Et Rootete samarbeid

Endelig samling igjen i det eminente Preikestolen Gamers. Peter meldte litt sen ankomst grunnet komplikasjoner på arbeidsplassen, så vi andre (hele fire stykk!) fyrte opp en runde med Drakon.

Vi er eventyrere som grådig (selvsagt) har tatt gull fra den grønne dragen. Han oppdaget det og teleporterte hele gjengen til et rom med fire dører. Vi er fanget i en labyrint!

Alle kommer vi til å bli spist, men dragen har lyst å leke en liten lek først. Han vil få oss til å gå mot hverandre, for den første av oss som klarer å samle 10 gull, får lov til å forlate hula med gullet – men ikke minst også i live. Resten? De blir drageføde.

Spillet er enkelt: spill ut et nytt rom – eller flytt til neste rom. Null problem, si. Mange av rommene har spesialeffekter, og når en helt går inn i rommet, skjer effekten, på godt og vondt. Stjel penger fra en nabo. Få en penge. Roter på et rom. Flytt et rom. Ødelegg et rom. FLYTT DRAGEN!

Etter mye sabotasje, kniving og klaging, fra eventyrerne som helt sikkert var godt på lag før dragen tok dem, var spillet over og Takras fikk beholde livet og litt gull i tillegg.

Et enkelt spill med en god del moro, som varer en liten halvtime og støtter opp til hele 6 spillere.

Tales & Games: The Hare & the Tortoise

Peter var ennå på bussen, så vi begynte sette opp Tales & Games: The Hare & the Tortoise. I klassisk veddeløpsspill skal vi satse på en hest som skal vinne et race, og prøve å påvirke løpet etter best evne.

I stedet for hester er det hare, sau, skilpadde, rev og ulv. Du kan satse på opptil to av dem, og det er i hemmelighet. På din tur spiller du kort for ett av dyrene i en felles pott, og når potten har fire kort av samme dyr eller åtte kort tilsammen, så trigges en etappe, hvor dyrene flytter seg avhengig av hvilke kort som er spilt – om noen.

Sauen kan løpe veldig fort, men stopper opp ved vannhull. Ulven kan ule og skremme alle de andre dyrene slik at kun ulven løper, og haren tar seg en hvil hvis den leder. Skilpadden går nesten alltid, bare litt tregt.

Akkurat da vi skulle sette i gang ankom Peter, og en lynforklaring av spillet så var vi i gang. Vegard sa det best: «Det er som Royal Turf bare enklere».

Takras fikk nesten aldri hare-kort, men den kom seg inn på tredjeplass. Med både sau og hare som veddemål, stakk han av med seieren på 7 poeng, med Afro og Graham på delt 2. plass med 5 poeng.

Man har ikke veldig mye kontroll, men det finnes ofte anledninger for å kvitte seg med kort som ikke påvirker racet så altfor mye. Spillet tar 20 minutt å spille – inklusiv regelforklaring, og kommer i en meget apellerende eske som både ser ut som og åpnes som en bok.

Root

Da var det endelig tid for en hovedrett. Spillet som er best med Robert: Root. Og siden Robert ikke var her denne kvelden, kunne dette ikke bli best, men vi satt i gang uansett.

Hovedreglene for Root er kjempe-enkle. Utfordringen kommer i hvordan man faktisk får lov til å bruke de reglene med sin fraksjon, og det er her det er fort å falle av lasset.

Graham hadde lyst å være Lizards, mens Afro og Peter og Vegard spilte henholdsvis Woodland Alliance, Eyrie Dynasties og Scoundrel Vagabond. Takras hadde lyst å være Corvid Alliance, men innså at det var altfor lite figurer på brettet og gikk over til Underground Duchy.

Peter koste seg med å planlegge for fuglene sine, men han innså nok ikke hvor lett det var å bli sabotert i sine planer. Spesielt ille er det med Lizard Cult, som bare kan sette ut hager her og der, og det hjalp ikke at Graham begynte spillet med tre fuglekort på hånd og fikk tidlig tilgang til Acolytes. Motoren til Peter kom aldri i gang og ble stoppet flere ganger.

Utenom det ble Graham ofte tvungen til å gå dit han ikke ville pga outcast, og da ble det Takras som fikk gjennomgå, som bare fikk ut én Noble om gangen som øyeblikkelig ble kastet ut igjen, og motoren kom aldri i gang.

Med lite bevegelse på kartet fra både Peter og Takras, så ble det lite kort på Afro også, som hadde sympati her og der, men ingen gikk dit han var, så det tok en god stund før også han fikk motoren i gang.

Graham følte seg også ganske låst, men ville ikke spare på sine Acolytes og gikk heller i offensiven på flekker på kartet. Han stod helt stille poengmessig.

Så har vi Vegards Vagabond. Vagabonden er ikke styrt av noe på brettet og kan bevege seg rundt ganske fritt. Vi andre hadde craftet et par ting allerede som han kunne komme og forsyne seg av, og ellers i sedvanlig Vagabond-stil fikk han bygge seg opp og gjøre mange quester, og det var mange quester i reve-områder så han kunne generere poeng også.

Vi prøvde å stoppe ham, men verken Peter eller Takras hadde handlinger og posisjonert seg slik at det var mulig å følge opp. Det ble med ett angrep her og ett angrep der, men det ble bare en liten skramme for Vegard som bare børstet av seg smerten.

Ingen kom helt i gang denne sesjonen, men slik vil det ofte bli med nye spillere også. Neste gang vil nok kattene bli brukt. Ikke den kjekkeste fraksjonen å spille med for undertegnede, men de gjør spillebrettet mye mer interessant.

Så alle motarbeider hverandre hele veien (frivillig og ufrivillig) og samarbeidet ikke i det hele tatt om å ta Vegarbond.

Uansett en flott aften! Root med fem spillere tok 2 timer og 20 minutt, og det er absolutt ikke galt, spesielt med 2-3 nye spillere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: