Dingsebomsen i San Francisco

Det var en gang en mann. Mannens navn var Knizia. Knizia fortalte om den ene spennende historien etter den andre. Heltemodige begivenheter, storartede prestasjoner, uoverkommelige utfordringer. I form av tall. Vegards Vegas åpnet opp for en onsdagsspilling og tre små tusser dukket opp for litt tusser- og troll-spill.

Men så kom det et troll! Og trollet ville leke med trikker, men de tre små tussene bruse lot ham overtales til å prøve noe annet først. Er det noe trollet ikke er så glad i, er det å jobbe sammen!

Første spillet for kvelden skulle altså bli Dingsebomsen. Eller på engelsk: The Thing! Et helt nytt spill basert på filmen fra 1980-tallet.

En av disse er ikke en tusse, men et slags troll.

Alle jobber sammen på en forskningsstasjon på antarktis, en isolert stasjon som kommuniserer ved hjelp av radio, og ellers får forsyninger tilsendt av og til. Men så skjer det noe! En galning i helikopter driver og skyter vilt etter en bikkje som løper mot dem. Han skyter og ødelegger radiorommet, skader en av mannskapet, men bommer på bikkja. Han gjør sitt endelikt ved å miste en armert granat og sprenger opp seg selv og helikopteret.

Før han fikk voldet mye skade, fikk han ytret på norsk til amerikanerne: «Ha dere vekk! Det er ikke ei bikkje. Det er en slags ting!». Amerikanerne forstod ikke et kvekk. Scenen er satt.

Tingen kan imitere en hvilken som helst skapning helt perfekt, men den kan bli avslørt via blodet. En av oss er tingen, men hvem? Tingen vinner hvis han dreper alle de andre, hvis et menneske blir etterlatt på stasjonen, eller hvis han klarer å bli med på helikopterturen til sivilisasjonen.

Hvor det er tusser er det også troll, og Sveinmains naturlige jag etter å prate mistanker på andre spillere gjorde Takras så utrolig mistenkelig at det ikke fantes tvil i hans hode at Sveinmain ikke bare var troll, men også selveste Dingsebomsen.

Vegard, Takras og Afro prøvde så godt de kunne å gjøre oppgavene som var nødvendig. Varmen ble ikke prioritert, nå var det bare å vente på at helikopteret skulle komme og redde alle. Men vi måtte gjøre ting i mørket.

Et siste sammentreff mellom Vegard og Afro måtte til for å prøve å finne blodprøver til å tvinge Main til å avsløre seg. Men de fant ingen. Afro så ut som han skulle nyse da han og Vegard skulle utveksle brikker.

Så fant Sveinmain ut det var på tide å gjøre noe proaktivt, og avslørte seg som Dingseboms, og begynte å fortære hunder og skape hodebry for menneskene.

Men, redningshelikopteret kom og det var ingen ting Sveinmain kunne gjøre for å stoppe det. Takras hadde minst mistanke på skalaen og satte i gang flukt-sekvensen. Vegard skulle helt klart bli med og Afro også.

Men…

Men…

HVA?!

Både Vegard og Afro var tingen. Sveinmain var ikke tingen opprinnelig. Det var Vegard hele tiden. Takras var det eneste mennesket igjen. Hadde han bare skjønt at det «nyset» til Afro var en reaksjon på at han ble smittet av Vegard, hadde brikkene falt på plass.

Blendet av 100%-sikkerhet på at Sveinmain var den første og eneste Dingsebomsen, tapte Takras alene, og løftet opplevelsen fra en 8 til 10, rett og slett på grunn av vantro. Fikk han sove den natten? Neppe.

Det utrolige er at Sveinmain ga en rating over 3 på dette samarbeidsspillet med skjult forræder. Det er et kompliment som sier noe.

Sittin’ On The Dock of the Bay

Når vi snakker om Sveinmain, hadde han med seg det siste Knizia-spillet San Francisco. Etter ratingen fant vi ut at det var best at han også skrev om sesjonen for å få det frem på best måte.

Nå er det over en måned siden denne spillkvelden, så kanskje han ikke fant de riktige ordene. For å ikke starte dårlig, skal jeg ikke trekke frem at Afro kalte det noe av det verste rælet han noensinne har vært utsatt for. Så ikke tenk på det.

I San Francisco skal vi bygge hver vår bydel og optimalisere for å få poeng. Til slutt, i klassisk Knizia-stil, så er det poeng ut fra å ha flest av en myriade med egenskaper, men vi slipper å være bekymret på å ha minst av noe.

Vinner-byen

Vi trekker kort fra en meny, og kortene legges til i bydelen vår. Menyen har tre valg, og hvert valg har null til mange kort i seg. Det snedige her, er at når vi tar et kort, så må man også ta en kontrakt. Når det er din tur å ta et menyvalg, så har du ikke lov å ta, hvis du har like mange eller flere kontrakter enn antall kort å valget.

Så du er nødt til å stå over av og til, og hvis man står over, så tilføyer man i stedet et kort til et av valgene. Når alle spillerene har minst én kontrakt, kan alle legge tilbake en av sine kontrakter, som gjør det enklere for alle å forsyne seg fra menyen igjen.

Selve mekanismen for å forsyne seg fra menyen er ganske spennende og gir rom for mange interessante beslutningsvalg i hjernebarken.

Det grafiske elementet i spillet er… interessant. Det vil si: hva tenkte de på her? Blasse og jordaktige farger.

Man skulle tro at byen ble mer fargerik over tid, men i bilder lenger opp kan du se at det er minimalt.

Trikkene hjelper på det visuelle. San Francisco er i overkant funksjon over form, for vår smak, som ratingen gjenspeiler.

Selve spillet hadde interessant mekanisme, men over hele linjen føltes spillet som det ikke tilfører noe til hobbyen vår. Takras vant denne gang, faktisk med god margin, tross at de fleste trodde at Vegard kom til å stikke av med seieren, da han fikk gjort det han ville gjøre, mens vi andre ofte måtte stå over når vi ikke ville.

Det var Vegard som alltid hadde færrest kontrakter og styrte resten sine valg på den måten.

Til slutt tok vi en runde med Skull. Det pleier være en fest og med mye spenning, men jeg tror at The Thing fra tidligere på kvelden har gjort av i var altfor flinke til å lese hverandre, så det ble en veldig rask affære å avslutte Skull.

Uansett var det en meget kjekk kveld med ganske stort sprik i typer spill, og det er alltid gøy i Preikestolen Gamers, får bare håpe vi får anledning til å møtes oftere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: