Terraforming Mars – det tar årevis

Knut foreslo å starte tidlig denne nydelige fredagen og åpner balkongen sin for spilling. Med litt kort forvarsel var det kun Peter som hadde sjans å komme tidlig, med Takras og Sveinmain på vei til kvelden.

Litt av en utsikt å gå glipp av mens man er fullt fokusert på spillet

Terraforming Mars var forretten kl 17:30, før resten kom til kvelden. Takras ankom litt over 19:30 og de var ennå ikke ferdige. Generasjon 5 var i gang og ingen vann på planeten ennå. Litt venting og Sveinmain kom inn døra.

Da ble det et spill der, et så splitter nytt spill for PG, at reglene ble lest der og da. 7 Summits handler om fjellklatring, og å klatre opp 7 forskjellige fjell. Et ekte press-lykken-spill, med noen små unikheter.

Et stilfullt cover og sterke farger i spillet, med relativt enkle regler (Sveinmain måtte slå opp i reglene 10 sekund etter start da Takras hadde et spørsmål).

Seks terninger fordelt på sels fjell. Velg en terning og flytt opp fjellet det gitte antallet. Du kan velge å stoppe, eller prøve å presse lykken. 50% sjans for at det går bra, men 33% sjans for å rase helt ned til start.

Med to spillere ble det ganske forutsigbart hvem som kom til å vinne hvert fjell, og det var et helt greit spill. Sveinmain utklasserte Takras lett.

Da kom Roald (Dahl?), Knuts bror innom. Og nei, Terraforming var ennå ikke ferdig.

Flotte skygger i lav sol.

Med tre spillere prøvde vi på nytt 7 Summits og som vi trodde: bedre mer flere spillere og mye mer innsats for å vinne.

Roald var ingen fremmed for å klatre, etter å ha vært på de fleste plassene i spillet. Og terningene syns han fortjente en god plass, og han klatret nesten helt til topps av Kilimanjaro på én tur, som Takras hadde brukt 5 turer på.

Ikke variert utvalg av kort denne gangen

Det var mye mer sjanser som ble tatt og mer spennende å vente på turen sin og bare håpe at ingen tok den ene terningen du ville ha.

Bedre med tre spillere, og Roald stakk av med seieren sammen med Sveinmain. Ingen uavgjort-mekanisme, så Takras satt igjen som eneste taper.

Nå nærmet TM-guttene målet. Knut hadde de siste 10 minuttene funnet frem kake og servise, mens Peter gjorde den siste turen sin.

Så da var det faktisk rom for en runde med No Thanks. Lenge siden sist og til glede for Roald som aldri før hadde prøvd det og likte det veldig godt.

Sveinmain hadde stor kontroll på de små poengene sine mens Takras gikk tom for mynter og bare måtte forsyne seg av de store kortene. Roald hadde grei kontroll på spillet, men kunne ikke måle seg med mesteren i å si «Nei Takk»: Sveinmain.

Klokka tikket 22:00, Roald sa No Thanks til flere spill, og endelig var Terraforming Mars over. Knut hadde hatt mest flaks med kortene og vant i poeng, mens Peter vant i å være den mest aktive spilleren i spillet.

Litt uvant at hovedretten allerede var ferdig, så av det vi hadde med falt valget på det kjære Glen More II. Brygging av Whisky, hogging av ved, aling av dyr og mertil.

Vi spilte med den … 4?. krønike. Engelskmannen, samt Highlander «There can be only One».

Knut fikk en lyngjennomgang av spillet og alle fikk en forfriskning av reglene.

Vi valgte å bruke terningen for å korte ned litt på tiden, noe vi ikke hadde flust av så sent på kvelden.

Sveinmain hadde første anledning å kapre engelskmannens gunst og hoppet kjempelangt for å få det til, og måtte stå over både en og to brikker. Så kom den neste brikken som ville ta kontroll av ham, og Peter snappet den til seg, før Sveinmain fikk mulighet å utnytte engelskmannen.

Sveinmain satset på å ha få brikker og mye penger, men også liten produksjon. Peter gamblet på spesialbrikker som ga ham fordeler gjennom alt han gjorde. Knut hadde ingen strategi? Mens Takras prøvde å generere poeng.

Engelskmannen byttet hånd noen ganger. Takras hadde den lengst men Peter fikk brukt den oftest.

Til slutt var det Peter som hadde det siste trekket. Gå til Worlds End og ikke ta brikke, eller bruke masse penger på en annen brikke?

Etter en liten evighet ble det deklarert at Peter var ferdig og ikke fikk tenke mer.

1. Takras 60, 2. Sveinmain 48, 3. Peter 38, 4. Knut 27. En runde med ganske lite produksjon av ting, og mange poeng ut fra kartet med kompass.

Einfach Tierich forblir klassisk i PG. Hvor langt tør du presse dine motspillere og hvor mye er du villig til å ofre for å få det til?

Sveinmain sikret mange små poeng mens Takras satset sterkt på 10-kortet helt i start. Knut samlet på både 1/2 og x2 kort, men ikke så mye tilsammen. Peter kom sent i gang men fikk sikret både 9 og x2, og stilte seg likt med Takras sine 10+8.

men hvem hadde minst penger? Sveinmain så sitt og høyner budet på et sort kort som annulerte det siste kortet til vinneren av runden, og det kostet dyrt.

Peter og Takras hadde 18 hver. En av dem kom til å tape ved å ha minst penger. Men hvem? Peter viste sitt 6-kort. Takras sitt 4-kort, men ett kort igjen på hånd. Var det en 1-er? Ja, men også en 0 bak, som gjorde det til en 10-er.

En kjekk kveld med god stemning, flott utsikt og fin variasjon av spill var ferdig. Sees snart igjen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: