Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Når ungene er lagt og katten er ute av huset en torsdags kveld, lokker musen til seg venner så de kan danse på bordet. I kveld var Scythe på menyen, ikke spilt siden 2016.
Nasjoner og roller ble delt ut vilkårlig. Knut ble Agricultural Republic of Crimea, Takras Industrial Crimean Khanate og Sveinmain fikk prøve den nye Fenris, som Engineering.
Godt ikke Peter er her, han hadde bare angrepet alle hele tiden.
– Sveinmain
Reglene tok undertegnede på strak arm, selv etter snart 2 år med opphold. Det eneste uklare var de nye innflytelse-markørene til Fenris, så det måtte slås opp for.
Takras begynte med produksjon, og fikk seg en arbeider fra start. Knut valgte å mobilisere for å få arbeidere senere og Sveinmain flyttet han også. Luftskipet kunne ta med seg to arbeidere, og hvis de vitnet en kamp, fikk eieren penger. Det skjedde aldri.
I Scythe er det tre (fire med luftskip) typer enheter å forholde seg til. Å vite hvem som produserer, hvem som kan slåss, hvem som kan ta med seg arbeidere og ressurser, og hvem som kan bevege seg over elver, det tok litt tid å få med seg. Men når én spiller mente en regel ikke var forklart, kom den andre spilleren og sa «jo, de reglene ble forklart» til regelforklarers lettelse og takknemlighet.
Én ting Scythe ikke gjør så lett er bevegelse. Noen fraksjoner kan gå over elv en plass, men ikke tilbake. Andre kan ikke i det hele tatt og noen hopper glatt over en hel hexagon. for nybegynnere kan det være vanskelig å se for seg hva som er lov.
Knut var tidlig inne på fabrikken og fikk seg et ekstra flyttekort. Og han sto der med helten sin og to mechs, bare for å være sikker? Men han hadde ofret altfor mye kampstyrke på veien og var et lett bytte andre steder, så Sveinmain viste sitt sanne jeg. Hvem trenger vel Peter?
Knut ble sendt tilbake, men det var svært upopulært og Sveinmain gikk rett til 0 på den skalaen. Faktisk lå vi alle ganske lenge på 4 eller mindre. Ingen var redd for å bruke opp populariteten sin.
Knut nøt godt av å kunne velge to alternativer fra oppdagelser, mens Sveinmain og Takras kun kunne gjøre det om sitt luftskip også var tilstede. Det skjedde én gang hver for dem, i startområdet. Ellers føk Knut over hele kartet som en rakett og plukket opp den ene etter den andre oppdagelsen.
Kveldens Scythe hadde mange konfrontasjoner og kamp-stjernene fylte seg fort opp. Selv om Sveinmain hadde satt fokus på Takras, var der veldig kjipt for ham å miste kampkortene sine hele tiden, fra den frekke tyven, så det var ikke veldig fristende å angripe den veien.
Takras fikk kraft hver gang noen oppgraderte, og han var svært nær 16 og sin siste stjerne. Men Sveinmain hadde egne planer og fikk ut sine to siste på sin tur. Takras fikk også ut sin siste som recruit-bonus. Da var det telling.
Poeng:
Knut 40, Sveinmain 36 og Takras 67.
Etter Fenris-minuspoengene var telt med var det ikke vanskelig å se hvem som vant. Mer overraskende var det at han som avsluttet spillet kom på sisteplass.
Scythe er et meget kjekt spill, med mye handlingsrom og god mengde interaksjon. Produksjonen er helt overveldende, og med malte figurer blir det bare enda penere å se på. Det kan være litt vanskelig å se for seg bevegelse av enheter og vite forskjellen på figurene, men ellers er alt veldig tydelig illustrert på brett og kort.
Nok en kjekk kveld med Preikestolen Gamers er forbi. Sees neste gang!
Har du spilt Fenris-kampanjen? Hva syns du?