort i aftermatchen, men det hjelper bare motspilleren, men da unngår en at USSR får utføre handlingen på kortet…

USSR har 6 kuber på venstre side på sine kort i Aftermatchen, mens USA kun har 3 kuber på sine Aftermatch-kort. UN-kortene teller ikke i Aftermatchen. Den med mest prestisje vinner spillet!

13 days gikk utrolig kjapt og spille, og reglene var lette å forstå, selv om dette ikke er noe nybegynnerspill. Duellspillet er til å ta og føle på og selv om det hele er kortdrevet, og en kan ha litt flaks med kortene. Dette opplevdes ikke som noe problem, da ingen kort var sterke nok til å drepe spillet. DEFCON-tracken er rosinen i pølsa, som en hele veien må følge med på. Spiller holder hva det lover, og er ferdig på 45 minutter(kortere hvis det blir atomkrig). Hver spiller skal spille kun 12 kort hver i løpet av hele spillet og dermed blir ikke spilletiden for lang. Kortene er historisk riktige, med bilder som gjør at settingen er god. Brettet kunne sikkert vært vakrere, men gjør helt klart nytten. Det er spenning hele veien i dette spillet og det er lett å be om revansje hvis en skulle tape. Med spillet følger det et eget heftet med en historisk beskrivelse av hva som hendte de 13 sjebnesvangre dagene i 1962. Jeg hadde heller sett at det fulgte med et hefte som forklarer alle kortene istedet. Det var det eneste jeg savnet. Men det var ikke mange kortene vi stusset over, og det ødela ikke for spillet på noen måte.13 days

Jeg vil anbefale 13 days – the cuban missile crises og gir spillet 9 av 10 på terningen. Hilsen Sveinmain.

Helgespilling!

Imhoteb er et lettspilt familiespill. Velg en av fire handlinger og poengsystemet er ganske oversiktlig. Dessuten ser spillet flott ut. Noorullah vant denne gangen,
Istanbul har blit en klassiker i PG.Mange liker spillet og det passer godt med 3, 4 og 5 spillere. Her ble Istanbul kombinert med den andre utvidelsen. Brev er en ny måte å samle rubiner med. Ellers ble det satt pris på en ekstra venn som kan utfører handlinger. Knut var første mann til 5 rubiner.
Hollender og Pift spilte Dormus som 2-player. Det fungerte godt. Et taktisk spill med lett mekanisme.
Lørdagskveld hos Pift. Oscar, Bård, Peter, Pift og Hollender starter med Chicago Express.
Mye utbygging! Peter spilte med funkenschlagtaktikk, Det vil si, vente lenge med å kjøpe aksjer og slå til når andre er nesten blakke. Men Peter hadde undervurdert Oscar som drev prisen så høyt opp at Peter måtte vente lenge på sin første aksje. Oscar fikk nå god utbetaling og mer penger holdte prisene høye. Oscar vant fortjent med en liten forsprang på Bård. Det ser ut at auksjonsspill har nådd nye høyder i PG.
Vakre komponenter og et spill som virket godt.
Peter prøver seg nok en gang på auksjon, men Oscar slo ham igjen.
Timelines er også godt likt i PG. Bård vant.
Hvor skal dette kortet plasseres?
Pift tok revansj i Dormus og slo Hollender og Petet med klar margin.

Full pott i PG

Full pupp med spillere denne mandagen, til tross for intens helgespilling i PG både fredag og lørdag. 5 stk kom tidlig, og vi tok en runde Sahne som oppvarming. Her skal en dele en pai i 11 deler på antall spillere og den som deler kaken får selvsagt velge sist. Første pai gikk raskt unna, så ble det vanskeligere og vanskeligere å dele, da kun den som har mest av hver paisort får poeng. Sveinmain var sulten på seier og vant det hele foran Ottar, Saulius, Roger og Kjell Henrik.

Dessertgenerasjonen på plass i Grotten
Litt tåkelagt dessertgenerasjon på plass i Grotten

Sahne er kjapt, moro og lager god stemning!

Nam-nam!
Nam-nam!

Mens vi ventet på Peter og Black ant som likevel dukket opp, tok vi en runde Timeline Discoveries. Her skal en plassere oppdagelser på en tidslinje, og en må få riktig årstall mellom riktige kort for oppdagelsen. Noen var flinkere og heldigere enn andre i dette spillet og etterhvert ble det Peter, Ottar og Black ant som hadde mulighetene til å vinne. Oss andre hadde minst 2 kort igjen som vi ikke hadde klart å plassere. Både Peter og Black ant misset på matchballen sin og det ble Ottar som tok seieren denne gangen.

Enkelt spill, men likevel så vanskelig – spesielt med 7 spillere blir det vanskelig å treffe blink – men kjekt!Timeline discoveries

Peter og Black ant hadde også ankommet og dermed var vi 7 spillere. Stemningen rundt bordet var god, og gode 7 mannsspill ble etterspurt. Sveinmain fant frem Between two cities og godt hjulpet av Kjell Henrik satt reglene godt. Saulius likte ikke sammensetningen så et randomizerkort måtte bestemme rekkefølgen rundt bordet. Spillet ligner litt på 7 wonders, men bare litt. I two cities skal en bygge 7 byer og hver spiller skal bygge på 2 byer med hver sin sidemann. Hver by scorer etter 3 runder og den som har høyest poengsum på den lavest scorede by en selv har vært med på å bygge vinner. Tok du an? Det gjorde i allefall spillerne og det hele ble veldig jevnt. Peter anklaget Sveinmain for forræderi da deres felles by ble den dårligste. Black ant vant det hele denne runden, og alle var såpass fornøyde at vi likegodt tok en runde til!

Fullt rundt bordet - lenge siden sist!!!
Fullt rundt bordet – lenge siden sist!!!

Nye brikker og nye muligheter, men først måtte vi selvsagt ta et nytt rekkefølgekort og fødselsdato fra januar og utover ble det stol-lek rundt bordet før start. Igjen ble Between two cities en suksess, og spillet skinte godt med 7 spillere og spilletiden var under 45 minutter. Ant gikk fra seier til sisteplass og det var Ottar som vant denne gangen.

Between two cities overrasket meget positivt og var mye bedre med 7 enn 3 spillere. Hvordan det fungerer med 4,5 og 6 vil tiden vise…

Spaceutgaven - men skal også bli en 4x4 brikkers by når den er ferdig!
Spaceutgaven – men skal også bli en 4×4 brikkers by når den er ferdig!

3 stykker forlot så Grotten, og dermed var det kun Sveinmain, Peter, Saulius og Ottar som var igjen. Valget av spill falt på Vikings denne gangen, og Saulius hadde reglene friskt i minnet, men ville kjøre uten utvidelse, men det ble nedstemt. Peter åpnet skarpt og vant første auksjon og dermed sikret seg en gul mann som gir penger. Det samme gjorde Saulius, mens vi andre to sto uten penger, og det tok noen runder før gule menn dukket opp rundt brettet. Peter utnyttet brettet sitt godt og ble nok startspiller litt for lenge. Han ledet med en langside på oss andre, men prøvde å fokusere på at Sveinmain var farlig! Litt farlig var han på sluttscore, men ikke værre enn at Peter vant komfortabelt. Saulius ble nr. 3 og Ottar sikret sisteplassen denne gangen.

Ekte vikinger spiller Vikings!
Ekte vikinger spiller Vikings!

Vikings er alltid kjekt, og denne gangen satt heldigvis reglene godt da regelheftet er litt krøkkete.

En flott og varm kveld i Grotten var over. Kjekt hele 7 spillere tok turen – og at de 2 nykommerne Roger og Ottar igjen tok turen. Lover godt!!!

Vakkert øysamfunn ferdig bygd.
Vakkert øysamfunn ferdig bygd.

Nykommerkveld i Grotten

En sjelden happening i PG skulle skje denne kvelden. 2 nykommer hadde meldt sin ankomst, og som nykommere flest kom disse først. Ottar og Roger fant etter litt om og men frem til Grotten, og ikke lenge etterpå kom Saulius dumpende inn, og dermed var vi 4 spillere. Litt frafall pga. leskedrikkbrygging(Ant, Wouter og Kjell Henrik) og regnvær(Pift).

Flotte og lett forståelige kort i Tiki Topple
Flotte og lett forståelige kort i Tiki Topple

For å ikke skremme nykommerne helt, startet vi forsiktig med Tiki Topple. Nykommerne brant inne med toastkortene sine og dermed måtte de på slutten av den første runden motvillig toaste sine egne brikker. Saulius tok en tidlig ledelse. Så hadde Ottar og Roger forstått det, og Roger klarte full pott i runde 2 og føyk i tet. Etter 4 runder var det Ottar som kunne heve Tikien sin i været som en verdig vinner. 1. Ottar, 2. Sveinmain og Roger, 4. Saulius.

Tiki Topple er alltid stemningsfullt og moro – en kjekk start på en god spillkveld!

Flott gatewayspill!
Flott gatewayspill!

Cacao – Kanskje årets spill i Norge 2016 ble neste spill ut. Ikke for avansert og et greit gatewayspill. Her skal en høste og selge kakao, og passe på å vanne plantasjen sin for å få poeng. Litt over Ludo-nivå, men likevel tok både Roger og Ottar spillet greit. Tror Saulius vant, men husker ikke helt for Roger kuppet hele greia med å straks spille en ny runde, for nå hadde han forstått poenget. Som sagt så gjort. Bare en gang til faktoren slo inn hos samtlige og denne gangen ble det jevnere. Få poeng skilte de 3 første, mens Roger kom litt bak denne gangen. 1. Sveinmain, 2. Ottar, 3. Saulius, 4. Roger.

Cacao – enkle regler og likevel utfordrende nok, sammen med kort spilletid = suksess!!!

Flotte brikker og brett i Cacao
Flotte brikker og brett i Cacao

Roger måtte tidlig hjem, og dermed ble det en tur til Las Vegas, med gambling og casinoer. 4 runder skal spilles i dette terningspillet hvor en kaster alle terningene etter tur og setter de inn på det kasinoet en har prikker på terningene. Alle like terninger må inn hvis en skal satse, og den som har flest terninger vinner pengene som ligger på kasinoet. Ved likt får ingen penger, og den med nest flest får pengene istedet. Dette benyttet Sveinmain seg av da han fikk drømmetreff på 2 terningkast på rad. Det sikret han 2. plassen på 2 kasinoer og 140 000 i potten til Saulius store fortvilelse. Sveinmain og Saulius kjempet mye om de samme kasinoene, med Saulius alltid et terningkast bak. Han fikk dermed sisteplassen. Sveinmain trodde han vant, men Roger hadde 150 000 mer enn Sveinmain. Ottar fikk 3. plassen.

Las Vegas – Best med 4 eller 5 spillere da duellene blir tettere og mer intens. Anbefales!!!

Gambling av høy klasse i Las Vegas!
Gambling av høy klasse i Las Vegas!

Med 3 spillere igjen tok vi en runde Turn and taxis. Sveinmain har hatt spillet ubrukt i hylla i over 4 år, så på tide å få det på bordet. Ottar syntes spillet lignet Ticket to ride, uten ødeleggelsesmulighetene, og det er ingen dum forklaring. Ottar fikk også hus i samtlige farger, og innkasserte 7 poeng på dette. Saulius og Sveinmain slet mer, men Sveinmain klarte å være først ute i fikk gode poeng i de små områdene. Saulius som startspiller ventet på å innkassere sine ruter når han hadde sjansen, og Sveinmain avsluttet spillet som siste spiller samme runden. Dermed ble det klar sisteplass på Saulius. 1. Sveinmain 22, 2. Ottar 18 3. Saulius.

Hva kan bli mer spennende enn å bygge vognruter i mellomeuropa på 1500 tallet?!?
Hva kan bli mer spennende enn å bygge vognruter i mellomeuropa på 1500 tallet?!?

Helt greit spill! Litt pusling og rutebygging og samtidig må en velge hvilke hus en bygger da en ikke kan bygge alle hver gang. Prøv det før du kjøper det:-)

En hyggelig kveld var over! Håper nykommerne dukker opp igjen ved neste korsvei, eller Mandag som det heter i PG:-)

Roger knuste alle i Vegas - håper det holder til ny retur til PG ved neste anledning...
Roger knuste alle i Vegas – håper det holder til ny retur til PG ved neste anledning…

Main Event 2016

Metro: lett å lære og lett å spille!
Ingen Main Event uten en ekte og velsmakende Main Event-kake!
Vegard vant!
Tryllemester Trond har aldri sett et så entusiastisk publikum. «Det virket på nervene», sa han, men han leverte!
Voila!
Kate fungerer med hver Trond. Her med et magisk «French kiss».
Jubel og glede.
Dette fikk noen til å grøsse……..men Trond overlevde igjen.
Trans Europa
Hollender vant to runder på rad. Resten fikk rekordmange minuspoeng.
Straw; alltid morsomt.
Magne Carlsen-aktige øyeblikk i det flotte Barony.
Vegas
Alle liker Cacao!
Klask ble ivrig brukt. Her en spennende kamp mellom Noorullah og Ibrahim.
Manno Monster med Vegard som var rask ferdig (som vanlig).
Trond Petter spilte mot spillet og seg selv i Manno Monster…….
Nok en runde med Metro.

Scythe – Essennews II

Spillet tar hele bordet!
Spillet tar hele bordet!

Det perfekte antall – 4 spillere hadde møtt opp i Grotten som kunne reåpne med plussgrader etter en lengre kuldeperiode. Kjell Henrik overrasket Sveinmain, Saulius og Peter med å dra Scythe opp av sekken. Spillesken var det tyngste noen av oss hadde kjent. Var det murstein i esken? Spillet ble pakket opp og bordet ryddet. En peroide var vi redde vi ikke fikk plass, men 1×2 meter holder for Scythe med 4 spillere – heldigvis.

Brettet ble rigget, brikker pakket ut og regler forklart. Det hele tok en time, men da satt det meste av regler, og heldigvis var brett og brikker tydelige, og regelforklareren god! Endelig kunne vi begynne.

Flotte komponenter!
Flotte komponenter!

Komponentene: Disse er av en særdeles god kvalitet. Det er vel kun Mecks and Minions som er bedre? Det er ekte oljetønner, tunge sølvbarrer, matsekker og vedkuber som ser nesten ut som tømmerstokker. Pengene i denne utgaven var av metall og det var oppjazzede plastfigurer(Mecker) som skulle bevege seg rundt på brettet. I tillegg var det flotte kort og eget kampbrett i tillegg til handlingsbrettet og en egen innbunden bok med kunstbilder i!

Mekanikk: Handlingsbrettet er unikt, selv om jeg tror jeg har sett lignende. En flytter mellom 4 ulike områder, og alle områdene har 2 ulike funksjoner, hvor du kan gjøre en eller begge handlingene. Du kan også oppgradere brettet ditt, mot å betale noen ressurser, som gjør at handlingene dine blir bedre og billigere. Alle har ulikt utgangspunkt på handlingsbrettene, men ikke verre enn at det jevner seg ut for det som er billig hos en er dyrt hos den andre. Men i tillegg til dette har alle en egen spesialegenskap, i tillegg til et ulikt brett med mecker hvor vi spillerne har forskjellige egenskaper. Peter fikk selvsagt den ulitimate killer-rollen, hvor han fikk et av motstanderens kampkort før han angrep, noe som gav han en enorm fordel, og en mekanikk jeg ikke likte – det føltes skjevt!

Tømmer, olje, sølv og mat!
Tømmer, olje, sølv og mat!

Spillet: Få tok sjansen på å yppe med Peter. Han var jo størst og sterkest og passet på å holde seg på toppen av tronen, og skaffet seg tilgang på kort og holdt seg høyt på angrepsskalaen, i tillegg kunne han veksle kort i ressurser, noe vi andre ikke kunne. Vi andre ble dermed lite mobile på brettet for vi visste aldri når og hvor Peter ville angripe. Han hadde også økt rekkevidde så ingen var trygge. Spillet er slik at angriperen vinner ved uavgjort og dermed har en fordel. Taktikken til oss andre ble derfor å utføre noen småangrep (helst 2 hver som gjør at vi kunne få ut 2 av de 6 stjernene våre) og ellers bygge oss opp på brettet i eget område, få ut mecker, oppgradere, og komme seg høyt på kampskalaen, alt gir en mulighet til å sette ut en stjerne og stjernene er verdt poeng på slutten. Så det hele ble en del puzzling, men rundene gikk fort for en måtte planlegge hele veien. Den som avslutter spillet har en fordel, for den får 6 poengtellende stjerner, mens de andre får 5 eller færre, uten at det trenger å ha noen innvirkning på resultatet da alt blir omskapt til metallpenger på slutten.

Få hjertene opp på skalaen og få mer penger pr. stjerne, område og pr. 2 ressurser til slutt!
Få hjertene opp på skalaen og få mer penger pr. stjerne, område og pr. 2 ressurser til slutt!

Sluttscore: Glad jeg ikke leste reglene, for dette er litt småkomplisert. Men for oss som er godt vant satt spillet godt og det var få uklarheter underveis. Mekanikken med at brettet blir bedre og billigere var god, og ellers var det å høste inn varer, omsette disse i flere menn, høste flere varer, og få meckene til å transportere deg rundt på brettet. Så var det selvsagt innlagt litt krig, men dessverre på ujevnt grunnlag. Derfor ble det mye ruging i eget område mens Peter fartet rundt på brettet som IS i Midtøsten. Har spilt bedre balanserte spill og bedre spill hvor alle har samme utgangspunkt. Men spillet er bra, og får en 8er av meg, 9 er av Kjell Henrik og Saulius, mens Peter gav det selvsagt 10! Og hvis noen lurer – Peter vant med 76 penger, 2. Saulius 52 penger, 3. Kjell Henrik 42 penger og Sveinmain 41 penger.

Peter i kjent positur når han lukter seier:-)
Peter i kjent positur når han lukter seier:-)

Sveinmains spillORama 2016

SpillOramaEndelig var det spillORama igjen, og dette var min 4. opptreden. Med meg på lasset denne gangen hadde jeg fått med førstereisgutt Robert, som endelig tok til fornuften og flyttet til Norges brettspillfylke nr. 1 – Rogaland. Vi ankom fredagen, og da var det godt med folk i lokalet som igjen var Park Hotel i Stavanger. Vi fant oss til rette, og sammen Skillz fikk vi Terje til å lære oss dette års hotteste spill av de hotte – Terraforming Mars. Etter en halv time regelforklaring og et par-tre timers spilling så var vi igjennom. Tematisk var spillet fantastisk, uten aliens og ufoer, men bare om mennesker på mars. Spillemessig noe kaotisk da alle hadde mange forskjellige kort som kun betydde noe for deg, så det var vanskelig å følge med på hva de andre drev med, men likevel positivt overrasket, og gir spillet 8/10 på terningen.

Terraforming marsKlokken var såpass at vi kjørte til Scandic Forus og sjekket inn på hotellet. Begge var sultne, og hvor er da nærmeste restaurant? Det ble 2 pizzastykker, brus og en softis på hver – til den store sum av kr. 45,- pr. stk. Dere kan gjette hvor;-)

Tilbake på Park Hotel dukket Eker opp sammen med en kompanjong, og foreslo War of Roses. Meg og Robert ble med, og dermed var i i gang og kjempe om innflytelse og stemmer i England. Kartet og spillet minnet litt om Game of thrones, bare kjappere og mindre avstemninger. Spillet hadde også en 2 og 2 på lag-del, som også krydret spillet. Brettet og spillet var fantastisk og såpass stort at Eker måtte stå store deler av  spillet. Likevel ble ikke spilleopplevelsen den store for meg – 6/10. Robert likte det bedre…

Krever pace å spille dette - Eker sto i mange timer i strekk. Imponerende!
Krever pace å spille dette – Eker sto i mange timer i strekk. Imponerende!

Hollender dukket opp og ville lære oss noen Takrasspill. Takrasspill er spill som er korte og kanskje litt «rare» men likevel verdt tid og innsats. Første spill ut var en Essennyhet – Kingdomino. Ja, spillet minner mye om domino, samtidig som det istedet for prikker på brikkene er gress, skog, vann etc, og på enkelte av brikkene er det en eller 2 kroner. En skal bygge en 5×5 firkant og en får poeng pr. gressxkroner på gresset osv. Robert bommet totalt i første runde, men det gikk kjapt og vi tok en revansje. I tillegg var det en turordning som fiffet opp spillet med at den som valgte de gode brikkene en runde gjerne fikk de dårlige neste runde. Et helt greit spill, som nok forsvinner i spilluniverset etterhvert 7/10.

KingdominoEtterpå tok vi nok at Takrasspill – Rent a hero. Her skal en sende et kort med verdi fra 1 til 7 rundt bordet og den som trekker kortet skal ta det om en ikke har et likt fra før. Har du likt mister du kortet du allerede har og har lengre vei til mål da førstemann til 6 forskjellige kort vinner. Litt twist på regler i tillegg til dette er det. Jeg vant nesten, hadde 5 kort, noen runder senere hadde jeg ett og måtte starte på nytt. Slik holdt vi 3 på en halv times tid før Hollender endelig vant og vi alle ble glade! 4/10

Hollender - the Big Hero!
Hollender – the Big Hero!

Som en avslutter på en lang dag tok vi et par runder Tumblin Dice. Veldig kjekt knips en terning nedover brettet og gang prikker på terningen med 1, 2, 3 eller 4 alt etter hvor den havner. På tidligere Cons avsluttet en alltid med Crokinole, men Tumblin tok over æraen denne gangen. 8/10

Utrolig - bare en gang til faktor i dette spillet!
Utrolig – bare en gang til faktor i dette spillet!

Ulempen med å bo på hotell er alltid litt dårlig søvn første natta – så også denne gangen! Etter kun 5 timers søvn, rakk jeg en joggetur før frokost, mens Robert fikk skjønnhetssøvnen. En kraftig frokost og vi var klar på Park Hotell ca. 11.15. Der traff vi Kåre(Nappeto) og jeg foreslo Glass Roads av Uwe Rosenberg. To unike ressurshjul og en Broom Servicemekanisme i spillet gjør dette kjekt. Før vi fikk forklart relger var også Saulius klar for spilling. Det ble 4 kjekke og kjappe runder før vi fikk en sisterunde hvor nesten ingen fikk bygge da alle håpet alle andre valgte «Builder» kortet. Omgangen ble tett og kun 1,5 poeng skilte 1. og 3. plassen. Første gang jeg spilte Glass Roads med 4 og det var kjekt! 8,5/10

Eget klokkebrett hvor ressursene flyttes på 2 ulike skalaer(klokker).
Eget klokkebrett hvor ressursene flyttes på 2 ulike skalaer(klokker).

Robert hadde mast om auksjonsspillet Augsburg1520, og med samme besetning havnet dette frem fra glemselen. Her skulle vi kjøpe privilegier fra kirkens menn og få penger og goder tilbake. 5 auksjoner hver runde, men det er ikke bare å kjøre på, for det må bygges kirke og dom underveis, hvis ikke får du ikke poeng før det er gjort. Kirker og dom blir selvsagt billigere og billigere desto lengre du venter. Kjekt spill, hvor vi dessverre ikke ble helt ferdig, da Turn and Taxisturneringen stoppet det, etter 5/6 av spillet. derfor kun 8/10 på skalaen.

Arkivbilde!
Arkivbilde!

Da passet det godt med middag, og en besøk til SpillOramas hovedsponsor, ved siden av Trond Meistad – Outland. Robert kom lykkelig hjem med et eksemplar av Feast for Odin, men før vi kom oss tilbake måtte vi selvsagt ha litt kvalitetsmat!

NAM-NAM!
NAM-NAM!

Mysterium – Eier spillet, men har det uprøvd. Eker ville lære oss og fikk med noen lærevillige som var klare til å løse krimgåten. Eker var Master og klarte seg meget bra. Verre var det med oss som skulle gjette. 2 hadde kniven på strupen og måtte ha riktig både på sted og mordvåpen for at vi i det hele tatt skulle ha en sjanse. Men vi klarte det umulige – så gjensto det siste. Hvem av  de 4 morderne var den virkelige? I siste sekund løste vi mysteriet og Eker kunne frigis fra forbannelsen. Helt greit deduksjonsspill: 6/10!

 

Et ekte se seg over skuldra spill:-)
Et ekte se seg over skuldra spill:-)

Tilbake satt Bamle, Per Eystein og en tredje trivelig spiller fra den gjengen(jeg er svak på navn dessverre). Han presenterte et Kickstarterspill som het Assassincon. Her var vi alle snikmordere som gikk rundt på noe som lignet et kjøpesenter og skulle skyte hverandre. Men skøt du for åpenlyst ropte en på vaktene og du ble arrestert og mistet poengene dine den runden. Etter litt knoting satt spillet veldig godt. Alle ble mer og mer taktiske. Bamle ropte gang på gang på vaktene og avslørte Sveinmain selv om han prøvde å spille så lite avslørende som mulig. Men ingen i Åndenes hus har synske evner evig. Også snåsamannen Bamle kom til kort i siste runde da han tippet feil. Det gjorde at vi satt igjen med 3 vinnere! Spillet ble også en vinner – kjapp spilletid, fantastisk tema og den gode kikke seg over skuldrafølelsen. 9/10.

AssasinconAlle var gira på å spille mer, og jeg fant frem «the Boss«, hvor vi alle skal prøve å skaffe oss innflytelse over ulike mafiabosser som kanskje gir oss penger, eller skyter oss. 7 ulike kort med enten penger, eller at en blir skutt og skadet legges på hver mafiaboss, som vi alle vet hva utbetaler, f.eks. 0,1,2,og 3. Tre av disse 4 kortene distribueres rundt bordet, likt også på de andre mafiabossene så skal vi satse og og vinne det som forhåpentligvis er mye penger mafiabossen utbetaler. Moro blir det når noen satset mye, og det var null penger under bossen. Kjekt spill, passe langt og mange, mange harde valg underveis. 9/10.

Kjekt deduksjonsspill!
Kjekt deduksjonsspill!

Eker forslo Mecks and minions sammen med en kompis, og jeg og Robert ble med på dette oppstasjede spillet. Mens Eker rigget opp rakk vi en runde Tumblin Dice. Moro igjen – 8/10

Mecks and Minions er et samarbeidsspill. Vi spilte scenario 5, hvor vi skulle dytte en mine oppover brettet. Vi la en god plan på forhånd, jeg skulle dytte mina, de andre skulle kjempe ned minionsene. Jeg startet og dyttet mina kjapt oppover brettet foran meg. De andre begynne å surre rundt langt bak og minionsene tok oss lekende lett og det ble tap. Nytt forsøk, og ny taktikk. Nå skulle vi heller dra mina og ligge i forkant. Men det hjalp lite. Vi ble omprogramert og fikk alle dårlig styring på hverandre. Minionsene kom og dermed ble det tap nr. 2. Mecks and minions skal være Roborally som samarbeidsspill, uten at jeg har prøvd det. Men helt greit, flott brett og flotte figurer trekker opp. 5/10

Vakreste spillet på SpillOrama
Vakreste spillet på SpillOrama

Robert gikk til Werewulfturneringen, mens Meg, Eker og nevøen til Jone skulle spille Grizzled, et samarbeidsspill fra 1. verdenskrig. Akkurat når vi skal begynne kommer Per Johan Lysberg gående forbi med Grizzled i hånda for å studere reglene i spillet. Og vips så var vi 4 som satte i gang. Mekanismen var bra og det var vanskelig å vinne. Vi skyndte oss litt for fort, og til slutt tapte vi, selv om vi ikke hadde fått brukt alle special abilitiene våre. Samarbeidsspill er aldri min greie, selv om dette var helt OK. 6/10.

OK samarbeidsspill
OK samarbeidsspill

Med det samme vi var i gang, så lå «The game» lett tilgjengelig på nabobordet. Eker hadde spilt det før og dermed var vi i gang med å bygge 2 bunker i rekkefølge fra 1 til 99 og to fra 100 til 1. Alle hadde 6 kort hver, men lå det f.eks. 21 så kunne en legge 10 lavere og motsatt andre veien. Ellers måtte en alltid spille høyere og høyere. Det ble litt spenning på slutten, men vi VANT! Morsomt kabalsamarbeidsleggespill 7/10.The Game

Meistad kom innom med en Essennyhet på tysk/engelsk – «Mission impractical» – laget av Vennerød forlag! Kommer nok også til Norge etterhvert. Ikke ulikt Codenames legges det ut 4×4 kort med ulike ord på. Ovenfor disse kommer det 4 ordspillkort med f.eks. «din beste venns bryllup». Så skal den som har turen velge ett ord fra hver kolonne som minner om et av de 4 kortene og markere disse, og de andre skal gjette hvilket ordspill en sikter til. For å toppe heile skiten skal hver og en som gjettet fortelle historien gjennom disse 4 ordene. Den som har turen skal avslutte med å fortelle den egentlige historien. Jeg, Meistad, Lysberg og Eker prøvde så godt vi kunne og etterhvert kom også Lars Morten Kro inn i spillet. Et helt greit partyspill. 6/10.

Mission ImpracticalEker syntes etterhvert dette ble for kjedelig, og i desperasjonen fikk han Sola spillklubb til å kjøpe et eksemplar av Politisk ukorrekt fra Spillskrinets stand. Spillet – 3 kortstokker av tynn kvalitet i en svær eske var nå i 4. opplag. En påstand kom frem og alle åpnet litt forsiktig og spilte et kort som passet inn i påstanden, men forslaget om at Kim Yong Un hadde hatt trekantsex med Sonja og Harald fikk mest oppslutning. Så tok det helt av! Det hele ble bare med og mer pervo og grisete, og etter å få prøvd meg på ubehaget å lese opp kort trakk jeg meg, mens resten av gjengen spilte ut i de små timer. 2/10 (50 shades of gray er faktisk mye, mye bedre)

Før vi avsluttet kvelden traff vi Takras som viste oss nok et nytt miniatyrspill – Mythe. Et push your luck spill hvor en trekker kort av  hverandre, og får en dødningehode så dør en, men ellers kommer en seg fremover på brettet. Etter en gir seg, eller dør,  fordeler en kortene på de andre spillerne og så er det neste sin tur. Mekanikken er nok mer moro enn selve spillet hvor det et en alt for god catch up mekanisme. Men helt greit spill – 5/10.Mythe

Igjen en avslutning med Tumblin Dice, før vi dro tilbake på hoteller ca. 02.30.

Søndag – min første søndag på SpillOrama noen sinne. Skulle jeg vinne noen premier? Ville det komme flere spill på premiebordet som ennå så litt skralt ut i forhold hva jeg er vant til fra andre Spill-cons??

Vi ankom ca. 11.15 og ble kuppet til en runde Love Letter – deluxe utgave med utvidelse og dobbelt så mange kort. 7 spillere og det kjappe elegante spillet, tok plutselig dobbelt så lang tid og de nye rollene gav oss litt ekstra krydder men ikke nok til at vi kun spilte en runde før vi brøt opp og fant på noe annet. 3/10.

Jeg, Kåre, Robert og Lars trengte noe kjekt, som var ferdig på under 2 timer. Murano ble et naturlig valg. Her skulle vi til Venezia, eller naboøya og seile gondoler rundt på glassblåserøya, bygge fabrikker og sette ut gondolieres. Spillet er en stor roundell, men en har mange flyttemuligheter. Oppdragskort ala Ticket to ride gir poeng på slutten. Veldig kjekt spill, som flyter godt, såpass at vi akkurat klarte å avslutte til premiesermonien. 10/10!

MuranoSå til ovasjoner for konkurransevinnerne og arrangørene. Fortsatt et slunkent premiebord, og når jeg hadde styrt unna de fleste konkurransene var det kun 15 spill igjen til oss «almuen», etter at konkurransevinnerne og arrangørstaben hadde fått sitt. Fru fortuna var på min side og jeg kom tidlig opp av hatten og sikret meg et engelsk eksemplar av Codenames, så søndagen ikke var helt bortkastet…

SpillOrama – Flotte lokaler, god plass, kjekke spillere, alltid tilgang til isvann, alle rettigheter(for den som trenger), gratis parkering, kjekke konkurranser, sentralt – kun et glissent premiebord trekker ned. 8/10.

Satser på at staben Trump´er opp det som trekker ned til neste år. I´ll be back:-)