Du hellige ridder, så mye å tenke på

Sist gang fant vi ut at Paladins of West Kingdom var et ypperlig tomanns-spill, og i kveld var det nok en gang to spillere, bare to andre. Var de enige?

Spillet tilbyr en haug med muligheter og alt representert med flotte, fine farger og grafikk. På din tur: sett ut arbeider(e) på én plass. Der kan du få nye arbeidere, mer prestisje, bekjempe eller konvertere inntrengere, hyre eller leie byfolk og andre ting.

Hva slags arbeidere du har begrenser hva du kan gjøre. Skal du på jakt, trenger du noen som kan jakte. Skal du angripe inntrengere, trenger du krigere. Det gir mening.

Når du skal sende ut prester, bygge garnisoner og annet, trenger du nok prestisje hos de som skal utføre arbeidet. Hvis du har null erfaring i krigføring, nekter soldatene å gå langt inn i fiendens linjer, men har du vist deg kapabel til det, følger de deg lojalt.

Det er ingen tilfeldigheter ved kamp mot inntrengerne. Du vinner, så enkelt er det.

Hele brettet er fylt av informasjon, og det er veldig tydelig å se hva som gjør hva og hvordan du kan få til ting. Som nybegynner er det kanskje overveldende med informasjon, men bare ta en kikk over brettene, og det hele gir mening.

Afro var tidlig ute og fikk seg byfolk som hjalp til ekstra godt med prestisje, dersom han ikke hadde tatt bruk av kjeltringer. Takras, derimot, hadde ingen slike byfolk og brukte kjeltringer litt hyppigere. Det ga ham en del gjeldsbrev over tid, som gir mye negative poeng til slutt.

Hver runde satt Afro og ventet på Takras, som ennå ikke hadde gått tom for arbeidere. Han følte det ikke var et godt tegn.

Kongen hjelper til med flere forskjellige og ekstraordinære handlinger.

Både Afro og Takras gikk for helt identisk strategi, i alle fall. Ingen sendte ut misjonærer, og begge fokuserte hardt på å gå til angrep, sette ut garnisoner og å konvertere inntrengere.

Takras hadde derimot også fokus på å forsterke byen sin og drive med avlat av kriminelle slik at de kunne gjøre bot for seg (og gi poeng til Takras).

Inntrengerne var mange, og kongen satt ekstra god pris på håndtering av dem i denne runden av Paladins.

Takras hadde ervervet seg mange tjenester ved å ta noen gjeldsbrev. Han var også kløktig til å fullbyrde gjelden sin, som ga ham god prestisje til slutt som en som alltid oppfyller lovnadene sine.

Ratingen til Takras og Afro over Paladins of the West Kingdom

I siste runde hadde Afro noen heftige siste handlinger, som kostet mange arbeidere, mens Takras byttet ut den ene arbeideren med to andre, ut fra forskjellige handlinger. Det ble også bygget mange garnisoner i samme slengen, med rabatt på forsyninger og muligheter for å gjøre handlingen på nytt. Og på nytt.

Det gikk som Afro forventet, det lønner seg ikke å ha så få arbeidere til slutt.

1. Takras 102 poeng, 2. Afro 68 poeng.

Til tross for at Afro måtte vente en del på Takras i slutten av rundene, var det Takras som ventet mest på nykommeren underveis i spillet. Det lønner seg absolutt å ha spilt det før og bli kjent med sammenhengen mellom handlingene.

Meget bra spill, og ja, vi er enige, et meget bra spill for to spillere. Med 3 timer spilletid, er dette noe vi kommer til å ta frem med flere spillere? Kanskje ikke som førstegangs-spill, men tiden vil vise.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: